Verktøylinje

2.8.1 Åremål og konstitusjon

Embetsmenn kan utnevnes midlertidig enten ved åremålsutnevning av embetsmenn i åremålsstillinger, eller ved konstitusjon av embetsmenn i andre midlertidige stillinger enn åremålsstillinger.

Grunnloven § 22 åpner mulighet for at det ved lov kan bestemmes at visse embetsmenn kan utnevnes på åremål. Grunnloven § 22 tredje ledd andre punktum lyder: «Det kan bestemmes ved lov at visse embetsmenn, som ikke er dommere, kan utnevnes på åremål.» Embetsmenn kan derfor bare utnevnes på åremål der hvor lovgivningen eksplisitt gir hjemmel for det.

Det fremgår for eksempel i statsansatteloven § 14 fjerde ledd at statsforvaltere kan utnevnes på åremål. Lignende bestemmelser finnes blant annet i politiloven, personopplysningsloven og helsetilsynsloven. Åremålsperioden skal som hovedregel være seks år. Åremålsperioden kan bare gjentas én gang, etter offentlig utlysning og ordinær ansettelsesprosess, se § 6 andre ledd i forskrift til statsansatteloven.

Embetsmenn kan konstitueres i andre midlertidige stillinger enn åremålsstillinger. Når et embete skal besettes midlertidig, foretas ansettelse ved konstitusjon i statsråd, se statsansatteloven § 14. Dersom et embete er ledig i en kortvarig periode, kan det aktuelle fagdepartement midlertidig konstituere en statsansatt i embetet, også kalt departementskonstitusjon. Slik kortvarig departementskonstitusjon kan aldri strekke seg ut over ett år og stillingsinnehaveren regnes da ikke som embetsmann, se statsansatteloven § 1 andre ledd. Det vises til Prop. 94 L (2016–2017) side 65 og 207 samt publikasjonen «Om Kongen i statsråd» punkt 13.8.2 fra Statsministerens kontor.