§ 1.

Ved forskrift gitt av Kongen kan fastsettes at helsepersonell som ikke omfattes av annen spesiallovgivning,^​1 skal gis offentlig godkjenning etter bestemmelsene i denne lov.^​2

Bare den som er godkjent etter reglene i § 2, har rett^​3 til å bruke slik yrkestittel som er fastsatt for vedkommende gruppe av helsepersonell.

§ 2.

For å bli godkjent etter denne lov, må søkeren godtgjøre:

Oppfylles disse krav og søkeren antas å ha ført en hederlig vandel, kan godkjenning ikke nektes med mindre det foreligger grunn som kan medføre tap av godkjenning etter § 7.

Godkjenning kan også gis til søker som på annen måte enn nevnt under første ledd nr. 1 og 2, har godtgjort å ha den nødvendige kyndighet. Godkjenningen kan gis midlertidig og på særlige vilkår.

For utføring av praktisk tjeneste som nevnt under første ledd nr. 2, kan gis midlertidig godkjenning.

Kongen kan, uten hinder av det som ellers er bestemt i denne paragraf, ved forskrift gi nærmere regler om godkjenning av helsepersonell på grunnlag av utdanning fra annet land, i den utstrekning det er nødvendig for å oppfylle internasjonal overenskomst.^​2

§ 3.

Kongen^​1 kan ved forskrift fastsette at nærmere bestemte metoder eller behandlingsmåter bare kan nyttes av godkjent helsepersonell.

§ 4.

Departementet^​1 kan fastsette forskrifter for virksomheten til helsepersonell som går inn under denne lov. Det kan herunder pålegges plikt^​2 til å gjøre opptegnelser og gi melding om virksomheten.

Opptegnelser eller bekreftet utskrift av dem kan kreves framlagt av departementet i anledning sak om tilbakekalling av godkjenning etter § 7.

§ 5.

Helsepersonell som går inn under denne lov,^​1 skal^​2 med de innskrenkninger som er fastsatt i lov, iaktta taushet om det som blir betrodd dem under utøving av deres virksomhet eller som de herunder får rede på om folks privatliv og sykdomsforhold.

Samme taushetsplikt har godkjent helsepersonells medhjelpere.

Bestemmelsene i første og andre ledd er ikke til hinder for at det i samsvar med forskrifter fastsatt av Kongen, blir gitt opplysninger til bruk for vitenskapelig forskning.

§ 6.

Helsepersonell som går inn under denne lov,^​1 kan gi avkall på sin godkjenning ved å sende melding om dette til godkjenningsinstansen. Samtidig skal godkjenningsdokumentet sendes tilbake.

§ 7.

Dersom helsepersonell på grunn av høy alder, sykdom eller misbruk av rusmidler anses uskikket til å utøve sin virksomhet, kan godkjenningen tilbakekalles. Det samme gjelder ved andre forhold som anses uforenlig med utøving av virksomheten.

Videre kan godkjenningen tilbakekalles når helsepersonell tross advarsel forsømmer sine plikter etter denne lov eller forskrifter gitt med hjemmel i loven.

Før godkjenning tilbakekalles, skal uttalelse innhentes fra kommunehelsetjenesten, fylkeslegen og Statens Helsetilsyn.^​1

Når godkjenningen er tilbakekalt, skal godkjenningsdokument sendes tilbake.

Vedtaket etter første og annet ledd kan ikke påklages, men kan innbringes for retten som kan prøve alle sider av saken. Tvistemålslovens^​2 kapittel 30 gjelder tilsvarende for slike søksmål. Retten kan beslutte at vedtaket ikke skal settes i verk før det er sagt dom i saken eller før endelig dom foreligger.

§ 8.

Den som har gitt avkall på godkjenning eller har fått den tilbakekalt, kan gis ny godkjenning dersom vilkårene etter § 2 anses å være til stede. Godkjenningen kan gjøres midlertidig.

§ 9.

Kongen^​1 fastsetter forskrifter til gjennomføring av loven, herunder overgangsbestemmelser.

§ 10.

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller bestemmelser gitt med hjemmel i denne lov, straffes med bøter^​1 eller fengsel^​2 inntil 3 måneder.

§ 11.

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.