Festlig ut­blåsning mot nordlys­turisme

De siste seks årene har nordlys­turismen i Tromsø mer enn doblet seg, fortalte NRK i fjor.

60.000 turister ventes til Tromsø luft­havn hver måned denne vinteren. Det gir gode inntekter til byen, men det finnes også dem som mener grensen er nådd.

Når været i tillegg skaper kaos, slik som i jula, kan det fort gå ei kule varmt.

Og da kan det jo hende lumske planer blir lagt.

Des­illusjonerte bar­gjester

De kan nesten regnes som Hålogaland teaters grande dames, de bærende rollene i Tromsø-stykket «Forlis bar».

Guri Johnson har jobbet ved teateret siden hun gikk ut av Teater­høg­skolen på slutten av åtti­tallet, og omtrent samtidig kom også Ketil Høegh og Kristian Fr. Figenschow til teateret.

Trioen har arbeidet sammen i en år­rekke, kjenner hverandre godt – og nå står de sammen på scenen som des­illusjonerte by­boere som har sett seg lei på turistene, ut­byggingene, nordlys-safariene og Airbnb.

Og de er ganske enige: Noe må gjøres.

I den slitne, men fine baren står Johnson bak disken, mens den tidligere fiskeren Jørgen (Figenschow) og advokaten Herman (Høegh) tar sin vanlige for­middags­tur til Forlis bar.

Livet er ingen dans på roser for noen av dem: Forlis må trolig stenge grunnet gjeld og få kunder.

Fiskere som Jørgen er blitt bedt om å om­skolere seg til turist­guider, mens advokaten virker å ha nok å gjøre.

I baren sitter også Dennis (Alexander Rindestu), en ung mann som drømmer om å bli film­skaper, men som bare har laget turist­reklamer så langt.

Hva skjer med turistene?

I byen går det et rykte: Turister har begynt å for­svinne.

En og en blir de spor­løst borte, og ingen vet hva som har skjedd med dem.

For gjengen i baren sin del kan turistene bare ryke og reise, og ganske tilfeldig gjør Dennis en opp­dagelse som skal snu opp ned på dagen hans. Bedre blir det ikke når en sjarmerende, norsk­ættet turist stikker innom baren.

Det er duket for store følelser, stor humor og overraskende vendinger.

Yngve Sundvor har skrevet stykket for Hålogaland Teater, og han har også regi.

Sundvor har stått bak mange teater­suksesser i Norge. Han er kunstnerisk leder for Statsteatret, og forestillingen «Drømmen om en hvit jul» har nylig gått sin seiers­gang over store deler av landet.

Den Sundvor-typiske mørke komedien med makabre innslag har falt i smak hos mange. Det vil nok «Forlis bar» gjøre ved Håloga­land Teater også.

Scene-grep saboterer

Dette er stoff alle skue­spillerne turnerer lett og med over­skudd.

Særlig Kristian Fr. Figenschow gjør en sterk humoristisk rolle. I kjent stil våger han å bruke tid, la uttrykk og snodig mimikk få vare og slik utnytte komikken som finnes i alle mellom­rommene.

Rollen er sterk og smidig, og karakteren har en tydelig utvikling. Noe av dette savner jeg i rolle­skapingen hos de andre.

Teksten flyter godt, og kritikken av turisme og korrupte utbyggere er smart og humoristisk formulert.

Arne Nøsts scenografi, selve Forlis bar, er forseg­gjort på en sliten måte, og full av detaljer, blant annet et synkende hurtig­rute­skip, en ut­stoppet måke og et reins­dyr­hode pyntet med jule­kuler.

Men det finnes utfordringer i sceno­grafien også.

Disse er fundert i selve manuset, som legger opp til flere ulike rom ved siden av selve bar­rommet. Løsningen er å gjøre halve scenen til en vegg som kan skyves bort, og i løpet av forestillingen kommer fire ulike rom til syne her.

Det er et grep som minner om film – at man kan følge karakterene når de går ned i kjelleren eller ut for å ta seg en røyk.

Ulempen er at stykket brytes opp, og at energien faller hver gang handlingen flytter seg til et nytt rom.

Jeg tror forestillingen kunne vunnet på at sceno­grafien kun var bar­rommet. Det ville opprettholdt intensiteten og gitt et større driv til handlingen.

Likevel: Dette er gøy.

Når timingen er på plass og de gamle heltene skinner, da er det festlig på Håloga­land Teater.

PS: Anmeldelsen er basert på general­prøven.