Verktøylinje

3.5.2.1 Forhold som kan føre til ordensstraff

Ordensstraff er en reaksjonsform som kan ilegges en statsansatt eller en embetsmann. Statsansatteloven § 25 fastsetter i hvilke tilfeller en ordensstraff kan ilegges. En ordensstraff er en alvorlig reaksjonsform, og det er derfor en høy terskel for kunne ilegge en slik reaksjon. Vedtak om ordensstraff er et enkeltvedtak, og avgjørelsen må treffes av ansettelsesmyndigheten, se statsansatteloven § 30 første ledd og § 31 andre ledd. Etter statsansatteloven § 25 første ledd bokstav a kan ordensstraff ilegges for overtredelse av tjenesteplikter eller unnlatelse av å oppfylle tjenesteplikter. Dette forutsetter subjektiv skyld, og den ansatte må ha opptrådt med forsett eller uaktsomhet. Det er et krav at den ansatte forsto eller burde forstått at adferden innebar et brudd på tjenesteplikter. Faktisk overtredelse eller unnlatelse er ikke nok. Eksempler på forhold som kan føre til ordensstraff er mindre økonomiske misligheter, ulovlig bruk av arbeidsgivers eiendeler (tjenestebil, lokaler mv.), brudd på arbeidstidsbestemmelsene og mindre alvorlige brudd på den alminnelige lojalitets- og lydighetsplikten.

Etter statsansatteloven § 25 første ledd bokstav b kan en statsansatt eller embetsmann ilegges ordensstraff for utilbørlig adferd i eller utenfor tjenesten, som skader den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen, tjenesten eller embetet. Ordensstraff kan også benyttes når forholdet er graverende nok til objektivt sett å begrunne avskjed, men ansettelsesmyndigheten ikke finner det nødvendig å reagere med avskjed. Det er også her et krav om at den ansatte forsto eller burde forstått at adferden var utilbørlig i relasjon til stillingen.