Kapp Verde

Øyene utgjør en hesteskoformet gruppe, er av vulkansk opprinnelse og berglendte. Pico de Fogo er eneste aktive vulkan og landets høyeste fjell på 2829 meter over havet. På øyene Sal og Ilha de Maio utvinnes havsalt på flater. Flere steder på øyene Santiago, Santo Antão og São Nicolau er det sukkerrør- og bananplantasjer mellom skrenter ved foten av fjell.

Plantelivet er fattig og ligner på det man finner i Vest-Afrika og på Kanariøyene. 11,6 prosent av landets areal er dekket av skog (2023), men det pågår omfattende skogplanting på øyene.

Det er flere endemiske (stedegne) dyrearter, spesielt av fugler og reptiler. Kapp Verde er et viktig hekkeområde for sjøfugler og har flere korallrev.

Klimaet er tropisk, men mildere enn på det afrikanske fastlandet på grunn av havet omkring. Middeltemperaturen i februar er 22 °C og i august–september 27 °C. Nedbøren er uregelmessig og kan utebli, med tørke som følge. Øyene i le har generelt mer nedbør enn øyene i lovart. Orkaner dannes i farvannet nær øyene.

• Les mer om Kapp Verdes geografi

Kapp Verde har 524 877 innbyggere (2024). I perioden fra 2014 til 2024 var økningen i antall innbyggere bare 2,4 prosent. Dette hadde sammenheng med betydelig utvandring, som har pågått i mange år. Per 2024 hadde i alt 700 000 innbyggere emigrert, hvorav cirka 260 000 til USA og om lag 100 000 til Portugal. Utvandringen ventes å fortsette.

71 prosent av innbyggerne er av blandet portugisisk og afrikansk opprinnelse. 28 prosent av befolkningen er afrikanere, mens europeere utgjør 1 prosent.

Bosetningen er tettest langs kysten av øyene Santo Antão, Santiago og São Vicente. 77 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2026). De to største byene er landets hovedstad Praia på øya Santiago og Mindelo på øya São Vicente.

Cirka 90 prosent av befolkningen er kristne. Om lag 80 prosent av de kristne tilhører Den romersk-katolske kirke og cirka 10 prosent er protestanter. De resterende av innbyggerne tilhører andre religiøse samfunn eller er ikke tilsluttet noe trossamfunn.

Portugisisk er offisielt språk. Omgangsspråket er crioulo, som er et kreolspråk fundert på portugisisk og vestafrikanske språk.

• Les mer om Kapp Verdes befolkning

Landet er en enhetsstatlig og parlamentarisk-demokratisk republikk. Presidenten velges i allmenne valg for fem år. Nasjonalforsamlingen har 72 medlemmer og velges i allmenne valg for fem år. Kapp Verde preges av tre store politiske partier.

Kapp Verde er inndelt i 17 kommuner ledet av folkevalgte råd.

Landet har verneplikt etter utvelgelse. Hæren utgjør cirka 1000 av den totale styrken på cirka 1100 mann.

Kapp Verde er medlem av blant annet FN, Verdens handelsorganisasjon, Verdensbanken, Den afrikanske union (AU), ECOWAS (De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap) og Cotonou-avtalen. Landet har et betydelig samarbeid med Portugal.

• Les mer om Kapp Verdes politiske system og Kapp Verdes forsvar

Portugisiske sjøfarere oppdaget Kapp Verde-øyene i 1446; øygruppen var da ubebodd. Bosetting startet i 1456, og øygruppen ble en portugisisk koloni i 1495. Den fikk etter hvert stor betydning for slavehandelen mellom Vest-Afrika og Sør- og Mellom-Amerika. På øyene utviklet det seg en portugisisk plantasjeøkonomi der slaver ble anvendt som arbeidskraft.

Slavehandelen ble forbudt i 1876, og sammen med en alvorlig og langvarig tørke inntraff en økonomisk nedgangstid. Til moderne tid har Kapp Verde vært et viktig knutepunkt for sjøfart mellom Europa, Afrika og Sør-Amerika.

I 1951 ble øyenes status endret fra koloni til oversjøisk provins. Etter revolusjonen i Portugal i 1974 ble det opprettet en overgangsregjering på øyene. Selvstendighet ble oppnådd i 1975, og Aristides Maria Pereira ble landets første president.

Etter selvstendigheten har Kapp Verde vært preget av økonomiske problemer, først og fremst forårsaket av tørke og av forholdet til Guinea-Bissau. De to landene planla en union, men planen ble forlatt etter et statskupp i Guinea-Bissau i 1980.

Ettpartistaten ble, som ett av de første landene i Afrika, avviklet i 1990. Det første flerpartivalget til parlamentet ble avholdt året etter, og en ny grunnlov ble vedtatt og demokrati innført i 1992.

Kapp Verde har i årene etterpå bevart en stabil demokratisk styreform. Valg er blitt gjennomført uten uro, og maktoverføringer er fredelige.

• Les mer om Kapp Verdes historie

Landets bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2024 var på 2,73 milliarder amerikanske dollar (USD). I perioden fra 2014 til 2024 økte BNP med 33,8 prosent. BNP per innbygger var i 2024 vesentlig høyere enn i de fire andre tidligere portugisiske koloniene i Afrika (Angola, Guinea-Bissau, Mosambik og Sao Tomé og Principe). Det store antall kappverdere som bosatt i utlandet, foretar økonomiske overføringer til Kapp Verde, hvilket er av stor betydning for landets økonomi.

I 2024 var inflasjonen på 1 prosent, mens arbeidsledigheten var 11,9 prosent i 2025.

Landet har begrensede naturressurser og hemmes av mangel på jord og ferskvann. Under 10 prosent av arealet egner seg til jordbruk, og mer enn 90 prosent av alle matvarer må importeres.

De viktigste jordbruksproduktene er mais, bønner, søtpoteter, maniok, kaffe, bananer og peanøtter. Bananer er eneste eksportvare fra jordbruket av betydning. Rundt halvparten av jordbruksarealet brukes til dyrking av sukkerrør for produksjon av rom. Det produseres også vin. Husdyrholdet preges av griser, kveg, geiter og sauer.

Med en økonomisk sone på 734 365 kvadratkilometer har Kapp Verde rike fiskeforekomster, men fiskeriene er lite utviklet. Den totale fangsten i 2024 var på 8173 tonn, hvilket var en økning på 4,8 prosent i forhold til 2023. Størstedelen av fangsten er tunfisk. Resten av fangsten er hovedsakelig skalldyr og makrell.

Viktige mineralressurser er salt, sement og kalkstein. Industrien er lite utviklet. Den består hovedsakelig av bearbeiding av fiskeprodukter (hermetikk) og produksjon av rom, fottøy og tekstiler.

Landet er i stor grad avhengig av importert petroleum for å dekke sitt behov for energi. Myndighetene tar nå sikte på å øke utnyttelsen av landets egne fornybare energiressurser, da forholdene ligger godt til rette for å ta i bruk både vindenergi og solenergi. Innen elektrisitetsforsyningen er ambisjonen å øke andelen fornybar energi fra 29 prosent i 2023 til 50 prosent innen 2030.

Siden 1990-årene har turisme vært en viktig næringsvei og en betydelig kilde til utenlandsk valuta. I 2024 kom det 981 000 turister til Kapp Verde. Det har aldri før kommet så mange turister til Kapp Verde. De fleste turistene var fra Storbritannia, Tyskland, Belgia og Nederland.

Kapp Verdes eksport utgjorde 79,7 millioner USD i 2024, mens importen beløp seg til 1040 millioner USD. Landet hadde med dette underskudd på handelsbalansen med utlandet på 960 millioner USD. De viktigste eksportvarene er fiskeprodukter (spesielt tunfisk og makrell), bløtdyr, bananer, klær, fottøy og skrapjern. Portugal, Spania, Italia og Kina er de størte handelspartnerne

• Les mer om Økonomi og næringsliv på Kapp Verde og Mynt, mål og vekt på Kapp Verde

Grunnskolen er femårig, og er obligatorisk for alle barn fra de er seks år. Ungdomsskolen og videregående skole varer i seks år. Det er flere universiteter og høyskoler.

Lese- og skrivekyndigheten har hatt en markant økning siden 1990-årene. I 1990 kunne 63 prosent av de over 15 år lese og skrive. I 2021 var denne andelen økt til 90,8 prosent.

Det er tre TV-stasjoner, hvorav én er statseid og de to andre er private. Det er sju radiostasjoner, én er statseid og resten er private.

Det er én dagsavis, en avis som utkommer to ganger i uka og flere ukemagasiner.

Kapp Verde har en rik litteratur med kjente poeter som Sergio Frusoni (1901–1975), Arménio Vieira (1941–) og Manuel de Novas (1938–2009). Pedro Cardoso (1890–1942) og Eugénio Tavares (1867–1930) hører til grunnleggerne av øyenes litterære bevegelse. I 1940-årene utviklet klassisk romanlitteratur seg med Jorge Barbosa (1902–1971), Baltasar Lopes da Silva (1907–1989) og Manuel Lopes (1907–2005) som sentrale navn.

Musikken har portugisiske, karibiske, brasilianske og afrikanske elementer. Viktige instrumenter er klarinett, trekkspill, konkylier, skarptrommer, piano og fiolin. Cesária Évora (1941–2011) og Ildo Lobo (1953–2004) er internasjonalt anerkjente sangere. Jazzmusikeren Horace Silver (1928–2014) er halvt kappverdisk.

Dans omfatter blant annet morna, contradanza og coladeira, den sistnevnte i en modernisert form som heter Cabo Love. I Mindelo er det en årlig teaterfestival. Kjente malere er Manuel Figueira (1938–2023) og Luísa Queirós. Pottemakerkunst og vevede produkter er populære.

En populær matrett er cachupa, en stuing av mais, honning, bønner og fisk eller kjøtt. Populære sportsgrener er fotball og vindsurfing.

Prinsen av Fogo er en norsk barnefilm med handling fra Kapp Verde.

• Les mer om Medier på Kapp Verde

Det ble opprettet diplomatiske forbindelser mellom Kapp Verde og Norge i 1977. Den norske ambassaden i Lisboa er sideakkreditert til Praia. Det er honorære norske konsulater i hovedstaden Praia på øya Santiago og i byen Mindelo på øya Sao Vicente. Ingen kappverdisk ambassade er sideakkreditert til Oslo (2026).

• Afrika

• Utenriksdepartementets landsider om Kapp Verde
• The islands of Cabo Verde. Geography and Geology
• World Bank Data: Cabo Verde
• FAO. Fishery and Aquaculture Country Profiles: Cabo Verde
• UNESCO: Education and Literacy in Cape Verde
• World Population Review. Cape Verde
• IOM. UN Migration. Cabo Verde
• World Atlas. Ethnic Groups of Cape Verde
• Capeverde.com Religion
• Tourism Cape Verde Islands
• OEC World. Country Profile Cabo Verde