Slovakia

Slovakia er rikt på fjell og dekker mesteparten av de vestlige Karpatene. Kun 25 prosent av arealet ligger lavere enn 200 meter over havets overflate, og det laveste punktet er på 94 moh. Gerlachovský Štít i Høye Tatra (Vysoké Tatry) er landets høyeste fjell (2663 moh).

De slovakiske malmfjellene (Slovenské Rudohorie) midt i landet når ikke opp i mer enn 1500 moh, men har vært viktig historisk på grunn av gruvedriften der. Slettelandet finnes ved breddene av Donau ved grensen mot Ungarn i sørøst. De fleste elvene renner mot sør, inn i vassdrag som ender i Svartehavet.

Mange mineralvannskilder har gitt gode muligheter for kurbad og produksjon av drikkevann med høy kvalitet. Klimaet er av den tempererte fastlandstypen, der somrene er varme og vintrene kalde.

• Les mer om Slovakias geografi, klima i Slovakia og dyreliv i Slovakia.

Rundt 85 prosent av befolkningen regner seg som etniske slovaker. Det største etniske mindretallet utgjøres av ungarerne. Rom-folket anslås til om lag to prosent. Det finnes også små innslag av ukrainere, rutenere, tyskere og polakker.

Tyskerne ble invitert av de ungarske kongene til «Øvre-Ungarn», der Slovakia nå ligger, som fagfolk innen håndverk og gruvedrift mellom 1100- og 1400-tallet. De er seinere kalt Karpatendeutsche. Rutensk språk er østslavisk, som ukrainsk og russisk. Slovakisk er vestslavisk. Rutenerne er i hovedsak ortodokst kristne eller unerte, mens troende slovaker gjerne er romersk-katolske eller protestanter. Rutenerne bor i de nordøstlige delene av landet.

Det er et overveiende flertall av katolikker i Slovakia.

Landet har ett offisielt språk, slovakisk, som er nært beslektet med tsjekkisk.

• Les mer om Slovakias befolkning.

Slovakia er en enhetsstat med åtte regioner (kraj) med folkevalgte selvstyreorganer og 79 fylker (okres) uten selvstyreorganer.

Styreformen er parlamentarisk republikk, der mesteparten av den utøvende makten ligger hos regjeringen og statsministeren. Ved innsettelsen må regjeringen ha tillit fra et flertall i nasjonalforsamlingen (Nasjonalrådet). Nasjonalrådet velges for fire år av gangen. Det har 150 medlemmer og ett kammer.

Presidenten velges i allmenne valg for fem år av gangen. Statsministeren utpekes formelt av presidenten. Presidenten kan oppløse Nasjonalrådet og utlyse nyvalg dersom Nasjonalrådet har uttrykt mistillit til regjeringen.

Slovakia ble medlem av OECD i 2000 og EU og NATO i 2004. Euro ble innført i 2009.

Det politiske livet i Slovakia har vært omskiftelig med hyppige partidannelser.

Etter 1998 har politikken vært mer preget av klassiske høyre–venstrelinjer. På venstresiden har det sosialdemokratiske Smer under ledelse av Robert Fico vært dominerende. På høyresiden var tidligere den konservative Slovakisk kristelig og demokratisk union (SDKÚ) og Den kristelig-demokratiske bevegelse (KDH) vært viktigst, men partier som OL'aNO og SaS har tatt over denne posisjonen. Også nasjonalistparter som SNS og L'S NS gjør seg gjeldende. Partiet Most-Híd samler de etniske mindretallene, særlig ungarerne.

• Les mer om Slovakias politiske system og Slovakias forsvar.

II slovakiske historiebøker regnes 800-tallets stormähriske rike som opprinnelsen til dagens slovakiske statsdannelse. Det stormähriske riket gikk i oppløsning, ungarske stammer rykket inn i 907 og de områdene som i dag er Slovakia, havnet under ungarsk herredømme. De slavisk-talende slovakene ble i hovedsak eiendomsløse bønder under ungarsk styre.

Den nasjonale bølgen slo inn blant slovakene på 1840-tallet, i det som på den tiden kaltes «Øvre-Ungarn». Da Ungarn fikk selvstyre innen habsburgermonarkiet i 1867, ble det satt i gang en intens magyariseringspolitikk overfor ikke-ungarerne. Slovakene mistet mange av organisasjonene sine, og i de fleste offentlige sammenhenger var det forbudt å bruke slovakisk språk.

Da Østerrike-Ungarn ble oppløst etter første verdenskrig (1914–1918), ble Tsjekkoslovakia opprettet. Tsjekkoslovakia var i mellomkrigstiden sentralistisk og tsjekkisk-dominert. I mars 1939 presset Nazi-Tyskland fram slovakisk løsrivelse. Jozef Tiso ble president og statsminister i det som er historiens første slovakiske stat. Den var en vasallstat under Tyskland, og møtte motstand fra mange slovaker.

Etter andre verdenskrig ble Tsjekkoslovakia gjenopprettet. I forbindelse med demokratiseringsbevegelsen i Tsjekkoslovakia på 1960-tallet kom det igjen krav om mer slovakisk selvstyre. Etter at Prahavåren ble slått ned av Warszawapakten i august 1968, ble Tsjekkoslovakia gjort om til en føderasjon med to republikker: den tsjekkiske og den slovakiske.

Jernteppets fall i 1989 ble innledningen til oppdelingen av Tsjekkoslovakia, der forhandlingene om en ny grunnlov var vanskelige. Det endte med at de to delrepublikkene ble suverene stater fra 1. januar 1993. Slovakia har siden vært gjennom en god del politisk uro, særlig på 1990-tallet under statsminister Vladimír Mečiars ledelse.

Økonomisk har Slovakia klart seg bra. I utenrikspolitikken tilhører Slovakia de EU- og NATO-landene som er innstilt på samarbeid heller enn politisk konfrontasjon med Russland. Slovakia har likevel sluttet seg til EUs sanksjoner mot Russland.

• Les mer om Slovakias historie.

Det selvstendige Slovakia gjennomgikk en vanskelig omlegging til markedsøkonomi på 1990-tallet. På 2000-tallet opplevde landet et oppsving, og de viktigste næringsveiene er produksjon av biler, maskiner, elektrisk utstyr, metall og mineralutvinning. IT-sektoren er i sterk vekst.

Utenlandske investeringer spiller en viktig rolle, og blant de aller største bedriftene er Volkswagen Slovakia, U.S. Steel Košice og Samsung Electronics Slovakia.

De viktigste importlandene er Tyskland, Tsjekkia og Russland. Eksporten går hovedsakelig til Tyskland, Tsjekkia og Frankrike.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Slovakia.

Litteraturen på slovakisk område skriver seg helt tilbake til de religiøse skriftene som kom til i forbindelse med Kyrill og Methods misjonsvirksomhet. Omvandrende trubadurer holdt i middelalderen oppe en muntlig slovakisk tradisjon.

Tidlig på 1800-tallet kom slovakisk i bruk, blant annet i de episke diktene til Ján Hollý om slovakenes opprinnelse i Det stormähriske riket. På 1840-tallet kom en rekke verk preget av begeistring for det slovakiske og den slaviske samhørigheten. I 1863 ble Matica Slovenská (Den slovakiske forening) opprettet med målsetning om å fremme slovakisk kultur. Pavol Országh Hviezdoslav fornyet den slovakiske diktningen.

I slovakisk folkemusikk er den store hyrdefløyta fujara karakteristisk. Komponisten Ján Levoslav Bella (1843–1936) spilte en viktig rolle i å utvikle en nasjonalt basert kunstmusikk. Han komponerte den første slovakiske operaen, Volund Smed, etter et germansk heltesagn. Eugen Suchoň og Ján Cikker regnes kanskje som de viktigste komponistene fra Slovakia.

Som følge av de politiske oppmykningene kunne musikken på 1960-tallet utvikle seg i mer avantgardistisk retning. På 1970-tallet hadde Slovakia to framtredende jazzrock-grupper; Fermata og Collegium Musicum.

Innen bildende kunst regnes slovakisk grafikk og bokillustrasjon som svært gode. Koloman Sokol (1902–2003) regnes som grunnleggeren av slovakisk grafisk kunst.

• Les mer om skole og utdanning i Slovakia, medier i Slovakia, litteratur i Slovakia, kunst i Slovakia, musikk i Slovakia, teater i Slovakia og dans i Slovakia.

I Slovakia er Bjørnstjerne Bjørnson en godt kjent og avholdt skikkelse. Det skyldes hans sterke engasjement for slovakene under magyariseringspolitikken. Særlig engasjerte han seg mot grev Albert Apponyis skolelover fra 1906.

Slovakia har ambassade i Oslo. Den norske ambassaden i Wien er sideakkreditert til Bratislava.

• FN-sambandet om Slovakia
• Utenriksdepartementets landsider om Slovakia
• BBCs landside om Slovakia
• CIA World Factbook om Slovakia