Denne lov gjelder legemidler og visse andre varer til medisinsk bruk.

Med legemidler forstås i denne lov stoffer, droger og preparater som er bestemt til eller utgis for å brukes til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr, eller til ved innvortes eller utvortes bruk å påvise sykdom.

Kongen gir nærmere forskrifter om hva som skal regnes som legemidler. I forskriftene kan det fastsettes at visse stoffer, droger eller preparater alltid skal regnes som legemidler uansett om de også har annen anvendelse, og at visse stoffer, droger eller preparater som kommer inn under bestemmelsen i første ledd, likevel ikke skal regnes som legemidler.

Departementet avgjør i tvilstilfeller om en vare etter loven og forskriftene skal regnes som legemiddel.

Kongen gir alminnelige forskrifter om innførsel og omsetning av legemidler, herunder om deklarasjon, om erklæringer eller attester som skal gis eller skaffes ved kjøp eller innførsel, og om forsiktighetsregler som skal iakttas ved utlevering.

Kongen gir forskrifter om klinisk utprøving av legemidler på mennesker og dyr. I forskriften kan bl.a. fastsettes hva som skal regnes som klinisk utprøving av legemidler, at slik utprøving skal godkjennes av den myndighet Kongen bestemmer og de nærmere vilkår for godkjenning.

Et legemiddel skal oppfylle bestemte kvalitetskrav, være effektivt og ved normal bruk ikke ha skadevirkninger som står i misforhold til forventet effekt.

Kongen kan forby salg av legemiddel som ikke oppfyller krav til kvalitet, sikkerhet og effekt. Før avgjørelse treffes, skal spørsmålet forelegges den i § 11 nevnte Spesialitetsnemnd til uttalelse.

Kongen kan i forskrift fastsette standarder for legemidlers kvalitet, fremstilling, håndtering og oppbevaring m.v.

Kongen gir forskrifter om prisfastsettelse av legemidler.

Som farmasøytisk spesialpreparat regnes i denne lov legemiddel som bringes i handelen i produsentens originale pakning og med eget preparatnavn.

Legemidler som fremstilles i apotek regnes ikke som farmasøytiske spesialpreparater.

Når særlige grunner taler for det, kan Kongen bestemme at også visse legemidler som er fremstilt i apotek skal regnes som farmasøytiske spesialpreparater.

Farmasøytisk spesialpreparat må ikke omsettes eller bringes i handelen før det er godkjent av departementet, se § 11.

Godkjenning gis på grunnlag av en vurdering av preparatets kvalitet, sikkerhet og effekt.

Før godkjenning gis, skal preparatets navn, preparatomtale, merking, pakning, pakningsvedlegg og annet utstyr være godkjent.

Ved klage over avslag på godkjenning kan bare lovmessigheten prøves.

Godkjenning av et farmasøytisk spesialpreparat gjelder for et tidsrom av 5 år og kan fornyes for 5 år ad gangen. Søknad om fornyet godkjenning må foreligge minst 3 måneder før godkjenningstidens utløp. Midlertidig godkjenning kan gis for kortere tid.

Når særlige grunner foreligger, kan godkjenning gjøres betinget av at preparatet bare skal være til bruk for visse sykehus eller forskrives av visse spesialister.

Departementet kan kalle godkjenning tilbake før 5 år er ute dersom:

Ved klage over tilbakekalt godkjenning kan bare lovmessigheten prøves.

Kongen gir nærmere forskrifter om godkjenning, omsetning og kontroll av farmasøytiske spesialpreparater.

Kongen kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra kravene i § 8.

I forskriftene kan fastsettes avgifter for å dekke utgifter ved godkjenning, kontroll, undersøkelser m.v. av farmasøytiske spesialpreparater.

Departementet oppnevner en Spesialitetsnemnd som skal være rådgiver for departementet i saker om godkjenning av spesialpreparater og om tilbakekalling av gitt godkjenning etter §§ 8 og 9.

Departementet gir nærmere forskrifter om nemnda.

Med tilvirkning menes fremstilling, pakking og ompakking av legemidler i ervervsmessig sammenheng.

Tilvirkning må ikke skje uten tillatelse fra departementet.

For apotek følger tillatelsen av apotekbevillingen.

Departementet kan i forskrift bl.a. stille krav til produksjons- og kontrollansvarliges faglige kvalifikasjoner. I forskriften kan det også stilles krav til lokaler, utstyr m.v.

Tillatelse etter 2. ledd kreves ikke for sykehus og andre helseinstitusjoner når det gjelder preparater som må tilberedes umiddelbart før bruk.

Tillatelse kan gis betinget og tidsbegrenset og kan kalles tilbake dersom betingelsene for tillatelsen ikke oppfylles.

Departementet fører tilsyn med virksomheter som har tillatelse etter § 12.

Tilsynet omfatter alle sider av legemidlenes tilvirkning, samt virksomhetens rutiner, instrukser og dokumentasjonssystemer.

Departementet kan kreve de oppgaver og opplysninger om virksomheten og produksjonen som anses nødvendig for tilsynet.

Departementet kan ta ut eller kreve utlevert prøver av råvarer, mellomprodukter og ferdigvarer.

Legemidler må, med de unntak som er fastsatt i eller i medhold av lov, bare selges av apotek og godkjente grossister.

Varer som regnes som legemidler etter denne lov, kan til teknisk, vitenskapelig og annet ikke medisinsk bruk selges av tilvirkere og kjøpmenn i samsvar med forskrifter gitt av departementet.

Kongen kan bestemme at visse alminnelig brukte, reseptfrie legemidler, uten særskilt tillatelse skal kunne selges av kjøpmenn i samsvar med forskrifter som gis av departementet.

Med grossistvirksomhet med legemidler menes i denne lov innførsel, utførsel og engroshandel med legemidler.

Grossistvirksomhet som nevnt i første ledd må ikke skje uten godkjenning fra departementet.

Departementet kan i forskrift stille krav til ansvarshavendes faglige kvalifikasjoner. I forskriften kan det også stilles krav til lokaler, varehåndtering, forsyningsplikt m.v.

Departementet fører tilsyn med godkjente grossister. Departementet kan kreve de oppgaver og opplysninger om virksomheten som anses nødvendig for tilsynet, herunder oppgaver over salget.

Godkjenning kan gis betinget og tidsbegrenset og kan kalles tilbake dersom betingelsene for godkjenningen ikke oppfylles.

Bare godkjente grossister har rett til:

Departementet kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle gi andre personer og virksomheter denne rett.

Tilvirkere av legemidler kan innføre de råvarer m.v. som er nødvendige for den produksjon som omfattes av tilvirkertillatelsen.

Legemidler kan godkjente grossister bare selge til:

Departementet kan i forskrift gi godkjente grossister tillatelse til å selge visse legemidler direkte til sykehus, andre helseinstitusjoner og andre angitte brukere.

Departementet kan i forskrift gi godkjente grossister tillatelse til å selge visse nærmere angitte legemidler til kjøpmenn.

Tilvirkere som har tillatelse etter § 12, kan selge legemidler som de selv har tilvirket til godkjente grossister.

Når særlige grunner taler for det, kan departementet gi tilvirkere og kjøpmenn tillatelse til salg av visse legemidler til apotek og andre avtakere som er nevnt i § 17. Departementet kan sette nærmere vilkår for slikt salg.

Reklame for legemidler skal være nøktern og sann.

Kongen gir forskrift om reklame for legemidler, herunder utdeling av prøver i reklameøyemed. I forskriften kan det bl.a. gis regler om tilbakekalling av godkjenning av farmasøytiske spesialpreparater ved brudd på reklamebestemmelsene og inntas forbud mot visse former for reklame.

Det er forbudt i reklame eller lignende, ved tekst eller bilder, direkte eller indirekte, å gi uttrykk for at en vare som ikke er legemiddel anbefales som middel til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter eller påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr. Når særlige grunner foreligger, kan departementet gjøre unntak fra denne bestemmelse.

I tilfelle av overtredelse kan departementet pålegge tilvirkeren eller annonsøren å sørge for at en godkjent beriktigelse blir sendt ut eller offentliggjort på tilsvarende måte som den ulovlige reklamen.

Blir det tross advarsel fortsatt drevet reklame for en vare i strid med bestemmelsene i første ledd, kan varen ved dom forbys solgt under navn som var brukt i den ulovlige reklamen.

I reklame må det ikke ved tekst eller bilder eller på annen måte, direkte eller indirekte gis uriktige, misvisende eller villedende opplysninger om en vares medisinske virkning eller egenskaper. Annet og tredje ledd i § 20 får tilsvarende anvendelse.

Når særlige grunner taler for det, kan Kongen ved forskrifter eller i det enkelte tilfelle forby all medisinsk reklame overfor almenheten for bestemte varer eller varegrupper.

Kongen fastsetter hvilke stoffer, droger eller preparater (narkotika m.v.) som skal komme inn under bestemmelsene i dette kapittel og gir forskrifter om tilvirkning, omsetning (salg, kjøp, annen overdragelse og mellommannsvirksomhet), innførsel, utførsel, gjennomførsel (transitt), utlevering, forsendelse og oppbevaring av disse, samt om dyrking av vekster som skal nyttes til fremstilling av slike varer.

I forskriftene kan inntas forbud mot tilvirkning, anskaffelse, omsetning, innførsel, utførsel og gjennomførsel av visse narkotika m.v. Forskriftene skal gjelde også for frihavner, frilager og transittopplag.

Tilvirkning av narkotika m.v. må bare foregå i den utstrekning det er uttrykkelig fastsatt i tillatelse etter § 12.

Dersom ikke annet er bestemt i forskrifter, må innførsel, utførsel og gjennomførsel av narkotika m.v. bare skje etter særskilt tillatelse for hver gang og på de vilkår som er fastsatt i tillatelsen eller i forskrifter. Tillatelsen utstedes av den myndighet som Kongen bestemmer.

Omsetning, utlevering og forsendelse av narkotika m.v. er bare tillatt til medisinsk og vitenskapelig bruk i samsvar med gjeldende forskrifter.

Tilvirkere og selgere er pliktig til å gi de meldinger og opplysninger som departementet krever.

Det er forbudt uten lovlig adkomst å være i besittelse av eller å bruke narkotika m.v. og å skaffe seg adgang til å få kjøpt slike varer under falske opplysninger, f.eks. om navn, bosted, sykdom eller sykdomstegn.

Slike midler må ikke anvendes til annet formål enn de er utlevert til, og må ikke uten lovlig hjemmel overdras til eller erverves av andre enn den som resepten eller rekvisisjonen er utstedt til. Resept eller rekvisisjon må ikke overdras til eller erverves av andre enn den de er utstedt til.

Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger om mulig misbruk av narkotika m.v. gis til Statens Helsetilsyn.

Leger, tannleger, veterinærer, apotekere og apotekbestyrere, psykologer, edruelighetsnemnder og politiet er pliktig til på anmodning å gi Statens Helsetilsyn opplysninger om bestemte personers mulige misbruk av narkotika m.v., eller om andre bestemt angitte tilfeller av misbruk eller overtredelse av bestemmelser i lov eller forskrifter om disse varer. I sak om straff eller inndragning p.g.a. overtredelse av slike bestemmelser kan retten uten hinder av straffeprosesslovens § 119 motta vitneprov om disse forhold.

Opplysninger om misbruk som er gitt til Statens Helsetilsyn i henhold til denne paragraf, eller som det på annen måte har fått kjennskap til, kan uten hinder av taushetsplikt gis til leger, apotek, psykologer, edruelighetsnemnder og, dersom det foreligger mistanke om lovstridig handling, til politiet.

Kongen gir forskrifter om hva som skal regnes som sprit, brennevin og vin til medisinsk bruk, og om salg og utlevering av slik vare.

I forskriftene kan fastsettes alminnelige innskrenkninger i legers, tannlegers og veterinærers adgang til å forskrive eller rekvirere sprit, brennnevin og vin til medisinsk bruk.

Departementet kan innskrenke et apoteks adgang til å kjøpe sprit, brennevin og vin til medisinsk bruk, hvis det er skjellig grunn til å anta at det foregår misbruk ved utlevering eller anvendelse av slike varer ved apoteket.

Kongen kan bestemme at vare som ikke regnes som legemiddel etter denne lov, men som selges til spesielt medisinsk bruk, eller til annet særlig bruk i helse- og sykepleie, skal være undergitt særskilt kontroll, for å sikre at varen svarer til de krav som må stilles av hensyn til liv og helse.

Forskrifter om kontrollen gis av Kongen. I forskriftene kan bl.a. fastsettes regler om hvilke krav varen skal fylle, om godkjenning av varen og av tilvirkere og selgere og om tilsyn med tilvirkning og omsetning. Det kan i forskriftene fastsettes avgifter for å dekke utgiftene ved godkjenning, kontroll, undersøkelser m.v.

Er det tvil om en vare, som skal innføres eller bringes i handelen, inneholder stoff som kommer inn under bestemmelsen i denne lov, kan departementet forlange at tilvirkeren eller importøren gir opplysning om innholdsstoffene i den utstrekning dette er nødvendig for å avgjøre spørsmålet.

Departementet kan forby innførsel eller salg inntil opplysningene er gitt.

Den som har legemidler i sin besittelse plikter å oppbevare dem forsvarlig.

Enhver som i medhold av stilling eller verv etter loven får kjennskap til drifts- eller forretningshemmelighet skal med de begrensninger som følger av hans gjøremål etter loven, tie med det han slik får vite. Ingen må i ervervsvirksomhet gjøre bruk av det han slik får vite. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har sluttet i stillingen eller vervet. Departementet kan samtykke i unntak fra taushetsplikt etter denne bestemmelse når sterke samfunnsmessige hensyn taler for at opplysningene gis. Forvaltningslovens §§ 13-13e gjelder ikke.

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov, eller forskrifter, forbud eller påbud som er gitt med hjemmel i loven, straffes med bøter eller med fengsel i inntil 3 måneder, eller med begge deler.

Besittelse og bruk av narkotika m.v., jfr. § 24, første ledd, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder, eller begge deler.

Dersom den straffbare handling gjelder overdragelse av legemiddel som ikke regnes som narkotika og det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel i inntil 2 år, eller begge deler.

Medvirkning straffes på samme måte. Forsøk straffes som fullbyrdet overtredelse.

Departementet bestemmer hva som skal gjøres med inndratte legemidler.

Departementet bestemmer også hva som skal gjøres med narkotika m.v. som er å regne som hittegods.

Loven trer i kraft fra den tid EØS-avtalen trer i kraft for Norge.

Fra den tid loven trer i kraft, oppheves lov av 20. juni 1964 nr. 5 om legemidler m.v.

Fra samme tidspunkt gjøres følgende endringer i andre lover: 

1. Lov om tilsyn med næringsmidler m.v. av 19. mai 1933 nr. 3. 

§ 1 nytt fjerde ledd skal lyde:

Næringsmiddelvirksomheter skal godkjennes etter nærmere forskrifter fastsatt av Kongen. Næringsmiddelvirksomhet som drives uten slik godkjenning, kan påbys stengt. 

Fjerde ledd blir nytt femte ledd, og skal lyde:

I den utstrekning det anses påkrevet, kan Kongen i forskrift pålegge næringsmiddelvirksomheten å føre de bøker m.v. som anses nødvendige for tilsynet og stille krav om hygienesertifikater e.l. ved transport av næringsmidler. 

§ 5 siste ledd skal lyde:

Kongen kan gi nærmere bestemmelser for tilsynsmyndighetene og nærmere regler om uttagelse, undersøkelse og bedømmelse av prøver. Herunder kan Kongen bestemme at utenlandske inspektører kan delta i inspeksjoner m.v. som ledd i internasjonalt samarbeid som Norge er tilsluttet. Som ledd i slikt samarbeid kan tilsynsorganet gi taushetsbelagte opplysninger til utenlandske myndigheter som er underlagt taushetspliktregler tilsvarende norske myndigheter. 

2. Lov av 13. juli 1956 om fysioterapeuter og mensendieck-sykegymnaster. 

§ 2a nytt siste ledd skal lyde:

Kongen kan, uten hinder av det som ellers er bestemt i denne paragraf og i § 2, ved forskrift gi nærmere regler om godkjenning som fysioterapeut på grunnlag av utdanning fra annet land, i den utstrekning det er nødvendig for å oppfylle internasjonal overenskomst. 

3. Lov av 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere. 

§ 37 nytt annet ledd skal lyde:

Kongen kan inngå overenskomst med annet land om pensjonsordning for sykepleiere og herunder gjøre unntak fra lovens bestemmelser. Departementet kan gi forskrift til gjennomføring av bestemmelsene i slik overenskomst. 

4. Lov av 8. januar 1960 nr. 1 om godkjenning av sykepleiere. 

§ 7 nytt siste ledd skal lyde:

Kongen kan, uten hinder av det som ellers er bestemt i denne paragraf, ved forskrift gi nærmere regler om godkjenning som sykepleier på grunnlag av utdanning fra annet land, i den utstrekning det er nødvendig for å oppfylle internasjonal overenskomst. 

§ 8 nytt siste ledd skal lyde:

Ved tilbakekall eller begrensning av godkjenning skal det gis melding til myndighetene i annet land hvor det er kjent at vedkommende virker som sykepleier, dersom det er nødvendig for å oppfylle internasjonal overenskomst. 

5. Lov av 21. juni 1963 nr. 17 om drift av apotek m.v. 

§ 7 annet og tredje ledd skal lyde:

Bevilling kan gis til personer som fyller kravene i § 8, eller når særlige grunner foreligger, til kommuner eller fylkeskommuner på de vilkår som er nevnt i kap. XII.

Person som innehar apotekbevilling eller er tilsatt som leder av et apotek som drives av staten eller kommuner, kalles i denne lov for apoteker. 

§ 8 nr. 1 og 2 skal lyde:

For å bli apoteker må søkeren godtgjøre at han

§ 10 første ledd nr. 1 skal lyde:

Apotekbevilling faller bort dersom:

§ 19 annet ledd skal lyde:

Departementet kan bestemme hvor stort personale et apotek skal ha, herunder hvor mange av personalet som skal ha norsk cand.pharm. eksamen eller tilsvarende utdanning, reseptarutdanning eller annen godkjent farmasøytisk utdanning, eller annen nærmere angitt utdanning. 

§ 20 første ledd skal lyde:

Med ekspedisjonrett for legemidler og gifter menes retten til selvstendig å ekspedere varer som etter gjeldende utleveringsbestemmelser skal være signert med ekspeditørens navn. Slik ekspedisjonsrett har bare personer med norsk cand. pharm. eksamen eller tilsvarende utdanning, reseptarutdanning eller annen godkjent farmasøytisk utdanning. 

§ 21 første ledd skal lyde:

Apotek har etter departementets bestemmelse plikt til på nærmere fastsatte vilkår å motta til praktisk opplæring farmasi- og reseptarstudenter. 

§ 31 skal lyde:

Tilvirkning, håndtering og oppbevaring av legemidler i apotek skal foregå i samsvar med forskrifter, fastsatte standarder eller andre bestemmelser som gis av departementet. 

§ 35 skal lyde:

Alle legemidler og stoffer som skal nyttes til tilvirkning av legemidler, skal apoteket, hvis ikke departementet bestemmer noe annet, kjøpe fra godkjent grossist eller fra apotek som har tillatelse til salg til andre apotek. 

§ 42 annet ledd skal lyde:

Bestyreren skal ha norsk cand. pharm. eksamen eller tilsvarende utdanning, reseptarutdanning eller annen godkjent farmasøytisk utdanning, minst 2 års tjeneste ved norsk apotek etter eksamen, ha tilstrekkelig regnskapskyndighet og føre en hederlig vandel. 

§ 44 annet ledd skal lyde:

Kongen tilsetter apoteker ved apotek som drives av staten eller kommuner. Ved tilsetting av apoteker ved apotek som drives av kommuner, skal innehaveren av bevillingen uttale seg. Apotekerens instruks fastsettes eller godkjennes av departementet. 

§ 45 første, annet og tredje ledd skal lyde:

Sykehusapotek kan opprettes for å levere legemidler m.v. til sykehus og andre helseinstitusjoner eller offentlige institusjoner.

Sykehusapotek kan være selvstendig eller filialapotek. Selvstendig sykehusapotek skal drives av staten eller en kommune.

Departementet bestemmer hvilke sykehus m.v. sykehusapoteket skal levere varer til, og kan samtykke i at levering også kan skje til personalet på vedkommende helseinstitusjon og til syke som er under behandling der. 

§ 46 nytt annet ledd skal lyde:

Kongen kan gi forskrift om at visse apotek drevet av staten skal unntas fra enkelte bestemmelser i denne lov. 

Ny § 52 a skal lyde:

Kongen gir, uten hinder av det som er bestemt ellers i denne lov, ved forskrift nærmere regler om adgang til å bli apoteker, få ekspedisjonsrett m.m, jfr. §§ 8, 19, 20 og 42, for personer med farmasøytisk utdanning fra annet land, i den utstrekning det er nødvendig for å oppfylle internasjonal overenskomst. 

6. Lov av 11. juni 1971 nr. 54 om ortopediingeniører og om omsetning av ortopediske hjelpemidler. 

§ 4 nytt siste ledd skal lyde:

Kongen kan, uten hinder av det som ellers er bestemt i denne paragraf, ved forskrift gi nærmere regler om godkjenning som ortopediingeniør på grunnlag av utdanning fra annet land, i den utstrekning det er nødvendig for å oppfylle internasjonal overenskomst. 

7. Lov av 9. mars 1973 nr. 13 om godkjenning m.v. av psykologer. 

§ 2 nytt siste ledd skal lyde:

Kongen kan, uten hinder av det som ellers er bestemt i denne paragraf, ved forskrift gi nærmere regler om godkjenning som psykolog på grunnlag av utdanning fra annet land, i den utstrekning det er nødvendig for å oppfylle internasjonal overenskomst. 

8. Lov om vern mot tobakkskader av 9. mars 1973 nr. 14. 

§ 3 skal lyde:

Det er forbudt å føre inn i Norge, selge eller utdele tobakksvarer som ikke er merket med tekst som peker på farene for helseskade ved bruk av slike. Tilsvarende skal sigarettpakker være merket med en innholdsdeklarasjon. Departementet gir nærmere forskrifter om merkingen og bruk av denne, samt om innholdsdeklarasjon.

Den som produserer eller selger tobakksvarer kan ikke ved symbol eller tekst på pakninger gi egne opplysninger om de helsemessige konsekvenser ved å røyke.

Med tobakksvarer forstås varer som kan røykes, innsnuses, suges eller tygges såfremt de helt eller delvis består av tobakk. 

§ 4 skal lyde:

Departementet kan gi forskrifter om tobakksvarers innhold, herunder maksimalgrenser for bestanddeler, vekt, filter, innpakning m.v. 

9. Lov av 14. juni 1974 nr. 47 om godkjenning m.v. av helsepersonell. 

§ 2 nytt siste ledd skal lyde:

Kongen kan, uten hinder av det som ellers er bestemt i denne paragraf, ved forskrift gi nærmere regler om godkjenning av helsepersonell på grunnlag av utdanning fra annet land, i den utstrekning det er nødvendig for å oppfylle internasjonal overenskomst. 

10. Lov av 13. juni 1980 nr. 42 om leger. 

§ 2 nytt siste ledd skal lyde:

Kongen kan, uten hinder av det som ellers er bestemt i denne paragraf, ved forskrift gi nærmere regler om autorisasjon som lege på grunnlag av utdanning fra annet land, i den utstrekning det er nødvendig for å oppfylle internasjonal overenskomst. 

§ 8 nytt siste ledd skal lyde:

Ved tilbakekall eller begrensning av lisens skal det gis melding til myndighetene i annet land hvor det er kjent at vedkommende utøver legevirksomhet, dersom dette er nødvendig for å oppfylle internasjonal overenskomst. 

§ 16 nytt annet ledd skal lyde:

Det kan likevel ved forskrift fastsettes særlige krav for den som skal utøve selvstendig virksomhet som alment praktiserende lege, i den utstrekning det er nødvendig for å oppfylle internasjonal overenskomst. 

Tidligere annet og tredje ledd blir henholdsvis nytt tredje og fjerde ledd. 

11. Lov av 13. juni 1980 nr. 43 om tannleger. 

§ 2 nytt siste ledd skal lyde:

Kongen kan, uten hinder av det som ellers er bestemt i denne paragraf, ved forskrift gi nærmere regler om autorisasjon som tannlege på grunnlag av utdanning fra annet land, i den utstrekning det er nødvendig for å oppfylle internasjonal overenskomst. 

§ 7 nytt siste ledd skal lyde:

Ved tilbakekall eller begrensning av lisens skal det gis melding til myndighetene i annet land hvor det er kjent at vedkommende utøver tannlegevirksomhet, dersom dette er nødvendig for å oppfylle internasjonal overenskomst. 

12. Lov av 26. april 1985 nr. 23 om jordmødre.

§ 1 nytt siste ledd skal lyde:

Kongen kan, uten hinder av det som ellers er bestemt i denne paragraf, ved forskrift gi nærmere regler om godkjenning som jordmor på grunnlag av utdanning fra annet land, i den utstrekning det er nødvendig for å oppfylle internasjonal overenskomst. 

§ 13 nytt siste ledd skal lyde:

Ved tilbakekall eller begrensning av godkjenning, skal det gis melding til myndighetene i annet land hvor det er kjent at vedkommende virker som jordmor, dersom det er nødvendig for å oppfylle internasjonal overenskomst. 

13. Lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. 

I § 2-1 endres «alkoholholdig drikk» til «vin og brennevin». 

§ 3-1 tredje ledd oppheves. 

Tidligere fjerde og femte ledd blir henholdsvis nytt tredje og fjerde ledd.