For hvert regnskapsår1 avgis årsoppgjør.2 Årsoppgjøret skal bestå av resultatregnskap, balanse og årsberetning,3 og i tilfelle konsernoppgjør.4
For selskaper hvor summen av eiendeler ifølge balansen overstiger ti millioner kroner, eller hvis aksjer eller obligasjoner noteres på børsen5 eller som har mer enn 200 ansatte, gjelder de særregler som er fastsatt i § 11-8 første ledd nr. 4, § 11-8 annet ledd og § 11-15, jfr. også § 11-13 åttende ledd.
Årsoppgjøret skal underskrives av styret og administrerende direktør.
Har et styremedlem eller administrerende direktør innvendinger mot oppgjøret, skal vedkommende underskrive med påtegnet forbehold og gi nærmere redegjørelse i årsberetningen.1
Minst en måned forut for den ordinære generalforsamling2 skal årsoppgjøret stilles til rådighet for revisor.3
Regnskapsåret skal være tolv måneder. Ved selskapets stiftelse og ved omlegging av regnskapsåret kan tiden være kortere eller lengre, dog høyst atten måneder. Er ikke annet bestemt i vedtektene, skal kalenderåret være regnskapsår.1
Selskaper som tilhører samme konsern,2 skal ha samme regnskapsår om ikke Kongen3 ved enkeltvedtak tillater noe annet.
Årsoppgjøret skal settes opp i samsvar med god regnskapsskikk.1
Med anleggsmidler menes eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for selskapet. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer skal reknes som omløpsmidler for så vidt det er avtalt eller forutsatt at fordringen skal tilbakebetales innen ett år etter regnskapsårets utløp.
Med anskaffelseskostnad menes kostnad ved erverv eller tilvirking av eiendelen.
Ved anvendelse av bestemmelsene i §§ 11-5, 11-6 og 11-8 skal andeler i andre selskaper med begrenset ansvar2 likestilles med aksjer som tilhører selskapet.
Resultatregnskapet skal settes opp slik at det etter selskapets forhold gir et tilfredsstillende uttrykk for hvordan det økonomiske resultat av selskapets virksomhet i regnskapsåret er framkommet.
For resultatregnskapet skal brukes følgende oppstilling og inndeling i poster:
1
Driftsinntekter og driftskostnader
1.1
Driftsinntekter (brutto)
1.2
Innkjøp av råvarer, halvfabrikata og varer bereknet for videresalg med tillegg eller fradrag for beholdningsendringer i lager av innkjøpte varer som nevnt foran
1.3
Lønninger, folketrygdavgift og pensjonskostnader
1.4
Andre innkjøps-, tilvirkings-, salgs- og administrasjonskostnader
1.5
Avskriving i samsvar med § 11-10 annet ledd
1.6
Tap på fordringer
1.7
Tillegg eller fradrag for beholdningsendring i lager av varer under tilvirking og ferdig tilvirkede varer
Resultat før ekstraordinære inntekter og kostnader
4.
Ekstraordinære inntekter og kostnader
4.1
Vinning ved avgang (salg, ekspropriasjon m.m.) av anleggsmidler4
4.2
Andre ekstraordinære inntekter, spesifisert etter sin art
4.3
Tap ved avgang (salg, ekspropriasjon m.m.) av anleggsmidler4
4.4
Nedskriving på anleggsmidler4 i samsvar med § 11-10 tredje ledd
4.5
Andre ekstraordinære kostnader, spesifisert etter sin art
4.6
Resultat av ekstraordinære inntekter og kostnader
5
Resultat før skattekostnad
6
Skattekostnad
7
Årsoverskott (Årsunderskott)
8
Oppskrivinger og overføringer
8.1
Oppskriving av anleggsmidler4 i samsvar med § 11-10 fjerde ledd med fradrag av avsetning til utsatt skatt
8.2
Anvendelse av oppskrivingsbeløp til forhøyelse av aksjekapitalen5 eller til oppskrivingsfond
8.3
Disponering av årsoverskott (dekning av årsunderskott) og egenkapitaloverføringer, spesifisert etter sin art6
Vinning eller tap ved avgang av anleggsmidler4 samt verdikorreksjoner skal fordeles på de poster i balansen de knytter seg til.
For hver post i resultatregnskapet skal vises det tilsvarende tall fra det sist fastsatte resultatregnskap.
Når selskapets forhold tilsier det, skal det foretas en ytterligere inndeling i poster og en inndeling i forhold til post 1.2, 1.4 og 1.7 som er tilpasset arten av selskapets virksomhet.
Oppstillingsplanen kan fravikes i den utstrekning det kan forenes med god regnskapsskikk. Kongen7 kan gi forskrifter om adgang til å fravike planen.
En post kan slås sammen med en annen dersom den etter selskapets forhold er av uvesentlig betydning. Når konkurransemessige grunner tilsier det, kan Kongen7 ved enkeltvedtak samtykke i at post 1.1, 1.2 og 1.4 blir slått sammen.
Balansen skal vise selskapets eiendeler, gjeld og egenkapital og dessuten pantstillelser og garantiansvar ved regnskapsårets2 utgang. Pantstillelser og garantiansvar skal angis innenfor linjen.
For balansen skal brukes følgende oppstilling og inndeling i poster:
Pensjonsforpliktelser (kapitalisert), som ikke er medtatt som gjeld i balansen
4
Pantstillelser o.l.
4.1
Pant og annen sikkerhetsstillelse for gjeld med opplysning om summen av den gjeld sikkerheten hefter for og med angivelse av, fordelt på de enkelte poster i balansen, verdien etter balansen av de gjenstander sikkerheten omfatter
4.2
Utlegg spesifisert som under post 4.1
5
Garantiansvar o.l.
5.1
Diskonterte veksler
5.2
Kausjonsansvar og annet garantiansvar; pant for fremmed gjeld skal spesifiseres som nevnt i post 4.1
For hver post i balansen skal vises det tilsvarende tall fra den sist fastsatte balanse.
Ytterligere spesifikasjon skal skje i samsvar med § 11-7 og ellers i den utstrekning selskapets forhold tilsier det.
Oppstillingsplanen kan fravikes i den utstrekning det kan forenes med god regnskapsskikk. Kongen13 kan gi forskrifter om adgang til å fravike planen.
En post kan slås sammen med en annen dersom den etter selskapets forhold er av uvesentlig betydning.
Inngår det i balansen fordringer på eller gjeld til annet selskap i samme konsern, skal beløpene angis særskilt. Dette kan skje innenfor linjen. Tilsvarende gjelder for pant- og annen sikkerhetsstillelse til fordel for annet selskap i samme konsern.2
I resultatregnskapet og balansen skal gis følgende tilleggsopplysninger, som kan inntas i noter med tydelig henvisning til de poster i regnskapet de knytter seg til:
1.
Aksjer2 i andre selskaper skal spesifiseres med angivelse av selskapets navn og aksjekapital, antallet aksjer, pålydende og verdien i henhold til balansen. Er både pålydende og verdien av aksjer i selskap som ikke er datterselskap3 lavere enn femti tusen kroner, og samtidig lavere enn fem prosent av det aksjeeiende selskaps egenkapital etter balansen, kan spesifikasjon unnlates.
2.
Andeler i andre selskaper enn aksjeselskaper2 skal spesifiseres med angivelse av selskapets navn og andelens størrelse, og det skal gis opplysning om hvordan dets resultat og stilling kommer til uttrykk i selskapets resultatregnskap og balanse.
3.
For hver post i balansen som omfatter skip, maskiner, inventar og liknende eller bygninger, skal gis opplysning om anskaffelseskostnadene4 etter den forutgående balanse med tidligere foretatt oppskriving,5 om tilgang og avgang i regnskapsåret, om oppskriving foretatt i regnskapsåret,6 samt om de samlede av- og nedskrivinger som var foretatt inntil regnskapsårets utgang. Dersom avskrivingen er blitt endret i forhold til den avskrivingsplan som tidligere er fulgt, skal det opplyses særskilt hvor mye endringen utgjør.
4.
Selskap som nevnt i § 11-1 annet ledd, skal for hvert av de siste fem regnskapsår angi det bruttobeløp som er investert i skip, maskiner, inventar og liknende og i fast eiendom, samt avhending av slike anleggsmidler.7 Beløpene skal fordeles i samsvar med inndelingen av balansen.
5.
Er kostnad som nevnt i § 11-11 fjerde ledd oppført i balansen, skal gis opplysning om hvordan den er bereknet.
6.
Har selskapet leid anleggsmidler7 og leieavtalen er av vesentlig betydning for selskapets drift, skal gis opplysning om hvilke anleggsmidler avtalen omfatter, avtalens varighet, om eventuell rett for selskapet til å overta anleggsmidlene, samt om den årlige leie såframt ikke særlige grunner taler mot det.
7.
(Opphevet)
8.
Har selskapet pensjonsforpliktelser skal følgende opplysninger gis:
1.
Antall personer forpliktelsene omfatter
2.
Hvordan forpliktelsene er beregnet, herunder kapitaliseringsmetoden, diskonteringssats og eventuelt hvordan inntektsskatten har påvirket beregningen.
9.
Har selskapet ved opptak av lån gitt långiveren rett til å kreve aksjer i selskapet,8 skal for hvert slikt lån oppgis det utestående lånebeløp og i hovedtrekk de vilkår som gjelder for retten. Det samme gjelder for lån som nevnt i § 5-3.
10.
Består aksjekapitalen av ulike klasser aksjer,9 skal det gis opplysning om sammensetningen av hver klasse. Dersom ikke alle aksjer gir samme stemmerett,10 skal det gis opplysning om stemmerettsreglene.
11.
Er det med hensyn til grupperingen av poster i resultatregnskapet eller balansen foretatt endringer som vesentlig påvirker muligheten for sammenlikning med tidligere årsregnskap, skal det redegjøres for dette.
12.
Det skal gis opplysninger om de prinsipper som er anvendt ved vurdering av omløpsmidler og om eventuelle endringer av disse prinsipper.
13.
Endringer med hensyn til vurderingen av omløpsmidler,7 vurderingen av gjeldsforpliktelser eller andre endringer i forhold til tidligere resultatregnskap og balanse som i vesentlig grad påvirker årsresultatet eller som for øvrig er av større betydning, skal opplyses.
14.
Oppføring av omløpsmidler7 med mer enn anskaffelseskostnadene11 skal opplyses og beløpets størrelse angis.
15.
Det skal opplyses hvor mye selskapet har ytet som lån til eller sikkerhetsstillelse for personer og selskaper som omfattes av § 12-10, dog ikke lån eller sikkerhet som nevnt i § 12-10 tredje ledd. Dersom summen av lån og sikkerhetsstillelser utgjør mer enn hundre tusen kroner og samtidig mer enn fem prosent av selskapets egenkapital etter balansen, skal opplyses hvordan lån og sikkerhetsstillelser hver for seg fordeler seg på
1.
Aksjeeiere og andre som er likestilt med aksjeeiere i § 12-10 annet ledd nr. 1, jfr. nr. 3 og 4.
2.
Styremedlem og andre som er likestilt med styremedlem i § 12-10 annet ledd nr. 2, jfr. nr. 3 og 4.
16.
Dersom selskapet har ytet lån til eller sikkerhetsstillelse for ansatte som ikke går inn under nr. 15, gjelder nr. 15 første punktum tilsvarende, dog slik at det ikke er nødvendig å gi opplysningen dersom summen av lån og sikkerhetsstillelser er lavere enn fastsatt i nr. 15 annet punktum.
17.
Selskapet skal gi opplysning om forskjellen mellom resultat før skattekostnad etter § 11-5 annet ledd post 5 og årets skattegrunnlag, med spesifikasjon på permanente og på midlertidige forskjeller som oppstår og reverserer i året. Videre oppgis grunnlaget og den skattesats som er brukt ved beregning av utsatt skatt. Er utsatt skattefordel oppført i balansen, skal det opplyses på hvilket grunnlag en slik fordel kan utnyttes i et senere år. Departementet kan gi forskrift om at bestemte grupper av regnskapspliktige skal gi opplysning om de midlertidige forskjeller som ventes å bli reversert i de nærmeste 3 år, når slike opplysninger antas å ha særlig markedsmessig eller annen offentlig betydning.
18.
Dersom selskapet har forpliktet seg overfor daglig leder12 eller styrets leder13 til å gi særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet, skal det gis opplysning om arten og omfanget av forpliktelsen. Plikten til å gi opplysning gjelder likevel ikke for avtalefestet kollektiv pensjonsytelse gjennom pensjonskasse eller forsikringsselskap.
Dersom forpliktelse som nevnt i første ledd har opphørt eller er endret i løpet av regnskapsåret, skal det opplyses om årsaken til og de økonomiske virkninger av opphøret eller endringen.
Departementet kan i forskrift bestemme at ytelser av mindre omfang ikke skal omfattes av opplysningsplikten etter dette nr.
19.
Opplysninger om tegningsretter,14 opsjoner og tilsvarende rettigheter som gir ansatte eller tillitsvalgte rett til tegning, kjøp eller salg av aksje eller grunnfondsbevis fra eller til foretaket de er ansatt eller tillitsvalgt i.
Selskaper som nevnt i § 11-1 annet ledd skal i tilknytning til resultatregnskap og balanse utarbeide en særskilt finansieringsanalyse (strømningsanalyse) som viser hvordan selskapet i regnskapsåret er tilført finansielle midler og hvordan disse midler er anvendt. For hver post i finansieringsanalysen skal vises tilsvarende tall fra foregående regnskapsår. Kongen15 kan ved forskrift gi nærmere regler om finansieringsanalysens innhold.
Omløpsmidler2 må ikke oppføres høyere enn den virkelige verdi og ikke høyere enn anskaffelseskostnadene.3 Er selskapets virksomhet i vesentlig utstrekning basert på tilvirking av varer etter bestilling og med lang tilvirkingstid, kan til anskaffelseskostnadene legges den del av den forventede fortjeneste som svarer til det arbeid som allerede er utført.
Som den virkelige verdi av omløpsmidler skal anses salgsverdien etter fradrag for salgskostnadene, dersom ikke eiendelens art eller andre forhold tilsier at det i samsvar med god regnskapsskikk fastsettes en annen verdi.
Anleggsmiddel2 må ikke oppføres høyere enn anskaffelseskostnadene.3 I anskaffelseskostnaden kan medreknes kostnader til forbedring som er medgått i regnskapsåret eller som var medtatt i balansen for det forutgående regnskapsår. Med de unntak som følger av fjerde og femte ledd, kan anleggsmiddel ellers ikke oppføres høyere enn til den verdi det var oppført med i den nærmest forutgående balanse.
Anleggsmiddel som forringes på grunn av alder, slit eller liknende årsak, skal hvert år avskrives med et beløp minst så stort som en fornuftig avskrivingsplan tilsier, med mindre det åpenbart allerede er tilstrekkelig avskrevet.4
Er den virkelige verdi av anleggsmiddel lavere enn den verdi eiendelen etter bestemmelsene i første og annet ledd kan oppføres med, og dette skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående, skal eiendelen nedskrives i den utstrekning det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk.
Uten hinder av bestemmelsene foran kan anleggsmiddel, som må anses å ha en verdi som vesentlig overstiger det beløp den er oppført med i nærmest forutgående balanse, oppføres med den høyere verdi, såframt denne ikke skyldes forhold av forbigående art, og oppskrivingsbeløpet, med fradrag av avsetning til utsatt skatt, anvendes til:
1.
nedskriving av verdien på andre anleggsmidler i samsvar med tredje ledd,
2.
dekning av tap ved salg m.m. av annet anleggsmiddel i regnskapsåret, forutsatt at vilkårene for nedskriving ville ha foreligget om selskapet hadde beholdt det,
3.
fondsemisjon i samsvar med reglene i § 4-10,
4.
avsetning til oppskrivingsfond5 som senere bare kan brukes til de formål som er nevnt under 1., 2. og 3.
Fordring som er anleggsmiddel2 kan opptas til den verdi den bereknes å ha, selv om den i nærmest forutgående balanse har vært oppført med lavere beløp fordi den ble ansett som usikker eller verdiløs.
0
Endret ved lov 26 juni 1992 nr. 67 (f o m regnskapsåret 1992 eller regnskapsår som utløper i 1992).
Egne aksjer,2 herunder aksjer i morselskap,3 skal med angivelse av pålydende oppføres som eiendeler uten verdi. Er aksjene lovlig ervervet i løpet av de to siste regnskapsår, kan de likevel oppføres med en verdi som ikke må overstige anskaffelseskostnadene.
Ved verdsetting etter reglene i § 11-10 tredje ledd av aksjer4 i datterselskap4 skal aksjer som datterselskapet har i morselskapet, ikke medreknes med noen verdi.
Har selskapet ervervet en virksomhet mot vederlag som overstiger verdien av de enkelte eiendeler, skal forskjellen oppføres som anleggsmiddel5 i den utstrekning den representerer forretningsverdi (goodwill). Avskriving skal skje årlig etter en fornuftig avskrivningsplan med minst en femtedel hvert år. Årlig avskrivning kan likevel reduseres inntil en tyvendedel, dersom det dokumenteres at en slik forretningsverdi har vesentlig verdi for foretaket i avskrivningsperioden. Det er et vilkår at avskrivningsplanen blir nærmere forklart i note til årsoppgjøret.6
Kostnader for teknisk bistand, forskings- og utviklingsarbeid, prøvedrift, markedsundersøkelser og liknende, kan oppføres som anleggsmiddel5 for så vidt det ved disse kostnader kan anses ervervet vesentlige verdier for selskapet. Avskriving skal skje årlig med et rimelig beløp, men minst med en femtedel, om ikke avskriving med en mindre del på grunn av særlige omstende kan anses stemmende med god regnskapsskikk.
Kapitalrabatt og direkte kostnader ved opptak av langsiktige lån og kurstap ved slike lån, kan oppføres som anleggsmiddel5 og avskrives planmessig i tiden inntil senest når lånet forfaller til betaling.
Stiftelseskostnader og kostnader ved kapitalforhøyelse må ikke oppføres som aktivposter i balansen.7
Utsatt skattefordel kan bare oppføres som eiendel i balansen8 dersom det kan holdes for overveiende sannsynlig at selskapet i et fremtidig regnskapsår vil ha en skattepliktig inntekt som gjør det mulig å utnytte fordelen, og den oppførte fordel ikke overstiger det beløp som i samme balanse er oppført som utsatt skatteforpliktelse.
0
Endret ved lov 26 juni 1992 nr. 66 (f o m regnskapsåret 1991 eller regnskapsår som utløper i 1991), 26 juni 1992 nr. 67 (f o m regnskapsåret 1992 eller regnskapsår som utløper i 1992).
I årsberetningen skal gis opplysning om forhold som er viktige for å bedømme selskapets stilling og resultatet av virksomheten og som ikke framgår av resultatregnskap eller balanse, samt om andre forhold av vesentlig betydning for selskapet, selv om de er inntrådt etter regnskapsårets2 utgang.3 I årsberetningen skal det videre, i den utstrekning det er av interesse for å bedømme selskapets stilling, redegjøres for avsetningsforhold og prisutvikling i årets løp og på det tidspunkt beretning avgis.
Årsberetningen skal gi opplysning om hvor mange personer som var ansatt i selskapet ved regnskapsårets2 slutt. Dessuten skal gis opplysning om de samlede utgifter til lønn og annen godtgjørelse til henholdsvis bedriftsforsamling,4 representantskap,5 styre6 og administrerende direktør. Tantieme til styre og administrerende direktør skal angis særskilt. Det skal gis opplysning om selskapets godtgjørelse til revisor og hvordan godtgjørelsen er fordelt på godtgjørelse for revisjon og rådgivning. Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter om opplysningsplikten etter forrige punktum.
Årsberetningen skal opplyse antallet aksjeeiere og navn og kapitalandel for aksjeeiere som eier mer enn 20 prosent av aksjene. Videre skal opplyses hvor mange aksjer som eies av hvert enkelt medlem av styre, bedriftsforsamling og representantskap, samt av revisor og administrerende direktør. For hver enkelt av de aksjeeiere som er nevnt i første og annet punktum skal medreknes aksjer som eies av ektefelle eller mindreårig barn, eller av selskap hvor vedkommende har slik innflytelse som nevnt i § 1-2.
Styret skal i årsberetningen legge fram forslag om anvendelse av overskott eller dekning av tap.7 Dersom balansen viser at to tredjedeler av aksjekapitalen8 er tapt, skal styret gjøre oppmerksom på dette og uttale om det er grunn til å treffe tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet. For allmenne aksjeselskaper9 gjelder bestemmelsen i annet punktum dersom balansen viser at en tredel av aksjekapitalen er tapt.
Dersom selskapet sysselsetter mer enn 10 arbeidstakere, skal årsberetningen inneholde en redegjørelse om arbeidsmiljøet, og en oversikt over hvilke tiltak som er iverksatt på dette området. I årsberetningen skal det også redegjøres for om virksomheten forurenser det ytre miljø, og det skal gis en oversikt over tiltak som er iverksatt eller planlegges iverksatt for å motvirke slike forurensninger.
Konsernoppgjør skal knytte seg til balansedagen for morselskapet.2 Konsernoppgjøret skal bestå av konsernresultatregnskap og konsernbalanse.
Konsernets resultatregnskap og balanse skal inneholde et sammendrag av morselskapets og datterselskapenes resultatregnskap og balanser. De skal settes opp som god regnskapsskikk krever det, og bestemmelsene i §§ 11-5, 11-6, 11-7 og 11-8 skal anvendes tilsvarende så langt det passer.
Konsernets resultatregnskap skal særskilt vise konsernets årsresultat etter korreksjon for endringer i interngevinster, for utbytte og for konsernbidrag3 som er utdelt mellom konsernselskapene. Som interngevinst anses vinning ved overdragelse innen konsernet, for så vidt ikke eiendelen senere er overdratt til kjøper utenfor konsernet eller forbrukt, eller dens verdi nedsatt hos det konsernselskap som ervervet den.
Konsernbalansen skal særskilt vise konsernets egenkapital etter korreksjon for internt aksjeinnehav og for aksjer i datterselskaper som ikke eies av et konsernselskap.
Har et konsernselskap som eier av aksjer betydelig innflytelse over et annet selskap uten at det foreligger et konsernforhold, jf § 1-2, kan aksjene i konsernbalansen i samsvar med god regnskapsskikk oppføres til eierselskapets andel av den regnskapsmessige egenkapitalen i selskapet. Andelen av regnskapsmessig resultat medtas i konsernets resultatregnskap. Tilsvarende gjelder dersom to eller flere konsernselskaper har en slik innflytelse over et annet selskap.
Dersom det på grunn av konsernets sammensetning eller av andre grunner ikke uten store vansker lar seg gjøre å følge reglene foran, kan det gjøres slike unntak fra bestemmelsene som forholdet tilsier. Kongen4 kan i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra plikten til å utarbeide konsernoppgjør hvor samtlige aksjer i morselskapet eies av et annet aksjeselskap.
I morselskapets årsberetning skal gis slike opplysninger om konsernet som nevnt i § 11-12 første ledd og annet ledd første punktum. I årsberetningen eller på den måte som fastsatt i § 11-8, skal videre opplyses hvilke prinsipper som er anvendt ved korreksjon for endringer i interngevinster og det skal redegjøres for den anvendelse som eventuelt er gjort av unntaksreglene i femte ledd.
Bestemmelsene i § 11-8 første ledd nr. 4 og § 11-8 annet ledd skal anvendes dersom ett av selskapene i konsernet er børsnotert eller konsernet samlet er av slik størrelse som nevnt i § 11-1 annet ledd.
Senest en måned etter fastsetting av årsoppgjøret skal1 et eksemplar av årsoppgjøret2 og revisjonsberetningen3 sendes til et sentralt register for årsoppgjør (Regnskapsregisteret).4 Regnskapsregisteret føres av den tjenestemann Kongen bestemmer.5 Det skal på dokumentet gis opplysning om når årsoppgjøret er fastsatt. Innholdet av de innsendte dokumentene skal holdes tilgjengelig ved Regnskapsregisteret i minst 10 år.
Dersom årsoppgjør og revisjonsberetning ikke er sendt inn til Regnskapsregisteret4 innen 1. august i året etter regnskapsåret,6 skal styreformannen7 i selskapet betale forsinkelsesgebyr etter nærmere regler som Kongen8 fastsetter.9 Forsinkelsesgebyret skal bygge på det til enhver tid fastsatte rettsgebyret og øke med forsinkelsen. Gebyret løper fra utløpet av innsendingsfristen og inntil et eksemplar av årsoppgjøret og revisjonsberetningen blir sendt inn, eller inntil Regnskapsregisteret sender varsel til skifteretten etter reglene i tredje ledd. Dersom styreformannen ikke betaler påløpt forsinkelsesgebyr innen 3 uker etter påkrav fra Regnskapsregisteret, svarer de øvrige styremedlemmer solidarisk for gebyret. Betaler ikke styrets medlemmer innen frist som er nevnt i foregående punktum, svarer også selskapet for gebyret. Etter søknad kan Regnskapsregisteret helt eller delvis ettergi forsinkelsesgebyret, dersom det blir gjort sannsynlig at styreformannen, styret eller styrets medlemmer og selskapet har vært forhindret fra å overholde innsendingsplikten i tide, og hindringen ikke er fremkalt forsettlig eller uaktsomt av de ansvarlige. Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.10 Det regnes ikke som et enkeltvedtak i forhold til reglene i forvaltningsloven11 at det blir ilagt gebyr etter denne bestemmelse.
Når Statens innkrevingssentral12 er pålagt å innkreve forsinkelsesgebyr som nevnt i annet ledd, kan den inndrive gebyrene ved trekk i lønn og andre lignende ytelser etter reglene i dekningslovens § 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive gebyrene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven13 kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelseslovens14 § 7-9 første ledd.
Dersom et eksemplar av årsoppgjøret og revisjonsberetningen ikke er innsendt senest 6 måneder etter fristen fastsatt i annet ledd, skal det kunngjøres i Norsk lysingsblad15 og i en avis som er alminnelig lest på stedet, at selskapet kan bli tvangsavviklet etter konkurslovens regler dersom årsoppgjør og revisjonsberetning ikke er sendt inn til Regnskapsregisteret4 innen fristen som var fastsatt i kunngjøringen. Er et eksemplar av årsoppgjøret og revisjonsberetningen ikke kommet inn innen utløpet av fristen, eller Regnskapsregisteret ikke kan godkjenne det innsendte materiale som årsoppgjør og revisjonsberetning, skal Regnskapsregisteret varsle skifteretten om dette.
Enhver har rett til å få gjøre seg kjent med innholdet av de innsendte dokumenter. Kongen16 kan gi nærmere regler om hvordan dokumentene skal gjøres tilgjengelige og kan herunder gi bestemmelser om betaling av et nærmere fastsatt gebyr.
Kongen16 kan for visse selskaper gi forskrifter om fritak fra plikten til å sende inn årsoppgjøret og revisjonsberetningen, eller om at opplysningene i de innsendte dokumenter ikke skal være allment tilgjengelige.
Kongen16 kan også gi slike regler som ellers finnes påkrevd for gjennomføringen av foranstående bestemmelse, herunder om format og papirkvalitet på de dokumenter som skal sendes inn.
Årsoppgjøret og de øvrige dokumenter som er nevnt i første ledd skal på selskapets kontor holdes tilgjengelig for de ansatte.
Selskap som går inn under § 11-1 annet ledd skal hvert halvår eller oftere utarbeide rapport om virksomheten og resultatutviklingen etter regnskapsårets utløp, og for forandringer i likviditets- og finansieringssituasjonen. § 11-12 første ledd gjelder tilsvarende. Driftsinntekter og driftsresultatet1 i rapportperioden skal oppgis anslagsvis. I morselskap skal rapporten også omfatte konsernet.2
Rapporten skal avgis av styret. Den skal holdes tilgjengelig for de ansatte og sendes alle aksjeeiere som ber om det.
Lov om aksjeselskaper.
Kap. 11. Årsoppgjør, konsernoppgjør m.m.1
§ 11-1.
For hvert regnskapsår1 avgis årsoppgjør.2 Årsoppgjøret skal bestå av resultatregnskap, balanse og årsberetning,3 og i tilfelle konsernoppgjør.4
For selskaper hvor summen av eiendeler ifølge balansen overstiger ti millioner kroner, eller hvis aksjer eller obligasjoner noteres på børsen5 eller som har mer enn 200 ansatte, gjelder de særregler som er fastsatt i § 11-8 første ledd nr. 4, § 11-8 annet ledd og § 11-15, jfr. også § 11-13 åttende ledd.
Årsoppgjøret skal være på norsk.
§ 11-2.
Årsoppgjøret skal underskrives av styret og administrerende direktør.
Har et styremedlem eller administrerende direktør innvendinger mot oppgjøret, skal vedkommende underskrive med påtegnet forbehold og gi nærmere redegjørelse i årsberetningen.1
Minst en måned forut for den ordinære generalforsamling2 skal årsoppgjøret stilles til rådighet for revisor.3
§ 11-3.
Regnskapsåret skal være tolv måneder. Ved selskapets stiftelse og ved omlegging av regnskapsåret kan tiden være kortere eller lengre, dog høyst atten måneder. Er ikke annet bestemt i vedtektene, skal kalenderåret være regnskapsår.1
Selskaper som tilhører samme konsern,2 skal ha samme regnskapsår om ikke Kongen3 ved enkeltvedtak tillater noe annet.
§ 11-4.
Årsoppgjøret skal settes opp i samsvar med god regnskapsskikk.1
Med anleggsmidler menes eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for selskapet. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer skal reknes som omløpsmidler for så vidt det er avtalt eller forutsatt at fordringen skal tilbakebetales innen ett år etter regnskapsårets utløp.
Med anskaffelseskostnad menes kostnad ved erverv eller tilvirking av eiendelen.
Ved anvendelse av bestemmelsene i §§ 11-5, 11-6 og 11-8 skal andeler i andre selskaper med begrenset ansvar2 likestilles med aksjer som tilhører selskapet.
§ 11-5.1
Resultatregnskapet skal settes opp slik at det etter selskapets forhold gir et tilfredsstillende uttrykk for hvordan det økonomiske resultat av selskapets virksomhet i regnskapsåret er framkommet.
For resultatregnskapet skal brukes følgende oppstilling og inndeling i poster:
Vinning eller tap ved avgang av anleggsmidler4 samt verdikorreksjoner skal fordeles på de poster i balansen de knytter seg til.
For hver post i resultatregnskapet skal vises det tilsvarende tall fra det sist fastsatte resultatregnskap.
Når selskapets forhold tilsier det, skal det foretas en ytterligere inndeling i poster og en inndeling i forhold til post 1.2, 1.4 og 1.7 som er tilpasset arten av selskapets virksomhet.
Oppstillingsplanen kan fravikes i den utstrekning det kan forenes med god regnskapsskikk. Kongen7 kan gi forskrifter om adgang til å fravike planen.
En post kan slås sammen med en annen dersom den etter selskapets forhold er av uvesentlig betydning. Når konkurransemessige grunner tilsier det, kan Kongen7 ved enkeltvedtak samtykke i at post 1.1, 1.2 og 1.4 blir slått sammen.
§ 11-6.1
Balansen skal vise selskapets eiendeler, gjeld og egenkapital og dessuten pantstillelser og garantiansvar ved regnskapsårets2 utgang. Pantstillelser og garantiansvar skal angis innenfor linjen.
For balansen skal brukes følgende oppstilling og inndeling i poster:
For hver post i balansen skal vises det tilsvarende tall fra den sist fastsatte balanse.
Ytterligere spesifikasjon skal skje i samsvar med § 11-7 og ellers i den utstrekning selskapets forhold tilsier det.
Oppstillingsplanen kan fravikes i den utstrekning det kan forenes med god regnskapsskikk. Kongen13 kan gi forskrifter om adgang til å fravike planen.
En post kan slås sammen med en annen dersom den etter selskapets forhold er av uvesentlig betydning.
§ 11-7.1
Inngår det i balansen fordringer på eller gjeld til annet selskap i samme konsern, skal beløpene angis særskilt. Dette kan skje innenfor linjen. Tilsvarende gjelder for pant- og annen sikkerhetsstillelse til fordel for annet selskap i samme konsern.2
§ 11-8.1
I resultatregnskapet og balansen skal gis følgende tilleggsopplysninger, som kan inntas i noter med tydelig henvisning til de poster i regnskapet de knytter seg til:
Dersom forpliktelse som nevnt i første ledd har opphørt eller er endret i løpet av regnskapsåret, skal det opplyses om årsaken til og de økonomiske virkninger av opphøret eller endringen.
Departementet kan i forskrift bestemme at ytelser av mindre omfang ikke skal omfattes av opplysningsplikten etter dette nr.
Selskaper som nevnt i § 11-1 annet ledd skal i tilknytning til resultatregnskap og balanse utarbeide en særskilt finansieringsanalyse (strømningsanalyse) som viser hvordan selskapet i regnskapsåret er tilført finansielle midler og hvordan disse midler er anvendt. For hver post i finansieringsanalysen skal vises tilsvarende tall fra foregående regnskapsår. Kongen15 kan ved forskrift gi nærmere regler om finansieringsanalysens innhold.
§ 11-9.1
Omløpsmidler2 må ikke oppføres høyere enn den virkelige verdi og ikke høyere enn anskaffelseskostnadene.3 Er selskapets virksomhet i vesentlig utstrekning basert på tilvirking av varer etter bestilling og med lang tilvirkingstid, kan til anskaffelseskostnadene legges den del av den forventede fortjeneste som svarer til det arbeid som allerede er utført.
Som den virkelige verdi av omløpsmidler skal anses salgsverdien etter fradrag for salgskostnadene, dersom ikke eiendelens art eller andre forhold tilsier at det i samsvar med god regnskapsskikk fastsettes en annen verdi.
§ 11-10.1
Anleggsmiddel2 må ikke oppføres høyere enn anskaffelseskostnadene.3 I anskaffelseskostnaden kan medreknes kostnader til forbedring som er medgått i regnskapsåret eller som var medtatt i balansen for det forutgående regnskapsår. Med de unntak som følger av fjerde og femte ledd, kan anleggsmiddel ellers ikke oppføres høyere enn til den verdi det var oppført med i den nærmest forutgående balanse.
Anleggsmiddel som forringes på grunn av alder, slit eller liknende årsak, skal hvert år avskrives med et beløp minst så stort som en fornuftig avskrivingsplan tilsier, med mindre det åpenbart allerede er tilstrekkelig avskrevet.4
Er den virkelige verdi av anleggsmiddel lavere enn den verdi eiendelen etter bestemmelsene i første og annet ledd kan oppføres med, og dette skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående, skal eiendelen nedskrives i den utstrekning det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk.
Uten hinder av bestemmelsene foran kan anleggsmiddel, som må anses å ha en verdi som vesentlig overstiger det beløp den er oppført med i nærmest forutgående balanse, oppføres med den høyere verdi, såframt denne ikke skyldes forhold av forbigående art, og oppskrivingsbeløpet, med fradrag av avsetning til utsatt skatt, anvendes til:
Fordring som er anleggsmiddel2 kan opptas til den verdi den bereknes å ha, selv om den i nærmest forutgående balanse har vært oppført med lavere beløp fordi den ble ansett som usikker eller verdiløs.
§ 11-11.1
Egne aksjer,2 herunder aksjer i morselskap,3 skal med angivelse av pålydende oppføres som eiendeler uten verdi. Er aksjene lovlig ervervet i løpet av de to siste regnskapsår, kan de likevel oppføres med en verdi som ikke må overstige anskaffelseskostnadene.
Ved verdsetting etter reglene i § 11-10 tredje ledd av aksjer4 i datterselskap4 skal aksjer som datterselskapet har i morselskapet, ikke medreknes med noen verdi.
Har selskapet ervervet en virksomhet mot vederlag som overstiger verdien av de enkelte eiendeler, skal forskjellen oppføres som anleggsmiddel5 i den utstrekning den representerer forretningsverdi (goodwill). Avskriving skal skje årlig etter en fornuftig avskrivningsplan med minst en femtedel hvert år. Årlig avskrivning kan likevel reduseres inntil en tyvendedel, dersom det dokumenteres at en slik forretningsverdi har vesentlig verdi for foretaket i avskrivningsperioden. Det er et vilkår at avskrivningsplanen blir nærmere forklart i note til årsoppgjøret.6
Kostnader for teknisk bistand, forskings- og utviklingsarbeid, prøvedrift, markedsundersøkelser og liknende, kan oppføres som anleggsmiddel5 for så vidt det ved disse kostnader kan anses ervervet vesentlige verdier for selskapet. Avskriving skal skje årlig med et rimelig beløp, men minst med en femtedel, om ikke avskriving med en mindre del på grunn av særlige omstende kan anses stemmende med god regnskapsskikk.
Kapitalrabatt og direkte kostnader ved opptak av langsiktige lån og kurstap ved slike lån, kan oppføres som anleggsmiddel5 og avskrives planmessig i tiden inntil senest når lånet forfaller til betaling.
Stiftelseskostnader og kostnader ved kapitalforhøyelse må ikke oppføres som aktivposter i balansen.7
Utsatt skattefordel kan bare oppføres som eiendel i balansen8 dersom det kan holdes for overveiende sannsynlig at selskapet i et fremtidig regnskapsår vil ha en skattepliktig inntekt som gjør det mulig å utnytte fordelen, og den oppførte fordel ikke overstiger det beløp som i samme balanse er oppført som utsatt skatteforpliktelse.
§ 11-12.1
I årsberetningen skal gis opplysning om forhold som er viktige for å bedømme selskapets stilling og resultatet av virksomheten og som ikke framgår av resultatregnskap eller balanse, samt om andre forhold av vesentlig betydning for selskapet, selv om de er inntrådt etter regnskapsårets2 utgang.3 I årsberetningen skal det videre, i den utstrekning det er av interesse for å bedømme selskapets stilling, redegjøres for avsetningsforhold og prisutvikling i årets løp og på det tidspunkt beretning avgis.
Årsberetningen skal gi opplysning om hvor mange personer som var ansatt i selskapet ved regnskapsårets2 slutt. Dessuten skal gis opplysning om de samlede utgifter til lønn og annen godtgjørelse til henholdsvis bedriftsforsamling,4 representantskap,5 styre6 og administrerende direktør. Tantieme til styre og administrerende direktør skal angis særskilt. Det skal gis opplysning om selskapets godtgjørelse til revisor og hvordan godtgjørelsen er fordelt på godtgjørelse for revisjon og rådgivning. Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter om opplysningsplikten etter forrige punktum.
Årsberetningen skal opplyse antallet aksjeeiere og navn og kapitalandel for aksjeeiere som eier mer enn 20 prosent av aksjene. Videre skal opplyses hvor mange aksjer som eies av hvert enkelt medlem av styre, bedriftsforsamling og representantskap, samt av revisor og administrerende direktør. For hver enkelt av de aksjeeiere som er nevnt i første og annet punktum skal medreknes aksjer som eies av ektefelle eller mindreårig barn, eller av selskap hvor vedkommende har slik innflytelse som nevnt i § 1-2.
Styret skal i årsberetningen legge fram forslag om anvendelse av overskott eller dekning av tap.7 Dersom balansen viser at to tredjedeler av aksjekapitalen8 er tapt, skal styret gjøre oppmerksom på dette og uttale om det er grunn til å treffe tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet. For allmenne aksjeselskaper9 gjelder bestemmelsen i annet punktum dersom balansen viser at en tredel av aksjekapitalen er tapt.
Dersom selskapet sysselsetter mer enn 10 arbeidstakere, skal årsberetningen inneholde en redegjørelse om arbeidsmiljøet, og en oversikt over hvilke tiltak som er iverksatt på dette området. I årsberetningen skal det også redegjøres for om virksomheten forurenser det ytre miljø, og det skal gis en oversikt over tiltak som er iverksatt eller planlegges iverksatt for å motvirke slike forurensninger.
§ 11-13.1
Konsernoppgjør skal knytte seg til balansedagen for morselskapet.2 Konsernoppgjøret skal bestå av konsernresultatregnskap og konsernbalanse.
Konsernets resultatregnskap og balanse skal inneholde et sammendrag av morselskapets og datterselskapenes resultatregnskap og balanser. De skal settes opp som god regnskapsskikk krever det, og bestemmelsene i §§ 11-5, 11-6, 11-7 og 11-8 skal anvendes tilsvarende så langt det passer.
Konsernets resultatregnskap skal særskilt vise konsernets årsresultat etter korreksjon for endringer i interngevinster, for utbytte og for konsernbidrag3 som er utdelt mellom konsernselskapene. Som interngevinst anses vinning ved overdragelse innen konsernet, for så vidt ikke eiendelen senere er overdratt til kjøper utenfor konsernet eller forbrukt, eller dens verdi nedsatt hos det konsernselskap som ervervet den.
Konsernbalansen skal særskilt vise konsernets egenkapital etter korreksjon for internt aksjeinnehav og for aksjer i datterselskaper som ikke eies av et konsernselskap.
Har et konsernselskap som eier av aksjer betydelig innflytelse over et annet selskap uten at det foreligger et konsernforhold, jf § 1-2, kan aksjene i konsernbalansen i samsvar med god regnskapsskikk oppføres til eierselskapets andel av den regnskapsmessige egenkapitalen i selskapet. Andelen av regnskapsmessig resultat medtas i konsernets resultatregnskap. Tilsvarende gjelder dersom to eller flere konsernselskaper har en slik innflytelse over et annet selskap.
Dersom det på grunn av konsernets sammensetning eller av andre grunner ikke uten store vansker lar seg gjøre å følge reglene foran, kan det gjøres slike unntak fra bestemmelsene som forholdet tilsier. Kongen4 kan i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra plikten til å utarbeide konsernoppgjør hvor samtlige aksjer i morselskapet eies av et annet aksjeselskap.
I morselskapets årsberetning skal gis slike opplysninger om konsernet som nevnt i § 11-12 første ledd og annet ledd første punktum. I årsberetningen eller på den måte som fastsatt i § 11-8, skal videre opplyses hvilke prinsipper som er anvendt ved korreksjon for endringer i interngevinster og det skal redegjøres for den anvendelse som eventuelt er gjort av unntaksreglene i femte ledd.
Bestemmelsene i § 11-8 første ledd nr. 4 og § 11-8 annet ledd skal anvendes dersom ett av selskapene i konsernet er børsnotert eller konsernet samlet er av slik størrelse som nevnt i § 11-1 annet ledd.
§ 11-14.
Senest en måned etter fastsetting av årsoppgjøret skal1 et eksemplar av årsoppgjøret2 og revisjonsberetningen3 sendes til et sentralt register for årsoppgjør (Regnskapsregisteret).4 Regnskapsregisteret føres av den tjenestemann Kongen bestemmer.5 Det skal på dokumentet gis opplysning om når årsoppgjøret er fastsatt. Innholdet av de innsendte dokumentene skal holdes tilgjengelig ved Regnskapsregisteret i minst 10 år.
Dersom årsoppgjør og revisjonsberetning ikke er sendt inn til Regnskapsregisteret4 innen 1. august i året etter regnskapsåret,6 skal styreformannen7 i selskapet betale forsinkelsesgebyr etter nærmere regler som Kongen8 fastsetter.9 Forsinkelsesgebyret skal bygge på det til enhver tid fastsatte rettsgebyret og øke med forsinkelsen. Gebyret løper fra utløpet av innsendingsfristen og inntil et eksemplar av årsoppgjøret og revisjonsberetningen blir sendt inn, eller inntil Regnskapsregisteret sender varsel til skifteretten etter reglene i tredje ledd. Dersom styreformannen ikke betaler påløpt forsinkelsesgebyr innen 3 uker etter påkrav fra Regnskapsregisteret, svarer de øvrige styremedlemmer solidarisk for gebyret. Betaler ikke styrets medlemmer innen frist som er nevnt i foregående punktum, svarer også selskapet for gebyret. Etter søknad kan Regnskapsregisteret helt eller delvis ettergi forsinkelsesgebyret, dersom det blir gjort sannsynlig at styreformannen, styret eller styrets medlemmer og selskapet har vært forhindret fra å overholde innsendingsplikten i tide, og hindringen ikke er fremkalt forsettlig eller uaktsomt av de ansvarlige. Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.10 Det regnes ikke som et enkeltvedtak i forhold til reglene i forvaltningsloven11 at det blir ilagt gebyr etter denne bestemmelse.
Når Statens innkrevingssentral12 er pålagt å innkreve forsinkelsesgebyr som nevnt i annet ledd, kan den inndrive gebyrene ved trekk i lønn og andre lignende ytelser etter reglene i dekningslovens § 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive gebyrene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven13 kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelseslovens14 § 7-9 første ledd.
Dersom et eksemplar av årsoppgjøret og revisjonsberetningen ikke er innsendt senest 6 måneder etter fristen fastsatt i annet ledd, skal det kunngjøres i Norsk lysingsblad15 og i en avis som er alminnelig lest på stedet, at selskapet kan bli tvangsavviklet etter konkurslovens regler dersom årsoppgjør og revisjonsberetning ikke er sendt inn til Regnskapsregisteret4 innen fristen som var fastsatt i kunngjøringen. Er et eksemplar av årsoppgjøret og revisjonsberetningen ikke kommet inn innen utløpet av fristen, eller Regnskapsregisteret ikke kan godkjenne det innsendte materiale som årsoppgjør og revisjonsberetning, skal Regnskapsregisteret varsle skifteretten om dette.
Enhver har rett til å få gjøre seg kjent med innholdet av de innsendte dokumenter. Kongen16 kan gi nærmere regler om hvordan dokumentene skal gjøres tilgjengelige og kan herunder gi bestemmelser om betaling av et nærmere fastsatt gebyr.
Kongen16 kan for visse selskaper gi forskrifter om fritak fra plikten til å sende inn årsoppgjøret og revisjonsberetningen, eller om at opplysningene i de innsendte dokumenter ikke skal være allment tilgjengelige.
Kongen16 kan også gi slike regler som ellers finnes påkrevd for gjennomføringen av foranstående bestemmelse, herunder om format og papirkvalitet på de dokumenter som skal sendes inn.
Årsoppgjøret og de øvrige dokumenter som er nevnt i første ledd skal på selskapets kontor holdes tilgjengelig for de ansatte.
§ 11-15.
Selskap som går inn under § 11-1 annet ledd skal hvert halvår eller oftere utarbeide rapport om virksomheten og resultatutviklingen etter regnskapsårets utløp, og for forandringer i likviditets- og finansieringssituasjonen. § 11-12 første ledd gjelder tilsvarende. Driftsinntekter og driftsresultatet1 i rapportperioden skal oppgis anslagsvis. I morselskap skal rapporten også omfatte konsernet.2
Rapporten skal avgis av styret. Den skal holdes tilgjengelig for de ansatte og sendes alle aksjeeiere som ber om det.