6 Forhandlingsordningen i staten

 

6.3 Lokal lønnspolitikk

 

6.3.1 Hvordan styrke arbeidet med lokal lønnspolitikk?

Det finnes ingen fasitsvar på hva innholdet i den lokale lønnspolitikken skal være. De lokale partene må selv avgjøre hva som er mest hensiktsmessig ut fra lokale forhold og behov. Partene sentralt har anbefalt at den lokale lønnspolitikken må

-sees i sammenheng med virksomhetens overordnede mål og strategier,
-være en integrert del av virksomhetens personalpolitikk,
-utøves på flere områder blant annet ved rekruttering, utvikling og ved lokale forhandlinger,
-være mest mulig konkret, enkel å ta i bruk og enkel å praktisere. Det er viktig at den inneholder klare mål, og i tillegg gir ledelsen og de ansatte oversikt over hvilke tiltak som skal brukes for å oppfylle målene,
-utformes slik at likelønn, kompetanse og ansvar, midlertidige ansatte og ansatte i permisjon ivaretas,
-være nedfelt skriftlig og kjent blant de ansatte.

De enkelte virksomhetene/forhandlingsstedene har ulik størrelse, stillingsstruktur og arbeidsoppgaver. Utformingen og bruken av den lokale lønnspolitikken må derfor bli forskjellig. Det er viktig at partene lokalt finner fram til praktiske og gode arbeidsformer, slik at lønnspolitikken kan utøves på en konstruktiv og effektiv måte.

Endringer i virksomhetsplanene vil kunne medføre endringer i den lokale lønnspolitikken. Den lokale lønnspolitikken gjennomgås i etterkant av hvert hovedtariffoppgjør, se hovedtariffavtalene punkt 2.3.

Lønnspolitikken skal utformes av den lokale arbeidsgiver og de berørte tjenestemannsorganisasjoner i fellesskap. Dersom partene ikke kommer fram til enighet, kan ikke de tillitsvalgte kreve voldgift – og arbeidsgiver kan ikke bruke sin styringsrett. Arbeidsgiver er ansvarlig for at arbeidet settes i gang, og for at det settes av ressurser slik at det kan bli en effektiv fremdrift i arbeidet.

Den lønnspolitikken som partene utvikler skal danne fundamentet både for fremtidige forhandlinger i virksomheten, og for lønnsfastsetting ved ansettelse.