Almindelige borgerlige straffelov av 22. mai 1902. Jf. Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkingsorgan og en Domstol prot. 5.
2.
Lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene. Jf. Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkingsorgan og en Domstol art. 34 og prot. 5; EØS-avtalen vedlegg VII punkt 1 (Rdir 89/48/EØF) og punkt 2 (Rdir 77/249/EØF).
3.
Lov av 13. august nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål Jf. EØS-avtalen vedlegg VII punkt 2 (Rdir 77/249/EØF).
4.
Lov av 3. februar 1961 om ansvar for skade som motorvogner gjer (bilansvarslova). Jf. EØS-avtalen vedlegg IX punkt 7 (Rdir 90/618/EØF), 8 (Rdir 72/166/EØF), 9 (Rdir 84/5/EØF), 10 (Rdir 90/232/EØF).
Lov av 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven). Jf. EØS-avtalen vedlegg V punkt 1 (Rdir 64/221/EØF), 2 (Rfo (EØF) nr. 1612/68 og nr. 312/76), 3 (Rdir 68/369/EØF), 4 (Kfo (EØF) nr. 1251/70) og 5 (Rdir 72/194/EØF), vedlegg VIII punkt 3 (Rdir 73/148/EØF), 4 (Rdir 75/34/EØF), 5 (Rdir 75/35/EØF), 6 (Rdir 90/364/EØF), 7 (Rdir 90/365/EØF) og 8 (Rdir 90/366/EØF).
Lov av 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler. Jf. EØS-avtalen vedlegg IX punkt 6 (Rdir 87/344/EØF), 7 (88/357/EØF) og 12 (Rdir 90/619/EØF).
15.
Lov av 15. juni 1990 nr. 27 om vern av kretsmønstre for integrerte kretser. Jf. EØS-avtalen vedlegg XVII punkt 1 (Rdir 87/54/EØF).
I.
1. I Almindelig borgerlig Straffelov 22 mai 1902 nr 10 gjøres følgende endringer:
§ 12 nr 3 bokstav b, c og ny d og nr 4 skal lyde:
b)
er en forbrytelse eller forseelse mot den norske stat eller norsk statsmyndighet,
c)
er straffbar også etter det lands lov i hvilket den er foretatt, eller
d)
er foretatt overfor EFTA-domstolen og hører blant dem som omhandles i denne lov § 163 jf § 167 og § 165 eller domstolloven §§ 205 til 207;
4.
i utlandet av utlending, når handlingen enten
a)
hører blant dem som omhandles i denne lov §§ 83, 88, 89, 90, 91, 91a, 93, 94, 98-104, 110-132, 148, 149, 150, 151 a, 152 første jf annet ledd, 152 a, 153 første til fjerde ledd, 154, 159, 160, 161, 169, 174-178, 182-185, 187, 189, 190, 192-195, 217, 220, 221, 222-225, 227-229, 231-235, 238, 239, 243, 244, 256, 258, 266-269, 271, 276, 291, 292, 324, 325, 328, 415 eller 423 eller loven om forsvarshemmeligheter §§ 1, 2, 3 eller 5,
b)
er en forbrytelse straffbar også etter det lands lov i hvilket den er foretatt, og den skyldige har bopel i riket eller oppholder seg her, eller
c)
er foretatt overfor EFTA-domstolen og hører blant dem som omhandles i denne lov § 163 jf § 167 og § 165 eller domstolloven §§ 205 til 207.
§ 13 første ledd skal lyde:
I de i § 12 Nr. 4 bokstav a og b omhandlede Tilfælde kan Forfølgning alene reises efter Kongens Bestemmelse.
EFTA-domstolen kan i samsvar med Avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkingsorgan og en domstol protokoll 5 artikkel 25 begjære bevisopptak direkte for den domstol som skal holde bevisopptaket.
Når en norsk domstol i en sak må ta stilling til tolkningen av Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde med protokoller, vedlegg og de rettsakter vedleggene omhandler, kan den i samsvar med Avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkingsorgan og en domstol artikkel 34 forelegge tolkningsspørsmålet for EFTA-domstolen.
Også domstoler som ikke er nevnt i §§ 1 og 2 første ledd har adgang til å forelegge tolkningsspørsmål for EFTA-domstolen. Forliksrådene har ikke adgang til å forelegge tolkningsspørsmål for EFTA-domstolen.
Når denne eller annen lov krever juridisk embetseksamen for utnevning til embete eller tilsetting i stilling, kan vedkommende styresmakt i særlige tilfelle godta tilsvarende juridisk eksamen i utlandet, såframt det godtgjøres at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i norsk rett. Avgjørelsen tas etter en samlet vurdering av den avlagte eksamen og vedkommendes virksomhet, særlig her i landet, eventuelt supplert med en prøve. Krever loven juridisk embetseksamen med beste karakter, må den utenlandske eksamen være avlagt med tilsvarende karakter.
For andre tilfeller der denne eller annen lov krever juridisk embetseksamen, kan Kongen gi forskrift om i hvilken utstrekning og på hvilke vilkår juridisk utdannelse i utlandet kan godtas.
I § 44 slik den lyder etter endringer ved lov 4 juli 1991 nr 44 skal fjerde ledd nytt femte punktum lyde:
Kongen fastsetter ved forskrift i hvilken utstrekning og på hvilke vilkår utenlandske advokater forøvrig skal ha adgang til å opptre som prosessfullmektig.
4. I lov 3 februar 1961 om ansvar for skade som motorvogner gjer (bilansvarslova) gjøres følgende endringer:
§ 5 bokstav c oppheves. Nåværende bokstav d blir ny bokstav c.
Skadelidaren kan ikkje få skadebot utan at særlege grunnar er for det, dersom han av fri vilje køyrde eller let seg køyre i den vogna som gjorde skaden endå han
a)
visste at vogna var fråvend rette innehavaren med brotsverk, eller
b)
visste eller måtte vita at vognføraren var påverka av alkohol eller andre rusande eller døyvande råder (jf vegtrafikklova § 22 første leden). Særregelen her gjeld likevel ikkje i den mon ein må leggja til grunn at skaden ville ha skjedd jamvel om vognføraren ikkje hadde vore påverka som nemnd.
Skadeliden vognførar som køyrde den vogna som gjorde skaden, kan ikkje få skadebot utan at særlege grunnar er for det dersom han visste eller måtte vita at vogna vart nytta i samband med eit brotsverk.
Når ei motorvogn som skulle vore trygda, men ikkje er det, gjer skade på folk eller gods, skal dei trygdelaga som er godkjende eller registrerte etter § 17 bokstav a, bera skaden i lag, som om vogna hadde vore lovleg trygda hjå dei. Dette gjeld likevel ikkje om skade som eigaren eller brukaren lid og heller ikkje når skadelidaren køyrde seg i vogna endå han visste at ho ikkje var lovleg trygda.
Har ei motorvogn gjort skade på folk, men ingen veit å seia kva for vogn det var, skal dei trygdelaga som er godkjende eller registrerte etter § 17 bokstav a, bera skaden i lag som om vogna hadde vore lovleg trygda hjå dei.
hadde teke rådvelde over vogna med brotsverk eller medverka til at vogna vart brukt endå han visste at ho var fråvend rette innehavaren med brotsverk, eller
Et varemerke kan bestå av alle slags tegn som er egnet til å skille en virksomhets varer eller tjenester fra andre virksomheters varer og tjenester, og som kan gjengis grafisk, blant annet ord og ordforbindelser, herunder slagord, navn, figurer og avbildninger, bokstaver og tall og en vares form, utstyr og emballasje.
Rett til varemerke gir ikke innehaveren rett til å nekte andre å bruke sitt navn eller firma eller sin adresse i næringsvirksomhet i samsvar med god forretningsskikk.
Selvom et registrert varemerke er egnet til å forveksles med et varekjennetegn som har eldre rett, skal det gyldig kunne bestå ved siden av dette, såfremt kravet om registrering var inngitt i god tro, og innehaveren av den eldre retten har kjent til og avfunnet seg med at det yngre varemerket etter registreringsdagen har vært brukt her i riket i fem år i sammenheng.
Varemerker som utelukkende består av varens form eller utstyr, kan ikke registreres når formen eller utstyret følger av varens art, er nødvendig for å oppnå et teknisk resultat eller tilfører varen vesentlig verdi.
Registreringen kan likevel ikke kjennes ugyldig på grunn av at merket er egnet til å forveksles med et annet varemerke, dersom vilkårene i § 25 a for å kjenne registreringen av det andre merket ugyldig, er oppfylt.
Har innehaveren av et registrert varemerke ikke innen fem år fra registreringsdagen tatt merket i bruk her i riket for de varer det er registrert for, eller har bruken vært avbrutt i fem år i sammenheng, kan registreringen kjennes ugyldig ved dom, med mindre det foreligger rimelig grunn for unnlatelsen. Som bruk av merket regnes også bruk av merket i en form som bare skiller seg fra den form det er registrert i, i enkeltheter som ikke endrer dets særpreg, og anbringelse av merket her i riket på varer eller deres emballasje for eksport. Som merkehaverens bruk av merket regnes også bruk av merket som en annen gjør etter samtykke fra merkehaveren.
Registreringen kan ikke oppheves dersom varemerket tas i bruk eller bruken gjenopptas etter utløpet av fem års perioden, men før det er reist søksmål om ugyldighet. Det tas likevel ikke hensyn til bruk i de siste tre månedene før søksmål reises, dersom forberedelsene til bruken først er innledet etter at innehaveren har fått kjennskap til at søksmål kan bli reist.
Dersom varemerket bare har vært brukt for noen av de varer merket er registrert for, skal registreringen bare kjennes ugyldig for de varer merket ikke har vært brukt for.
Søksmål etter § 25 og § 25 a kan reises av enhver som har rettslig interesse i det. Søksmål etter § 19 sjette ledd, § 20 tredje ledd, § 25 og § 25 a hører under Oslo byrett.
En merkehaver kan gi en annen rett til å bruke varemerket i næring (lisens). En lisens kan gjelde en del av eller alle de varer merket er vernet for, og den kan gjelde bruk av merket i hele riket eller i en del av riket. En lisenshaver kan ikke overdra sin rett videre hvis dette ikke er eller må ansees for avtalt.
Merkehaveren kan påberope sin varemerkerett overfor en lisenshaver som overtrer lisensavtalens bestemmelser om lisensens varighet, om i hvilken utforming merket kan brukes, om hvilke varer merket kan brukes for, om innen hvilket geografiske område lisenshaveren kan bruke merket, eller om kvaliteten av de varer lisenshaveren fremstiller.
Både merkehaveren og lisenshaveren kan kreve at en lisens for et registrert varemerke mot betaling av en fastsatt avgift blir anmerket i varemerkeregistret og kunngjort som nevnt i § 21. På samme måte anmerkes og kunngjøres det når det senere blir godtgjort at lisensen er opphørt. Styret kan nekte å anmerke en lisens hvis det finner at lisenshaverens bruk av merket vil være egnet til å villede. Om anke over slik nektelse gjelder § 19 femte og sjette ledd.
Etter skriftlig anmodning foretar Styret undersøkelse av om et angitt merke er registrert eller krevet registrert for bestemte varer eller vareklasser, og hvem som i tilfelle er registrert som innehaver av merket eller har søkt det registrert.
Registreringen av et fellesmerke kan kjennes ugyldig ved dom, foruten i tilfeller som omhandlet i varemerkeloven §§ 25 og 25 a, også om gjeldende bestemmelser om bruken av merket ikke som påbudt blir meddelt Styret, eller om merket brukes i strid med de etter § 3 anmeldte bestemmelser eller for øvrig på en måte som er egnet til å villede, og innehaveren ikke innen rimelig tid har tatt de nødvendige skritt for å hindre slik bruk.
Utnyttelse av patentbeskyttede produkter som av patenthaveren eller med dennes samtykke er brakt i omsetning innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,
Fra mønsterretten er unntatt utnyttelse av mønsterbeskyttede varer som av mønsterhaveren eller med dennes samtykke er brakt i omsetning innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.
Minst halvdelen av stifterne skal være bosatt i riket og ha bodd her i de to siste år, om ikke Kongen gjør unntak i det enkelte tilfelle. Like med personer som er bosatt i riket reknes staten og norske kommuner samt norske selskaper med begrenset ansvar, foreninger og stiftelser. Bestemmelsen i første punktum gjelder ikke for statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen når de er bosatt i en slik stat. Første punktum gjelder heller ikke for juridiske personer som nevnt i EØS-avtalen art 34 annet ledd, som er opprettet i samsvar med lovgivningen i en av EFs medlemsstater eller en EFTA-stat, og som har sitt vedtektsbestemte sete, sin hovedadministrasjon eller sitt hovedforetak innen EF- eller EFTA-statenes territorium.
Loven gjelder kjøp av løsøre på kreditt (kredittkjøp), kontokredittavtaler, leie av løsøre som bestemt i § 29 og ytelse av forbrukertjenester på kreditt. Når ikke annet er bestemt i loven, gjelder den både forbrukerkredittkjøp og andre kredittkjøp.
Ved forbrukerkredittkjøp, forbrukerleie, kjøp med salgspant og ved ytelse av forbrukertjenester på kreditt kan kjøperen, leietakeren eller tjenestemottakeren ikke på forhånd fraskrive seg rettigheter som han har i medhold av loven, når ikke annet er bestemt i lov.
tjenesteytelse som etter forholdene fremtrer hovedsakelig til personlig bruk for erververen, hans husstand eller omgangskrets, eller til deres personlige formål ellers,
-
når det enten er avtalt utsettelse med betaling av vederlaget eller noen del av dette, eller vederlaget helt eller delvis dekkes ved lån og kreditten gis av tjenesteyteren eller av en annen på grunnlag av avtale med tjenesteyteren, og
-
kreditten ytes eller formidles som ledd i næringsvirksomhet.
Før det blir inngått avtale om forbrukerkredittkjøp skal kredittyteren eller selgeren på hans vegne skriftlig opplyse om
(a)
kontantprisen: den pris som selgeren ville krevd ved kontant betaling
(b)
kontantinnsatsen: det beløp kjøperen skal betale kontant
(c)
kredittkostnadene: summen av alle renter og andre tillegg til kontantprisen som kjøperen skal betale på grunn av kreditten
(d)
kredittkjøpsprisen: summen av kontantprisen og kredittkostnadene, dvs hva kjøperen i alt skal betale
(e)
betalingsplanen: angivelse av de enkelte betalinger, deres antall og forfallstid, og summen av betalingene, dvs hva kjøperen i alt skal betale i tillegg til kontantinnsatsen
(f)
effektiv rente: kredittkostnadene uttrykt i prosent pr år av den del av kontantprisen som kjøperen får kreditt for (kredittbeløpet), beregnet etter reglene i § 6a, jf § 28
(g)
de avtalebestemmelser som kan føre til forandringer i den effektive renten.
§ 5Opplysningsplikt ved kontokredittavtale skal lyde:
Før det blir inngått kontokredittavtale for forbrukerkredittkjøp, skal kredittyteren skriftlig opplyse om
(a)
kredittens eventuelle maksimumsbeløp
(b)
den årlige nominelle rente, gebyrer og andre kredittkostnader som i alt belastes kontohaveren
(c)
effektiv rente, beregnet etter reglene i § 6a, jf § 28, slik at det går fram hva renten blir ved ulike måter å utnytte kreditten på
(d)
vilkårene for forfall av kjøperens ytelser etter avtalen
(e)
de avtalebestemmelser som kan føre til forandringer i nominell eller effektiv rente, gebyrer og andre kostnader
Ved forbrukerkredittkjøp skal avtale om kreditt inngås skriftlig og være underskrevet av kjøperen. Kjøperen skal få utlevert et eksemplar av avtalen. Den skriftlige avtalen skal inneholde de viktigste avtalevilkårene.
De skriftlige opplysningene som kjøperen før inngåelsen av kredittavtalen har mottatt etter reglene i §§ 4 eller 5, skal regnes som en del av kredittavtalen.
Den skriftlige kredittavtalen skal dessuten angi hvilke kostnader som kjøperen under visse omstendigheter skal betale, og som etter § 6a første ledd bokstavene b til f ikke inngår i beregningsgrunnlaget for den effektive renten. Disse omstendighetene skal angis nøyaktig. Er summen av kostnadene kjent, skal den opplyses. I motsatt fall angis om mulig en måte å beregne summen på etter det mest realistiske skjønn.
Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder bare når det gis kreditt for mer enn 30 dager regnet fra utløpet av leveringsmåneden. Bestemmelsene gjelder ikke hvis kreditten ytes rente- og kostnadsfritt.
Ny § 5bMelding om endring i kredittkostnadene skal lyde:
Kjøperen skal sendes melding med opplysning om enhver endring i renter eller andre kredittkostnader minst en uke før endringen iverksettes.
Når det som ledd i næringsvirksomhet opplyses om kredittvilkår i annonse eller annen skriftlig markedsføring som helt eller delvis retter seg til forbrukerkjøper, skal det også opplyses om den effektive rente etter §§ 4 eller 5. Hvis det er den eneste hensiktsmessige fremgangsmåten, skal den effektive renten angis ved bruk av minst ett representativt eksempel. Gjelder tilbudet en bestemt vare, skal også kontantprisen og kredittkjøpsprisen opplyses.
Beregningen av den effektive renten skal skje i samsvar med en matematisk formel som fastsettes av Kongen i forskrift. Den effektive renten uttrykkes i prosent pr år av den del av kontantprisen som kjøperen får kreditt for, og i tilfelle under hensyn til nedbetalingen av kredittbeløpet. Den effektive renten skal beregnes på grunnlag av alle kostnader som forbrukeren skal betale for kreditten. Det skal likevel ses bort fra følgende kostnader:
(a)
misligholdskostnader,
(b)
kostnader ved pengetransaksjoner, unntatt når kjøperen ikke har rimelige valgmuligheter når det gjelder bruk av slike tjenester og slike kostnader er unormalt høye,
(c)
kostnader ved å føre en konto til bruk ved tilbakebetaling av kreditten og betaling av renter og andre kostnader, unntatt når kjøperen ikke har rimelige valgmuligheter når det gjelder tilbakebetalingsmåten og slike kostnader er unormalt høye; kostnader ved innkrevning av betalingene skal likevel tas med i beregningsgrunnlaget,
(d)
kostnader for innmelding i foreninger eller sammenslutninger som pådras i henhold til en annen avtale enn kredittavtalen, selv om disse kostnadene har innvirkning på kredittvilkårene,
(e)
forsikrings- eller garantikostnader; likevel medtas slike som i tilfelle av kjøperens død, invaliditet, sykdom eller arbeidsløshet skal sikre kredittyteren hel eller delvis tilbakebetaling av den samlede kreditt med renter og andre kostnader, og som kredittyteren forlanger som betingelse for ytelse av kreditten,
(f)
kostnader i tillegg til kjøpesummen, som skal betales uavhengig av om det gjøres opp kontant eller ved kreditt.
Den effektive renten beregnes med utgangspunkt i forholdene på tidspunktet når kredittavtalen blir inngått. Beregningen foretas ut fra at kredittavtalen løper i det avtalte tidsrom, og at kredittyteren og kjøperen oppfyller sine forpliktelser etter avtalen.
For kredittavtaler som gir adgang til å endre størrelsen av kostnader som inngår i beregningen av den effektive renten, skal utgangspunktet for beregningen være at størrelsen på kostnadene ikke endres i kredittavtalens løpetid.
Hvis ikke noe annet er angitt, skal ved beregningen av den effektive rente kreditten regnes å bli stilt til rådighet og tilbakebetalingen å skje på det tidligste tidspunkt dette kan skje etter avtalebestemmelsene.
Reglene i paragrafen her gjelder ikke for kjøperens innsigelser eller pengekrav mot en kredittyter som har fått seg overført fordringen på kjøperen.
Ny § 8aKjøperens innsigelser ved overdragelse eller pantsetting av kredittyterens fordring skal lyde:
Ved overdragelse eller pantsetting av kredittyterens fordring kan kjøperen ved forbrukerkredittkjøp, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov, gjøre gjeldende overfor erververen eller panthaveren de samme innsigelser og motkrav som han kunne gjort gjeldende overfor den opprinnelige kreditor på grunnlag av kjøpet eller kredittforholdet.
For en fordring i forbindelse med forbrukerkredittkjøp må det ikke utstedes veksel. Det samme gjelder annen skylderklæring som ved overdragelse eller pantsetting avskjærer eller innskrenker kjøperens rett til å gjøre gjeldende innsigelser eller pengekrav han, på grunnlag av kjøpet eller kredittavtalen, kunne gjort gjeldende mot den opprinnelige kredittyter, overfor den som i god tro har ervervet dokumentet.
Kongen kan gi utfyllende forskrifter om beregningen av den effektive renten, jf § 6a og § 27a. Blant annet kan det gis bestemmelser om beregningen dersom det i avtalen ikke er fastsatt noe om tilbakebetalingstiden eller om maksimumsstørrelsen for en kreditt. Videre kan det gis forskrifter om hvordan opplysningsplikten etter §§ 4, 5og 6, jf § 27a, skal oppfylles. I forskriftene kan det bl a gis bestemmelser om bruk og godkjenning av formularer, og om samordning med eventuelle regler om fradrag for renter og kostnader ved kredittkjøp etter skattelovgivningen.
Den som forsettlig overtrer eller medvirker til å overtre bestemmelser gitt i eller i medhold av § 7, § 9, jf § 27a, eller § 29 bokstav c, straffes med bøter, eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel inntil tre måneder, eventuelt sammen med bøter. På samme måte straffes den som forsettlig unnlater å gi opplysninger som nevnt i §§ 4, 5, 6, jf § 27a, § 29 bokstav b eller § 30 annet ledd, eller gir misvisende opplysninger som der nevnt eller som medvirker til dette. På samme måte straffes også en kredittyter som forsettlig overtrer § 5a første eller tredje ledd, jf § 27a, eller unnlater å oppfylle sin plikt etter § 5b, jf § 27a, eller som medvirker til dette.
Kapittel 8. Særlige regler for utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen)
§ 50.Tillatelse til opphold
Utlending som omfattes av EØS-avtalen, kan uten tillatelse reise inn i riket og ta opphold eller arbeid her i inntil 3 måneder. Opphold i annet nordisk land kommer ikke til fradrag ved beregning av oppholdstiden.
Utlending som omfattes av EØS-avtalen og som tar opphold eller arbeid i riket utover 3 måneder, må ha oppholdstillatelse. Kongen kan ved forskrift fastsette unntak fra kravet om oppholdstillatelse og gi regler om plikt til å gi melding til myndighetene.
Første gangs oppholdstillatelse kan søkes etter innreise.
Vedtak om oppholdstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet. Kongen kan ved forskrift legge myndighet til å innvilge søknader til politiet.
§ 51.Når oppholdstillatelse skal gis
Utlending som omfattes av EØS-avtalen, har etter søknad rett til oppholdstillatelse dersom reisedokumentet søkeren er innreist på legges frem, og det dokumenteres at søkeren
skal drive ervervsvirksomhet eller skal være yter eller mottaker av tjenester i riket og underhold er sikret,
c)
oppebærer faste periodiske ytelser som minst svarer til folketrygdens minstepensjon og omfattes av en sykeforsikring som dekker alle risikoer under oppholdet i Norge, eller
d)
er utdanningssøkende og opptatt ved en godkjent utdanningsinstitusjon. Det er et vilkår at formålet med oppholdet hovedsakelig er å gjennomføre en yrkesrettet utdanning, at søkerens underhold er sikret og at søkeren avgir en erklæring om det, og at søkeren er omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer under oppholdet i Norge.
Kongen kan gi nærmere regler ved forskrift.
Tillatelse etter første ledd kan nektes når det foreligger omstendigheter som vil gi grunn til å nekte utlendingen adgang til riket, opphold eller arbeid i medhold av andre regler i loven.
§ 52.Oppholdstillatelse til familiemedlemmer
Familiemedlem til utlending som har eller får lovlig opphold i riket i medhold av § 51 første ledd, gis etter søknad oppholdstillatelse når de vilkår som er fastsatt av Kongen ved forskrift er oppfylt.
§ 53.Fortsatt opphold etter avsluttet yrkesaktivitet i Norge
Kongen kan ved forskrift gi regler om rett til fortsatt opphold etter avsluttet yrkesaktivitet for utlending som nevnt i § 51 første ledd bokstavene a og b, og for utlendingens familiemedlemmer, jfr. § 52.
§ 54.Innholdet av oppholdstillatelse
Første gangs oppholdstillatelse etter §§ 51, 52 og 53 gis i alminnelighet for 5 år.
Når arbeidsforholdet har en varighet av fra 3 måneder til 1 år, gis tillatelsen til utlending som nevnt i § 51 første ledd bokstav a tilsvarende varighet.
Tillatelse til utlending som yter eller mottar tjenester, jfr. § 51 første ledd bokstav b, gis samme varighet som tjenesteytelsen eller tjenestemottaket.
Første gangs tillatelse til utlending som nevnt i § 51 første ledd bokstav c kan gis en varighet på 2 år. Kongen kan gi nærmere regler ved forskrift.
Tillatelse til utlending som nevnt i § 51 første ledd bokstav d gis for et tidsrom tilsvarende utdanningens varighet, likevel ikke ut over 1 år.
Tillatelsen gir rett til å ta opphold og til å ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet i hele riket, med mindre det er fastsatt begrensninger i samsvar med regler gitt i eller i medhold av denne lov eller lov om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalens vedlegg V punkt 2 (rådsforordning (EØF) nr. 1612/68 og nr. 312/76) om fri bevegelighet for arbeidstakere m v innenfor EØS.
§ 55.Fornyelse av oppholdstillatelse
Oppholdstillatelse etter §§ 51, 52 eller 53 fornyes etter søknad når vilkårene fortsatt er oppfylt. Fornyet oppholdstillatelse gis i alminnelighet for 5 år, med mindre formålet med arbeidet eller oppholdet eller andre grunner tilsier en kortere varighet.
Kongen kan gi nærmere regler ved forskrift.
§ 56.Tilbakekall av oppholdstillatelse
Oppholdstillatelse kan tilbakekalles dersom det foreligger forhold som nevnt i § 13, likevel slik at tillatelsen ikke kan tilbakekalles utelukkende med den begrunnelse at utlendingen ikke lenger er yrkesaktiv, dersom dette skyldes midlertidig arbeidsudyktighet på grunn av sykdom eller ulykke, eller dersom utlendingen er uforskyldt arbeidsledig og dette bekreftes av arbeidsmarkedsmyndighetene.
Oppholdstillatelse gitt første gang etter § 51 første ledd bokstavene a til c kan tilbakekalles dersom utlendingen har oppholdt seg utenfor riket sammenhengende i mer enn 6 måneder, såfremt fraværet ikke skyldes verneplikt.
§ 57.Bortvisning
Ved innreise eller innen 7 dager etter innreise til riket kan det treffes vedtak om å bortvise utlending som omfattes av EØS-avtalen,
a)
som ikke viser gyldig pass eller annet godkjent reisedokument eller visum når dette er nødvendig,
b)
som er utvist fra riket eller fra annet nordisk land med innreiseforbud som ennå gjelder, og utlendingen ikke har fått adgang til riket etter søknad,
c)
når det foreligger forhold som nevnt i § 58 første ledd bokstavene b eller c,
d)
når hensynet til rikets sikkerhet eller tvingende samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig.
Vedtak om bortvisning etter første ledd bokstavene a og b treffes av politimesteren eller den som særskilt er utpekt etter politilovens § 7. Vedtak om bortvisning etter bokstavene c og d treffes av Utlendingsdirektoratet. 7-dagersfristen anses overholdt dersom sak om bortvisning er reist innen 7 dager.
Dersom sak om bortvisning etter første ledd ikke er reist innen 7 dager, kan utlending som omfattes av EØS-avtalen og som ikke har oppholdstillatelse, bortvises etter vedtak av Utlendingsdirektoratet etter reglene i første ledd bokstavene b, c og d.
§ 58.Utvisning
Utlending som omfattes av EØS-avtalen kan utvises når
a)
utlendingen grovt eller gjentatte ganger har overtrådt en eller flere bestemmelser i loven her,
b)
utlendingen for mindre enn 5 år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i mer enn 3 måneder, eller her i riket er ilagt straff eller sikring for et slikt forhold eller flere ganger i løpet av de siste 3 år er ilagt fengselsstraff. Når straffen er ilagt i utlandet, skal det ved vurderingen legges vekt på om det foreligger forhold som kan tilsi at utlendingen vil begå straffbare handlinger her i riket. Utlending som har oppholdstillatelse, kan bare utvises dersom det straffbare forholdet kan føre til fengselsstraff i mer enn 1 år,
c)
hensynet til offentlig orden, sikkerhet eller folkehelsen gjør det nødvendig, eller
d)
hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om utvisning etter bokstav c.
Utvisning etter første ledd bokstavene b og c besluttes ikke dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmer.
Utvisning er til hinder for senere innreise i riket. Innreiseforbudet kan gjøres varig eller tidsbegrenset, men ikke for kortere tidsrom enn 2 år. Etter søknad kan den som er utvist få adgang til riket, men som regel ikke før 2 år er gått fra utreisen.
Vedtak om utvisning treffes av Utlendingsdirektoratet, som også avgjør søknad om adgang til riket fra utlending som er utvist.
(1) Loven gjelder det erstatningsansvar en produsent har for skade som voldes av produkt framstilt eller satt i omsetning som ledd i hans yrke, ervervsvirksomhet eller dermed likestilt virksomhet.
(2) Loven begrenser ikke retten til å kreve erstatning på annet grunnlag.
Loven gjelder ikke atomskade og annen skade som går inn under reglene om erstatningsansvar i lov 12 mai 1972 nr 28 om atomenergivirksomhet eller tilsvarende fremmed lovgivning som måtte få anvendelse.
Produsenten er uten ansvar dersom han sannsynliggjør:
(a)
at han ikke har satt produktet i omsetning som ledd i sin virksomhet, eller
(b)
at sikkerhetsmangelen ikke forelå da produktet ble satt i omsetning, og mangelen eller skaden heller ikke burde vært avverget eller avhjulpet etterpå, eller
(c)
at sikkerhetsmangelen skyldes at produktet er i samsvar med regler som er gitt av offentlig myndighet, og som i enhver henseende er ufravikelige.
(1) Erstatningskrav etter dette kapitlet foreldes 3 år etter den dag da skadelidte fikk eller burde ha skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden, sikkerhetsmangelen og hvem produsenten er.
(2) Kravet foreldes likevel senest 10 år etter at produsenten har satt det skadevoldende produktet i omsetning.
(3) For øvrig gjelder reglene i lov 18 mai 1979 nr 18 om foreldelse av fordringer så langt de passer.
(1) Legemiddelforsikringen etter § 3-4 erstatter skade etter kapitlet her uten hensyn til om produsent, importør eller annen forsikringspliktig har skyld i skaden eller har ansvar for sikkerhetsmangel etter kapittel 2.
§ 3-11.(foreldelse av krav under legemiddelansvaret)
Erstatningskrav foreldes etter reglene i lov 18 mai 1979 nr 18 om foreldelse av fordringer. § 9 annet, tredje og fjerde ledd gjelder likevel ikke. I stedet gjelder en lengste frist på 20 år fra den dag da legemidlet ble gitt til forbruk.
Når det er nødvendig som følge av avtale med fremmed stat, kan Kongen gi supplerende bestemmelser til del B om
(a)
erstatningsoppgjøret,
(b)
bestemte former for forsikring, og
(c)
særlige regler som skal gjelde når et selskap gjennom et etablert forretningssted i ett land dekker en forpliktelse eller risiko som består i et annet land.
Har forsikringstakeren eller den forsikrede svikaktig forsømt opplysningsplikten etter § 13-1, og er det inntruffet et forsikringstilfelle, er selskapet uten ansvar.
Ved livsforsikring kan selskapet påberope seg at opplysningsplikten er forsømt bare dersom forsikringstilfellet er inntruffet eller selskapet har gitt varsel etter § 13-13 innen to år etter at selskapets ansvar begynte å løpe.
15. I lov 15 juni 1990 nr 27 om vern av kretsmønstre for integrerte kretser gjøres følgende endringer:
Eneretten omfatter ikke ervervsmessig utnyttelse og import av eksemplarer av et kretsmønster som av rettighetshaveren eller med dennes samtykke er brakt i omsetning innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.
Utnyttelse av kretsmønsteret i fortrolig sammenheng regnes ikke som ervervsmessig utnyttelse etter paragrafen her, dersom det ikke skjer ytterligere spredning av kretsmønsteret til tredjepersoner. Fortrolig utnyttelse til militære formål o l som nevnt i Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde artikkel 123 regnes likevel som ervervsmessig utnyttelse.
kretsmønstre som er frembrakt av en person som er statsborger av eller bosatt i en stat i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, med mindre eneretten tilfaller eller går direkte over til arbeids- eller oppdragsgiver,
2.
kretsmønstre som er frembrakt i et arbeids- eller oppdragsforhold, når eneretten tilfaller eller går direkte over til
a.
en fysisk person som er statsborger av eller bosatt i en stat i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, eller
b.
en juridisk person som driver ervervsvirksomhet innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, og
3.
kretsmønstre for øvrig når kretsmønsteret utnyttes ervervsmessig innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde før det har vært utnyttet ervervsmessig noe annet sted, og den som første gang utnytter det ervervsmessig innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde er en person eller et foretak som nevnt i nr 2 bokstav a og b som har fått enerett til å utnytte det ervervsmessig innenfor Det Europeiske økonomiske samarbeidsområde av den som har råderetten over kretsmønsteret.
For første ledd nr 3 gjelder § 5 tredje ledd tilsvarende.
Kongen kan ved forskrift bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for andre kretsmønstre enn nevnt i første ledd.
II.
1. Endringene i følgende lover trer i kraft fra den tid EØS-avtalen trer i kraft for Norge:
2. Endringene i lov 3 mars 1961 nr 4 om varemerker §§ 1 og 13, jf lov 3 mars 1961 nr 5 om fellesmerker § 2, kommer ikke til anvendelse i tilfeller der merket er lagt ut til alminnelig ettersyn før EØS-avtalen trer i kraft for Norge.
Fra den tid EØS-avtalen trer i kraft for Norge, gjelder ikke lov 3 mars 1961 nr 4 om varemerker § 29 første ledd annet punktum for varemerker som etter § 29 første ledd første punktum er registrert uavhengig av registreringshindringene i § 13 tidligere annet og tredje ledd.
Femårsfristen i lov 3 mars 1961 nr 4 om varemerker ny § 25 b, jf lov 3 mars 1961 om fellesmerker § 2, løper tidligst fra den tid EØS-avtalen trer i kraft for Norge.
3. Endringene i lov 15 desember 1967 nr 9 om patenter trer i kraft ett år etter at EØS-avtalen har trådt i kraft for Norge.
For næringsmidler og legemidler som av patenthaveren eller med dennes samtykke er brakt i omsetning i Finland, trer endringene i kraft først to år etter at det i Finland åpnes for patentering av næringsmidler og legemidler, forutsatt at patenthaveren har søkt om patent for produktet i en stat innen Det europeiske økonomiske samarbeidsområde før det i Finland åpnes for patentering av slike produkter.
For legemidler som av patenthaveren eller med dennes samtykke er brakt i omsetning i Island, trer endringen i kraft først to år etter at det i Island åpnes for patentering av legemidler, forutsatt at patenthaveren har søkt om patent for legemidlet i en stat innen Det europeiske økonomiske samarbeidsområde før det i Island åpnes for patentering av legemidler.
4. Endringene i lov 4 juni 1976 nr 59 om aksjeselskaper får ikke anvendelse på Svalbard.
5. Endringene i lov 23 desember 1988 nr 104 om produktansvar får ikke anvendelse på produkter som er satt i omsetning før EØS-avtalen trer i kraft for Norge.
6. Kretsmønstre som ved ikrafttredelsen av endringene i lov 15 juni 1990 nr 27 om vern av kretsmønstre for integrerte kretser § 10 er vernet av loven, beholder vernet selv om kretsmønsteret faller utenfor loven etter endringene i § 10.
Lov om endringer i enkelte lover som følge av EØS-avtalen.
Ot.prp.nr.72 (1991–1992), Innst.O.nr.21 (1992–1993), Besl.O.nr.18 (1992–1993). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 13. og 16. november 1992. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Endringer i følgende lover:
I.
1. I Almindelig borgerlig Straffelov 22 mai 1902 nr 10 gjøres følgende endringer:
§ 12 nr 3 bokstav b, c og ny d og nr 4 skal lyde:
§ 13 første ledd skal lyde:
I de i § 12 Nr. 4 bokstav a og b omhandlede Tilfælde kan Forfølgning alene reises efter Kongens Bestemmelse.
2. I lov 13 august 1915 nr 5 om domstolene gjøres følgende endringer:
§ 46 nytt sjette ledd skal lyde:
EFTA-domstolen kan i samsvar med Avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkingsorgan og en domstol protokoll 5 artikkel 25 begjære bevisopptak direkte for den domstol som skal holde bevisopptaket.
I kapittel 2 skal ny § 51 a lyde:
Når en norsk domstol i en sak må ta stilling til tolkningen av Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde med protokoller, vedlegg og de rettsakter vedleggene omhandler, kan den i samsvar med Avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkingsorgan og en domstol artikkel 34 forelegge tolkningsspørsmålet for EFTA-domstolen.
Også domstoler som ikke er nevnt i §§ 1 og 2 første ledd har adgang til å forelegge tolkningsspørsmål for EFTA-domstolen. Forliksrådene har ikke adgang til å forelegge tolkningsspørsmål for EFTA-domstolen.
I § 218 slik den lyder etter endringer ved lov 4 juli 1991 nr 44 skal annet ledd nr 5 lyde:
Kongen fastsetter ved forskrift i hvilken utstrekning og på hvilke vilkår utenlandske advokater skal ha adgang til å yte rettshjelp.
I § 219 slik den lyder etter endringer ved lov 4 juli 1991 nr 44 skal nytt femte ledd lyde:
Kongen kan ved forskrift gi regler om utstedelse av advokatbevilling på grunnlag av en tilsvarende rett i utlandet.
§ 235 (§ 231 før endringer ved lov 4 juli 1991 nr 44) skal lyde:
Når denne eller annen lov krever juridisk embetseksamen for utnevning til embete eller tilsetting i stilling, kan vedkommende styresmakt i særlige tilfelle godta tilsvarende juridisk eksamen i utlandet, såframt det godtgjøres at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i norsk rett. Avgjørelsen tas etter en samlet vurdering av den avlagte eksamen og vedkommendes virksomhet, særlig her i landet, eventuelt supplert med en prøve. Krever loven juridisk embetseksamen med beste karakter, må den utenlandske eksamen være avlagt med tilsvarende karakter.
For andre tilfeller der denne eller annen lov krever juridisk embetseksamen, kan Kongen gi forskrift om i hvilken utstrekning og på hvilke vilkår juridisk utdannelse i utlandet kan godtas.
3. I lov 13 august 1915 nr 6 om rettergangsmåten for tvistemål gjøres følgende endringer:
I § 44 slik den lyder etter endringer ved lov 4 juli 1991 nr 44 skal fjerde ledd nytt femte punktum lyde:
Kongen fastsetter ved forskrift i hvilken utstrekning og på hvilke vilkår utenlandske advokater forøvrig skal ha adgang til å opptre som prosessfullmektig.
4. I lov 3 februar 1961 om ansvar for skade som motorvogner gjer (bilansvarslova) gjøres følgende endringer:
§ 5 bokstav c oppheves. Nåværende bokstav d blir ny bokstav c.
§ 7 tredje ledd og nytt fjerde ledd skal lyde:
Skadelidaren kan ikkje få skadebot utan at særlege grunnar er for det, dersom han av fri vilje køyrde eller let seg køyre i den vogna som gjorde skaden endå han
Skadeliden vognførar som køyrde den vogna som gjorde skaden, kan ikkje få skadebot utan at særlege grunnar er for det dersom han visste eller måtte vita at vogna vart nytta i samband med eit brotsverk.
§ 10 første ledd skal lyde:
Når ei motorvogn som skulle vore trygda, men ikkje er det, gjer skade på folk eller gods, skal dei trygdelaga som er godkjende eller registrerte etter § 17 bokstav a, bera skaden i lag, som om vogna hadde vore lovleg trygda hjå dei. Dette gjeld likevel ikkje om skade som eigaren eller brukaren lid og heller ikkje når skadelidaren køyrde seg i vogna endå han visste at ho ikkje var lovleg trygda.
§ 10 annet ledd første punktum skal lyde:
Har ei motorvogn gjort skade på folk, men ingen veit å seia kva for vogn det var, skal dei trygdelaga som er godkjende eller registrerte etter § 17 bokstav a, bera skaden i lag som om vogna hadde vore lovleg trygda hjå dei.
§ 12 første ledd bokstav b skal lyde:
§ 17 skal lyde:
Departementet kan gje nærare føresegner om trafikktrygding, m a om
5. I lov 3 mars 1961 nr 4 om varemerker gjøres følgende endringer:
§ 1 annet ledd skal lyde:
Et varemerke kan bestå av alle slags tegn som er egnet til å skille en virksomhets varer eller tjenester fra andre virksomheters varer og tjenester, og som kan gjengis grafisk, blant annet ord og ordforbindelser, herunder slagord, navn, figurer og avbildninger, bokstaver og tall og en vares form, utstyr og emballasje.
§ 5 nytt annet ledd skal lyde:
Rett til varemerke gir ikke innehaveren rett til å nekte andre å bruke sitt navn eller firma eller sin adresse i næringsvirksomhet i samsvar med god forretningsskikk.
§ 8 skal lyde:
Selvom et registrert varemerke er egnet til å forveksles med et varekjennetegn som har eldre rett, skal det gyldig kunne bestå ved siden av dette, såfremt kravet om registrering var inngitt i god tro, og innehaveren av den eldre retten har kjent til og avfunnet seg med at det yngre varemerket etter registreringsdagen har vært brukt her i riket i fem år i sammenheng.
§ 13 annet og tredje ledd oppheves.
§ 13 nytt annet ledd skal lyde:
Varemerker som utelukkende består av varens form eller utstyr, kan ikke registreres når formen eller utstyret følger av varens art, er nødvendig for å oppnå et teknisk resultat eller tilfører varen vesentlig verdi.
§ 25 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Registreringen kan likevel ikke kjennes ugyldig på grunn av at merket er egnet til å forveksles med et annet varemerke, dersom vilkårene i § 25 a for å kjenne registreringen av det andre merket ugyldig, er oppfylt.
Ny § 25 a skal lyde:
Har innehaveren av et registrert varemerke ikke innen fem år fra registreringsdagen tatt merket i bruk her i riket for de varer det er registrert for, eller har bruken vært avbrutt i fem år i sammenheng, kan registreringen kjennes ugyldig ved dom, med mindre det foreligger rimelig grunn for unnlatelsen. Som bruk av merket regnes også bruk av merket i en form som bare skiller seg fra den form det er registrert i, i enkeltheter som ikke endrer dets særpreg, og anbringelse av merket her i riket på varer eller deres emballasje for eksport. Som merkehaverens bruk av merket regnes også bruk av merket som en annen gjør etter samtykke fra merkehaveren.
Registreringen kan ikke oppheves dersom varemerket tas i bruk eller bruken gjenopptas etter utløpet av fem års perioden, men før det er reist søksmål om ugyldighet. Det tas likevel ikke hensyn til bruk i de siste tre månedene før søksmål reises, dersom forberedelsene til bruken først er innledet etter at innehaveren har fått kjennskap til at søksmål kan bli reist.
Dersom varemerket bare har vært brukt for noen av de varer merket er registrert for, skal registreringen bare kjennes ugyldig for de varer merket ikke har vært brukt for.
§ 26 første ledd skal lyde:
Søksmål etter § 25 og § 25 a kan reises av enhver som har rettslig interesse i det. Søksmål etter § 19 sjette ledd, § 20 tredje ledd, § 25 og § 25 a hører under Oslo byrett.
§ 34 skal lyde:
En merkehaver kan gi en annen rett til å bruke varemerket i næring (lisens). En lisens kan gjelde en del av eller alle de varer merket er vernet for, og den kan gjelde bruk av merket i hele riket eller i en del av riket. En lisenshaver kan ikke overdra sin rett videre hvis dette ikke er eller må ansees for avtalt.
Merkehaveren kan påberope sin varemerkerett overfor en lisenshaver som overtrer lisensavtalens bestemmelser om lisensens varighet, om i hvilken utforming merket kan brukes, om hvilke varer merket kan brukes for, om innen hvilket geografiske område lisenshaveren kan bruke merket, eller om kvaliteten av de varer lisenshaveren fremstiller.
Både merkehaveren og lisenshaveren kan kreve at en lisens for et registrert varemerke mot betaling av en fastsatt avgift blir anmerket i varemerkeregistret og kunngjort som nevnt i § 21. På samme måte anmerkes og kunngjøres det når det senere blir godtgjort at lisensen er opphørt. Styret kan nekte å anmerke en lisens hvis det finner at lisenshaverens bruk av merket vil være egnet til å villede. Om anke over slik nektelse gjelder § 19 femte og sjette ledd.
§ 42 annet ledd skal lyde:
Etter skriftlig anmodning foretar Styret undersøkelse av om et angitt merke er registrert eller krevet registrert for bestemte varer eller vareklasser, og hvem som i tilfelle er registrert som innehaver av merket eller har søkt det registrert.
6. I lov 3 mars 1961 nr 5 om fellesmerker gjøres følgende endringer:
§ 5 første ledd skal lyde:
Registreringen av et fellesmerke kan kjennes ugyldig ved dom, foruten i tilfeller som omhandlet i varemerkeloven §§ 25 og 25 a, også om gjeldende bestemmelser om bruken av merket ikke som påbudt blir meddelt Styret, eller om merket brukes i strid med de etter § 3 anmeldte bestemmelser eller for øvrig på en måte som er egnet til å villede, og innehaveren ikke innen rimelig tid har tatt de nødvendige skritt for å hindre slik bruk.
7. I lov 15 desember 1967 nr 9 om patenter gjøres følgende endringer:
§ 3 tredje ledd nr 2 skal lyde:
Utnyttelse av patentbeskyttede produkter som av patenthaveren eller med dennes samtykke er brakt i omsetning innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,
8. I lov 29 mai 1970 nr 33 om mønster gjøres følgende endringer:
§ 5 nytt tredje ledd skal lyde:
Fra mønsterretten er unntatt utnyttelse av mønsterbeskyttede varer som av mønsterhaveren eller med dennes samtykke er brakt i omsetning innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.
9. I lov 4 juni 1976 nr 59 om aksjeselskaper gjøres følgende endringer:
§ 2-1 annet ledd skal lyde:
Minst halvdelen av stifterne skal være bosatt i riket og ha bodd her i de to siste år, om ikke Kongen gjør unntak i det enkelte tilfelle. Like med personer som er bosatt i riket reknes staten og norske kommuner samt norske selskaper med begrenset ansvar, foreninger og stiftelser. Bestemmelsen i første punktum gjelder ikke for statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen når de er bosatt i en slik stat. Første punktum gjelder heller ikke for juridiske personer som nevnt i EØS-avtalen art 34 annet ledd, som er opprettet i samsvar med lovgivningen i en av EFs medlemsstater eller en EFTA-stat, og som har sitt vedtektsbestemte sete, sin hovedadministrasjon eller sitt hovedforetak innen EF- eller EFTA-statenes territorium.
§ 8-5 første ledd annet punktum skal lyde:
Bestemmelsen i første punktum gjelder ikke for statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen når de er bosatt i en slik stat.
§ 8-19 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i annet punktum gjelder ikke for statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen når de er bosatt i en slik stat.
10. I lov 22 mai 1981 nr 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endringer:
§ 95 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Kongen kan ved forskrift gi regler om utenlandske advokaters adgang til å være forsvarer.
11. I lov 21 juni 1985 nr 82 om kredittkjøp m m gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Loven gjelder kjøp av løsøre på kreditt (kredittkjøp), kontokredittavtaler, leie av løsøre som bestemt i § 29 og ytelse av forbrukertjenester på kreditt. Når ikke annet er bestemt i loven, gjelder den både forbrukerkredittkjøp og andre kredittkjøp.
§ 2 første ledd skal lyde:
Ved forbrukerkredittkjøp, forbrukerleie, kjøp med salgspant og ved ytelse av forbrukertjenester på kreditt kan kjøperen, leietakeren eller tjenestemottakeren ikke på forhånd fraskrive seg rettigheter som han har i medhold av loven, når ikke annet er bestemt i lov.
§ 3 nytt nr 4 skal lyde:
ytelse av forbrukertjenester på kreditt:
§ 3 nåværende nr 4 og 5 blir nytt nr 5 og 6.
§ 4 første ledd skal lyde:
Før det blir inngått avtale om forbrukerkredittkjøp skal kredittyteren eller selgeren på hans vegne skriftlig opplyse om
§ 5 Opplysningsplikt ved kontokredittavtale skal lyde:
Før det blir inngått kontokredittavtale for forbrukerkredittkjøp, skal kredittyteren skriftlig opplyse om
Ny § 5a Kredittavtalen skal lyde:
Ved forbrukerkredittkjøp skal avtale om kreditt inngås skriftlig og være underskrevet av kjøperen. Kjøperen skal få utlevert et eksemplar av avtalen. Den skriftlige avtalen skal inneholde de viktigste avtalevilkårene.
De skriftlige opplysningene som kjøperen før inngåelsen av kredittavtalen har mottatt etter reglene i §§ 4 eller 5, skal regnes som en del av kredittavtalen.
Den skriftlige kredittavtalen skal dessuten angi hvilke kostnader som kjøperen under visse omstendigheter skal betale, og som etter § 6a første ledd bokstavene b til f ikke inngår i beregningsgrunnlaget for den effektive renten. Disse omstendighetene skal angis nøyaktig. Er summen av kostnadene kjent, skal den opplyses. I motsatt fall angis om mulig en måte å beregne summen på etter det mest realistiske skjønn.
Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder bare når det gis kreditt for mer enn 30 dager regnet fra utløpet av leveringsmåneden. Bestemmelsene gjelder ikke hvis kreditten ytes rente- og kostnadsfritt.
Ny § 5b Melding om endring i kredittkostnadene skal lyde:
Kjøperen skal sendes melding med opplysning om enhver endring i renter eller andre kredittkostnader minst en uke før endringen iverksettes.
§ 6 Opplysningsplikt ved markedsføring skal lyde:
Når det som ledd i næringsvirksomhet opplyses om kredittvilkår i annonse eller annen skriftlig markedsføring som helt eller delvis retter seg til forbrukerkjøper, skal det også opplyses om den effektive rente etter §§ 4 eller 5. Hvis det er den eneste hensiktsmessige fremgangsmåten, skal den effektive renten angis ved bruk av minst ett representativt eksempel. Gjelder tilbudet en bestemt vare, skal også kontantprisen og kredittkjøpsprisen opplyses.
Ny § 6a Beregning av effektiv rente skal lyde:
Beregningen av den effektive renten skal skje i samsvar med en matematisk formel som fastsettes av Kongen i forskrift. Den effektive renten uttrykkes i prosent pr år av den del av kontantprisen som kjøperen får kreditt for, og i tilfelle under hensyn til nedbetalingen av kredittbeløpet. Den effektive renten skal beregnes på grunnlag av alle kostnader som forbrukeren skal betale for kreditten. Det skal likevel ses bort fra følgende kostnader:
Den effektive renten beregnes med utgangspunkt i forholdene på tidspunktet når kredittavtalen blir inngått. Beregningen foretas ut fra at kredittavtalen løper i det avtalte tidsrom, og at kredittyteren og kjøperen oppfyller sine forpliktelser etter avtalen.
For kredittavtaler som gir adgang til å endre størrelsen av kostnader som inngår i beregningen av den effektive renten, skal utgangspunktet for beregningen være at størrelsen på kostnadene ikke endres i kredittavtalens løpetid.
Hvis ikke noe annet er angitt, skal ved beregningen av den effektive rente kreditten regnes å bli stilt til rådighet og tilbakebetalingen å skje på det tidligste tidspunkt dette kan skje etter avtalebestemmelsene.
§ 8 nytt tredje ledd skal lyde:
Reglene i paragrafen her gjelder ikke for kjøperens innsigelser eller pengekrav mot en kredittyter som har fått seg overført fordringen på kjøperen.
Ny § 8a Kjøperens innsigelser ved overdragelse eller pantsetting av kredittyterens fordring skal lyde:
Ved overdragelse eller pantsetting av kredittyterens fordring kan kjøperen ved forbrukerkredittkjøp, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov, gjøre gjeldende overfor erververen eller panthaveren de samme innsigelser og motkrav som han kunne gjort gjeldende overfor den opprinnelige kreditor på grunnlag av kjøpet eller kredittforholdet.
§ 9 Forbud mot bruk av veksel m m skal lyde:
For en fordring i forbindelse med forbrukerkredittkjøp må det ikke utstedes veksel. Det samme gjelder annen skylderklæring som ved overdragelse eller pantsetting avskjærer eller innskrenker kjøperens rett til å gjøre gjeldende innsigelser eller pengekrav han, på grunnlag av kjøpet eller kredittavtalen, kunne gjort gjeldende mot den opprinnelige kredittyter, overfor den som i god tro har ervervet dokumentet.
Overskriften til nytt kapittel V skal lyde:
Kap V. Forbrukertjenester på kreditt
I nytt kapittel V skal ny § 27a Forbrukertjenester på kreditt lyde:
Reglene om forbrukerkredittkjøp i følgende paragrafer får tilsvarende anvendelse for ytelse av forbrukertjenester på kreditt:
Nåværende kapittel V blir nytt kapittel VI.
§ 28 Forskrifter om opplysningsplikt skal lyde:
Kongen kan gi utfyllende forskrifter om beregningen av den effektive renten, jf § 6a og § 27a. Blant annet kan det gis bestemmelser om beregningen dersom det i avtalen ikke er fastsatt noe om tilbakebetalingstiden eller om maksimumsstørrelsen for en kreditt. Videre kan det gis forskrifter om hvordan opplysningsplikten etter §§ 4, 5 og 6, jf § 27a, skal oppfylles. I forskriftene kan det bl a gis bestemmelser om bruk og godkjenning av formularer, og om samordning med eventuelle regler om fradrag for renter og kostnader ved kredittkjøp etter skattelovgivningen.
§ 31 første ledd skal lyde:
Den som forsettlig overtrer eller medvirker til å overtre bestemmelser gitt i eller i medhold av § 7, § 9, jf § 27a, eller § 29 bokstav c, straffes med bøter, eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel inntil tre måneder, eventuelt sammen med bøter. På samme måte straffes den som forsettlig unnlater å gi opplysninger som nevnt i §§ 4, 5, 6, jf § 27a, § 29 bokstav b eller § 30 annet ledd, eller gir misvisende opplysninger som der nevnt eller som medvirker til dette. På samme måte straffes også en kredittyter som forsettlig overtrer § 5a første eller tredje ledd, jf § 27a, eller unnlater å oppfylle sin plikt etter § 5b, jf § 27a, eller som medvirker til dette.
Nåværende kapittel VI blir nytt kapittel VII.
12. I lov 24 juni 1988 nr 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres følgende endringer:
§ 48 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
For utlending som omfattes av EØS-avtalen, er det gitt særlige regler i kapittel 8.
Etter § 49 innsettes nytt kapittel 8 som skal lyde:
Kapittel 8. Særlige regler for utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen)
Utlending som omfattes av EØS-avtalen, kan uten tillatelse reise inn i riket og ta opphold eller arbeid her i inntil 3 måneder. Opphold i annet nordisk land kommer ikke til fradrag ved beregning av oppholdstiden.
Utlending som omfattes av EØS-avtalen og som tar opphold eller arbeid i riket utover 3 måneder, må ha oppholdstillatelse. Kongen kan ved forskrift fastsette unntak fra kravet om oppholdstillatelse og gi regler om plikt til å gi melding til myndighetene.
Første gangs oppholdstillatelse kan søkes etter innreise.
Vedtak om oppholdstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet. Kongen kan ved forskrift legge myndighet til å innvilge søknader til politiet.
Utlending som omfattes av EØS-avtalen, har etter søknad rett til oppholdstillatelse dersom reisedokumentet søkeren er innreist på legges frem, og det dokumenteres at søkeren
Kongen kan gi nærmere regler ved forskrift.
Tillatelse etter første ledd kan nektes når det foreligger omstendigheter som vil gi grunn til å nekte utlendingen adgang til riket, opphold eller arbeid i medhold av andre regler i loven.
Familiemedlem til utlending som har eller får lovlig opphold i riket i medhold av § 51 første ledd, gis etter søknad oppholdstillatelse når de vilkår som er fastsatt av Kongen ved forskrift er oppfylt.
Kongen kan ved forskrift gi regler om rett til fortsatt opphold etter avsluttet yrkesaktivitet for utlending som nevnt i § 51 første ledd bokstavene a og b, og for utlendingens familiemedlemmer, jfr. § 52.
Første gangs oppholdstillatelse etter §§ 51, 52 og 53 gis i alminnelighet for 5 år.
Når arbeidsforholdet har en varighet av fra 3 måneder til 1 år, gis tillatelsen til utlending som nevnt i § 51 første ledd bokstav a tilsvarende varighet.
Tillatelse til utlending som yter eller mottar tjenester, jfr. § 51 første ledd bokstav b, gis samme varighet som tjenesteytelsen eller tjenestemottaket.
Første gangs tillatelse til utlending som nevnt i § 51 første ledd bokstav c kan gis en varighet på 2 år. Kongen kan gi nærmere regler ved forskrift.
Tillatelse til utlending som nevnt i § 51 første ledd bokstav d gis for et tidsrom tilsvarende utdanningens varighet, likevel ikke ut over 1 år.
Tillatelsen gir rett til å ta opphold og til å ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet i hele riket, med mindre det er fastsatt begrensninger i samsvar med regler gitt i eller i medhold av denne lov eller lov om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalens vedlegg V punkt 2 (rådsforordning (EØF) nr. 1612/68 og nr. 312/76) om fri bevegelighet for arbeidstakere m v innenfor EØS.
Oppholdstillatelse etter §§ 51, 52 eller 53 fornyes etter søknad når vilkårene fortsatt er oppfylt. Fornyet oppholdstillatelse gis i alminnelighet for 5 år, med mindre formålet med arbeidet eller oppholdet eller andre grunner tilsier en kortere varighet.
Kongen kan gi nærmere regler ved forskrift.
Oppholdstillatelse kan tilbakekalles dersom det foreligger forhold som nevnt i § 13, likevel slik at tillatelsen ikke kan tilbakekalles utelukkende med den begrunnelse at utlendingen ikke lenger er yrkesaktiv, dersom dette skyldes midlertidig arbeidsudyktighet på grunn av sykdom eller ulykke, eller dersom utlendingen er uforskyldt arbeidsledig og dette bekreftes av arbeidsmarkedsmyndighetene.
Oppholdstillatelse gitt første gang etter § 51 første ledd bokstavene a til c kan tilbakekalles dersom utlendingen har oppholdt seg utenfor riket sammenhengende i mer enn 6 måneder, såfremt fraværet ikke skyldes verneplikt.
Ved innreise eller innen 7 dager etter innreise til riket kan det treffes vedtak om å bortvise utlending som omfattes av EØS-avtalen,
Vedtak om bortvisning etter første ledd bokstavene a og b treffes av politimesteren eller den som særskilt er utpekt etter politilovens § 7. Vedtak om bortvisning etter bokstavene c og d treffes av Utlendingsdirektoratet. 7-dagersfristen anses overholdt dersom sak om bortvisning er reist innen 7 dager.
Dersom sak om bortvisning etter første ledd ikke er reist innen 7 dager, kan utlending som omfattes av EØS-avtalen og som ikke har oppholdstillatelse, bortvises etter vedtak av Utlendingsdirektoratet etter reglene i første ledd bokstavene b, c og d.
Utlending som omfattes av EØS-avtalen kan utvises når
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om utvisning etter bokstav c.
Utvisning etter første ledd bokstavene b og c besluttes ikke dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmer.
Utvisning er til hinder for senere innreise i riket. Innreiseforbudet kan gjøres varig eller tidsbegrenset, men ikke for kortere tidsrom enn 2 år. Etter søknad kan den som er utvist få adgang til riket, men som regel ikke før 2 år er gått fra utreisen.
Vedtak om utvisning treffes av Utlendingsdirektoratet, som også avgjør søknad om adgang til riket fra utlending som er utvist.
Nåværende §§ 50 og 51 blir nye §§ 59 og 60.
Foran § 59 innsettes følgende overskrift:
Kapittel 9. Forskrifter, ikrafttreden m.v.
13. I lov 23 desember 1988 nr 104 om produktansvar gjøres følgende endringer:
§ 1-1 (saklig virkeområde) skal lyde:
(1) Loven gjelder det erstatningsansvar en produsent har for skade som voldes av produkt framstilt eller satt i omsetning som ledd i hans yrke, ervervsvirksomhet eller dermed likestilt virksomhet.
(2) Loven begrenser ikke retten til å kreve erstatning på annet grunnlag.
§ 1-2 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
«Produkt» omfatter også elektrisitet.
Nåværende annet og tredje punktum blir nye tredje og fjerde punktum.
§ 1-2 annet og tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir nytt annet ledd.
§ 1-5 skal lyde:
§ 1-5. (unntak for atomskader)
Loven gjelder ikke atomskade og annen skade som går inn under reglene om erstatningsansvar i lov 12 mai 1972 nr 28 om atomenergivirksomhet eller tilsvarende fremmed lovgivning som måtte få anvendelse.
§ 2-1 annet ledd skal lyde:
(2) Ved den alminnelige vurdering av sikkerhetsnivået (sikkerhetsstandarden) legges forholdene på den tid produktet ble satt i omsetning til grunn.
§ 2-2 (unntak fra ansvaret) skal lyde:
Produsenten er uten ansvar dersom han sannsynliggjør:
§ 2-3 (skade som omfattes) skal lyde:
(1) Loven gjelder skade på
(2) Loven omfatter likevel ikke:
(3) Når erstatning for skade på ting fastsettes etter denne loven, gjøres fradrag for et beløp på kr 4.000,-.
§ 2-7 (foreldelse) skal lyde:
(1) Erstatningskrav etter dette kapitlet foreldes 3 år etter den dag da skadelidte fikk eller burde ha skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden, sikkerhetsmangelen og hvem produsenten er.
(2) Kravet foreldes likevel senest 10 år etter at produsenten har satt det skadevoldende produktet i omsetning.
(3) For øvrig gjelder reglene i lov 18 mai 1979 nr 18 om foreldelse av fordringer så langt de passer.
§ 3-3 første ledd skal lyde:
(1) Legemiddelforsikringen etter § 3-4 erstatter skade etter kapitlet her uten hensyn til om produsent, importør eller annen forsikringspliktig har skyld i skaden eller har ansvar for sikkerhetsmangel etter kapittel 2.
§ 3-8 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Kapittel 2 gjelder likevel for tap som ikke dekkes som følge av begrensningene i § 3-6.
Ny § 3-11 skal lyde:
Erstatningskrav foreldes etter reglene i lov 18 mai 1979 nr 18 om foreldelse av fordringer. § 9 annet, tredje og fjerde ledd gjelder likevel ikke. I stedet gjelder en lengste frist på 20 år fra den dag da legemidlet ble gitt til forbruk.
14. I lov 16 juni 1989 nr 69 om forsikringsavtaler gjøres følgende endringer:
Ny § 1-4 skal lyde:
Når det er nødvendig som følge av avtale med fremmed stat, kan Kongen gi supplerende bestemmelser til del A om
Ny § 10-4 skal lyde:
Når det er nødvendig som følge av avtale med fremmed stat, kan Kongen gi supplerende bestemmelser til del B om
§ 13-2 første ledd skal lyde:
Har forsikringstakeren eller den forsikrede svikaktig forsømt opplysningsplikten etter § 13-1, og er det inntruffet et forsikringstilfelle, er selskapet uten ansvar.
§ 13-4 annet ledd første punktum skal lyde:
Ved livsforsikring kan selskapet påberope seg at opplysningsplikten er forsømt bare dersom forsikringstilfellet er inntruffet eller selskapet har gitt varsel etter § 13-13 innen to år etter at selskapets ansvar begynte å løpe.
15. I lov 15 juni 1990 nr 27 om vern av kretsmønstre for integrerte kretser gjøres følgende endringer:
§ 3 annet ledd skal lyde:
Eneretten omfatter ikke ervervsmessig utnyttelse og import av eksemplarer av et kretsmønster som av rettighetshaveren eller med dennes samtykke er brakt i omsetning innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.
§ 5 nytt tredje ledd skal lyde:
Utnyttelse av kretsmønsteret i fortrolig sammenheng regnes ikke som ervervsmessig utnyttelse etter paragrafen her, dersom det ikke skjer ytterligere spredning av kretsmønsteret til tredjepersoner. Fortrolig utnyttelse til militære formål o l som nevnt i Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde artikkel 123 regnes likevel som ervervsmessig utnyttelse.
§ 10 skal lyde:
Denne loven kommer til anvendelse på
For første ledd nr 3 gjelder § 5 tredje ledd tilsvarende.
Kongen kan ved forskrift bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for andre kretsmønstre enn nevnt i første ledd.
II.
Fra den tid EØS-avtalen trer i kraft for Norge, gjelder ikke lov 3 mars 1961 nr 4 om varemerker § 29 første ledd annet punktum for varemerker som etter § 29 første ledd første punktum er registrert uavhengig av registreringshindringene i § 13 tidligere annet og tredje ledd.
Femårsfristen i lov 3 mars 1961 nr 4 om varemerker ny § 25 b, jf lov 3 mars 1961 om fellesmerker § 2, løper tidligst fra den tid EØS-avtalen trer i kraft for Norge.
For næringsmidler og legemidler som av patenthaveren eller med dennes samtykke er brakt i omsetning i Finland, trer endringene i kraft først to år etter at det i Finland åpnes for patentering av næringsmidler og legemidler, forutsatt at patenthaveren har søkt om patent for produktet i en stat innen Det europeiske økonomiske samarbeidsområde før det i Finland åpnes for patentering av slike produkter.
For legemidler som av patenthaveren eller med dennes samtykke er brakt i omsetning i Island, trer endringen i kraft først to år etter at det i Island åpnes for patentering av legemidler, forutsatt at patenthaveren har søkt om patent for legemidlet i en stat innen Det europeiske økonomiske samarbeidsområde før det i Island åpnes for patentering av legemidler.