Internasjonale bilkjennetegn er særskilte kjennemerker (nasjonalitetsmerker) som motorkjøretøyer i internasjonal trafikk skal ha, så deres nasjonalitet kan være kjent.

Faktaboks

Også kjent som

kjennemerke for motorkjøretøy

Det internasjonale bilkjennetegnet skal bestå av én til tre store, svarte latinske bokstaver på hvitt, elliptisk skilt som festes bak på kjøretøyet.

I Norge er bruk av nasjonalitetsmerke fastsatt i «Forskrift om bruk av kjøretøy», § 2-26. Denne forskriften beskriver at kjøretøyet skal ha nasjonalkjennemerke bak på kjøretøyet (N for Norge).

Norge har i likhet med EU innført nasjonalitetsmerkene som en integrert del av nummerskiltene/bilens kjennemerke på nyere biler etter 2006. Dette skal da være innfelt i et blått felt både foran og bak. (Dette så lenge det er påbudt med nummerskilt også fremme på kjøretøyet.)

Det er ikke lov å skifte farge eller gjøre forandringer på dette merket. Det fantes et hvitt klistremerke man kunne få fra Statens vegvesen og som kunne klistres utenpå det blå. Det var lovlig i bruk hvis det ble montert over det blå nasjonalmerket, og på begge bilskiltene. Kun hvite klistremerker fra statens vegvesen var lovlig i bruk. Denne praksisen ble avskaffet i 2022, men de som allerede hadde fått klistremerker fra Statens vegvesen kan fortsatt bruke disse. Selvlagde klistremerker er forbudt.

Eldre kjøretøy før innføringen av internasjonale kjennemerker innfelt i bilens nummerskilt, kan bruke skilt uten de blå feltene på bilens kjennemerker/nummerskilt.

Historie

Nummerskilt/bilens kjennemerke på biler startet rundt 1900. Den første i bilen som ble registrert i Norge var en Daimler lastebil i 1900. Disse nummerskiltene var til bruk i landet kjøretøyet var registrert i. skulle kjøretøyet over landegrenser måtte kjøretøyet ha internasjonale kjennemerker.

Internasjonale kjennemerker ble innført etter Pariskonvensjonen om veitrafikk i 1909 (Convention with Respect to the International Circulation of Motor Vehicles, artikkel 4).

Det ble laget en konvensjon som bestemte utforming og plassering av internasjonale kjennemerker på kjøretøy som skulle kjøre over til andre land som viste hvilket land kjøretøyet var registrert i. (En konvensjon er retningslinjer som er laget i fellesskap mellom land og som beskriver regler for eksempel for internasjonale kjennemerker, miljø, handel mm.)

Mange land begynte da å innføre nasjonalmerker på kjøretøy. Tyskland, Frankrike, Italia, Spania og mange andre europeiske land innførte merkingen i 1910, Sverige og Danmark et par år etterpå. Norge begynte i 1922.

Det kom nye konvensjoner i 1926 og 1949 der det ble gjort mindre endringer. En oppdatert og mer detaljert «Konvensjon om veitrafikk» kom i 1968 i Wien og er gjeldende også i dag.

De fleste land utenfor Europa og deler av Afrika begynte ikke med nasjonalmerker før etter «Konvensjonen om veitrafikk» fra 1949.

Nasjonalkjennemerker innfelt i et blått felt på nummerskiltene slik vi har det i dag, ble innført i 2006 i Norge, samtidig som skiltene fikk en litt annen skrifttype for å være enklere å lese.

Internasjonale bilkjennetegn

KJENNETEGN LAND
A Østerrike
AFG Afghanistan
AG Antigua og Barbuda
AL Albania
AND Andorra
ANG Angola
AM Armenia
AUS Australia
AZ Aserbajdsjan
B Belgia
BD Bangladesh
BDS Barbados
BF Burkina Faso
BG Bulgaria
BH Belize
BHT Bhutan
BIH Bosnia-Hercegovina
BOL Bolivia
BR Brasil
BRN Bahrain
BRU Brunei
BS Bahamas
BU Burundi
BY Hviterussland
BZ Belize
C Cuba
CAM Kamerun
CDN Canada
CGO Den demokratiske republikken Kongo
CH Sveits
CI Elfenbenskysten
CL Sri Lanka
CHN Kina
CO Colombia
COM Komorene
CR Costa Rica
CV Kapp Verde
CY Kypros
CZ Tsjekkia
D Tyskland
DARS Sahara
DJI Djibouti
DK Danmark
DOM Dominikanske republikk
DVRK Nord-Korea
DY Benin
DZ Algerie
E Spania
EAK Kenya
EAT Tanzania
EAU Uganda
EAZ Zanzibar
EC Ecuador
ER Eritrea
ES El Salvador
EST Estland
ET Egypt
ETH Etiopia
F Frankrike
FIN Finland
FJI Fiji
FL Liechtenstein
FO/FØ Færøyene
FSM Mikronesiaføderasjonen
G Gabon
GB Storbritannia
GBA Alderney
GBG Guernsey
GBJ Jersey
GBM Isle of Man
GBZ Gibraltar
GCA Guatemala
GE Georgia
GH Ghana
GQ Guinea
GR Hellas
GUY Guyana
H Ungarn
HK Hong Kong
HN Honduras
HR Kroatia
I Italia
IL Israel
IND India
IR Iran
IRL Irland
IRQ Irak
IS Island
J Japan
JA Jamaica
JOR Jordan
K Kambodsja
KIR Kiribati
KN Grønland
KS Kirgisistan
KSA Saudi-Arabia
KWT Kuwait
KZ Kasakhstan
L Luxembourg
LAO Laos
LAR Libya
LB Liberia
LS Lesotho
LT Litauen
LV Latvia
M Malta
MA Marokko
MAL Malaysia
MC Monaco
MD Moldova
MEX Mexico
MGL Mongolia
MH Marshalløyene
NMK Nord-Makedonia
MM Myanmar
MOC Mosambik
MS Mauritius
MV Maldivene
MW Malawi
N Norge
NA De nederlandske Antiller
NAM Namibia
NAU Nauru
NEP Nepal
NIC Nicaragua
NL Nederland
NZ New Zealand
OM Oman
P Portugal
PA Panama
PAL Palau
PE Peru
PK Pakistan
PL Polen
PNG Papua Ny-Guinea
PS Palestina
PY Paraguay
Q Qatar
RA Argentina
RB Botswana
RCA Sentralafrikanske republikk
RCB Republikken Kongo
RCH Chile
RE La Réunion
RG Guinea
RH Haiti
RI Indonesia
RIM Mauritania
RL Libanon
RM Madagaskar
RMM Mali
RN Niger
RO Romania
ROK Sør-Korea
RP Filippinene
RSM San Marino
RUS Russland
RWA Rwanda
S Sverige
SCG Serbia
SCG Montenegro
SCN Saint Kitts og Nevis
SD Swaziland
SGP Singapore
SK Slovakia
SLO Slovenia
SME Surinam
SN Senegal
SOL Solomon Islands
SO Somalia
STP São Tomé og Príncipe
SUD Sudan
SY Seychellene
SYR Syria
TCH Tsjad
TG Togo
TH Thailand
TJ Tadsjikistan
TL Øst-Timor
TM Turkmenistan
TN Tunisia
TO Tonga
TR Tyrkia
TT Trinidad og Tobago
TUV Tuvalu
TW Taiwan
UA Ukraina
UAE De forente arabiske emirater
USA USA
UY Uruguay
UZ Usbekistan
V Vatikanstaten
VN Vietnam
VU Vanuatu
WAG Gambia
WAL Sierra Leone
WAN Nigeria
WD Dominica
WG Grenada
WL Saint Lucia
WS Samoa
WV Saint Vincent og Grenadinene
YAR Jemen
YV Venezuela
Z Zambia
ZA Sør-Afrika
ZW Zimbabwe

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg