Denne artikkelen oppdateres løpende med nye, gode lyrikkbøker anbefalt av NRKs kritikere.
Sorgdikt nesten uten sorg

PERSONLIG: Dette er Endre Rusets mest personlige bok.
Foto: Heidi Furre / Flamme forlag- Bok: «Stjålet venn» av Endre Ruset
- Anbefalt av: Thula Kopreitan
Endre Rusets nyeste diktsamling er hans mest personlige, etter forlagets presentasjon å dømme: en diktsamling «om en nær venn som døde brått og uventet».
Det er en glede å utsette seg for det rike og litt rare billedspråket til Ruset, og dessuten hans fortreffelige evne til å overraske med plutselige, potente vendinger, som gir sprett i en tematikk som kunne vært mange ganger ømmere enn Ruset tillater den å være.
Hos Ruset lekker tapet heller inn i andre opplevelser og stemninger. «Stjålet venn» har en lekenhet som ikke tøyser.
Denne boken er enda en bekreftelse på Rusets glimrende dikterevner, og et skjønt lite vitne om sorgen som modnet, men som ennå er der.
- Les anmeldelsen (publisert 20. september 2024)
En personlighet som roper fra sidene

GRENSESETTING: Ewa-Lisa i «Ordene, eller Ewa Lisas forsøk på å skrive en selvbiografi» har vansker med å sette grenser.
Foto: Anna-Julia Granberg / Tiden norsk forlag- Bok: «Ordene, eller Ewa Lisas forsøk på å skrive en selvbiografi» av Mari Nilsen
- Anbefalt av: Thula Kopreitan
Det er noen som snakker veldig høyt i «Ordene, eller Ewa Lisas forsøk på å skrive en selvbiografi».
Dette er Ewa Lisas tale. Gjennom den trer hun frem som den litt merkelige karakteren hun er. Jeg er glad hun har fått komme til orde – selv om det hun forteller, er til forferdelse.
Skriften hennes er spretten, rytmisk og full av krumspring.
Ewa Lisa er impulsiv, vimsete og hissig med en naken fortvilelse og en klokskap som lurer under fremstått dumhet. Som et barn som ikke har forstått seg på reglene er hun litt for ærlig og begynner ikke der hun skal.
Denne boken har kategorien fortelling. Teksten ligner dikt, eller roman i diktform. Det jeg setter pris på i Mari Nilsens debutbok, er nettopp det at den umiddelbart ikke ligner noe.
Sorg- og vennskapsdikt

KNALLGODE: Einar Øklands knallgode dikt tar for seg avtrykket vi setter, før vi brått blir borte.
Foto: Tove K. Breistein / Samlaget- Bok: «Andre tider: (då og her) – (nå og her)» av Einar Økland
- Anbefalt av: Knut Hoem
I første delen av boka, kalla «då og der», trur eg vi ser verda gjennom auga til barnet. Frå dette nedanfrå-perspektivet kjem det eine strålande diktet etter det andre.
Veldig mykje av det som hende og hender oss, er vi åleine om. Det er vel sjeldan eg har vore borti dikt som tar akkurat det poenget så ofte på kornet.
Mot slutten av boka kjem også eit dikt om å vere far til et born: Dette diktet treff ekstra hardt fordi eg veit at dottera, Siri Økland, døydde av kreft for nokre år sidan.
Einar Øklands dikt toler å bli lest. Fleire gonger. Gjer det!
- Les anmeldelsen (publisert 27. november 2023)
Optimistisk langdikt

VIKTIGE FØLELSER: Tro, håp og kjærlighet smelter sammen i Øyvind Rimbereids langdikt.
Foto: Nikita Solenov / Gyldendal- Bok: «Hvorfor hjerte nummer to» av Øyvind Rimbereid
- Anbefalt av: Anne Cathrine Straume
Gjennom nærmere nitti sider skriver Rimbereid seg fra høst til sommer, fra ensomhet til tosomhet, og fra skjørhet til styrke.
Dette er ett langt dikt. De ulike fragmentene kan ikke leses uavhengig av hverandre. Diktet er delt inn i tre deler og spenner over ni måneder fra november til juli.
Det kan synes som om hele diktet beveger seg i én, lang, optimistisk retning.
Det er Jim og Thea som veksler om å snakke. Hos Øyvind Rimbereid flettes Jim og Thea sammen gjennom felles fantasi og fremtidstro. Hva som er reelt og hva som er drømmer, flyter over i hverandre.
Dikteren lar de to unge titte inn i fremtiden. Hva de ser der, må enhver leser selv dikte seg til.
- Les anmeldelsen (publisert 24. oktober 2023)
Nysgjerrighet er kjærlighet

NÆRERE: Tidligere har det kjentes som Dragseth har ropt ut i universet som gjallende kall. Alt er nærere i denne boken.
Foto: Lina Hindrum / Cappelen Damm- Bok: «Regnbueørret og kokt ris» av Terje Dragseth
- Anbefalt av: Thula Kopreitan
«Regnbueørret og kokt ris» er en kjærlighetsbok i vid forstand.
Det er en ettermiddag i april. Det er «hun» og «han» som sier ting til hverandre – som heller melk i den andres tekopp, som folder hender, strekker på halsen, står bortvendt, rødmer og ser elsket på hverandre.
Mens samtalen flyter innom kosmos, eksistens, kriser og himler i poesien, tilbereder de et måltid og er på kjøkkenet. Børster smuler, setter fat inn i hyller.
Det er denne utrolige samtidigheten av helt ordinære gjøremål og de store poetiske sveipene, eller himlene, som gjør «Regnbueørret og kokt ris» til et godt sted å være.
Stemningen er dempet, men mettet. Det er virkelig elegant utført.
- Les anmeldelsen (publisert 6. oktober 2023)







