§ 66.^​1

En handling er ikke lenger straffbar når foreldelse er inntrådt etter reglene i §§ 67-69.^​2

Tap av offentlig stilling kan dog idømmes selv om annen straff er foreldet.

Straffansvar etter § 147 a første jf. annet ledd foreldes ikke.^​3 Det samme gjelder fullbyrdede overtredelser av §§ 192 første til tredje ledd, 195, 196 og medvirkning til slike forbrytelser jf. § 205 samt av § 233. Straffansvar etter § 148 første ledd første handlingsalternativ foreldes heller ikke såfremt noen omkommer på grunn av forbrytelsen.

§ 67.^​1

Fristen for foreldelse er:

Hefte anses like med fengsel ved beregning av fristen.

At bøter eller rettighetstap kan idømmes ved siden av annen straff, har ikke betydning ved beregning av fristen.

Har noen i samme handling begått flere lovovertredelser, som etter første ledd skulle foreldes til ulike tid, gjelder den lengste foreldelsesfrist for alle overtredelser.

Fristen for foreldelse av straffansvaret for foretak beregnes ut fra strafferammen for enkeltpersoner i det straffebudet som er overtrådt.^​2

§ 68.^​1

Fristen for foreldelse regnes fra den dag det straffbare forhold er opphørt. Ved overtredelse av § 219, § 222 annet ledd, § 224 eller lov 15. desember 1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse §§ 1 eller 2 skal fristen likevel regnes fra den dag fornærmede fyller 18 år.

Når straffbarheten avhenges eller påvirkes av en inntrådt virkning, regnes fristen først fra den dag virkningen er inntrådt. Det samme gjelder når påtalen er avhengig av en senere inntrådt begivenhet.

Er den straffbare handling forøvd på norsk skip^​2 utenfor riket,^​3 regnes fristen fra den dag da skipet er kommet til norsk havn. Begynnelsestidspunktet for fristen kan etter denne bestemmelse ikke utskytes i mer enn ett år.

§ 68 a.^​1

Foreldelsesfristen for overtredelse av §§ 281 til 287 løper ikke under konkurs eller gjeldsforhandling etter loven. Fristen kan likevel ikke forlenges med mer enn 5 år etter denne paragrafen.

§ 69.^​1

Fristen for foreldelse avbrytes ved rettergangsskritt som medfører at den mistenkte får stilling som siktet.^​2 Skjer siktelsen ved utenrettslig erklæring eller ved utferdigelse av forelegg,^​3 avbrytes foreldelsesfristen ved meddelelse til mistenkte om at han er siktet. For slik meddelelse gjelder regelen i domstolsloven^​4 § 146 annet ledd tilsvarende.

Avbrytes fristen overfor noen som har handlet på vegne av et foretak, gjelder avbrytelsen også overfor foretaket.^​5

Innstilles forfølgningen uten at beslutning om dette omgjøres av overordnet påtalemyndighet innen lovens frist for slik omgjøring,^​6 løper foreldelsen videre som om forfølgning ikke hadde funnet sted. Det samme gjelder dersom forfølgningen blir stanset på ubestemt tid. Er forfølgningen stanset på grunn av at siktede har unndratt seg forfølgningen, regnes forfølgningstiden ikke med ved beregningen av om foreldelse er inntrådt.

§ 70.^​1

For inndragning gjelder de foreldelsesfrister som er fastsatt i § 67, men slik at fristen ikke i noe tilfelle skal være mindre enn 5 år, og for inndragning etter §§ 34 og 34a ikke mindre enn 10 år.^​2

At en handling ikke kan straffes på grunn av foreldelse, er ikke til hinder for at det kan reises sak for å få en beskyldning erklært død og maktesløs i medhold av reglene i § 251 og § 253.

§ 71.^​1

Idømt frihetsstraff faller bort ved foreldelse etter følgende frister:

For straff av hefte gjelder de samme frister som for fengsel.

Er fullbyrding av fengselsstraff delvis utsatt i medhold av § 52 nr. 2, regnes fristen særskilt for den betingede og den ubetingede del av straffen.

Er frihetsstraffen blitt avkortet ved prøveløslatelse,^​2 regnes foreldelsesfristen på grunnlag av den gjenstående straffetid. Tilsvarende gjelder i tilfelle hvor fullbyrdingen avbrytes på annen måte.

Idømt straff etter § 147 a første jf. annet ledd foreldes ikke.

§ 72.^​1

Foreldelsesfristen løper fra den dag dommen er endelig.^​2

Kan fullbyrding ikke settes i verk fordi domfelte i eller utenfor riket utholder annen frihetsberøvelse i henhold til dom, løper ingen foreldelse i dette tidsrom. Tilsvarende gjelder der domfelte i eller utenfor riket utfører samfunnsstraff i henhold til dom.^​3

Er det ved betinget dom^​4 eller benådning^​5 gitt utsettelse med fullbyrding av straffen, løper det ingen foreldelse i prøvetiden.

§ 73.^​1

Fristen etter § 71 avbrytes ved at fullbyrding av straffen blir påbegynt eller ved at den domfelte blir pågrepet for å sikre fullbyrdingen.^​2

§ 73 a.^​1

Idømt forvaring^​2 faller bort ved foreldelse etter de samme frister som for frihetsstraff.^​3 Fristen beregnes etter lengden av den tidsrammen som er fastsatt etter § 39 e første ledd første punktum. Idømte særreaksjoner for utilregnelige, jf. §§ 39 og 39 a, faller bort ved foreldelse etter 20 år. §§ 71 fjerde ledd, 72 og 73 gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 73 b.^​1

Idømt samfunnsstraff^​2 faller bort ved foreldelse etter de samme frister som for frihetsstraff.^​3 Fristen beregnes etter lengden av den subsidiære fengselsstraffen fastsatt etter § 28 a tredje ledd bokstav b. §§ 71 fjerde ledd siste punktum, 72, 73 og 74 fjerde ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 74.^​1

Ilagt bot foreldes 10 år etter at avgjørelsen ble endelig.^​2

Foreldelse av bøtestraff er uten betydning for utleggspant, utleggstrekk eller annen sikkerhet som er stiftet innen fristens utløp.

Dersom fullbyrding utstår etter bestemmelse i betinget dom^​3 eller ved benådning,^​4 løper ingen foreldelse i prøvetiden.

Subsidiær fengselsstraff^​5 faller bort etter 5 år, med mindre fullbyrding av den er påbegynt innen fristens utløp.

Ilagt inndragning^​6 faller bort etter 5 år. Inndragning av utbytte, herunder inndragning etter § 34a, faller likevel først bort etter 10 år. Regelen i annet ledd gjelder tilsvarende for inndragningskrav.

§ 75.^​1

Adgangen til å fullbyrde straff faller bort ved den skyldiges død.

Inndragningsansvar^​2 faller bort ved den ansvarliges død. Sak om inndragning av utbytte av en straffbar handling, herunder inndragning etter § 34a og § 37a annet ledd, kan likevel fremmes.

Dom på inndragning kan fullbyrdes etter domfeltes død, såframt det besluttes ved kjennelse^​3 av den rett som har pådømt saken i første instans, eller av den tingrett^​4 som saken hører under etter straffeprosessloven^​5 § 12 når inndragningen er vedtatt ved forelegg.^​6 Dette gjelder likevel bare for ting eller beløp som er utbytte av den straffbare handling eller som svarer til slikt utbytte, herunder ting eller beløp inndratt etter § 34a og § 37a annet ledd. Retten kan beslutte inndragning av et beløp istedenfor en ting.^​7

§ 76.

Sak om mortifikasjon^​1 kan ikke fremmes etter at den som har framsatt ytringen, er død.