§ 1.

Denne Lovs første Del finder, forsaavidt intet modsat er bestemt, Anvendelse paa alle strafbare Handlinger.^​1

Straffelovgivningen gjelder med de begrensningene som følger av overenskomst med fremmed stat eller av folkeretten for øvrig.^​2

§ 2.^​1

De strafbare Handlinger, som omhandles i denne Lovs anden Del, er Forbrydelser. Hvor intet modsat er bestemt, gjælder det samme om de strafbare Handlinger, som omhandles i andre Love, forsaavidt de kan medføre Fængsel over 3 Maaneder, Hefte over 6 Maaneder eller Fradømmelse af offentlig Tjeneste som Hovedstraf.^​2

De strafbare Handlinger, som omhandles i denne Lovs tredje Del, er Forseelser;^​3 ligesaa de, som omhandles i andre Love, forsaavidt de ikke ifølge det ovenstaaende er Forbrydelser.

§ 3.^​1

Har Straffelovgivningen undergaaet Forandring i Tiden efter en Handlings^​2 Foretagelse, kommer, forsaavidt intet modsat er bestemt,^​3 de ved Foretagelsen gjældende strafferetslige Bestemmelser til Anvendelse paa Handlingen.^​4

De ved ethvert Spørsmaals Afgjørelse gjældende strafferetslige Bestemmelser kommer til Anvendelse, naar de fører til en for sigtede gunstigere Afgjørelse end de ved Foretagelsen gjældende. Dog skal ved anke og begjæring om gjenåpning^​5 ikke tages Hensyn til Bestemmelser, der først er blevne gjældende, efterat den Afgjørelse blev truffen, i Anledning af hvilken der ankes eller begjæres gjenåpning.

Er Forfølgning eller Strafs Fuldbyrdelse^​6 lovlig paabegyndt, kommer ikke i Betragtning, at efter en senere i Kraft traadt Lov Adgangen til at paatale eller til at fuldbyrde Straffen er forældet eller Paatalen blevet afhængig af fornærmedes Begjæring eller overladt ham.

Den i en ny Lov bestemte Frist for fornærmedes Adgang til at paatale eller begjære Paatale^​7 begynder i intet Tilfælde sit Løb før fra Lovens Ikrafttræden.

§ 4.

Overalt, hvor denne Lov benytter Ordet Handling,^​1 er, medmindre det modsatte udtrykkelig er sagt eller fremgaar af Sammenhængen, derunder ogsaa indbefattet Undladelse af at handle.

§ 5.^​1

Hvor denne Lov benytter Udtrykket nogens nærmeste,^​2 er herunder indbefattet hans Ægtefælle,^​3 beslægtede i lige Linje, Søskende og lige nær besvogrede, Fosterforældre og Fosterbørn samt forlovede. Er Ægteskabet opløst, begrunder det fremdeles Anvendelse af de om de nærmeste givne Regler, forsaavidt angaar Begivenheder før Opløsningen.

Som besvogret ansees ogsaa den besvogredes Ægtefælle.^​4

Når to personer bor fast sammen under ekteskapslignende forhold, likestilles det med ekteskap.^​5

§ 6.^​1

Under Udtrykket Løsøregjenstand indbefattes i denne Lov^​2 ogsaa enhver til Frembringelse af Lys, Varme eller Bevægelse fremstillet eller opbevaret Kraft.

§ 7.^​1

Med offentlig sted^​2 menes et sted bestemt for alminnelig ferdsel eller et sted der allmennheten ferdes.

En handling er offentlig^​3 når den er foretatt i nærvær av et større antall personer, eller når den lett kunne iakttas og er iakttatt fra et offentlig sted. Består handlingen i fremsettelse av en ytring, er den også offentlig når ytringen er fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer.

§ 8.

Hvad der i denne Lov er foreskrevet for Krigstid,^​1 gjælder ogsaa, naar den væbnede Magt eller nogen Del af samme er besluttet sat paa Krigsfod.^​2

§ 9.^​1

Ved betydelig Skade paa Legeme eller Helbred forstaaes i denne Lov^​2 Skade, hvorved nogen mister eller faar væsentlig Svækkelse paa Syn, Hørsel, Taleevne eller Evne til at forplante sin Slægt, bliver vanfør, udygtig til at fortsætte sit Erhverv eller i høi Grad vansiret, falder i livsfarlig eller langvarig Sygdom eller bliver påført alvorlig psykisk skade.

Som betydelig Skade ansees det ogsaa, naar Forbrydelsen øves mod en svanger Kvinde, og Fosteret som Følge heraf faar Skade eller gaar tilgrunde.

§ 10.

Under trykt Skrift henregnes Skrift, Afbildning eller lignende, der mangfoldiggjøres ved Trykken eller paa anden kemisk eller mekanisk Maade.^​1

Under Udgivelse forstaaes ogsaa Opslag, Udlæggelse og lignende paa offentligt Sted.^​2

§ 11.^​1

Ved 1 Maaned forstaaes en Kalendermaaned; ved 1 Dag forstaaes 24 Timer.

Domstolsloven^​2 § 148 annet ledd og § 149 første ledd får anvendelse ved beregning av lovbestemte frister.

§ 12.^​1

For så vidt ikke annet er særlig bestemt,^​2 får norsk straffelov anvendelse på handlinger som er foretatt:

I tilfelle, hvor en handlings straffbarhet avhenger eller påvirkes av en inntrådt eller tilsiktet virkning,^​15 betraktes handlingen som foretatt også der hvor virkningen er inntrådt eller tilsiktet framkaldt.

§ 12 a.^​1

Når det overfor en person er avsagt endelig dom^​2 som går inn under

kan ikke straffesak reises eller straffedom avsies her i riket for samme straffbare forhold, såframt

Med mindre strafforfølgningen i domslandet skjedde etter begjæring av norske myndigheter, gjelder første ledd ikke for saker som nevnt i første ledd nr. 1 og 2

Med mindre strafforfølgningen i domslandet skjedde etter begjæring av norske myndigheter, gjelder første ledd ikke for saker som nevnt i første ledd nr. 3, når

§ 13.^​1

I de i § 12 Nr. 4 bokstav a og b omhandlede Tilfælde kan Forfølgning alene reises efter Kongens Bestemmelse.^​2

I de i § 12 Nr. 4 b omhandlede Tilfælde kan Forfølgning ikke finde Sted, medmindre der ogsaa efter det Lands Lov, i hvilket Handlingen er foretagen, er Adgang til at anvende Straf. Heller ikke kan strengere Straf idømmes end efter dette Lands Lov hjemlet.

Første og annet ledd gjelder ikke når straffeforfølging her i landet finner sted i samsvar med overenskomst med fremmed stat om overføring av straffesaker.

I ethvert Tilfælde, hvor nogen, der i Udlandet er straffet, her i Landet dømmes for den samme Handling, bringes den udstaaede Straf saavidt muligt i Fradrag i den, som idømmes.^​3

§ 14.^​1(Opphevet)

§ 15.^​1

De alminnelige straffer^​2 er:

§ 16.

(Opphevet ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1580).)

§ 17.

Fængsel^​1 kan idømmes:

Hvor Loven bestemmer Fængsel, menes dermed tidsbegrænset, medmindre det modsatte udtrykkelig er sagt.

Den til Fængsel dømte kan løslades paa Prøve overensstemmende med de i særskilt Lov (§ 26) derom givne Regler.^​6

§ 18.^​1

Den som var under 18 år på handlingstidspunktet, kan bare idømmes ubetinget fengselsstraff når det er særlig påkrevd.^​2 Fengselsstraffen kan ikke overstige 15 år.

§ 19.(Opphevet)

§ 20.(Opphevet)

§ 21.

Dømmes nogen, der udstaar Hefte, til Fængsel, bliver som Regel Fuldbyrdelsen af denne Straf straks at paabegynde og den anden midlertidig at stille i Bero.

§ 22.

Hefte kan idømmes fra 14 dager^​1 inntil 20 år.^​2

2 dages^​1 Hefte ansees at svare til 1 Dags Fængsel.

§ 23.

Hefte kan etter domfeltes begjæring eller med dennes samtykke ved fullbyrdelsen omsettes til fengsel.

§ 24.^​1

Hvor Fængsel er nævnt som eneste Frihedsstraf, kan tilsvarende Hefte idømmes, saafremt særlige Omstændigheder gjør det antageligt, at Handlingen ikke er udsprunget af et fordærvet Sindelag.

§ 25.^​1

Frihedsstraf indtil 4 Maaneder fastsættes i Dage, Frihedsstraf over 4 Maaneder fastsættes i Maaneder^​2 og Aar.

§ 26.

De nærmere reglene om gjennomføring av fengselsstraff, subsidiær fengselsstraff som bøtetjeneste, samfunnsstraff, strafferettslige særreaksjoner og forvaring gis ved særskilt lov.^​1

§ 26 a.^​1

Sammen med frihetsstraff kan retten idømme bøtestraff.^​2 Dette gjelder selv om bøter ellers ikke er fastsatt som straff for lovovertredelsen. Ved utmålingen av frihetsstraffen tas hensyn til at også bøtestraff idømmes.

Den adgang til å kombinere frihetsstraff med bøtestraff som følger av denne paragraf, er uten betydning i forhold til lovbestemmelser som tillegger strafferammen rettslig virkning.^​3

§ 27.^​1

Når bot idømmes, bør det foruten til det straffbare forhold tas særlig hensyn til den dømtes formuesforhold^​2 og til hva han etter sine livsforhold antas å kunne utrede.

Boten tilfaller statskassen.^​3

§ 28.^​1

I dom på bot fastsettes en fengselsstraff^​2 fra 1 dag^​3 til 3 måneder,^​3 eller i de i § 63 nevnte tilfelle inntil 4 1/2 måned, som fullbyrdes dersom boten ikke betales.^​4

Når bot ilegges i medhold av § 48 a eller der lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet,^​5 fastsettes ikke fengselsstraff etter første ledd.

§ 28 a.

Samfunnsstraff^​1 kan idømmes i stedet for fengselsstraff når

Første ledd bokstav a kan fravikes når den straff som ellers ville ha blitt idømt, helt eller delvis ville ha vært betinget,^​3 når lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet,^​4 og ellers når sterke grunner taler for at samfunnsstraff idømmes.

I dom på samfunnsstraff skal retten fastsette

Ved fastsetting av gjennomføringstid og subsidiær fengselsstraff gjelder § 25 tilsvarende.

I dom på samfunnsstraff kan retten bestemme at den domfelte i gjennomføringstiden

Sammen med samfunnsstraff kan det idømmes

Når en dom på samfunnsstraff blir lest opp eller forkynt for den domfelte, skal han gjøres nærmere kjent med hva dommen går ut på, og med følgene av brudd på bestemmelsene gitt i eller i medhold av straffegjennomføringsloven,^​8 og av at det begås en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden.^​9

§ 28 b.^​1

Etter begjæring^​2 kan tingretten^​3 ved dom bestemme at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen^​4 skal fullbyrdes når den domfelte har

Ved omgjøringen skal retten ta hensyn til samfunnsstraff som allerede er gjennomført. Dersom den subsidiære fengselsstraffen^​4 ikke skal fullbyrdes i sin helhet, kan retten forlenge gjennomføringstiden med inntil 6 måneder.^​7

Ved omgjøring etter første ledd bokstav b kan retten avsi samlet dom for begge handlinger eller særskilt dom for den nye handlingen.

Begjæring etter første ledd bokstav a fremmes av kriminalomsorgen^​2 eller påtalemyndigheten. Begjæring etter første ledd bokstav b fremmes av påtalemyndigheten. Begjæringen må være brakt inn for retten innen 3 måneder^​7 etter utløpet av gjennomføringstiden.^​6

Reglene om forsvarer og om pågripelse og varetektsfengsel i straffeprosessloven^​8 § 100 og kapittel 14 gjelder tilsvarende. Reglene om varsling i straffeprosessloven § 243 gjelder tilsvarende for rettsmøter om omgjøring. Kriminalomsorgen skal varsles etter de samme regler som påtalemyndigheten.

§ 28 c.

Ungdomsstraff med ungdomsstormøte^​1 og ungdomsplan^​2 etter konfliktrådsloven^​3 kapittel IV kan idømmes i stedet for fengselsstraff når

I dom på ungdomsstraff skal retten fastsette:

Når en dom på ungdomsstraff blir lest opp eller forkynt for den domfelte, skal han gjøres nærmere kjent med hva dommen går ut på, og med følgene av brudd på bestemmelsene gitt i eller i medhold av konfliktrådsloven^​3 § 31, og av at det begås en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden.^​9

Etter begjæring kan tingretten^​10 ved dom bestemme at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes^​11 når den domfelte har

Ved omgjøringen skal retten ta hensyn til ungdomsstraff som allerede er gjennomført.^​13

Ved omgjøring etter fjerde ledd bokstav b kan retten avsi samlet dom for begge handlinger eller særskilt dom for den nye handlingen.^​14

Begjæring etter fjerde ledd bokstav a fremmes av kriminalomsorgen.^​15 Begjæring etter fjerde ledd bokstav b fremmes av påtalemyndigheten.^​16 Begjæringen må være brakt inn for retten innen tre måneder etter utløpet av gjennomføringstiden.^​17

Reglene om forsvarer i § 96 tredje ledd og § 99 første ledd tredje punktum og om pågripelse og varetektsfengsel i straffeprosessloven^​18 kapittel 14 gjelder tilsvarende.^​19 Reglene om varsling i straffeprosessloven § 243 gjelder tilsvarende for rettsmøter om omgjøring. Kriminalomsorgen^​15 skal varsles etter de samme regler som påtalemyndigheten.

§ 29.^​1

Den som har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke en stilling, virksomhet eller aktivitet, kan, når allmenne hensyn tilsier det,

Rettighetstapet kan begrenses til forbud mot å utøve visse funksjoner som ligger til stillingen eller virksomheten, eller til påbud om å utøve virksomheten eller aktiviteten på bestemte vilkår.

Den som er fratatt retten til å utøve en virksomhet, kan heller ikke forestå slik virksomhet for andre eller la andre forestå slik virksomhet for seg.

Den skyldige kan pålegges å gi fra seg et dokument eller en annen gjenstand som har tjent som bevis for den tapte rettigheten.

Rettighetstap etter bestemmelsen her kan idømmes ved siden av eller istedenfor annen straff, men kan bare ilegges som eneste straff hvis det ikke er fastsatt en minstestraff på fengsel i 1 år eller mer for handlingen.

§ 30.(Opphevet)

§ 31.(Opphevet)

§ 32.(Opphevet)

§ 33.^​1

Den som har begått en straffbar handling, kan ilegges kontaktforbud når det er grunn til å tro at vedkommende ellers vil

Kontaktforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys

Er det nærliggende fare for en handling som nevnt i første ledd bokstav a, kan den skyldige forbys å oppholde seg i sitt eget hjem.

Kontaktforbudet kan begrenses på nærmere angitte vilkår.

^​3 Dersom det anses nødvendig for at kontaktforbudet skal bli overholdt, kan retten bestemme at den kontaktforbudet retter seg mot, skal ilegges elektronisk kontroll i hele eller deler av perioden kontaktforbudet gjelder for. Slik kontroll kan bare omfatte registrering av opplysninger om at den domfelte beveger seg innenfor områder omfattet av kontaktforbudet, opplysninger om at den domfelte beveger seg i nærheten av fornærmede, og opplysninger om uteblitte signaler fra kontrollutstyret. Domfelte plikter å yte den bistand og å følge de instruksjoner som gis av politiet og som er nødvendig for gjennomføring av kontrollen. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av elektronisk kontroll, herunder om behandling av personopplysninger i forbindelse med slik kontroll.

^​4 Rettighetstapet etter bestemmelsen her kan idømmes ved siden av eller istedenfor annen straff, men kan bare ilegges som eneste straff hvis det ikke er fastsatt en minstestraff på fengsel i 1 år eller mer for handlingen.

§ 33 a.^​1

Et rettighetstap trer i kraft fra den dagen dommen eller forelegget er endelig.^​2

Rettighetstap etter § 29 første ledd bokstav b og § 33 ilegges for en bestemt tid inntil 5 år, eller når særlige grunner tilsier det, på ubestemt tid. Elektronisk kontroll^​3 kan likevel ikke ilegges på ubestemt tid. Verv som medlem av kommunestyre, fylkesting eller Stortinget kan likevel bare fratas for valgperioden. Forbud mot opphold i eget hjem, jf. § 33 tredje ledd, kan bare ilegges for en bestemt tid inntil 1 år.

Rettighetstap som nevnt i annet ledd, kan etter 3 år prøves på ny av tingretten.^​4 Påbud om elektronisk kontroll^​3 kan etter 6 måneder prøves på ny av tingretten. Begjæringen fremsettes for påtalemyndigheten, som forbereder saken for retten. Straffeprosessloven^​5 § 222 a åttende ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende ved fornyet prøving av kontaktforbud og påbud om elektronisk kontroll. Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse.^​6 Opprettholdes rettighetstapet helt eller delvis, kan saken ikke prøves på ny før etter 3 år. Opprettholdes et påbud om elektronisk kontroll, kan påbudet ikke prøves på ny før etter 6 måneder.

Fristen for rettighetstapet og for adgangen til å begjære ny prøving etter tredje ledd løper ikke i den tiden lovbryteren soner frihetsstraff eller unndrar seg fullbyrdingen av slik straff.

§ 34.^​1

Utbytte^​2 av en straffbar handling skal inndras.^​3 Ansvaret kan likevel reduseres eller falle bort i den grad retten mener at inndragning vil være klart urimelig. Inndragning foretas selv om lovovertrederen ikke kan straffes fordi han var utilregnelig (§§ 44 eller 46) eller ikke utviste skyld.^​4

Som utbytte regnes også formuesgode som trer istedenfor utbytte, avkastning og andre fordeler av utbytte. Utgifter kommer ikke til fradrag. Kan størrelsen av utbyttet ikke godtgjøres, fastsetter retten beløpet skjønnsmessig.

Istedenfor formuesgodet kan det inndras et beløp som svarer til formuesgodets verdi eller til en del av verdien. Det kan bestemmes i dommen at formuesgodet hefter til sikkerhet for inndragningsbeløpet.

Inndragning foretas overfor den utbyttet er tilfalt direkte ved handlingen. Det skal legges til grunn at utbyttet er tilfalt lovovertrederen hvis han ikke sannsynliggjør at det er tilfalt en annen.

§ 34 a.^​1

Utvidet inndragning kan foretas når lovovertrederen finnes skyldig i en straffbar handling av en slik art at den kan gi betydelig utbytte, og han har foretatt

Forhøyelse av strafferammen ved gjentagelse^​3 kommer ikke i betraktning.

Ved utvidet inndragning kan alle formuesgoder som tilhører lovovertrederen, inndras hvis han ikke sannsynliggjør at formuesgodene er ervervet på lovlig måte. § 34 tredje ledd gjelder tilsvarende.

Ved utvidet inndragning overfor lovovertrederen kan også verdien av alle formuesgoder som tilhører lovovertrederens nåværende eller tidligere ektefelle,^​4 inndras hvis ikke

Når to personer bor fast sammen under ekteskapslignede^​5 forhold, likestilles det med ekteskap.

§ 35.^​1

Ting som er frambrakt ved eller har vært gjenstand for en straffbar handling, kan inndras^​2 såframt det finnes påkrevd av hensyn til formålet med den bestemmelse som setter straff for handlingen. Som ting regnes også rettigheter og fordringer. Regelen i § 34 første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

Det samme gjelder ting som har vært brukt eller bestemt til å brukes ved en straffbar handling.

Istedenfor tingen kan inndras et beløp som svarer til dens verdi eller en del av verdien. Det kan bestemmes i dommen at tingen hefter til sikkerhet for inndragningsbeløp.

Istedenfor å inndra tingen kan retten treffe bestemmelse om tiltak for å forebygge at tingen blir brukt til nye lovovertredelser.

§ 36.^​1

Inndragning etter § 35 kan foretas hos den skyldige eller hos den han har handlet på vegne av.

Inndragning av ting som er nevnt i § 35 annet ledd eller av beløp som helt eller delvis svarer til dens verdi, kan også foretas hos en eier som har eller burde ha forstått at tingen skulle brukes ved en straffbar handling.

§ 37.^​1

Rettighet som er rettsgyldig sikret i en ting^​2 som blir inndratt, faller bort i den utstrekning det bestemmes i dommen overfor en rettighetshaver som selv er skyldig i den straffbare handling,^​3 eller som den skyldige har handlet på vegne av. Regelen i § 34 første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

Slik bestemmelse kan også treffes overfor en rettighetshaver som da rettigheten ble stiftet, forsto eller burde ha forstått at tingen skulle brukes ved en straffbar handling, eller at den kunne inndras.

Når en ting er solgt med forbehold om eiendomsrett for selgeren,^​4 regnes kjøperen som eier og selgeren som rettighetshaver ved anvendelsen av reglene i denne paragraf.

§ 37 a.^​1

Når utbytte eller ting som er nevnt i §§ 34 eller 35, etter gjerningstiden er overdratt fra noen som det kan foretas inndragning hos, kan det overdratte eller dets verdi inndras hos mottakeren^​2 dersom overdragelsen er skjedd som gave eller dersom mottakeren forsto eller burde ha forstått sammenhengen mellom den straffbare handling og det han har fått overdratt.

Kan det foretas utvidet inndragning etter § 34 a og lovbryteren har overdratt et formuesgode til en av sine nærmeste,^​3 kan formuesgodet eller dets verdi inndras hos mottageren hvis påtalemyndigheten sannsynliggjør at det er ervervet ved at lovbryteren har begått et lovbrudd. Dette gjelder likevel ikke formuesgoder som ble overdratt mer enn 5 år før foretagelsen av den handlingen som danner grunnlag for inndragningen, eller formuesgoder som er mottatt til vanlig underhold fra en som plikter å yte slikt underhold.^​4

Er formuen til noen som er nevnt i § 34a tredje ledd, helt eller delvis regnet med ved inndragning overfor lovovertrederen, og vedkommende innfrir sitt ansvar etter paragrafen her, reduseres lovovertrederens ansvar tilsvarende. Har lovovertrederen innfridd sitt ansvar etter § 34a annet ledd, fører ytterligere innfrielse fra ham til at mottagerens ansvar reduseres tilsvarende.

Annet ledd gjelder tilsvarende ved overdragelse til et foretak dersom lovovertrederen^​5

Tilsvarende gjelder for rettighet som etter gjerningstiden er stiftet i tingen av noen som det kan foretas inndragning hos.

§ 37 b.^​1

Selv om vilkårene etter §§ 34-36 ikke foreligger, kan en ting^​2 inndras når det på grunn av dens art og forholdene for øvrig er fare for at den vil bli brukt til en straffbar handling. Dette gjelder uansett hvem som er eier og uansett om straffansvar kan gjøres gjeldende mot noen.^​3 § 35 siste ledd gjelder tilsvarende.

§ 37 c.^​1

Når en beslaglagt^​2 ting kreves inndratt, og eieren ikke er kjent eller ikke har kjent oppholdssted i riket, kan inndragning foretas i sak mot lovovertrederen^​3 eller den som var besitter ved beslagleggelsen, såframt dette etter sakens art og forholdene for øvrig finnes rimelig. Det samme gjelder når det kreves inndragning av verdien^​4 av en ting som er beslaglagt, eller som mot sikkerhetsstillelse er fritatt for beslag.^​5 Eieren skal så vidt mulig gis varsel om saken.

Dersom heller ikke lovovertrederen eller besitteren er kjent eller har kjent oppholdssted i riket, kan tingretten^​6 beslutte inndragning under tilsvarende forhold som nevnt i første ledd, uten at noen er gjort til saksøkt.

Disse regler gjelder tilsvarende ved inndragning av rettigheter etter §§ 37 og 37a femte ledd.

§ 37 d.^​1

Inndragning skjer til fordel for statskassen når ikke annet er bestemt.^​2

I dommen eller ved en senere kjennelse av den tingrett^​3 som avgjorde spørsmålet om inndragning, kan retten bestemme at det inndratte skal anvendes til dekning av erstatningskrav fra den skadelidte.

Departementet kan bestemme at det inndratte skal deles mellom den norske stat og en eller flere andre stater. Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på hvilke utgifter som har påløpt i statene, og i hvilke land skadevirkninger har oppstått og utbytte er oppnådd. Deling etter leddet her kan ikke føre til at dekning av den skadelidtes erstatningskrav etter annet ledd reduseres.

Når utbytte er inndratt etter § 34, og domfelte eller noen som er ansvarlig for skaden, etter pådømmelsestiden har betalt erstatning til fornærmede, kan retten etter krav fra domfelte bestemme at inndragningsbeløpet blir å nedsette tilsvarende. Det samme gjelder dersom domfelte betaler skatt eller avgift som tilsvarer inndragningen. Krav etter leddet her må framsettes for retten senest ett år etter at avgjørelsen om inndragning ble rettskraftig.^​4

§ 38.^​1

Et trykt skrift^​2 av forbrytersk^​3 innhold kan ved dom inndras uten hensyn til om noen straffes for skriftet eller selv om forfatteren på grunn av de i § 249 nr. 3 nevnte eller andre straffeutelukkende omstendigheter overhodet ikke kan straffes.

Dommen skal betegne de deler av skriftet som begrunner inndragningen. Ved fullbyrdelsen av dommen skal de øvrige deler på vedkommendes forlangende og på hans bekostning om mulig utsondres og tilbakeleveres.

Inndragningen kan også omfatte plater og former som er forferdiget til trykningen; den til trykningen benyttede sats skal på vedkommendes forlangende og på hans bekostning foranstaltes avlagt i stedet for å inndras.

Foranstående bestemmelser får ikke anvendelse på eksemplarer som ikke er tilgjengelige for almenheten, og som befinner seg på sted hvorfra de ikke tilsiktes videre utbredt.

§ 39.^​1

Når det anses nødvendig for å verne samfunnet, kan en lovbryter som er straffri etter § 44 første ledd overføres til tvungent psykisk helsevern, jf. psykisk helsevernloven^​2 kapittel 5. Avgjørelsen i sak om overføring treffes ved dom, og overføring kan bare skje når vilkårene i nr 1 eller nr 2 er oppfylt:

§ 39 a.^​1

På samme vilkår som nevnt i § 39 kan en lovbryter som er straffri etter § 44 annet ledd, idømmes tvungen omsorg.

Tvungen omsorg skal utholdes i en fagenhet innen spesialisthelsetjenesten^​2 som er innrettet for formålet. Hvis hensynet til den domfelte tilsier det og sikkerhetshensyn ikke taler mot det, kan fagenheten etter nærmere forskrift som Kongen gir, inngå avtale om gjennomføring av omsorgen utenfor fagenheten.

Den domfelte kan holdes tilbake mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet. Fagenheten har det overordnete ansvaret for gjennomføringen av tvungen omsorg, også når særreaksjonen gjennomføres utenfor fagenheten.

Ved gjennomføring av dom på tvungen omsorg gjelder følgende bestemmelser i psykisk helsevernloven^​3 tilsvarende så langt de passer:

Kongen kan gi forskrift om at helse- og omsorgstjenesteloven^​4 kapittel 9 skal gjelde tilsvarende. Kongen kan gi særlige regler om saksbehandlingen.

Kongen gir forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføringen av tvungen omsorg, herunder bestemmelser om hvilke vedtak som kan overprøves etter reglene i tvisteloven^​5 kapittel 36.

§ 39 b.^​1

Tvungent psykisk helsevern etter § 39 og tvungen omsorg etter § 39 a kan bare opprettholdes når vilkåret om gjentakelsesfare i § 39 nr. 1 eller nr. 2 fortsatt er oppfylt.

Den domfelte, dennes nærmeste pårørende eller den faglig ansvarlige ved den institusjonen som har behandlingsansvaret for den domfelte, kan begjære opphør av reaksjonen.^​2 Hvem som er den domfeltes nærmeste pårørende, avgjøres etter pasient- og brukerrettighetsloven^​3 § 1-3 første ledd bokstav b. Påtalemyndigheten fremmer saken for tingretten, som avgjør den ved dom.^​4 Behandlingen av saken skal påskyndes.

Opphør av reaksjonen kan ikke begjæres før ett år etter at overføringsdommen eller en dom som nekter opphør, er endelig.^​5

Påtalemyndigheten kan til enhver tid beslutte opphør av reaksjonen. Senest tre år etter siste rettskraftige^​5 dom skal påtalemyndigheten enten beslutte opphør av reaksjonen eller bringe saken inn for tingretten,^​6 som avgjør om reaksjonen skal opprettholdes.

Dersom en person som er idømt en særreaksjon, utvises og forlater riket, opphører særreaksjonen midlertidig. Vender vedkommende tilbake til riket, skal påtalemyndigheten avgjøre om reaksjonen skal opprettholdes eller opphøre. Dersom påtalemyndigheten beslutter opprettholdelse og det er gått mer enn tre år siden siste rettskraftige dom, skal påtalemyndigheten bringe saken inn for tingretten, jf. fjerde ledd.

§ 39 c.^​1

Når en tidsbestemt straff ikke anses tilstrekkelig til å verne samfunnet, kan forvaring i anstalt under kriminalomsorgen idømmes i stedet for fengselsstraff når vilkårene i nr. 1 eller nr. 2 er oppfylt:

Der siktede var under 18 år på handlingstidspunktet, kan forvaring etter første ledd ikke idømmes, med mindre det foreligger helt ekstraordinære omstendigheter.^​3

§ 39 d.^​1

Før dom på forvaring avsies, skal det foretas personundersøkelse^​2 av den siktede.

Retten kan i stedet beslutte at den siktede skal underkastes rettspsykiatrisk undersøkelse, jf straffeprosessloven^​3 § 165.

§ 39 e.^​1

I dom på forvaring skal retten fastsette en tidsramme som vanligvis ikke bør overstige 15 år, og ikke kan overstige 21 år. For forbrytelser som har en strafferamme på fengsel inntil 30 år, kan retten fastsette en tidsramme som ikke kan overstige 30 år. Etter begjæring fra påtalemyndigheten kan retten likevel ved dom forlenge den fastsatte rammen med inntil fem år om gangen. Sak om forlengelse reises ved tingretten^​2 senest tre måneder^​3 før forvaringstidens utløp.

Det bør også fastsettes en minstetid for forvaringen som ikke må overstige ti år. I de tilfeller hvor retten fastsetter en tidsramme som overstiger 15 år, kan retten likevel fastsette en minstetid som ikke kan overstige 14 år. I tilfeller der retten fastsetter en tidsramme som overstiger 21 år, kan retten fastsette en minstetid som ikke kan overstige 20 år.

Tidligere idømt fengselsstraff faller bort når forvaring idømmes.

§ 39 f.^​1

Løslatelse før forvaringstidens utløp skjer på prøve med en prøvetid fra ett til fem år.

Når den domfelte eller kriminalomsorgen begjærer løslatelse på prøve, fremmer påtalemyndigheten saken for tingretten,^​2 som avgjør den ved dom.

Behandlingen av en sak om prøveløslatelse skal påskyndes.^​3

Når påtalemyndigheten samtykker i prøveløslatelse, kan slik løslatelse besluttes av kriminalomsorgen.

Den domfelte kan ikke begjære prøveløslatelse før ett år etter at forvaringsdommen eller en dom som nekter prøveløslatelse, er endelig.^​4

§ 39 g.^​1

Ved prøveløslatelse av retten kan det settes vilkår som ved betinget dom, jf. straffeloven § 53 nr. 2 til 5. Retten kan også sette som vilkår at den domfelte skal følges opp av kriminalomsorgen.^​2 Når særlige grunner tilsier det, og institusjonen eller kommunen har samtykket, kan retten også sette som vilkår at den domfelte skal ha opphold i institusjon eller kommunal boenhet utover ettårsfristen i § 53 nr. 3 bokstav g. Når den domfelte skal oppholde seg i institusjon eller kommunal boenhet, kan retten fastsette at den domfelte skal kunne holdes tilbake der mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet.

Ved prøveløslatelse av kriminalomsorgen kan det settes vilkår som nevnt i straffeloven § 53 nr. 2, nr. 3 bokstav a til g, nr. 4 og nr. 5. Det kan også settes som vilkår at den domfelte skal følges opp av kriminalomsorgen.

Den domfelte skal på forhånd få adgang til å uttale seg om vilkårene. Om endring av fastsatte vilkår og forlengelse av prøvetid gjelder reglene i straffeloven § 54 nr. 1 tilsvarende. Den løslatte kan begjære at tingretten treffer kjennelse^​3 om at vilkår som nevnt i første ledd tredje punktum skal oppheves eller endres, jf. straffeloven § 54 nr. 1. Slik begjæring kan tidligst fremmes ett år etter at dommen om prøveløslatelse eller tingrettens siste kjennelse var endelig.^​4 Reglene om forsvarer i straffeprosessloven^​5 kapittel 9 gjelder tilsvarende.

Dersom institusjonen eller kommunen trekker sitt samtykke etter første ledd tredje punktum tilbake, gjeninnsettes den løslatte.

Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte å få kjennskap til tidspunktet for prøveløslatelsen, skal kriminalomsorgen varsle fornærmede eller dennes etterlatte på forhånd.^​6 Varselet skal også omfatte vilkår fastsatt med hjemmel i lov eller forskrift, når vilkårene direkte gjelder fornærmede eller dennes etterlatte.

Dersom den løslatte i prøvetiden alvorlig eller gjentatt bryter fastsatte vilkår, eller særlige grunner ikke lenger tilsier prøveløslatelse i medhold av første ledd tredje punktum, kan påtalemyndigheten bringe spørsmålet om gjeninnsettelse inn for tingretten.^​7 Dom på gjeninnsettelse må være avsagt innen tre måneder^​8 etter utløpet av prøvetiden. Har den løslatte blitt fulgt opp av kriminalomsorgen, skal kriminalomsorgen gi uttalelse før det blir avsagt dom. Reglene om forsvarer og om pågripelse og fengsling i straffeprosessloven^​5 kapittel 9 og kapittel 14 gjelder tilsvarende. Det samme gjør straffeloven § 54 nr. 2 annet ledd.

§ 39 h.^​1

Kongen kan gi forskrifter om gjennomføringen av forvaring etter § 39 c.

§ 40.^​1

Paa den, der ei har handlet med Forsæt,^​2 kommer ikke denne Lovs^​3 Straffebestemmelser til Anvendelse, medmindre det udtrykkelig er bestemt^​4 eller utvetydig forudsat,^​5 at ogsaa den uagtsomme Handling er strafbar. Har gjerningsmannen handlet i selvforskyldt rus^​6 framkalt ved alkohol eller andre midler, skal retten se bort fra beruselsen ved bedømmelsen av om handlingen var forsettlig.^​7

Forseelse,^​8 der bestaar i Undladelse, straffes, ogsaa naar den er forøvet af Uagtsomhed, medmindre det modsatte er udtrykkelig bestemt^​9 eller utvetydig forudsat.^​10

§ 41.^​1

I Tilfælde, hvor den overordnede ikke kan straffes for en af en anden i hans Tjeneste forøvet Forseelse,^​2 kan Strafansvar altid gjøres gjældende mod den underordnede, uanseet om Straffebudet efter sin Ordlyd alene er rettet mod den overordnede.^​3

§ 42.^​1

Har nogen ved Foretagelsen af en Handling befundet sig i Uvidenhed angaaende Omstændigheder ved denne, der betinger Strafbarheden^​2 eller forhøier Strafskylden, bliver disse Omstændigheder ikke at tilregne ham.^​3

Saafremt Uvidenheden selv kan tilregnes som uagtsom, kommer i de Tilfælde, hvor Uagtsomhed er strafbar,^​4 den herfor bestemte Straf til Anvendelse.

Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus.^​5 I slike tilfeller blir gjerningsmannen bedømt som om han var edru.^​6

Vildfarelse med Hensyn til en Gjenstands Værdi eller til det Beløb, hvortil en voldt Skade maa ansættes, kommer alene i Betragtning, hvor Strafbarheden betinges deraf.

§ 43.^​1

Hvor Loven bestemmer en forhøiet Straf i Tilfælde af, at en strafbar Handling medfører nogen uforsætlig Følge,^​2 indtræder denne Straf dog alene, hvor den handlende kunde have indseet Muligheden af en saadan Følge, eller saafremt han har undladt efter Evne at afverge den, efterat han er bleven opmerksom paa Faren.

§ 44.^​1

Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs^​2 straffes ikke.

Det samme gjelder den som på handlingstiden var psykisk utviklingshemmet i høy grad.^​3

§ 45.^​1

Bevisstløshet som er en følge av selvforskyldt rus (fremkalt ved alkohol eller andre midler), utelukker ikke straff.^​2

§ 46.^​1

Ingen kan straffes for handling foretatt før det fylte 15 år.^​2

§ 47.^​1

Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget for at redde nogens Person eller Gods fra en paa anden Maade uafvendelig Fare, naar Omstændighederne berettigede ham til at anse denne som særdeles betydelig i Forhold til den Skade, som ved hans Handling kunde forvoldes.

§ 48.^​1

Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget i Nødverge.^​2

Det er Nødverge, naar en ellers strafbar Handling foretages til Afvergelse af eller Forsvar mod et retsstridigt Angreb, saafremt Handlingen ikke overskrider, hvad der fremstillede sig som fornødent hertil, og det i Betragtning af Angrebets Farlighed, Angriberens Skyld eller det angrebne Retsgode ei heller maa agtes ubetinget utilbørligt at tilføie et saa stort Onde som ved Handlingen tilsigtet.

Hvad ovenfor er bestemt om Afvergelse af retsstridigt Angreb, kommer ogsaa til Anvendelse med Hensyn til Handlinger, der foretages i Hensigt at iverksætte en lovlig Paagribelse^​3 eller hindre, at Straf- eller Varetægtsfanger rømmer.

Har nogen overskredet Grænserne for Nødverge, er han dog straffri, hvis Overskridelsen alene har fundet Sted paa Grund af en ved Angrebet fremkaldt Sindsbevægelse eller Bestyrtelse.^​4

§ 48 a.^​1

Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan straffes for overtredelsen.

Med foretak menes her selskap, samvirkeforetak,^​2 forening eller annen sammenslutning, enkeltpersonforetak, stiftelse,^​3 bo eller offentlig virksomhet.

Straffen er bøter.^​4 Foretaket kan også fradømmes retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former, jf. § 29.

§ 48 b.^​1

Ved avgjørelsen av om straff skal ilegges et foretak etter § 48 a, og ved utmålingen av straffen overfor foretaket skal det særlig tas hensyn til

§ 49.^​1

Strafbart Forsøg^​2 foreligger, naar en Forbrydelse^​3 ei er fuldbyrdet, men der er foretaget Handling,^​4 hvorved dens Udførelse tilsigtedes paabegyndt.^​5

Forsøg paa Forseelse^​2 er ikke strafbart.^​6

§ 50.^​1

Forsøgets Strafbarhed bortfalder, saafremt den skyldige af egen fri Vilje enten afstaar fra den forbryderske Virksomhed, før endnu fuldendt Forsøg foreligger, eller forebygger den Følge, ved hvis Indtrædelse Forbrydelsen vilde være fuldbyrdet, forinden han endnu ved, at den forbryderske Virksomhed er opdaget.

§ 51.^​1

Forsøg straffes mildere^​2 end den fuldbyrdede Forbrydelse; Straffen kan nedsættes under det for denne bestemte Lavmaal og til en mildere Strafart.

Den for den fuldbyrdede Forbrydelse bestemte høieste Straf kan anvendes, saafremt Forsøget har medført nogen Følge, der, om den havde ligget indenfor den skyldiges Forsæt, kunde have berettiget til Anvendelse af en saa høi Straf.^​3

§ 52.^​1

§ 53.^​1

Prøvetiden fastsettes av retten og skal i alminnelighet være to år. Når vilkårene for straffskjerpelse ved gjentakelse^​2 er oppfylt og i andre særlige tilfeller, kan det settes en lengre prøvetid, men ikke over fem år. Prøvetiden regnes fra den dag endelig dom er avsagt.

Retten kan overlate til tilsynsmyndigheten å gi bestemmelser som nevnt i bokstav a og b.

§ 54.^​1

Istedenfor å bestemme at straffen skal fullbyrdes, kan retten i dommen sette ny prøvetid og nye vilkår om den ser det som mer hensiktsmessig.

Blir det avsagt særskilt dom for den nye handlingen, kan retten også endre den tidligere betingete dommen slik som bestemt i nr. 1.

§ 54 a.

Når en betinget dom blir lest opp eller forkynt for domfelte,^​1 skal han gjøres kjent med hva det betyr at dommen er gjort betinget, hva vilkårene går ut på, og følgene av at de ikke blir overholdt.^​2 Dommeren kan også gi advarsel og formaning når det er grunn til det etter den domfeltes alder og forholdene ellers. Den domfelte kan innkalles til særskilt rettsmøte for å få slik advarsel og formaning.

§ 55.^​1

For straffbare handlinger, forøvd før det fylte 18de år,^​2 kan fengselsstraff etter § 17 første ledd bokstav b ikke anvendes, og straffen kan innen samme straffart nedsettes under det lavmål som er bestemt for handlingen, og, når forholdene tilsier det, til en mildere straffart.^​3

§ 56.

Retten kan sette ned straffen under det lavmål som er bestemt for handlingen, og til en mildere straffart:

§ 57.^​1

For den, som ved Handlingens Foretagelse befandt sig i Vildfarelse med Hensyn til dens retsstridige Beskaffenhed,^​2 kan, saafremt Retten ikke finder af denne Grund at burde frifinde ham, Straffen nedsettes under det for Handlingen bestemte Lavmaal og til en mildere Strafart.

§ 58.^​1

Hvor flere har samvirket til et strafbart Øiemed, kan Straffen nedsættes^​2 under det for Handlingen bestemte Lavmaal og til en mildere Strafart for deres Vedkommende, hvis Medvirken væsentlig har været foranlediget ved deres afhængige Stilling til nogen anden af de skyldige eller har været af ringe Betydning i Forhold til andres.^​3 Hvor Straffen ellers kunde have været fastsat til Bøder, og ved Forseelser^​4 kan den helt bortfalde.

§ 59.^​1

Det som er bestemt i § 58, gjelder også for den som før han ennå vet at han er mistenkt, så vidt mulig og i det vesentlige har forebygget eller gjenopprettet de skadelige følger av handlingen.^​2

^​3 Har siktede avgitt en uforbeholden tilståelse,^​4 skal retten ta dette i betraktning ved straffutmålingen. Retten kan nedsette straffen under det for handlingen bestemte lavmål og til en mildere straffart.

§ 60.^​1

Har den dømte vært undergitt frihetsberøvelse i anledning av saken, skal dommen inneholde bestemmelse om at hele denne tid skal bringes til fradrag i straffen,^​2 slik at denne endog kan anses utholdt i sin helhet. Har frihetsberøvelsen skjedd i fullstendig isolasjon,^​3 skal det gis et ytterligere fradrag som svarer til én dag for hvert påbegynte tidsrom av 2 døgn som den dømte har vært underlagt fullstendig isolasjon.

Er samfunnsstraff^​4 idømt, skal fradraget gjøres i den subsidiære fengselsstraffen, samtidig som antallet timer samfunnsstraff reduseres forholdsmessig. Er samfunnsstraffen idømt sammen med ubetinget fengselsstraff, skal fradraget først gjøres i denne.

Er ungdomsstraff^​5 idømt, skal fradraget gjøres i den subdiære fengselsstraffen.

Har den dømte i utlandet vært undergitt frihetsberøvelse i anledning av saken, avgjør retten i hvilken utstrekning denne tid skal bringes til fradrag i straffen.^​6

§ 60 a.^​1

Dersom en straffbar handling er utøvet som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe, forhøyes maksimumsstraffen i straffebudet til det dobbelte, likevel ikke med mer enn 5 års fengsel.

Med organisert kriminell gruppe menes et samarbeid mellom tre eller flere personer som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller som går ut på at en ikke ubetydelig del av aktivitetene består i å begå slike handlinger.

Forhøyelse av maksimumsstraffen etter bestemmelsen her får anvendelse i forhold til lovbestemmelser som tillegger strafferammen rettslig virkning,^​2 hvis ikke annet er bestemt.

§ 61.^​1

Begår en tidligere domfelt person på ny en straffbar handling av samme art som han tidligere er dømt for, forhøyes maksimumsstraffen i straffebudet til det dobbelte, hvis ikke straffebudet selv bestemmer noe annet.^​2 Forhøyelse av maksimumsstraffen etter bestemmelsen her får bare anvendelse i forhold til lovbestemmelser som tillegger strafferammen rettslig virkning hvis det er bestemt i loven.

Første ledd gjelder bare når den domfelte hadde fylt 18 år på tidspunktet for den tidligere straffbare handlingen og har begått den nye handlingen etter at straffen for den tidligere handlingen helt eller delvis er fullbyrdet.^​3 Er den nye straffbare handlingen en forbrytelse,^​4 gjelder første ledd ikke hvis den nye handlingen er begått senere enn 6 år etter at fullbyrdelsen av den tidligere straffen er avsluttet, med mindre annet er bestemt. Er den nye straffbare handlingen en forseelse,^​4 kan det ikke ha gått mer enn 2 år fra fullbyrdelsen er avsluttet. Reglene i dette ledd gjelder også når skjerpet straff for gjentakelse er bestemt i straffebudet.

Retten kan la tidligere straffer som er idømt i utlandet, begrunne skjerpet straff på samme måte som straffer som er idømt her i landet.

§ 62.^​1

Har noen i samme eller i forskjellige handlinger forøvet flere forbrytelser eller forseelser som skulle ha medført frihetsstraff,^​2 anvendes en felles frihetsstraff.^​3 Den felles frihetsstraffen må være strengere enn det høyeste lavmål som er fastsatt for noen enkelt av forbrytelsene eller forseelsene og må ikke overstige det dobbelte av den høyeste straff som for noen av dem er lovbestemt. Den felles frihetsstraffen fastsettes som regel til fengsel, hvis noen enkelt av de straffbare handlinger ville ha medført slik straff.

Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende ved idømmelse av en felles straff på samfunnsstraff.^​4 Skal samfunnsstraff idømmes sammen med ubetinget fengselsstraff,^​5 skal det ved utmålingen av samfunnsstraffen tas hensyn til den ubetingete fengselsstraffen.

Forsaavidt nogen af Forbrydelserne eller Forseelserne skulde have medført Fængsel, idømmes, ogsaa naar Hefte anvendes, de samme Tillægsstraffe,^​6 som om Fængsel var blevet anvendt.

§ 63.

Har nogen i samme eller i forskjellige Handlinger forøvet flere Forbrydelser eller Forseelser, hvorfor Straf af Bøder^​1 idømmes, anvendes en fælles Bødestraf,^​2 der maa være strengere end den, som nogen enkelt af Forbrydelserne eller Forseelserne skulde have medført.

Retten kan, hvor nogle af Forbrydelserne eller Forseelserne skulde have medført Frihedsstraf, andre Bøder, undlade at idømme disse og istedet betragte de Forbrydelser eller Forseelser, hvorfor Bødestraf er bestemt, som skjærpende Omstændigheder.^​3

§ 64.^​1

Fældes nogen, som allerede er idømt Straf, for nogen forud for Dommen forøvet Forbrydelse eller Forseelse, iagttages ved Straffens Fastsættelse, at Reglerne i §§ 62 og 63 saavidt muligt sker Fyldest. I dette Tilfælde kan Frihedsstraf under 14 Dage^​2 idømmes.^​3

Bestemmelsene i første ledd gjelder også når den domfelte i prøvetiden etter en betinget dom^​4 blir kjent skyldig i en straffbar handling som er foretatt før den betingete dommen ble avsagt.^​5 Retten kan da gi en samlet dom for begge handlinger eller særskilt dom for den handling som ble pådømt sist. Blir det gitt samlet betinget dom for begge handlinger, fastsetter retten ny prøvetid, som regnes fra den dag det er avsagt endelig dom i den nye saken.

§ 65.

Skal Bøder i Henhold til flere Domme afsones, bortfalder, naar de strafbare Handlinger er forøvede, forinden nogen af dem blev paadømt, den Del af Frihedsstraffen som overstiger, hvad i en Dom kunde være ilagt.^​1

§ 66.^​1

En handling er ikke lenger straffbar når foreldelse er inntrådt etter reglene i §§ 67-69.^​2

Tap av offentlig stilling kan dog idømmes selv om annen straff er foreldet.

Straffansvar etter § 147 a første jf. annet ledd foreldes ikke.^​3 Det samme gjelder fullbyrdede overtredelser av §§ 192 første til tredje ledd, 195, 196 og medvirkning til slike forbrytelser jf. § 205 samt av § 233. Straffansvar etter § 148 første ledd første handlingsalternativ foreldes heller ikke såfremt noen omkommer på grunn av forbrytelsen.

§ 67.^​1

Fristen for foreldelse er:

Hefte anses like med fengsel ved beregning av fristen.

At bøter eller rettighetstap kan idømmes ved siden av annen straff, har ikke betydning ved beregning av fristen.

Har noen i samme handling begått flere lovovertredelser, som etter første ledd skulle foreldes til ulike tid, gjelder den lengste foreldelsesfrist for alle overtredelser.

Fristen for foreldelse av straffansvaret for foretak beregnes ut fra strafferammen for enkeltpersoner i det straffebudet som er overtrådt.^​2

§ 68.^​1

Fristen for foreldelse regnes fra den dag det straffbare forhold er opphørt. Ved overtredelse av § 219, § 222 annet ledd, § 224 eller lov 15. desember 1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse §§ 1 eller 2 skal fristen likevel regnes fra den dag fornærmede fyller 18 år.

Når straffbarheten avhenges eller påvirkes av en inntrådt virkning, regnes fristen først fra den dag virkningen er inntrådt. Det samme gjelder når påtalen er avhengig av en senere inntrådt begivenhet.

Er den straffbare handling forøvd på norsk skip^​2 utenfor riket,^​3 regnes fristen fra den dag da skipet er kommet til norsk havn. Begynnelsestidspunktet for fristen kan etter denne bestemmelse ikke utskytes i mer enn ett år.

§ 68 a.^​1

Foreldelsesfristen for overtredelse av §§ 281 til 287 løper ikke under konkurs eller gjeldsforhandling etter loven. Fristen kan likevel ikke forlenges med mer enn 5 år etter denne paragrafen.

§ 69.^​1

Fristen for foreldelse avbrytes ved rettergangsskritt som medfører at den mistenkte får stilling som siktet.^​2 Skjer siktelsen ved utenrettslig erklæring eller ved utferdigelse av forelegg,^​3 avbrytes foreldelsesfristen ved meddelelse til mistenkte om at han er siktet. For slik meddelelse gjelder regelen i domstolsloven^​4 § 146 annet ledd tilsvarende.

Avbrytes fristen overfor noen som har handlet på vegne av et foretak, gjelder avbrytelsen også overfor foretaket.^​5

Innstilles forfølgningen uten at beslutning om dette omgjøres av overordnet påtalemyndighet innen lovens frist for slik omgjøring,^​6 løper foreldelsen videre som om forfølgning ikke hadde funnet sted. Det samme gjelder dersom forfølgningen blir stanset på ubestemt tid. Er forfølgningen stanset på grunn av at siktede har unndratt seg forfølgningen, regnes forfølgningstiden ikke med ved beregningen av om foreldelse er inntrådt.

§ 70.^​1

For inndragning gjelder de foreldelsesfrister som er fastsatt i § 67, men slik at fristen ikke i noe tilfelle skal være mindre enn 5 år, og for inndragning etter §§ 34 og 34a ikke mindre enn 10 år.^​2

At en handling ikke kan straffes på grunn av foreldelse, er ikke til hinder for at det kan reises sak for å få en beskyldning erklært død og maktesløs i medhold av reglene i § 251 og § 253.

§ 71.^​1

Idømt frihetsstraff faller bort ved foreldelse etter følgende frister:

For straff av hefte gjelder de samme frister som for fengsel.

Er fullbyrding av fengselsstraff delvis utsatt i medhold av § 52 nr. 2, regnes fristen særskilt for den betingede og den ubetingede del av straffen.

Er frihetsstraffen blitt avkortet ved prøveløslatelse,^​2 regnes foreldelsesfristen på grunnlag av den gjenstående straffetid. Tilsvarende gjelder i tilfelle hvor fullbyrdingen avbrytes på annen måte.

Idømt straff etter § 147 a første jf. annet ledd foreldes ikke.

§ 72.^​1

Foreldelsesfristen løper fra den dag dommen er endelig.^​2

Kan fullbyrding ikke settes i verk fordi domfelte i eller utenfor riket utholder annen frihetsberøvelse i henhold til dom, løper ingen foreldelse i dette tidsrom. Tilsvarende gjelder der domfelte i eller utenfor riket utfører samfunnsstraff i henhold til dom.^​3

Er det ved betinget dom^​4 eller benådning^​5 gitt utsettelse med fullbyrding av straffen, løper det ingen foreldelse i prøvetiden.

§ 73.^​1

Fristen etter § 71 avbrytes ved at fullbyrding av straffen blir påbegynt eller ved at den domfelte blir pågrepet for å sikre fullbyrdingen.^​2

§ 73 a.^​1

Idømt forvaring^​2 faller bort ved foreldelse etter de samme frister som for frihetsstraff.^​3 Fristen beregnes etter lengden av den tidsrammen som er fastsatt etter § 39 e første ledd første punktum. Idømte særreaksjoner for utilregnelige, jf. §§ 39 og 39 a, faller bort ved foreldelse etter 20 år. §§ 71 fjerde ledd, 72 og 73 gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 73 b.^​1

Idømt samfunnsstraff^​2 faller bort ved foreldelse etter de samme frister som for frihetsstraff.^​3 Fristen beregnes etter lengden av den subsidiære fengselsstraffen fastsatt etter § 28 a tredje ledd bokstav b. §§ 71 fjerde ledd siste punktum, 72, 73 og 74 fjerde ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 74.^​1

Ilagt bot foreldes 10 år etter at avgjørelsen ble endelig.^​2

Foreldelse av bøtestraff er uten betydning for utleggspant, utleggstrekk eller annen sikkerhet som er stiftet innen fristens utløp.

Dersom fullbyrding utstår etter bestemmelse i betinget dom^​3 eller ved benådning,^​4 løper ingen foreldelse i prøvetiden.

Subsidiær fengselsstraff^​5 faller bort etter 5 år, med mindre fullbyrding av den er påbegynt innen fristens utløp.

Ilagt inndragning^​6 faller bort etter 5 år. Inndragning av utbytte, herunder inndragning etter § 34a, faller likevel først bort etter 10 år. Regelen i annet ledd gjelder tilsvarende for inndragningskrav.

§ 75.^​1

Adgangen til å fullbyrde straff faller bort ved den skyldiges død.

Inndragningsansvar^​2 faller bort ved den ansvarliges død. Sak om inndragning av utbytte av en straffbar handling, herunder inndragning etter § 34a og § 37a annet ledd, kan likevel fremmes.

Dom på inndragning kan fullbyrdes etter domfeltes død, såframt det besluttes ved kjennelse^​3 av den rett som har pådømt saken i første instans, eller av den tingrett^​4 som saken hører under etter straffeprosessloven^​5 § 12 når inndragningen er vedtatt ved forelegg.^​6 Dette gjelder likevel bare for ting eller beløp som er utbytte av den straffbare handling eller som svarer til slikt utbytte, herunder ting eller beløp inndratt etter § 34a og § 37a annet ledd. Retten kan beslutte inndragning av et beløp istedenfor en ting.^​7

§ 76.

Sak om mortifikasjon^​1 kan ikke fremmes etter at den som har framsatt ytringen, er død.

§ 77.^​1

Strafbare Handlinger er offentlig Paatale undergivet, medmindre noget modsat er bestemt.

§ 78.^​1

For fornærmede som er under 18 år eller fratatt rettslig handleevne,^​2 gjelder reglene i straffeprosessloven^​3 § 93 g tilsvarende for adgangen til å begjære påtale. Er fornærmede over 15 år, kan det ikke mot hans uttalte vilje begjæres påtale i saker om legemsfornærmelse og ærekrenkelse.^​4

Er det grunn til å anta at den fornærmede er i en tilstand som nevnt i § 44, træder hans Verge,^​5 hans Ægtefælle,^​6 Forældre og myndige^​7 Børn eller, om hverken Forældre eller myndige Børn findes, hans Bedsteforældre i hans Sted.

Er han død, kan hans Ægtefælle,^​6 Slægtninge i lige Linje, Søskende samt Arvinger reise eller begjære paatale.^​8

Ved inngrep i formuesgoder anses som fornærmet^​9 også den som i henhold til tidligere inngått avtale har erstattet eller har plikt til å erstatte skaden.

Har staten etter begjæring av fornærmede helt eller delvis erstattet eller påtatt seg å erstatte skade som er voldt ved den straffbare handling, anses også staten som fornærmet.^​9

§ 79.

Er fornærmede et selskap, et samvirkeforetak,^​1 en forening eller en stiftelse,^​2 kan offentlig påtale begjæres av styret. Styret kan gi et styremedlem, den daglige leder eller den som er meddelt prokura,^​3 fullmakt til å begjære offentlig påtale av straffbare handlinger som er begått, eller av framtidige straffbare handlinger av nærmere angitt slag.

Er fornærmede en enkeltperson som driver ervervsvirksomhet, kan den daglige leder eller den som er meddelt prokura,^​3 gis fullmakt som nevnt i første ledd for så vidt gjelder straffbare handlinger som har tilknytning til virksomheten.

Driver fornærmede som nevnt i første eller annet ledd virksomhet utenfor hovedsetet, kan fullmakt for så vidt gjelder denne del av virksomheten, gis også til den stedlige leder for vedkommende avdeling eller del av virksomheten eller til medlem av avdelingsstyret.

Retten til å begjære påtale på statens vegne utøves av departementet, som kan gi fullmakt til annet offentlig organ eller tjenestemann for så vidt gjelder verdier eller interesser som vedkommende forvalter eller fører tilsyn med.^​4 Rammes verdier som varetas av en statlig forretningsdrivende enhet eller offentlig innretning, gjelder første og tredje ledd tilsvarende. Departementet kan gi bestemmelser om delegasjonsadgangen og om utøving av rett til å begjære påtale etter dette ledd og kan i tvilstilfelle avgjøre hvem som har slik rett.

Er en fylkeskommune, en kommune eller en samkommune fornærmet, kan offentlig påtale begjæres av henholdsvis fylkesting, kommunestyre^​5 eller samkommunestyre. Fylkestinget kan gi fullmakt til fylkesutvalget,^​5 fylkesordføreren,^​5 fylkesrådet,^​6 faste utvalg^​5 og administrasjonssjefen. Kommunestyret kan gi fullmakt til formannskapet,^​5 ordføreren,^​5 kommunerådet,^​6 faste utvalg,^​5 kommunedelsutvalg^​5 og administrasjonssjefen. Samkommunestyret kan gi fullmakt til samkommunestyrets leder, faste utvalg og administrativ leder. Fullmakt kan bare gis for så vidt gjelder verdier eller interesser som vedkommende organ eller person forvalter eller fører tilsyn med. Fjerde ledds annet punktum gjelder tilsvarende. Tredje ledd gjelder tilsvarende i tilfelle en kommune utøver virksomhet utenfor kommunen, en fylkeskommune utøver virksomhet utenfor fylkeskommunen eller en samkommune utøver virksomhet utenfor samkommunen.

Fins det i de tilfelle som er nevnt i § 78 første, annet og tredje ledd ingen som er berettiget til å begjære offentlig påtale, eller er den straffbare handling forøvd av noen som etter de nevnte bestemmelser ville ha vært berettiget til å begjære offentlig påtale, kan slik begjæring framsettes av fylkesmannen.

§ 80.^​1

Begjæring om offentlig påtale^​2 må settes fram senest 6 måneder^​3 etter at den berettigede^​4 er kommet til kunnskap om den straffbare handling og om hvem som har foretatt den. Ved krav om mortifikasjon^​5 er en tilsvarende frist 3 år. Domstolsloven^​6 § 146 gjelder tilsvarende.

For deres Vedkommende, hvis Berettigelse er hjemlet i §§ 78 og 79, begynder ikke Fristen sit Løb, før Berettigelsen for dem er indtraadt.

§ 81.

Begjæringen om offentlig Paatale kan begrænses til den eller dem, der er Ophavsmænd til den forbryderske Beslutning.^​1

Ellers maa den, for at kunne tages tilfølge, ikke udelukke nogen medskyldig fra Forfølgningen; til medskyldige, der ikke udtrykkelig er udelukkede, kan Forfølgningen i Embeds Medfør udstrækkes.^​2

§ 82.

Begjæringen kan ikke tages tilbage, efterat Tiltale er reist.^​1

Hvor den skyldige har forøvet den straffbare handling mot noen av sine nærmeste,^​2 samt i de i §§ 409-412 omhandlede tilfelle kan begjæringen med virkning også senere tas tilbake.

Er Begjæring om Paatale taget tilbage, kan den ikke paany fremsættes.

§ 83.^​1

Den som retsstridig^​2 søger at bevirke eller at medvirke til, at Norge eller nogen Del af Riget bringes under fremmed Herredømme eller indlemmes i anden Stat,^​3 eller at nogen Del af Riget løsrives, straffes med Hefte^​4 i mindst 8 Aar eller med Fængsel^​4 fra 8 Aar indtil 21 år.^​5

§ 84.^​1

Den, som retsstridig^​2 bevirker eller medvirker til, at Norge eller nogen med Norge under en udbrudt Krig forbunden Stat paaføres Krig eller Fiendtligheter, straffes med Hefte^​3 i mindst 5 Aar eller med Fængsel^​3 fra 5 Aar indtil 21 år.^​4

§ 85.^​1

Den, som overtræder nogen forskrift, som Kongen har utferdiget til opretholdelse av rikets nøitralitet under krig mellem fremmede magter, eller som medvirker hertil, straffes med bøter^​2 eller med hefte^​3 indtil 4 aar.

Under særdeles skjærpende omstændigheter kan fængsel^​3 indtil 4 aar anvendes.

§ 86.^​1

Med fengsel^​2 fra 3 år inntil 21^​3 år straffes den som i krigstid^​4 eller med krigstid for øye

eller som medvirker hertil.^​8 Var det straffbare forhold av underordnet betydning, kan straffen settes til fengsel under 3 år. På samme måte straffes den som foretar slik handling mot en stat som er i forbund med Norge eller i krig med en felles fiende.

Det som her er bestemt gjelder også såfremt handlingen er foretatt når det er innledet militære kamphandlinger mot Norge eller forsøk fra fremmed makt på å besette eller angripe norsk område eller med slike forhold for øye.

Straff kommer ikke til anvendelse på noen i utlandet bosatt norsk statsborger^​9 for handling som han etter bostedets lover er pliktig til.

§ 86 a.^​1

Den som grovt uaktsomt forgår seg som nevnt i § 86 straffes med hefte^​2 eller fengsel^​2 inntil 5 år.

§ 86 b.^​1

Den som, uten at forholdet går inn under § 86, under en påtvunget besettelse av norsk område yter okkupasjonsmakten en åpenbart utilbørlig bistand, eller som medvirker hertil,^​2 straffes med fengsel.^​3

Har handlingen hatt til følge^​4 stor skade for landet eller noens død, betydelig skade på legeme eller helbred,^​5 store lidelser eller langvarig frihetsberøvelse,^​6 kan fengsel^​3 inntil 21 år anvendes.^​7

§ 87.^​1

Med hefte^​2 eller fengsel^​2 inntil 4 år straffes den som i krigstid^​3 rettsstridig^​4

På samme måte straffes den som foretar slik handling mot en stat som er i forbund med Norge eller i krig med en felles fiende.

§ 88.^​1

Den som i krigstid^​2 misligholder kontrakt om krigsmaktens forsyning eller befordring eller om annet som er av betydning for det militære eller sivile forsvar, eller medvirker hertil,^​3 straffes med fengsel^​4 inntil 10 år. Har handlingen hatt tilfølge^​5 stor skade for rikets forsvar eller noens død eller betydelig skade på legeme eller helbred,^​6 kan fengsel^​4 inntil 21 år^​7 anvendes.

Har misligholdelsen funnet sted av uaktsomhet, straffes den skyldige med bøter^​8 eller med hefte^​4 eller fengsel^​4 inntil 6 måneder.

På samme måte straffes den som foretar slik handling mot en stat som er i forbund med Norge eller i krig med en felles fiende.

§ 89.^​1

Med Hefte^​2 eller Fængsel^​2 i mindst 1 Aar^​3 straffes den, som handler mod Norges Tarv eller undlader at varetage dette under Forhandling eller Afslutning af Overenskomst med anden Stat paa Norges Vegne, eller som ved Forledelse eller Tilskyndelse medvirker hertil.^​4

Har nogen af Uagtsomhed forbrudt sig paa nævnte Maade, straffes han med Bøder^​5 eller med Hefte^​2 indtil 2 Aar.

§ 90.^​1

Den som rettsstridig^​2 bevirker eller medvirker til at noe åpenbares som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet,^​3 straffes med fengsel^​4 inntil 3 år, men fra 1 år inntil 10 år såfremt hemmeligheten er forrådt til annen stat eller^​5 betydelig fare er voldt.

Har den skyldige handlet av uaktsomhet, anvendes bøter.^​6

Var Hemmeligheden betroet den skyldige i Stillings Medfør,^​7 kan de ovennævnte Frihedsstraffe forhøies med indtil en Halvdel.

§ 91.^​1

Den, som retsstridig^​2 sætter sig eller andre i Besiddelse af saadan Hemmelighed som i § 90 nævnt, i Hensigt at aabenbare den, eller som medvirker hertil,^​3 straffes med Hefte^​4 eller Fængsel^​4 indtil 2 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt Hensigten var at forraade den til anden Stat, eller der ved Aabenbarelsen vilde voldes^​5 betydelig Skade.

Den, som ellers uberettiget sætter sig eller andre i Besiddelse af nogen saadan Hemmelighed, straffes med Bøder^​6 eller med Hefte^​4 eller Fængsel^​4 indtil 1 Aar.

§ 91 a.^​1

Den som hemmelig eller ved ulovlige midler til fordel for fremmed stat søker å samle opplysninger om politiske eller personlige forhold hvis meddelelse til en annen stat han vet eller bør forstå kan skade Norges interesser eller volde fare for enkeltpersoners liv, helbred, frihet eller eiendom, eller som medvirker hertil, straffes med hefte^​2 eller fengsel^​2 inntil 2 år.

§ 92.^​1

Den, som i Krigstid^​2 retsstridig^​3 giver offentlige^​4 Meddelelser om Krigsmagten eller Krigsforetagender, naar Forbud derimod er udstedt, eller som medvirker hertil,^​5 straffes med Bøder^​6 eller med Hefte^​7 eller Fængsel^​7 indtil 2 Aar.

§ 93.^​1

Den, som bevirker eller medvirker til, at noget Dokument^​2 eller anden Gjenstand, der er af Betydning for Rigets Sikkerhed eller Velfærd, forfalskes, ødelægges eller bringes tilside^​3 straffes med Fængsel^​4 fra 2 Aar indtil 8 Aar, men indtil 12 Aar, saafremt^​5 deraf betydelig Skade er opstaaet.

§ 94.^​1

Den som inngår forbund^​2 med en eller flere andre med formål å utføre noen i §§ 83, 84, 86, 86 b, 88, 89 eller 90 nevnt forbrytelse, eller en forbrytelse mot militære straffelov^​3 § 81 a, jfr. nærværende lovs §§ 83 og 86, straffes i sistnevnte tilfelle med fengsel^​4 fra 1 til 12 år og ellers med hefte^​4 eller fengsel^​4 inntil 10 år, dog i intet tilfelle med høyere straff enn to tredjedeler av den høyeste for forbrytelsen selv anvendelige.

På samme måte straffes den, som

§ 95.^​1

Den som her i riket offentlig^​2 forhåner en fremmed stats flag eller riksvåpen, eller som medvirker hertil, straffes med bøter^​3 eller med hefte^​4 eller fengsel^​4 inntil 1 år.

^​5 På samme måte straffes den som her i riket krenker en fremmed stat ved å øve vold mot eller opptre truende eller fornærmelig overfor noen representant for den, eller ved å trenge seg inn i, gjøre skade på eller tilsmusse område, bygning eller rom som brukes av slik representant, eller som medvirker til det.

§ 96.^​1

Med Hensyn til fremmed Statsoverhoved finder §§ 102 og 103 tilsvarende Anvendelse. Det samme er Tilfældet med §§ 99, 100 og 101, saafremt vedkommende fremmede Statsoverhoved med den norske Statsmyndigheds Samtykke opholder sig i Riget.

For Forbrydelser af de i Kapitlerne 21, 22 og 23 nævnte Slags mod fremmed Stats Sendebud, medens han opholder sig her i Riget, kan de ellers fastsatte Frihedsstraffe forhøies med indtil en Halvdel.

§ 97.^​1

Den som under påtvunget besettelse av norsk område utilbørlig søker eller utnytter forbindelse med eller beskyttelse av okkupasjonsmakten eller dens hjelpere for å skaffe seg eller andre en fordel eller å fremme andre formål, eller som medvirker hertil, straffes med fengsel^​2 inntil 3 år. Under formildende omstendigheter kan bøter^​3 anvendes.

Straffen kan forhøyes til fengsel^​2 inntil 21^​4 år når offentlig myndighet er hindret i sin virksomhet, eller når det er foretatt alvorlige overgrep mot offentlige tjenestemenn, pressen, foreninger, institusjoner eller privatpersoner, eller når for øvrig betydelige samfunnsinteresser er satt i fare.

§ 97 a.^​1

Norsk borger^​2 eller en i Norge hjemmehørende person som av fremmed makt eller av parti eller organisasjon som opptrer i dens interesse, for seg eller for parti eller organisasjon her i landet tar imot økonomisk støtte for å påvirke almenhetens mening om statens styreform eller utenrikspolitikk eller til partiformål, eller som medvirker hertil, straffes med hefte^​3 eller fengsel^​3 inntil 2 år.

§ 97 b.^​1

Med fengsel^​2 inntil 2 år straffes den som mot bedre vitende eller grovt uaktsomt utbrer offentlig^​3 eller meddeler til fremmed makt falske rykter eller uriktige opplysninger som om de vinner tiltro, er egnet til å sette rikets indre eller ytre sikkerhet eller forholdet til fremmede makter i fare, eller som medvirker hertil.

§ 97 c.

For forbrytelser mot bestemmelsene i dette kapitel kan bøter idømmes ved siden av frihetsstraff.^​1

§ 98.^​1

Den som søker å bevirke eller å medvirke til at rikets statsforfatning forandres ved ulovlige midler,^​2 straffes med hefte eller fengsel i minst 5 år.^​3 Skjer handlingen med bruk av våpenmakt eller under utnyttelse av frykt for inngripen av fremmed makt, kan fengsel inntil 21 år^​4 idømmes.

§ 99.^​1

Den som ved vold, trusler^​2 eller andre ulovlige midler søker å hindre Kongen,^​3 Regenten,^​4 Statsrådet, Stortinget eller noen av dets avdelinger,^​5 Høyesterett eller Riksretten^​6 i sin virksomhet,^​7 straffes med fengsel^​8 i inntil 15 år.^​9 Det samme gjelder hvis handlingen er rettet mot noen av medlemmene i Statsrådet, Stortinget eller Høyesterett. Medvirkning er straffbar.

§ 98 annet og tredje punktum får tilsvarende anvendelse.

§ 99 a.^​1

Med hefte^​2 eller fengsel^​2 fra 5 år inntil 21 år^​3 straffes den som med bruk av våpenmakt eller under utnyttelse av frykt for inngripen av fremmed makt hindrer offentlige myndigheter i deres virksomhet, eller foretar alvorlige overgrep mot offentlige tjenestemenn, pressen, foreninger eller institusjoner eller forøvrig setter betydelige samfunnsinteresser i fare, eller som medvirker hertil.

Bøter^​4 kan idømmes ved siden av frihetsstraff.^​2