Hvordan elever produserer tekster i 2025 er tema for Cornelia Camilla Kløvfjelds doktorgrad. Hun er stipendiat på lærerutdanningen ved NLA i Oslo, og følger nå en ungdomsskoleklasse i norsktimene for å se hvordan de jo jobber med teknologien.
â NÃ¥r du skriver tekster pÃ¥ en iPad, har du muligheter som Ã¥pner for mye mer enn bare tekst til Ã¥ formidle et budskap. Du kan bruke ulike apper som Notability, Pages, Book Creator, Word og OneNote. Dette er apper du kan skrive i, men du kan i tillegg legge inn bilder, hÃ¥ndskrift, lyd, animasjoner og video, forklarer Kløvfjeld.
Viser kompetanse på nye måter
Mulighetene i teknologien gjør noe med hva slags type tekster elevene produserer og på hvilken måte de da viser sin kompetanse.
â Hva hvis elevene viser sin kompetanse pÃ¥ helt andre mÃ¥ter enn det vi er vant med? klarer da læreren Ã¥ fÃ¥ tak i den kunnskapen de formidler? Og hvordan pÃ¥virker teknologien mÃ¥ten vi utformer tekst? Dette er underliggende spørsmÃ¥l jeg stiller meg i denne forskningen.
Var det bedre før?
Et fristende spørsmål å stille, er hva hun mener om utviklingen med digitale verktøy i skolen. Kløvfjeld understreker at hennes forskning ikke sammenligner før og nå, men at det handler om å forstå det som skjer i dag.
â Det ville vært veldig vanskelig Ã¥ konkludere pÃ¥ hva som var best. Det jeg kan si, er at jeg tenker at dette er noe annet. Det er en annen mÃ¥te Ã¥ vise kunnskap og kompetanse pÃ¥. Og det har en konsekvens for hvordan læreren vurderer og ser pÃ¥ tekst, svarer hun.
Hva slags tekstproduksjon trenger vi i fremtiden?
Kløvfjeld legger merke til at skolene ofte blir beskyldt for å ha et ukritisk forhold til bruken av digitale verktøy i samfunnsdebatten. Dette kjenner hun seg ikke igjen i. Verken gjennom forskningen eller fra årene hun selv jobbet i skolen. I tillegg mener hun debatten ofte stiller gale spørsmål.
â Debatten og foreldrebekymringen handler ofte om skjermtid og ikke sÃ¥ mye om hvordan man bruker verktøyet. Fra mitt stÃ¥sted har det ganske høy verdi Ã¥ vite noe om hvordan iPad pÃ¥virker mÃ¥ten vi lager tekst pÃ¥. Hvis du kun skriver i Word, er jeg ikke sÃ¥ sikker pÃ¥ at det er den typen tekstkompetanse vi trenger mest av i fremtiden. Det vet vi jo ikke, men bilder og lyd for eksempel, har en sentral plass i mÃ¥ten vi kommuniserer pÃ¥. BÃ¥de i privat og offentlig kommunikasjon. Det ser vi eksempler pÃ¥ daglig i nyhetsformidling og offentlig informasjon, forklarer hun.

Elevenes valgfrihet
Men akkurat nå er Kløvfjeld mest opptatt av å observere og intervjue ungdomsskoleelevene, og samle inn data som kan gi oss mer forståelse av produksjon av det hun kaller sammensatte tekster.
â Elevene har veldig ofte en valgfrihet i hvordan de løser en oppgave. De kan gjerne fÃ¥ valget om at de kan levere oppgaven som en video, presentasjon eller som en tekst. Formen er altsÃ¥ ofte valgfri, men det kommer kriterier for innholdet, slik at læringsutbytte skal være likt for alle. Akkurat nÃ¥ jobber elevene med dikt og de fÃ¥r kriteriet om at det skal være poetisk sprÃ¥k. De kan velge alt fra slampoesi, sangtekster til tradisjonelle dikt. Noen velger Ã¥ stÃ¥ foran klassen Ã¥ fremføre pÃ¥ mÃ¥ter vi er kjent med fra tidligere, andre lager et lyd- eller videoopptak sammensatt av uttrykksformer som lydeffekter, voiceover, bilder og verbaltekst, forteller hun.
Overraskende bevissthet
Tidligere forskning viser at ungdommene tar med seg digitale erfaringer fra fritiden inn i skolen. Bevisstheten elevene forklarer valgene med, overrasker henne.
â Jeg har blitt overrasket over hvor høy bevissthet bÃ¥de elevene og lærerne har om hvordan og nÃ¥r verktøyet skal brukes og hvorfor. Det er utrolig gøy Ã¥ se hvordan de knytter sammen fagkunnskap med teknologien, sier hun.
IPaden som en del av gruppen
Når Kløvfjeld observerer elevene i gruppearbeid, er hun fascinert av rollen iPaden spiller i arbeidsfellesskapet.
â De sitter kanskje fire sammen i en gruppe med hver sin iPad. De fire iPadene har ulike roller i gruppearbeidet. Det er en med manus, en med opptak, og en de bruker til Ã¥ hente fakta om tema. Dette sirkulerer helt sømløst i gruppen. Det er ikke sÃ¥nn at en sier at nÃ¥ tar du det og jeg tar det. Det bare skjer. IPaden er en like stor del av gruppen som enkeltpersonene, forteller hun engasjert.

Teknologien legger føringer
Elevene kjenner teknologien godt og gjør bevisste valg ut fra funksjon og brukervennlighet. Derfor mener Kløvfjeld det ikke er likegyldig hvilken teknologi man gjør tilgjengelig for elevene.
â Med en iPad er det enkelt Ã¥ ta med seg enheten ut for Ã¥ filme, og ulike apper gjør avanserte redigeringsformer enkelt tilgjengelig. Det bidrar til engasjement og kreativitet hos elevene. Det samme er ikke mulig med en PC. Hva slags tekster man skaper er derfor avhengig av hvilken teknologi skolene velger Ã¥ bruke. Et valg som oftest er politisk styrt og ligger pÃ¥ kommunenivÃ¥. Det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det andre, men ulike tekster skapes med ulike teknologier.
Sprer kompetansen til flere kommuner
Kommunen Kløvfjeld forsker i har hatt iPad i skolen lenge og dermed hatt en høy bevissthet om tema. Det har ikke alle kommuner i landet hatt. I tillegg til doktorgradsprosjektet bidrar hun inn i et større prosjekt om samme tematikk på Universitetet i Oslo.
â Som en del av dette prosjektet har vi laget en opplæringsressurs som ligger pÃ¥ Utdanningsdirektoratets nettsider. Vi har laget en kompetanse-pakke for skoler som vil ha utvikling pÃ¥ dette tema, sier hun. I tillegg har vi skrevet en antologi om temaet som kommer i slutten av juni.


















































































