Saint Kitts og Nevis

Øyene er vulkanske; høyeste punkt er Mount Liamuiga, 1156 meter over havet, på den langstrakte øya Saint Kitts. Tre grupper av vulkanske fjelltopper er atskilt av raviner. De store sentraltoppene er dekt av tropisk regnskog; de bratte skråningene opp til toppene er tynt befolket. 42,3 prosent av Saint Kitts og Nevis' areal er dekket av skog (2022). De fleste bor nærmere kysten der terrenget er flatere. Flere vassdrag renner fra fjellene. Det er mange sandstrender på nord- og vestkystene. Det er en liten innsjø, Great Salt Pond, nær sørenden av Saint Kitts. Det tre kilometer brede farvannet mellom øyene kalles The Narrows.

Nevis er tilnærmet sirkelformet og består hovedsakelig av ett dominerende fjell, Nevis Peak, 985 meter over havet. Det er lange strender langs kysten og mange små vassdrag fra de skogdekte fjellene. Nevis er omgitt av korallrev.

Det er mange tropiske blomsterplanter og trær, blant annet palmearter og blomsterplanter som bougainvillea, hibiscus og poinciana. Sumper sør på Saint Kitts har mangrover. Avskoging og erosjon har ødelagt mye av den opprinnelige naturen.

Det finnes en innført vervetape-art (ape) på Monkey Hill på Saint Kitts. Innførte manguster har utryddet noen arter av fugler, firfisler og skilpadder. Det er mange arter av fugler og sommerfugler. Korallrev ved kystene har mange arter av fisker, muslinger og koraller samt et par arter av havskilpadder.

Øyene har tropisk havklima. Temperaturene ligger mellom 26 og 32 °C hele året. Juli er varmeste og februar er kaldeste måned. Tørreste periode er januar–april, den våteste mai–desember. Årlig gjennomsnittsnedbør er 1250–2000 millimeter. Orkaner opptrer hovedsakelig i perioden august–oktober.

• Les mer om Saint Kitts og Nevis' geografi.

92,7 prosent av befolkningen har afrikanske slaver som opprinnelse og resten er av europeisk (2,2 prosent), indisk, sørøstasiatisk og kinesisk herkomst (2011).

De fleste bor ved kysten. Mer enn tre firedeler av innbyggerne bor på St. Kitts. 31,1 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2023).

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 80,1 år for kvinner og 75,2 år for menn (2024).

Engelsk er offisielt språk. I dagligtale snakkes et fransk kreolspråk.

75,6 prosent av befolkningen er protestanter, 5,9 prosent er katolikker, 1,8 prosent er hindu og 1,4 prosent er Jehovas vitner (2011).

• Les mer om Saint Kitts og Nevis' befolkning.

Landet er en parlamentarisk-demokratisk forbundsstat. Den britiske monarken er titulært statsoverhode og representeres av en generalguvernør. Nasjonalforsamlingen med ett kammer har 14 representanter; 11 velges direkte i allmenne valg for fem år av enpersonkretser (åtte fra Saint Kitts og tre fra Nevis) og tre utnevnes av generalguvernøren.

Saint Kitts og Nevis er inndelt i 14 prestegjeld, ni på Saint Kitts og fem på Nevis.

Landet har en forsvarsstyrke, Saint Kitts and Nevis Defence Force (SKNDF), med cirka 375 personer. Den er inndelt i en infanterienhet, en støttetropp og en kystvakt. Landstyrkens viktigste oppgave er landets indre sikkerhet i samarbeid med det lokale politi. Kystvakten er ansvarlig for territorialfarvannet og å hindre narkotikatrafikk. Saint Kitts og Nevis deltar i Regional Security System som er et forsvarssamarbeid mellom sju østkaribiske stater.

Saint Kitts og Nevis er medlem av blant annet FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, Verdens handelsorganisasjon, Commonwealth, Organisasjonen av amerikanske stater, CARICOM og Cotonou-avtalen.

• Les mer om Saint Kitts og Nevis’ politiske system og Saint Kitts og Nevis’ forsvar.

Øyene ble befolket fra nord cirka 3000 fvt. av ikke-jordbrukende steinaldermennesker som opprinnelig utvandret fra Florida. Etter omkring 1000 fvt. og senere kom jordbrukere i flere bølger sørfra fra Orinoco-området i Venezuela; disse ble omkring år 800 evt. fortrengt av fredelige arawak-bønder også fra Orinoco-området. Krigerske kalinagoer (kariber) kom omkring 1300 og tvang arawakene bort. Kalinagoene kalte Saint Kitts for Liamuiga (fruktbart land) og Nevis for Oualie (de vakre farvanns land).

Kristoffer Columbus kom til øyene under sin andre reise i 1496. I 1538 slo franske hugenott-flyktninger seg ned på Saint Kitts. Briter prøvde å kolonisere øyene på 1600-tallet, men lyktes ikke på grunn av motstand fra befolkningen. I 1623 ble det etablert en engelsk koloni på Saint Kitts. Tre år senere ble engelskmennene og franskmennene enige om å dele øya. Nevis ble kolonisert av briter fra Saint Kitts i 1628. Året etter deporterte en spansk straffeekspedisjon de franske og engelske bosetterne og massakrerte kalinagoene. De franske og engelske bosetterne vendte snart tilbake.

Fra 1642 var Saint Kitts delvis under fransk kontroll, og et fransk kreolspråk ble utbredt i befolkningen. På begynnelsen av 1700-tallet kjempet engelskmenn og briter om kontroll over Saint Kitts. Ved freden i Utrecht i 1713 ble øya en britisk koloni.

I 1803 okkuperte britene Saint Kitts og fikk formell råderett over øya i 1814. Fra 1838 til 1958 var Saint Kitts og Nevis en del av de britiske Windward Islands og deretter en del av Den vestindiske føderasjon til 1962. I 1967 oppnådde Saint Kitts og Nevis indre selvstyre og ble sammen med Anguilla en assosiert stat til 1980 da Anguilla ble skilt ut og underlagt britisk styre. På grunn av motstand fra befolkningen på Nevis tok uavhengighetsprosessen lang tid; full selvstendighet ble gjennomført i 1983. Siden uavhengigheten har det vært et til dels anstrengt forhold mellom Saint Kitts og Nevis. I 1996 prøvde Nevis ved en folkeavstemning å løsrive seg fra Saint Kitts, men oppnådde ikke det nødvendige to tredjedels flertall. I 2003 åpnet det største hotellkomplekset i det østlige Karibia på Saint Kitts.

• Les mer om Saint Kitts og Nevis’ historie.

Bruttonasjonalproduktet (BNP) var i 2023 på 1,06 milliarder amerikanske dollar (USD). I perioden 2013–2023 økte BNP med 21,8 prosent. BNP per innbygger var i 2023 var litt høyere enn BNP per innbygger i nabostaten Antigua og Barbuda.

Landbruk var tradisjonelt viktigste næringsvei. Etter innhøstingen i 2005 stengte den siste statlige sukkerindustrien etter flere tiår med tap. Jordbruksprodukter har fått økt betydning, som produksjon av yams, bananer, peanøtter, grønnsaker, ris, kopra, søtpoteter, vannmeloner, agurk og tomater. Av husdyr er geit, fjærkre og sauer viktigst. Det drives noe fiske. Primærnæringenes bidrag til BNP var 1,4 prosent (2023).

Industriens andel av BNP er 20,2 prosent (2023). De viktigste industriprodukter er salt, kopra, klær, fottøy og øl og andre drikkevarer, samt produksjon av elektronikk, maskiner og bomull .

De tjenesteytende næringene er blitt stadig viktigere for økonomien og utgjør 78,4 prosent av BNP (2023). Offshore bankvirksomhet (se skatteparadis) er betydelig. I 2023 kom det 880 000 turister til øystaten.

Med en eksport på 577,6 millioner USD og en import på 674,1 millioner USD i 2023, hadde Saint Kitts og Nevis et underskudd på handelsbalansen på nesten 100 millioner USD i 2023.

• Les mer om økonomi og næringsliv på Saint Kitts og Nevis og mynt, mål og vekt på Saint Kitts og Nevis.

Skolegang er gratis og obligatorisk for barn i alderen 5–16 år. Barneskolen er sjuårig og videregående skole er 5+2 år. Det er flere offentlige og private videregående skoler. Flere internasjonale institusjoner tilbyr utdanningsprogrammer særlig innen medisin.

Det er én privateid dagsavis og to uavhengige ukeaviser. Det er én statlig kommersiell radio- og fjernsynsstasjon, ZIZ Radio and Television, og fire radiostasjoner.

Landets mest kjente forfatter er essayisten, roman- og skuespillforfatteren Caryl Phillips (1958-).

Populære musikkformer er karnevalsmusikk og blant annet salsa, soca, steelpan og calypso. Det er flere musikkfestivaler, blant annet St Kitts Music Festival i juni og Culturama (juli–august) på Nevis.

Cricket er den mest utbredte sporten. Hestesport er også populært, særlig på Nevis.

Norges ambassade i Havanna på Cuba er sideakkreditert i Basseterre, hvor det er et honorært norsk konsulat. Ingen av Saint Kitts og Nevis' ambassader er sideakkreditert til Oslo (2025).

Det var ingen eksport til eller import fra Saint Kitts og Nevis i 2024.

• Karibia
• Leewardøyene

• Om Saint Kitts og Nevis hos FN-sambandet
• Utenriksdepartementet: Saint Kitts og Nevis – reiseinformasjon
• BBCs landside om Saint Kitts og Nevis
• World Bank Data: Saint Kitts and Nevis
• CIA World Factbook om Saint Kitts og Nevis
• Statistica: International tourists to Saint Kitts and Nevis
• Utenriksdepartementet: Norge i Saint Kitts og Nevis
• Utenriksdepartementet – Diplomatiske forbindelser
• Statistisk sentralbyrå (SSB). Statistikkbanken