Bosnia-Hercegovina

Den nordlige del av landet – Bosnia – vender mot Donau og Den pannoniske slette. Den viktigste elva her er Sava. Hercegovina i sør vender mot Middelhavet. Her renner elva Neretva. I de karrige karst-områdene går det underjordiske elveløp. Bosnia-Hercegovina har en 21,2 kilometer lang kystlinje ved Neum og deler den kroatiske Dalmatia-kysten i to.

Bosnia-Hercegovina er et fjelland. De dinariske alper i de vestlige delene av landet er karstfjell, som avbrytes av det karakteristiske slettelandskapet – poljene. De høyeste fjellene finnes midt i landet i Bosansko rudogorje (De bosniske malmfjellene). Her ligger landets høyeste fjell, Maglić, på 2386 meter over havet.

På grunn av fjellandskapet er klimaet varierende, men mesteparten av landet er kontinentalt med mye snø og lave temperaturer om vinteren, som er kort. Somrene er lange og varme. I de lavereliggende områdene er det typisk middelhavsvegetasjon med maquis og garrigue. Fjellene er skogkledte.

Dyrelivet i Bosnia-Hercegovina inkluderer rådyr, rødrev og flere mårdyr. Fuglelivet er ganske rikt og omfatter blant annet mange arter skogshøns, ugler og spetter.

• Les mer om Bosnia-Hercegovinas geografi.

De tre største etniske gruppene er bosnjaker, serbere og kroater. Fellesbetegnelsen på innbyggerne, uavhengig av etnisk tilhørighet, er bosnier. De fleste bosnjaker er muslimer. De ortodokse er vesentlig serbere og tilhører den serbisk-ortodokse kirken. Kroatiske bosniere er i det store og hele romersk-katolske.

Offisielle språk er bosnisk, serbisk og kroatisk, som i utgangspunktet er ulike varianter av det samme språket.

Rundt halvparten av befolkningen bor i urbane strøk. De nordlige og de sentrale deler av landet er de tettest befolkede områdene. Bosnia har opplevd en del utvandring i årene etter krigen på 1990-tallet. Det er særlig Tyskland, Østerrike, Serbia og Kroatia bosniere slår seg ned i.

• Les mer om Bosnia-Hercegovinas befolkning og Språk i Bosnia-Hercegovina.

Bosnia-Hercegovina har en komplisert politisk-administrativ struktur. Den er et kompromiss mellom ønsket om etnisk-territorielt selvstyre, særlig fremmet av serbiske og kroatiske grupper, og ønsket om å bevare Bosnia-Hercegovinas integritet som stat, som står sterkt blant bosniakene. Landet er derfor inndelt i to såkalte entiteter, Republika Srpska og Føderasjonen Bosnia-Hercegovina. I tillegg kommer Brčko-distriktet, som formelt ligger under begge entitetene, men styrer seg selv.

Republika Sprska er inndelt i 63 kommuner og fungerer innad som en enhetsstat. Føderasjonen Bosnia-Hercegovina fungerer derimot innad som en føderasjon. «Delstatene» i føderasjonen utgjøres av ti kantoner, hvorav noen er definert som bosnjakiske, noen som kroatiske og atter andre som delt. Lovgivning og administrasjon kan variere mellom kantonene. Med kantoner, entiteter og felles-statlig nivå er det i alt 14 statsministere med til sammen 200 ministerier. Systemet er tidkrevende og kostbart.

Presidentembetet går på omgang mellom folkevalgte representanter for de tre konstituerende folkeslagene og skifter hver åttende måned innenfor en fireårsperiode. Nasjonalforsamlingen – Parlamentarna skupština Bosne i Hercegovine – har to kamre. Det lavere kammeret heter Representanthuset (Predstavnički dom/Zastupnički dom) og har 42 medlemmer valgt for fire år i forholdstallsvalg. 28 av medlemmene velges fra Føderasjonen Bosnia-Hercegovina og 14 fra Republika Srpska.

Det øvre kammeret heter nasjonenes hus (Dom naroda) og har 15 medlemmer. Den lovgivende forsamlingen i Føderasjonen Bosnia-Hercegovina velger fem bosniaker og fem kroater blant sine medlemmer, og tilsvarende velger den lovgivende forsamlingen i Republika Srpska fem serbere.

Bosnia-Hercegovinas formelle institusjoner har siden 1995 fungert under overoppsyn av FNs høyrepresentant (Office of the High Representative in Bosnia and Herzegovina, forkortet OHR). Høyrepresentanten har hatt myndighet til å avsette folkevalgte politikere som bryter med Dayton-avtalen fra 1995.

I desember 2022 fikk Bosnia-Hercegovina status som kandidatland til EU. Landet er med i NATOs Membership Action Plan, men integrasjon med NATO er vanskelig på grunn av det desentraliserte styresettet.

Bosnia-Hercegovina ble internasjonalt anerkjent i 1992 og ble da medlem av FN og flere av FNs særorganisasjoner, samt av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).

• Les mer om Bosnia-Hercegovinas politiske system og Bosnia-Hercegovinas forsvar.

I bronsealderen og jernalderen var det området som i dag utgjør Bosnia-Hercegovina befolket av det grekerne og romerne kalte for illyrerne, som besto av flere titalls ulike stammefolk. Like før vanlig tidsregning ble området erobret av romerne. Slaverne vandret inn på 600-tallet, og en bosnisk statsdannelse tok form på 1100-tallet under ban Kulin.

Siden det store skismaet i den kristne kirken i 1054 lå Bosnia i skjæringspunktet mellom østlig og vestlig kristendom, og etter den osmanske erobringen i 1463 også mellom islam og kristendom. Etter freden i Karlowitz (Sremski Karlovci) i 1699 måtte osmanene trekke seg ut av Ungarn. Bosnia ble deres framskutte besittelse mot det habsburgske Europa og Venezia.

I 1878 ble Bosnia og Hercegovina lagt under østerriksk-ungarsk overhøyhet, men fortsatt formelt osmansk fram til 1908. Rundt 1900 ble religion stadig sterkere knyttet til nasjonal identitet: ortodokse bosniere regnet seg som serbere, katolikker som kroater, mens muslimene lenge identifiserte seg som serbere av muslimsk tro.

Etter første verdenskrig ble Kongedømmet Jugoslavia opprettet, bygget på ideen om sørslavisk fellesskap på tvers av religion og dialekt. Staten var preget av konflikt mellom serbisk sentralisme og kroatisk regionalisme. Jordreformer svekket muslimske godseiere, som dannet Den jugoslaviske muslimske union og støttet jugoslavisk enhet.

Under andre verdenskrig ble Bosnia-Hercegovina en del av den kroatiske marionettstaten, som stod bak massedrap på serbere, jøder og romer. Samtidig ble Bosnia et kjerneområde for den kommunistiske partisanbevegelsen. Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia ble erklært i Jajce i 1943, og Bosnia-Hercegovina ble en delrepublikk uten et titulærfolk.

Fra 1960-årene ble muslimene anerkjent som egen nasjon. Etter Jugoslavias oppløsning ble betegnelsen bošnjak tatt i bruk. Krigen i 1992–1995 endte med Daytonavtalen. Rundt 100 000 mennesker døde, hvorav nær 40 000 sivile, flest etniske bosniaker.

• Les mer om Bosnia-Hercegovinas historie

I tiårene etter andre verdenskrig nøt det tilbakeliggende, men naturressursrike Bosnia-Hercegovina godt av massive overføringer fra de rikere republikkene til oppbygning av industri, infrastruktur og offentlig forvaltning. Det ble særlig satset på malmdrift, kull, metallurgi. militærindustri og maskinbygging. Vinter-OL i Sarajevo i 1984 ga anledning til å vise verden en moderne delrepublikk, der «øst og vest møttes».

Oppløsningen av føderasjonen og krigene i Jugoslavia på 1990-tallet satte Bosnia-Hercegovina alvorlig tilbake økonomisk. De naturlige nærmarkedene ble langt på vei borte. Mens resten av Øst- og Sentral-Europa la om økonomien, førte krigen til at nøkkelpersonell emigrerte eller flyktet fra Bosnia-Hercegovina. Bygninger og infrastruktur ble ødelagt.

Etter Bosnia-krigene i 1992–1995 mottok landet omfattende utenlandsk assistanse for å gjenoppbygge landet, og fra 2000 støtte til å bygge opp politiske og administrative institusjoner. Til tross for støtten har landet i lange perioder opplevd høy arbeidsledighet.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Bosnia-Hercegovina og Mynt, mål og vekt i Bosnia-Hercegovina.

Barn begynner på niårig grunnskole når de er sju år. Deretter er det fire års videregående skole med allmennfaglig studieforberedende og yrkesfaglig retning. Skolen er arena for skarp rivalisering mellom toneangivende nasjonalistiske politikere for de tre folkegruppene. Historiepensum og rettskrivningsnorm avviker sterkt mellom bosniakiske, serbiske og kroatiske skoler. Det er åtte universiteter i landet.

Forfatteren av Broen over Drina, Ivan Andrić ble i 1961 tildelt Nobelprisen i litteratur, og donerte alle pengene til utvikling av bibliotekene i Bosnia-Hercegovina. Meša Selimović skrev boka Dervisjen og døden, som er oversatt til mange språk.

Bosnia-Hercegovina har et aktivt musikkliv, mye basert på tradisjonell, orientalsk musikk. De melankolske og poetiske kjærlighetssangene sevdalinke er kanskje mest kjent. Bandet Mostar Sevdah Reunion har slått gjennom på verdensmusikkscenen med moderniserte versjoner av sevdalinke.

Rockegruppene Indexi og Bijelo Dugme satte Bosnia-Hercegovina på kartet i Jugoslavia-tiden. Goran Bregović (1950–) er kjent som gitarist fra rockegruppa Bijelo Dugme og senere blant annet for å ha laget musikk for filmskaperen Emir Kusturica. Kusturicas prisbelønte film «I sigøynernes tid» (Dom za vešanje) fra 1988 har mye av handlingen fra Sarajevo.

• Les mer om Skole og utdanning i Bosnia-Hercegovina, Medier i Bosnia-Hercegovina og Bosnia-Hercegovinas litteratur.

• FN-sambandet om Bosnia-Hercegovina
• Utenriksdepartementets reiseinformasjon om Bosnia-Hercegovina