En ambassade er en diplomatisk representasjon med en ambassadør som sjef. Den er akkreditert til vertslandets statsoverhode, og ligger derfor alltid i vertslandets hovedstad. Ambassaden har som fremste oppgave å ivareta sitt hjemlands interesser overfor vertslandets regjering og å fremme forbindelsene mellom de to land. Dette arbeidet spenner fra rapportering om politiske forhold hjem til senderlandet, representasjon av egen stat overfor vertslandet og ivaretagelse av allehånde interesser som sendelandets borgere måtte ha i vertslandet, som å være døråpner for næringsliv.
ambassade
Det norske flagget på Norges ambassade i London, Storbritannia.
Norges representasjoner
Det varierer sterkt fra stat til stat hvor mange ambassader staten har. Norge har de siste tiårene hatt omkring 100 såkalte representasjoner, som i tillegg til ambassader kan være generalkonsulater (representasjon ledet av et menneske med ambassadørs grad som ligger i byer andre enn hovedsteder) og delegasjoner (hos internasjonale organisasjoner som FN, EU, WTO og så videre).
For oversikt over norske faste utenriksstasjoner, se artikkelen utenrikstjenesten.
Utnevnelse av ambassadører
Enkelte stater, spesielt USA, baserer seg på et såkalt spoils system, der ambassadører blir utnevnt direkte av Presidenten og må godkjennes av Kongressen. Det dreier seg ofte om store bidragsytere til presidentkampanjen. I slike tilfeller er gjerne nummer to ved ambassaden den som tar seg av det løpende arbeidet og har oversikten. De fleste stater, deriblant Norge, har ambassadører som er yrkesdiplomater. Også i slike stater kan tidligere politikere bli ambassadører, men utnevnelsene er gjerne omgitt av politisk strid.
Historikk
Frem til 1400-tallet var en ambassade noe annet, nemlig et reisefølge sendt ut fra ett statsoverhode til et annet, med en leder som da ble kalt ambassadør. Slike ambassader kunne vare i flere år, og har vært et fenomen i over fire tusen år. Det var de italienske bystatene som oppdaget at de sendte så mange ambassader at de like godt kunne utpeke en representant som bodde i vertsbystaten fast. Den permanente ambassade var født. Den spredte seg gjennom 1500-tallet til hele Europa, og derfra til hele statssystemet.
På Wiener-kongressen i 1815 ble det bestemt at bare stormakter, som det ble regnet for å være fem av, kunne utveksle ambassadører. Stormakters representanter til andre stater og mindre staters representanter ble kalt ministre. Mindre stater som Norge fikk først kalle sine representanter for ambassadører fra 1942 av, og da først som en gest fra Storbritannia til allierte stater, som Norge, hvis statsoverhoder var i eksil i London.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.