Danmark

Danmark er et utpreget lavland der den gjennomsnittlige høyden er 31 meter over havet. Selv om landskapet er bakket og tidvis vekslende, måler det høyeste punktet Møllehøj bare 170,86 meter over havet. Øyenes plassering ved skipsleden mellom Østersjøen og verdenshavene har hatt betydning for handel og politisk og militær strategi.

Omtrent 66 prosent av landet er dyrket mark, 16 prosent skog og tørre områder, mens omtrent 7 prosent er innsjøer, elver og våtmark. Bebyggelse og veier utgjør de resterende 11 prosent.

Danmark har et nordlig temperert kystklima preget av nærheten til store havområder, og nyter godt av Golfstrømmen. Klimaet preges av samspillet mellom hav og land. Temperaturforskjellene er små, men de kystnære områdene har mindre svingninger mellom sommer og vinter på grunn av havets utjevnende effekt. Sydsjælland og Lolland-Falster har de høyeste sommertemperaturene.

• Les mer om Danmarks geografi, Danmarks geologi, Dyreliv i Danmark og Planteliv i Danmark.

Befolkningen i Danmark har steget jevnt siden 1970-årene, og passerte i 2025 seks millioner. I 2016 utgjorde innvandrere og etterkommere 12 prosent av befolkningen. I alt har disse bakgrunn fra 192 land. Den største gruppen har tyrkisk bakgrunn. Syrere er den største gruppen som får asyl, etterfulgt av iranere og afghanere. Innvandrere fra vestlige land kommer hovedsakelig for å arbeide.

Enerådende skriftspråk og morsmål for størstedelen av befolkningen er dansk. På Grønland er grønlandsk offisielt språk, og på Færøyene er færøysk sidestilt med dansk.

Grunnloven regulerer de kirkelige og religiøse forhold i Danmark, og hovedprinsippet er at den evangelisk-lutherske danske folkekirke, som eneste trossamfunn, skal understøttes av staten. 79,8 prosent av befolkningen er medlemmer av folkekirken, mens muslimer utgjør 4,1 prosent.

• Les mer om Danmarks befolkning, Religion i Danmark og Regioner i Danmark.

Hjørnesteinen i Danmarks forfatning er Danmarks Riges Grundlov af 5. juni 1953. Den er resultat av en forfatningsrettslig utvikling som begynte i 1849 (Junigrunnloven). Danmark har et ettkammersystem, et parlamentarisk regjeringssystem og en monark, som kun har formelle og seremonielle funksjoner.

Grunnloven fra 1953 gjelder også for Færøyene og Grønland. Disse områdene har et omfattende hjemmestyre, (Færøyene fra 1948; Grønland fra 1979). Se riksfellesskapet.

De politisk viktigste organer i Danmark er Folketinget og regjeringen.

Regjeringen utpekes av kongen. Den består av statsminister og øvrige ministre med hvert sitt saksområde. Lovforslag fremsettes i Folketinget der de behandles tre ganger. Når et lovforslag er vedtatt, skal det stadfestes av konge og regjering. Kongen følger regjeringens innstilling.

Ifølge Grunnloven skal det utskrives valg minst hvert fjerde år. De danske regjeringene har som oftest vært mindretallsregjeringer, og dansk politikk har derfor vært kjennetegnet ved kompromisser.

Stemmerettsalderen har siden 1978 vært 18 år. Innvandrere uten dansk statsborgerskap har ikke stemmerett til Folketinget, men har siden 1989 hatt stemmerett og vært valgbare ved kommunevalg.

Til maktfordelingen hører uavhengige domstoler. Rettssaker behandles vanligvis i første instans ved en byrett, og byrettens dom kan ankes til en av de to landsrettene. Øverste domstol er høyesterett som kun behandler saker som tidligere er behandlet ved en av de to landsrettene.

Det kommunale selvstyret er grunnlovsfestet og en stor del av de administrative oppgavene er lagt til de 98 kommunene og fem regionene som Danmark er oppdelt i.

Danmark er medlem av EU etter en folkeavstemning i oktober 1972, som ga et betydelig flertall for medlemskap. Folkeavstemninger ble også holdt i 1992 og 1993 om Maastricht-traktaten og Edinburgh-avtalen

• Les mer om Danmarks forsvar, Danmarks politiske system og riksfellesskapet.

Danmark var trolig bebodd under siste mellomistid, men det var først ved vikingtidens begynnelse at landet trådte inn i europeisk historie. Danske konger klarte i vikingtiden å underlegge seg både England og deler av dagens Norge og Sverige. I løpet av middelalderen ble kirke- og kongemakt utbygd.

Svend 2. Estridssøn (1020–1076) tok over etter Magnus 1. den gode (1024–1047) og krigen mot Harald Hardråde (1015–1066). I den følgende fredsperiode lyktes det Svend å befeste kongemakten i samarbeid med kirken. Avtalen med paven om opprettelse av et erkebispesete i Lund i 1104 førte til økt selvstendighet for den danske kirke. Etter blodige borgerkriger ble Valdemar den store enekonge i 1157.

Valdemars datter Margrete (død 1412) gjorde Danmark til et mektig rike. Riksrådet valgte i 1376 hennes og Håkon 6.s sønn Olav til dansk konge med Margrete som barnekongens formynder. Da Håkon 6. døde i 1380, ble Danmark og Norge forent under én konge, og etter Olavs død i 1387 ble Margrete regjerende dronning. Ved Kalmarunionen i 1397 ble Sverige forent med Danmark og Norge med Margretes søsterdattersønn Erik av Pommern som konge.

I 1660 ble en stenderforsamling innkalt til København av adelige, geistlige og borgere. Kongen gjennomførte et statskupp som gjorde kronen arvelig i Frederik 3.s slekt og ga kongen eneveldig makt. Christian 5. og hans etterfølger Frederik 4. forsøkte å vinne tilbake landområdene som var avstått til Sverige, men oppnådde ingenting, verken med den skånske krig i 1675–1679 eller deltagelsen i Den store nordiske krig i 1709–1720.

Danmark-Norges utenrikspolitiske orientering mot Frankrike var årsaken til britenes angrep på København i 1807. Kronprins Frederik (konge i 1808–1839 under navnet Frederik 6.) erklærte krig og sluttet forbund med Napoleon. Krigsårene 1807–1814 (napoleonskrigene) medførte enorme utgifter med påfølgende inflasjon som ledet til statsbankerott i 1813. Ved Kielfreden i 1814 måtte Danmark avstå Norge til Sverige, men fikk beholde Island, Grønland og Færøyene.

En viktig oppgave for regjeringen under første verdenskrig var å bevare Danmarks nøytralitet. Ved Tysklands nederlag i 1918 skapte det sønderjyske spørsmål politisk strid. Versaillestraktaten i 1919 bestemte at området skulle deles i to soner. Etter folkeavstemninger ble området som inkluderte Flensburg avgitt til Tyskland.

I 1920 gikk Danmark inn i det nystiftede Folkeforbundet etter enstemmig vedtak i Riksdagen. Valget i 1924 førte til at sosialdemokratene ble største parti på Folketinget. Thorvald Stauning dannet den første sosialdemokratiske regjering.

Danmarks krav på Grønland møtte motstand i Norge, som i 1931–1932 okkuperte et par landstrekninger på Østgrønland. Da saken i 1933 ble lagt frem for Den internasjonale domstol i Haag, vant Danmark.

Under andre verdenskrig ble Danmark okkupert 9. april 1940. Angrepet ble fulgt av et ultimatum om ikke å yte motstand; til gjengjeld ville Tyskland respektere Danmarks politiske uavhengighet. Konge og regjering bøyde seg for kravet, men samarbeidspolitikken bød på store utfordringer.

Ny grunnlov ble vedtatt i 1953. Kvinnelig arvefølge ble innført, og prinsesse Margrethe ble Danmarks tronfølger. Folketinget fikk som nasjonalforsamlingens eneste kammer 179 medlemmer, derav to fra Færøyene og to fra Grønland, som gikk over fra koloni til del av riket.

I 1945 ble Danmark medlem av FN. Danmark gikk inn i Europarådet ved dets opprettelse i 1949 og var med på å danne Nordisk råd i 1952.

Danmark ble medlem av EFTA i 1958 og fulgte den britiske regjeringen som bad om medlemskapsforhandlinger med EEC (EU) i 1961. Forhandlingene førte til at den danske regjering i 1972 undertegnet en medlemskapsavtale i Brussel. Danmark ble medlem av EF 1. januar 1973.

• Les mer om Danmarks historie og Danmarks samtidshistorie.

Danmark har begrensede ressurser fra naturens side. De består hovedsakelig av landbruksjord, og fraværet av mineraler har ikke gitt grunnlag for storindustri. I forhold til størrelsen har Danmark en omfattende utenrikshandel.

Tiden etter første verdenskrig var preget av kriser og ujevn utvikling, men på 1930-tallet ble det gjennomført en omfattende beskyttelse mot utenlandsk konkurranse. Industriproduksjonen vokste og trakk til seg arbeidskraft fra et kriserammet landbruk, og i løpet av 1930-tallet kom håndverk og industri til å sysselsette flere mennesker enn landbruket.

På 1960-tallet skjedde det store strukturelle forandringer; bynæringene opplevde høykonjunktur mens landbrukets avsetningsmuligheter ble svekket på grunn av andre lands statsstøtte til egne bønder. Industrien investerte i nye og moderne maskiner, og veksten i yrkeslivet skjedde innen serviceyrkene, først og fremst den offentlige sektor som helse og undervisning. I dag er offentlig sektor den største innen næringslivet.

Turismen hadde om lag 170 000 arbeidsplasser og registrerte 65 millioner overnattinger i 2024 og en omsetning på 153 milliarder danske kroner.

• Les mer om Mynt, mål og vekt i Danmark, Turisme i Danmark og Økonomi og næringsliv i Danmark.

Etter andre verdenskrig har dansk design blitt internasjonalt anerkjent, og har frembrakt flere store personligheter og ikoner. Arkitekten Jørn Utzon (1918–2008) er kjent for Operahuset i Sydney, mens arkitekten og møbeldesigneren Arne Jacobsen (1902–1971) laget både stoler, lamper og hus. Lampene til arkitekt, revyforfatter og filminstruktør Poul Henningsen er fortsatt populære rekvisitter innen film. Designeren Georg Jensen (1866–1935) laget smykker og kunsthåndverk. Industriselskapet Bang & Olufsen er kjent for dristig design som har vunnet internasjonalt ry.

Dansk litteratur begynte for alvor med Ludvig Holbergs (1684–1754) komedier. Som forløper for romantikken kan nevnes Johannes Ewald og Jens Baggesen. Forfatteren H.C. Andersen er den internasjonalt mest kjente danske forfatter, og begynte å skrive i romantikken.

Henrik Pontoppidan ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1917 for sine autentiske beskrivelser av dagens liv i Danmark. Den samme prisen tilfalt en av det 20. århundres viktigste danske forfattere, Johannes Vilhelm Jensen.

Den danske staten har engasjert seg i filmproduksjon siden 1972 gjennom Det Danske Filminstitut, og har frembragt flere talentfulle regissører. Med filmen Olsen-banden (1968) innledet Erik Balling (1924–2005) og Henning Bahs (1928–2002) den mest populære danske filmserien gjennom tidene. Gabriel Axel fikk internasjonal suksess (Oscar i 1987) med Babettes gæstebud og Bille August med Pelle Erobreren (1987). Lars von Trier har siden debuten i 1984 laget filmer gjennom det såkalte Dogme95, hvor man skal lage film uten tillagte effekter, for eksempel Breaking the Waves (1996).

En av dansk rockemusikks største publikumssuksesser var Gasolin (1969–1978), med sanger og komponist Kim Larsen som frontfigur. Visen Svantes lykkelige dag (1972) av Benny Andersen ble så populær at den ble foreslått som ny dansk nasjonalsang.

Operahuset i Bredgade åpnet i 1702 og tilfredsstilte de høyere kretsers smak for italiensk opera. Johan Herman Wessels (1742–1785) og Paolo Scalabrinis (1713–1803) Kierlighed uden Strømper fra 1772 utløste en reaksjon mot den italienske dominans. Den første danske hoffballett ble oppført under bryllupet til prins Christian og Magdalene Sibylle i 1634, og nådde høydepunktet under Frederik 3., hvis dronning Sophie Amalie var ballettentusiast.

Dansk tonekunst ble på begynnelsen av 1800-tallet preget av Carl Nielsens symfonier, operaer, kammermusikkverker, sanger og klavermusikk. 1800-tallets store navn er August Bournonville, ballettmester ved Det Kongelige Teater i 1830, som løftet dansk ballett til et internasjonalt nivå. Det Kongelige Teaters operahus til oppførelse av både opera og ballett i København ble innviet i 2005.

Danmarks Radio er det statlige, ikke-kommersielle danske kringkastingsselskapet, opprettet i 1925. Berlingske er Danmarks eldste dagsavis, og ved siden av Politiken, en av Københavns to store abonnementsaviser. Jyllands-Posten er eneste riksdekkende avis med hovedkontor utenfor København.

Nesten alle elever tar videregående skole etter grunnskolen. Fagopplæringen bygger på samarbeid mellom skole og arbeidsliv med en del av utdanningen i en handelsskole eller teknisk skole, og en del som lærling i bedrift.

Københavns Universitet har seks fakulteter. Aarhus Universitet har all undervisning og forskning på Amager. Odense Universitet begynte sin virksomhet i 1966, mens universitetene i Roskilde og Ålborg begynte henholdsvis i 1972 og 1974.

• Les mer om Kunst i Danmark, Kunsthåndverk og kunstindustri i Danmark, Arkitektur i Danmark, Danmarks litteratur, Film i Danmark, Musikk i Danmark, Dans i Danmark, Teater i Danmark, Medier i Danmark, Skole og utdanning i Danmark, Forskning og vitenskap i Danmark og Idrett i Danmark.

Danmark er et av Norges største eksport- og turistmarkeder. Omkring 600 bedrifter er etablert i Danmark, deriblant Equinor, Telenor, Bring, Orkla, Pronova og Reitangruppen.

Danmark er et populært reisemål; nordmenn står for over to millioner overnattinger årlig, mens Norge er et like populært reisemål for dansker; spesielt i vinterhalvåret.

Danmark er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Danmark ved sin ambassade i København. Begge land har dessuten en rekke konsulater og visekonsulater.

• Europa
• Regioner i Danmark

• Om Danmark på FN-sambandets sider
• Utenriksdepartementets landsider om Danmark
• CIA World Factbook om Danmark
• Danmarks Statistik
• Folkekirken