Verktøylinje

2.3.11.1 Offentlighet om lederlønnskontrakter

Lederlønnskontrakter er offentlige og åpne for innsyn etter hovedregelen i offentlighetsloven § 3. Det betyr at lederlønnskontrakten vil kunne gjøres offentlig kjent når noen ber om innsyn. DFD har lagt til grunn at det skal utøves åpenhet knyttet til statlige topplederes lønns- og arbeidsvilkår.

Dersom enkelte opplysninger er å regne som «noens personlige forhold» etter forvaltningsloven § 13 første ledd, vil opplysningene være underlagt taushetsplikt og dermed unntatt fra innsyn, se offentlighetsloven § 13. Lønn er ikke å regne som «noens personlige forhold».

Opplysninger som gjelder intern saksforberedelse vil kunne unntas også etter at ny kontrakt er på plass etter offentlighetsloven § 14 første ledd. Den type dokument det siktes til etter § 14 første ledd, kan blant annet være forslag, utkast, skisser, utredninger og arbeidsdokument for øvrig, se Rettleiar til offentleglova punkt 7.2.4. Det legges til grunn at referat fra medarbeidersamtaler er å regne som arbeidsdokument. Det må trekkes en grense mellom dokumenter utarbeidet av organet og av ansatte som private personer. Etter Rettleiar til offentleglovakan ansatte opptre som privatpersoner med partsstilling overfor organet i saker om ansettelse, avskjed, suspensjon, permisjonssøknader mv. DFD legger til grunn at statsansatte og embetsmenn også opptrer som privatpersoner i lønnsforhandlinger. Dette innebærer at for eksempel skriftlige lønnskrav som arbeidstaker overleverer til arbeidsgiver og som journalføres, ikke omfattes av unntakene her. Notater utarbeidet av arbeidsgiver selv vil derimot omfattes av § 14 første ledd. Ved tvil må grensegangen vurderes skjønnsmessig av organet selv.

Etter offentlighetsloven § 23 første ledd kan opplysninger unntas når det er påkrevd av hensyn til en forsvarlig gjennomføring av organets lønns- og personalforvaltning. Dette gjelder særlig for opplysninger som er egnet til å svekke statens forhandlingsposisjon. Det kan være grunnlag for å nekte innsyn i enkelte opplysninger i en lederlønnskontrakt av hensyn til forhandlinger med andre ledere. Slik DFD oppfatter denne bestemmelsen, må dette eventuelt vurderes i hvert enkelt tilfelle, og bør ikke danne grunnlag for en generell praksis.

I tillegg til dette er det mulig å gjøre generelle unntak fra innsyn i opplysninger som gjelder hensyn til nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser, og enkelte budsjettsaker, se offentlighetsloven §§ 21 og 22.

Dersom lederlønnskontrakter har egne vedlegg eller henviser til andre dokumenter, er hovedregelen at slike henvisninger ikke medfører at opplysninger i det dokumentet det henvises til, må åpnes for innsyn. Det kan for eksempel være henvisninger til virksomhetsplaner og andre enkeltstående dokumenter som er unntatt for innsyn på grunn av sitt eget innhold. Men dersom slike dokumenter i hovedsak inneholder opplysninger som naturlig hører hjemme i ledernes arbeidskontrakter, for eksempel stillings- og resultatkrav, lønnstillegg mv., må disse opplysningene regnes som en del av lederlønnskontrakten, og er derfor ikke unntatt innsyn.

Det kan også gjøres unntak fra innsyn for dokumenter i saker om ansettelse og forfremmelse etter offentlighetsloven § 25 første ledd, se Rettleiar til offentleglova punkt 8.14.1. Det kan ikke gis unntak for opplysninger i lederlønnskontrakter etter denne bestemmelsen.

Når noen ber om innsyn, skal det alltid vurderes meroffentlighet, se offentlighetsloven § 11, dersom man vurderer å unnta opplysninger etter reglene i offentlighetsloven. Dette gjelder likevel ikke taushetsbelagte opplysninger som er unntatt etter offentlighetsloven § 13.

Arbeidsgiver skal gjøre den enkelte leder kjent med adgangen til å offentliggjøre opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår. Dette er nedfelt i lederlønnskontrakten. DFD mener det også vil være god personalpolitikk å informere lederen hvis noen ber om innsyn i vedkommendes lederlønnskontrakt.