Verktøylinje

15.3 Omorganisering – departementsembetsmenn

Embetsmenn i departementene og ved Statsministerens kontor er forpliktet til å finne seg i endringer i ansvar, arbeidsoppgaver og omorganiseringer, se statsansatteloven § 16 første ledd. Disse embetsmennene har dermed samme plikt som enhver statsansatt har.

Når det gjelder departementsembetsmennene, er dette særlig aktuelt i forbindelse med omorganiseringer av, eller interne endringer i, departementene. En departementsembetsmann må finne seg i å bli flyttet til en annen avdeling, seksjon mv. i samme departement dersom det er et saklig grunnlag for dette. En omorganisering kan være et slikt saklig grunnlag. Dersom et fagområde blir flyttet fra et departement til et annet departement eller til annen statlig virksomhet, vil en embetsmann – på samme måte som en statsansatt – ha rett og plikt til å følge sitt arbeidsområde.

Ved en omorganisering kan det forekomme at en embetsmanns vanlige funksjoner og arbeidsoppgaver knyttet til embetet faller bort. For eksempel kan funksjonen som leder av en bestemt departementsavdeling falle bort. Dette må embetsmannen akseptere. I tilfelle hvor en statsansatt ser sitt arbeid bortfalt, kan det foreligge grunnlag for oppsigelse av den statsansatte, se statsansatteloven § 19 første ledd. Bestemmelsen fastsetter at en statsansatt kan sies opp «når oppsigelsen er saklig begrunnet i virksomhetens forhold». Embetsmann kan imidlertid ikke med hjemmel i statsansatteloven avskjediges på et slikt grunnlag, se statsansatteloven §§ 27 og 28. Embetsmannen må i slike situasjoner få andre arbeidsoppgaver. Oppgavene kan ha et annet innhold og en annen karakter enn tidligere. Lederoppgavene kan for eksempel være bortfalt. Embetsmannen vil likevel kunne beholde sin tittel og (grunn)lønn.

Denne ordningen omtales som «disponibilitet». I forarbeidene til den tidligere tjenestemannsloven, Ot.prp. nr. 72 (1981–1982) s. 6 (stortinget.no), står det at adgangen til å stille embetsmenn til disposisjon kan være særlig aktuell i forbindelse med en omorganisering av et departement, endringer i et departements fagområder eller ved omlegging av et departements politikk som krever nye ledere. Dette er også klart uttrykt i proposisjonen til statsansatteloven, Prop. 94 L (2016–2017) kap. 7.1. En embetsmann er som hovedregel stilt til disposisjon i en begrenset periode. Dersom arbeidsoppgavene som normalt tilligger det embetet vedkommende er utnevnt i på nytt skulle bli aktuelle i departementet, innebærer dette at vedkommende må vurderes som aktuell for å overta disse arbeidsoppgavene. Dette kan skje ved en ny omorganisering, eller dersom samme type embete som vedkommende er utnevnt i, blir ledig.

Dersom et embete av samme type blir ledig, enten dette skjer ved omorganisering eller fordi en annen embetsmann fratrer sitt embete, må departementet vurdere om embetsmannen skal pålegges å tre inn i det ledige embetet. Det er departementet, som arbeidsgiver, som må vurdere dette. Departementet må foreta en kvalifikasjonsvurdering av både faglige kvalifikasjoner (utdanning, praksis og erfaring) og personlige kvalifikasjoner (egnethet). Embetsmannen må i utgangspunktet akseptere en tilbakeføring til arbeidsoppgavene som normalt tilligger det embetet som vedkommende er utnevnt i.

Dersom det er to eller flere embetsmenn som er stilt til disposisjon, og som kan pålegges å tre inn i et embete, må det foretas en vurdering av disse i forhold til hverandre. Embetet anses ikke ledig, og skal ikke lyses ut, før det er klart at ingen embetsmann kan pålegges å overta de aktuelle arbeidsoppgavene.

Det kan noen ganger gå lang tid før et embete av samme type blir ledig. Enkelte embetsmenn kan over en lengre periode ha utført andre oppgaver enn lederoppgaver gjennom disposisjonsordningen. Tiden som har gått vil da være et moment i vurderingen av om embetsmannen er egnet og faglig kvalifisert for et ledig embete av samme type som det vedkommende hadde tidligere. Departementet og embetsmannen kan komme til enighet om at embetsmannen ikke (lenger) skal vurderes som aktuell for tilbakeføring til arbeidsoppgaver i samme type embete. En slik enighet kan være akseptabel og velfungerende for både departementet og embetsmannen. Faglige forhold, tidsaspektet, embetsmannens alder og personlige ønsker kan være relevant i denne sammenheng. Hvis det ikke foreligger en slik enighet, er utgangspunktet at departementet må foreta en vurdering av om embetsmannen kan tilbakeføres til et embete av samme type, og embetsmannen plikter å følge departementets standpunkt. Noe annet ville være brudd på tjenesteplikten, noe som kan være avskjedsgrunn.