Statens Helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten i landet og skal utøve myndighet i samsvar med det som er bestemt ved lov, forskrift eller pålegg fra departementet.
Plikt til å opprette internkontrollsystem og tilsyn med at det føres internkontroll.
Enhver som yter helsetjeneste skal etablere internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med allment aksepterte faglige normer og krav fastsatt i medhold av lov eller forskrift.
Fylkeslegen skal påse at alle som yter helsetjenester har etablert internkontrollsystem og fører kontroll med sin egen virksomhet på en slik måte at det kan forebygge svikt i helsetjenesten.
Hvis virksomhet innen helsetjenesten drives på en måte som kan ha skadelige følger for pasienter eller andre eller på annen måte er uheldig eller uforsvarlig, kan Statens Helsetilsyn gi pålegg om å rette på forholdene.
I alle offentlige kjøttkontrollområder skal det tilsyn og den kontroll som er nevnt i § 13 nr. 2-4, utføres av helse- og sosialstyrene. I kontrollområder skal det til helse- og sosialstyrene knyttes en veterinær til å forestå tilsynet. I kontrollområder der det ikke er tilsatt egen byveterinær, utøves tilsynet av kontrollveterinæren i området. Utgiftene ved kontrollen betales av vedkommende kommune. Departementet utferdiger instruks om tilsynet og kontrollen.
Godkjent sykepleier har plikt til å holde Statens Helsetilsyn underrettet om oppholdssted og tjenesteforhold etter regler som departementet fastsetter. Departementet kan også bestemme at sykepleier som ikke har offentlig godkjenning, skal gi slik melding.
Statens Helsetilsyn kan gi overleger ved andre sykehus adgang til å motta pasienter til psykiatrisk behandling etter reglene i annet ledd, og kan også bestemme at enkelte psykiatriske sykehus skal være unntatt fra adgang til å motta pasienter til frivillig innleggelse etter første og annet ledd.
Statens Helsetilsyn kan etter klage omgjøre kontrollkommisjonens beslutning om ikke å innlegge en syk som søkes overført fra annen institusjon m.v. Klageordningen gjelder bare overføringer som søkes i medhold av lovens § 5 og bare for disse grupper:
a.
Pasienter i institusjoner som drives i medhold av denne lov. Overføring mellom fylkeskommunale institusjoner i samme fylke omfattes likevel ikke av klageordningen.
b.
Pasienter som i medhold av denne lov er innlagt i andre typer institusjoner. Bokstav a, annet punktum gjelder tilsvarende.
c.
Innsatte i fengselsvesenets anstalter.
Beslutning som nevnt i første ledd kan ikke omgjøres for så vidt den er begrunnet med at den syke ikke oppfyller vilkårene etter § 5 første ledd for innleggelse uten eget samtykke.
Klageretten til Statens Helsetilsyn i saker som nevnt i første ledd utøves av pasienten eller vedkommende overlege eller den lege som har vernet for pasienten (bokstav a og b), eller av den innsatte eller den ansvarlige fengselsmyndighet eller påtalemyndighet (bokstav c). De som har slik klagerett til Statens Helsetilsyn, har også rett til å begjære overføring som nevnt i første ledd og har rett til å klage vedtaket inn for kontrollkommisjonen.
Avgjørelsen er ikke bindende for senere avgjørelser etter denne lov.
Når noen er under psykiatrisk vern på privat forpleiningssted i andre tilfelle enn nevnt i § 10 skal offentlig lege eller annen lege godkjent av Statens Helsetilsyn ha vernet.
Taushetsplikten er ikke til hinder for at apotekeren eller apotekbestyreren gir meldinger og opplysninger til Statens helsetilsyn eller den det gir fullmakt om misbruk av bedøvende midler.
Apotekets leveringsplikt omfatter ikke varer som kommer inn under bestemmelsene om bedøvende midler, eller andre legemidler som kan misbrukes, når apoteket har fått melding fra Statens Helsetilsyn eller den det gir fullmakt om at slik vare ikke kan utleveres til en bestemt person.
Farmasøytisk spesialpreparat må ikke omsettes eller bringes i handelen før det er godkjent av departementet, se § 19.
Godkjenning gis på grunnlag av en bedømmelse av preparatets art, sammensetning, kvalitet og holdbarhet. Godkjenning skal bare gis for preparat som anses medisinsk berettiget og som det antas å være behov for.
Ved klage over avslag på godkjenning kan bare lovmessigheten prøves.
Departementet oppnevner en Spesialitetsnemnd som skal være rådgiver for departementet i saker om godkjenning av spesialpreparater og om tilbakekalling av gitt godkjenning etter §§ 14 og 17.
Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysning om mulig misbruk av narkotika m.v. gis til Statens Helsetilsyn.
Leger, tannleger, veterinærer, apotekere og apotekbestyrere, psykologer, helse- og sosialstyrer og politiet er pliktig til på anmodning å gi Statens Helsetilsyn opplysninger om bestemte personers mulige misbruk av narkotika m.v., eller om andre bestemt angitte tilfeller av misbruk eller overtredelse av bestemmelser i lov eller forskrifter om disse varer. I sak om straff eller inndragning på grunn av overtredelse av slike bestemmelser kan retten uten hinder av straffeprosesslovens § 119 motta vitneprov om disse forhold.
Opplysninger om misbruk som er gitt til Statens Helsetilsyn i henhold til denne paragraf, eller som det på annen måte har fått kjennskap til, kan det uten hinder av taushetsplikt gi til leger, apotek, psykologer, helse- og sosialstyrer og, dersom det foreligger mistanke om lovstridig handling, til politiet.
Den myndighet Statens Helsetilsyn har etter denne paragraf kan delegeres. Dette gjelder ikke adgangen til å gi opplysninger til politiet.
Med unntak av bestemmelsene i §§ 8, 9a, 13, 14, 16, 17, 18 og 18b gjelder loven ikke for institusjoner som går inn under lov av 28. april 1961 om psykisk helsevern.
For at befolkningen til enhver tid skal kunne få tilfredsstillende medisinsk undersøkelse og behandling innenfor rammen av landets totale helsetjeneste, skal planleggingen og utbyggingen av og den medisinske virksomhet ved helseinstitusjoner etter Kongens nærmere bestemmelse være undergitt Statens Helsetilsyns overordnede faglige tilsyn.
Når spesielle undersøkelser og behandling forutsetter metoder som krever særlig utstyr og erfaring ved jevnlig bruk av det, kan departementet bestemme at disse bare skal utføres ved institusjoner som godkjennes for det, etter innhenting av råd fra Statens Helsetilsyn.
Styret for en helseinstitusjon, de enkelte styremedlemmer, den ansvarlige leder og enhver lege ved institusjonen foruten ansvarlig leder for øvrige helsetjenester som fylkeskommunen er ansvarlig for, skal på anmodning gi Statens Helsetilsyn eller den det gir myndighet de opplysninger om virksomheten og om de enkelte pasienter som anses nødvendig for at Statens Helsetilsyn kan føre overordnet faglig tilsyn med institusjoner og tjenester i samsvar med reglene i § 3. Under samme vilkår skal de også fremlegge journaler og andre opptegnelser m.v.
Selv om en slik anmodning ikke foreligger, kan opplysninger som nevnt i første ledd uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gis til Statens Helsetilsyn eller den det gir myndighet.
Opplysninger som er gitt til Statens Helsetilsyn eller den det gir myndighet kan forelegges for sakkyndige leger til uttalelse.
Hvis en helseinstitusjon eller fylkeskommunale tjenester som nevnt i § 1 første ledd, drives på en måte som må antas å ha skadelige følger for pasientene eller deres omgivelser – eller på annen uforsvarlig måte – kan Statens Helsetilsyn eller den det gir myndighet gi påbud om å rette manglene. Statens Helsetilsyn kan om nødvendig stenge institusjonen.
For vedtak etter første ledd gjelder reglene i forvaltningslovens kapittel VI også når institusjonen tilhører en kommune. I underretning om vedtak skal det gis opplysning om klageadgang, klagefrist og den nærmere fremgangsmåte ved klage. Klagen har oppsettende virkning hvis ikke departementet bestemmer noe annet.
Helseinstitusjon som omfattes av denne lov skal opprette kvalitetsutvalg som ledd i den internkontroll institusjonene er pliktige til å føre i henhold til § 3 i lov av 30. mars 1984 om statlig tilsyn med helsetjenesten. Utvalget kan uten hinder av lovbestemt taushetsplikt kreve enhver opplysning som er nødvendig for utførelsen av dets arbeid.
Departementet kan gi forskrift om kvalitetsutvalgenes arbeid, herunder om informasjon til pasienter og habilitet for utvalgets medlemmer.
11) I lov av 11. juni 1971 nr. 54 om ortopediingeniører og om omsetning av ortopediske hjelpemidler gjøres følgende endringer:
Enhver som utøver virksomhet som ortopediingeniør, er underlagt Statens Helsetilsyns tilsyn. Departementet kan gi nærmere forskrifter om virksomheten og om tilsynet.
Før departementet treffer sin avgjørelse, skal uttalelse innhentes fra helse- og sosialstyret, fylkeslegen og Statens Helsetilsyn. Ortopediingeniør som blir fratatt sin godkjenning, plikter å sende inn sitt godkjenningsdokument til departementet.
12) I lov av 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. gjøres følgende endring:
Samtykke kan gis av den som er fylt 18 år. Når særlige grunner taler for det, kan også personer under 18 år gi samtykke med tilslutning fra sin verge og den som har foreldreansvaret og omsorgen for den mindreårige. I så fall trengs dessuten departementets godkjenning av inngrepet.
Kongen oppnevner et sakkyndig råd, steriliseringsrådet, som skal bestå av en lege som formann og 4 andre medlemmer, hvorav en dommer og to leger. I rådet skal det være både kvinner og menn. For medlemmene kan det oppnevnes personlige varamenn. Rådet er vedtaksført når 3 eller flere medlemmer deltar ved avgjørelsen, forutsatt at 3 medlemmer er enige om hva vedtaket skal gå ut på.
Før lisens gis, skal som regel uttalelse innhentes fra norsk medisinsk fakultet om hvorvidt søkeren har nødvendig faglig kyndighet og fra Statens Helsetilsyn om andre forhold av betydning. Departementet kan gjøre unntak fra disse bestemmelser.
En lege plikter å følge de bestemmelser som er gitt for legevirksomhet i lov eller med hjemmel i lov.
I sin virksomhet er en lege underlagt tilsyn av Statens Helsetilsyn eller den det gir myndighet med at lover, forskrifter og bestemmelser om leger og helsetjenesten m.v. blir fulgt. Uten hinder av taushetsplikt kan Statens Helsetilsyn eller den det gir myndighet kreve oppgaver og opplysninger som er nødvendige for tilsyn og foreta undersøkelser og ettersyn.
Før lisens gis, skal som regel uttalelse innhentes fra norsk odontologisk fakultet om hvorvidt søkeren har nødvendig faglig kyndighet og fra Statens Helsetilsyn om andre forhold av betydning. Departementet kan gjøre unntak fra disse bestemmelser.
En tannlege plikter å følge de bestemmelser som er gitt for tannlegevirksomhet i lov eller med hjemmel i lov.
I sin virksomhet er en tannlege underlagt tilsyn av Statens Helsetilsyn eller den det gir myndighet med at lover, forskrifter og bestemmelser om tannleger og tannhelsetjeneste m.v. blir fulgt. Uten hinder av taushetsplikt kan Statens Helsetilsyn eller den det gir myndighet kreve oppgaver og opplysninger som er nødvendige for tilsyn, og foreta undersøkelser og ettersyn.
Statens Helsetilsyn fører medisinsk-faglig tilsyn med at kommunene fremmer helsetjenestens formål på forsvarlig og hensiktsmessig måte, og ser til at lover og forskrifter for helsetjenesten blir kjent og overholdt.
Uten hinder av taushetsplikt kan Statens Helsetilsyn eller den det gir myndighet kreve opplysning om helsetjenesten i kommunen og dens pasienter som er påkrevet for oversikt, kontroll og tilsyn. Statens Helsetilsyn eller den det gir myndighet kan foreta inspeksjon og undersøkelse også av journal og opptegnelser m.v. Statens Helsetilsyn kan forelegge innhentede opplysninger for Statens legeråd eller andre sakkyndige til uttalelse.
Hvis virksomhet innen helsetjenesten i kommunen drives på en måte som kan ha skadelige følger for pasienter eller andre, eller på annen måte er uheldig eller uforsvarlig, kan Statens Helsetilsyn gi pålegg om å rette på forholdene.
Den som ikke får den hjelp som er bestemt i denne lov og godkjent plan, kan klage til fylkesutvalget eller et særskilt styre for tannhelsetjenesten, jf. § 3-2. Går avgjørelsen klageren imot eller avvises klagen, kan avgjørelsen klages til fylkeslegen.
Statens Helsetilsyn skal føre tilsyn med at fylkeskommunene fremmer tannhelsetjenestens formål på forsvarlig og hensiktsmessig måte, og se til at lover og forskrifter for tannhelsetjenesten blir kjent og overholdt.
Uten hinder av taushetsplikt kan Statens Helsetilsyn eller den det gir myndighet kreve opplysninger om tannhelsetjenesten i fylkeskommunen og dens pasienter som er påkrevet for oversikt, kontroll og tilsyn. Det foretas inspeksjon og undersøkelser også av journal og opptegnelser m.v.
Statens Helsetilsyn kan pålegge fylkestannlegen å utføre disse tilsynsoppgavene på Statens Helsetilsyns vegne.
Statens Helsetilsyn kan forelegge innhentede opplysninger for sakkyndige til uttalelse.
En jordmor er i sin virksomhet underlagt tilsyn av Statens Helsetilsyn med at lover, forskrifter og bestemmelser om jordmødre og helsetjeneste m.v. blir fulgt. Uten hinder av taushetsplikt kan oppgaver og opplysninger som er nødvendige for tilsyn kreves og undersøkelse og ettersyn foretas.
Bare institusjoner som etter § 2 har adgang til å utføre kunstig befruktning, kan nedfryse eller på annen måte lagre sæd. Import av sæd kan bare skje etter tillatelse fra departementet.
Lov om endringer i lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten og i enkelte andre lover.
Ot.prp.nr.43 (1991–1992), Innst.O.nr.88 (1991–1992), Besl.O.nr.129 (1991–1992). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 15. og 19. juni 1992. Fremmet av Sosialdepartementet.
Endringer i andre lover:
I.
I lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Statens Helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten i landet og skal utøve myndighet i samsvar med det som er bestemt ved lov, forskrift eller pålegg fra departementet.
§ 2 fjerde ledd skal lyde:
Fylkeslegen skal holde Statens Helsetilsyn orientert om helseforholdene i fylket og om forhold som innvirker på disse.
§ 3 skal lyde:
Plikt til å opprette internkontrollsystem og tilsyn med at det føres internkontroll.
Enhver som yter helsetjeneste skal etablere internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med allment aksepterte faglige normer og krav fastsatt i medhold av lov eller forskrift.
Fylkeslegen skal påse at alle som yter helsetjenester har etablert internkontrollsystem og fører kontroll med sin egen virksomhet på en slik måte at det kan forebygge svikt i helsetjenesten.
§ 5 skal lyde:
Adgang til å gi påbud
Hvis virksomhet innen helsetjenesten drives på en måte som kan ha skadelige følger for pasienter eller andre eller på annen måte er uheldig eller uforsvarlig, kan Statens Helsetilsyn gi pålegg om å rette på forholdene.
II.
Endringer i enkelte andre lover.
1) I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
§ 77 nr. 4 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Departementet avgjør om vilkårene i annet ledd er oppfylt i det enkelte tilfelle, og hva som skal regnes som offentlig helsevesen.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter til gjennomføring av bestemmelsene i foranstående ledd.
2) I lov av 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. gjøres følgende endring:
§ 4 niende ledd skal lyde:
Klageinstans for vedtak fattet av annet kontrollorgan er Kongen.
3) I lov av 2. desember 1955 nr. 2 om helsemessig beredskap gjøres følgende endring:
§ 9 siste ledd skal lyde:
Statens helsetilsyn avgjør i tvilstilfelle hvem som går inn under første ledd.
4) I lov av 13. juli 1956 om fysioterapeuter og mensendiecksykegymnaster gjøres følgende endring:
§ 3 første ledd skal lyde:
Kongen kan fastsette at nærmere bestemte behandlingsmåter bare kan nyttes av personer med særskilt utdannelse og særskilt godkjenning.
5) I lov av 12. april 1957 nr. 2 om slakterier, kjøttindustri og offentlig kjøttkontroll m.v. gjøres følgende endring:
§ 16 fjerde ledd skal lyde:
I alle offentlige kjøttkontrollområder skal det tilsyn og den kontroll som er nevnt i § 13 nr. 2-4, utføres av helse- og sosialstyrene. I kontrollområder skal det til helse- og sosialstyrene knyttes en veterinær til å forestå tilsynet. I kontrollområder der det ikke er tilsatt egen byveterinær, utøves tilsynet av kontrollveterinæren i området. Utgiftene ved kontrollen betales av vedkommende kommune. Departementet utferdiger instruks om tilsynet og kontrollen.
6) I lov av 8. januar 1960 nr. 1 om godkjenning av sykepleiere gjøres følgende endring:
§ 10 skal lyde:
Godkjent sykepleier har plikt til å holde Statens Helsetilsyn underrettet om oppholdssted og tjenesteforhold etter regler som departementet fastsetter. Departementet kan også bestemme at sykepleier som ikke har offentlig godkjenning, skal gi slik melding.
7) I lov av 28. april 1961 nr. 2 om psykisk helsevern gjøres følgende endringer:
§ 4 siste ledd skal lyde:
Statens Helsetilsyn kan gi overleger ved andre sykehus adgang til å motta pasienter til psykiatrisk behandling etter reglene i annet ledd, og kan også bestemme at enkelte psykiatriske sykehus skal være unntatt fra adgang til å motta pasienter til frivillig innleggelse etter første og annet ledd.
§ 5 a skal lyde:
Statens Helsetilsyn kan etter klage omgjøre kontrollkommisjonens beslutning om ikke å innlegge en syk som søkes overført fra annen institusjon m.v. Klageordningen gjelder bare overføringer som søkes i medhold av lovens § 5 og bare for disse grupper:
Beslutning som nevnt i første ledd kan ikke omgjøres for så vidt den er begrunnet med at den syke ikke oppfyller vilkårene etter § 5 første ledd for innleggelse uten eget samtykke.
Klageretten til Statens Helsetilsyn i saker som nevnt i første ledd utøves av pasienten eller vedkommende overlege eller den lege som har vernet for pasienten (bokstav a og b), eller av den innsatte eller den ansvarlige fengselsmyndighet eller påtalemyndighet (bokstav c). De som har slik klagerett til Statens Helsetilsyn, har også rett til å begjære overføring som nevnt i første ledd og har rett til å klage vedtaket inn for kontrollkommisjonen.
Avgjørelsen er ikke bindende for senere avgjørelser etter denne lov.
§ 11 første ledd skal lyde:
Når noen er under psykiatrisk vern på privat forpleiningssted i andre tilfelle enn nevnt i § 10 skal offentlig lege eller annen lege godkjent av Statens Helsetilsyn ha vernet.
8) I lov av 21. juni 1963 nr. 17 om drift av apotek m.v. gjøres følgende endringer:
§ 23 annet ledd skal lyde:
Taushetsplikten er ikke til hinder for at apotekeren eller apotekbestyreren gir meldinger og opplysninger til Statens helsetilsyn eller den det gir fullmakt om misbruk av bedøvende midler.
§ 29 skal lyde:
Apotekets leveringsplikt omfatter ikke varer som kommer inn under bestemmelsene om bedøvende midler, eller andre legemidler som kan misbrukes, når apoteket har fått melding fra Statens Helsetilsyn eller den det gir fullmakt om at slik vare ikke kan utleveres til en bestemt person.
9) I lov av 20. juni 1964 nr. 5 om legemidler med videre gjøres følgende endringer:
§ 14 første, annet og nytt tredje ledd skal lyde:
Farmasøytisk spesialpreparat må ikke omsettes eller bringes i handelen før det er godkjent av departementet, se § 19.
Godkjenning gis på grunnlag av en bedømmelse av preparatets art, sammensetning, kvalitet og holdbarhet. Godkjenning skal bare gis for preparat som anses medisinsk berettiget og som det antas å være behov for.
Ved klage over avslag på godkjenning kan bare lovmessigheten prøves.
§ 17 tredje og nytt fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan kalle godkjenning tilbake før 5 år er gått dersom
Ved klage over tilbakekalt godkjenning kan bare lovmessigheten prøves.
§ 19 skal lyde:
Departementet oppnevner en Spesialitetsnemnd som skal være rådgiver for departementet i saker om godkjenning av spesialpreparater og om tilbakekalling av gitt godkjenning etter §§ 14 og 17.
Departementet gir nærmere forskrifter om nemnda.
§ 23 skal lyde:
Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysning om mulig misbruk av narkotika m.v. gis til Statens Helsetilsyn.
Leger, tannleger, veterinærer, apotekere og apotekbestyrere, psykologer, helse- og sosialstyrer og politiet er pliktig til på anmodning å gi Statens Helsetilsyn opplysninger om bestemte personers mulige misbruk av narkotika m.v., eller om andre bestemt angitte tilfeller av misbruk eller overtredelse av bestemmelser i lov eller forskrifter om disse varer. I sak om straff eller inndragning på grunn av overtredelse av slike bestemmelser kan retten uten hinder av straffeprosesslovens § 119 motta vitneprov om disse forhold.
Opplysninger om misbruk som er gitt til Statens Helsetilsyn i henhold til denne paragraf, eller som det på annen måte har fått kjennskap til, kan det uten hinder av taushetsplikt gi til leger, apotek, psykologer, helse- og sosialstyrer og, dersom det foreligger mistanke om lovstridig handling, til politiet.
Den myndighet Statens Helsetilsyn har etter denne paragraf kan delegeres. Dette gjelder ikke adgangen til å gi opplysninger til politiet.
10) I lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v. gjøres følgende endringer:
§ 1 fjerde ledd skal lyde:
Med unntak av bestemmelsene i §§ 8, 9a, 13, 14, 16, 17, 18 og 18b gjelder loven ikke for institusjoner som går inn under lov av 28. april 1961 om psykisk helsevern.
§ 3 annet ledd skal lyde:
For at befolkningen til enhver tid skal kunne få tilfredsstillende medisinsk undersøkelse og behandling innenfor rammen av landets totale helsetjeneste, skal planleggingen og utbyggingen av og den medisinske virksomhet ved helseinstitusjoner etter Kongens nærmere bestemmelse være undergitt Statens Helsetilsyns overordnede faglige tilsyn.
§ 6 tredje ledd skal lyde:
Statens Helsetilsyn kan frita en institusjon fra en slik plikt.
§ 8 annet ledd skal lyde:
Statens Helsetilsyn avgjør i tvilstilfeller hva som forstås med medisinsk personell etter første ledd.
§ 9 første ledd:
Når spesielle undersøkelser og behandling forutsetter metoder som krever særlig utstyr og erfaring ved jevnlig bruk av det, kan departementet bestemme at disse bare skal utføres ved institusjoner som godkjennes for det, etter innhenting av råd fra Statens Helsetilsyn.
§ 9 annet ledd oppheves.
§ 17 skal lyde:
Styret for en helseinstitusjon, de enkelte styremedlemmer, den ansvarlige leder og enhver lege ved institusjonen foruten ansvarlig leder for øvrige helsetjenester som fylkeskommunen er ansvarlig for, skal på anmodning gi Statens Helsetilsyn eller den det gir myndighet de opplysninger om virksomheten og om de enkelte pasienter som anses nødvendig for at Statens Helsetilsyn kan føre overordnet faglig tilsyn med institusjoner og tjenester i samsvar med reglene i § 3. Under samme vilkår skal de også fremlegge journaler og andre opptegnelser m.v.
Selv om en slik anmodning ikke foreligger, kan opplysninger som nevnt i første ledd uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gis til Statens Helsetilsyn eller den det gir myndighet.
Opplysninger som er gitt til Statens Helsetilsyn eller den det gir myndighet kan forelegges for sakkyndige leger til uttalelse.
§ 18 skal lyde:
Hvis en helseinstitusjon eller fylkeskommunale tjenester som nevnt i § 1 første ledd, drives på en måte som må antas å ha skadelige følger for pasientene eller deres omgivelser – eller på annen uforsvarlig måte – kan Statens Helsetilsyn eller den det gir myndighet gi påbud om å rette manglene. Statens Helsetilsyn kan om nødvendig stenge institusjonen.
For vedtak etter første ledd gjelder reglene i forvaltningslovens kapittel VI også når institusjonen tilhører en kommune. I underretning om vedtak skal det gis opplysning om klageadgang, klagefrist og den nærmere fremgangsmåte ved klage. Klagen har oppsettende virkning hvis ikke departementet bestemmer noe annet.
Ny § 18b skal lyde:
Helseinstitusjon som omfattes av denne lov skal opprette kvalitetsutvalg som ledd i den internkontroll institusjonene er pliktige til å føre i henhold til § 3 i lov av 30. mars 1984 om statlig tilsyn med helsetjenesten. Utvalget kan uten hinder av lovbestemt taushetsplikt kreve enhver opplysning som er nødvendig for utførelsen av dets arbeid.
Departementet kan gi forskrift om kvalitetsutvalgenes arbeid, herunder om informasjon til pasienter og habilitet for utvalgets medlemmer.
11) I lov av 11. juni 1971 nr. 54 om ortopediingeniører og om omsetning av ortopediske hjelpemidler gjøres følgende endringer:
§ 7 skal lyde:
Enhver som utøver virksomhet som ortopediingeniør, er underlagt Statens Helsetilsyns tilsyn. Departementet kan gi nærmere forskrifter om virksomheten og om tilsynet.
§ 9 tredje ledd skal lyde:
Før departementet treffer sin avgjørelse, skal uttalelse innhentes fra helse- og sosialstyret, fylkeslegen og Statens Helsetilsyn. Ortopediingeniør som blir fratatt sin godkjenning, plikter å sende inn sitt godkjenningsdokument til departementet.
12) I lov av 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. gjøres følgende endring:
§ 1 annet ledd skal lyde:
Samtykke kan gis av den som er fylt 18 år. Når særlige grunner taler for det, kan også personer under 18 år gi samtykke med tilslutning fra sin verge og den som har foreldreansvaret og omsorgen for den mindreårige. I så fall trengs dessuten departementets godkjenning av inngrepet.
13) I lov av 14. juni 1974 nr. 47 om godkjenning m.v. av helsepersonell gjøres følgende endring:
§ 7 tredje ledd skal lyde:
Før godkjenning tilbakekalles, skal uttalelse innhentes fra helse- og sosialstyret, fylkeslegen og Statens Helsetilsyn.
14) I lov av 3. juni 1977 nr. 57 om sterilisering gjøres følgende endring:
§ 6 første ledd skal lyde:
Kongen oppnevner et sakkyndig råd, steriliseringsrådet, som skal bestå av en lege som formann og 4 andre medlemmer, hvorav en dommer og to leger. I rådet skal det være både kvinner og menn. For medlemmene kan det oppnevnes personlige varamenn. Rådet er vedtaksført når 3 eller flere medlemmer deltar ved avgjørelsen, forutsatt at 3 medlemmer er enige om hva vedtaket skal gå ut på.
15) I lov av 13. juni 1980 nr. 42 om leger gjøres følgende endringer:
§ 3 annet ledd skal lyde:
Før lisens gis, skal som regel uttalelse innhentes fra norsk medisinsk fakultet om hvorvidt søkeren har nødvendig faglig kyndighet og fra Statens Helsetilsyn om andre forhold av betydning. Departementet kan gjøre unntak fra disse bestemmelser.
§ 24 skal lyde:
Tilsyn
En lege plikter å følge de bestemmelser som er gitt for legevirksomhet i lov eller med hjemmel i lov.
I sin virksomhet er en lege underlagt tilsyn av Statens Helsetilsyn eller den det gir myndighet med at lover, forskrifter og bestemmelser om leger og helsetjenesten m.v. blir fulgt. Uten hinder av taushetsplikt kan Statens Helsetilsyn eller den det gir myndighet kreve oppgaver og opplysninger som er nødvendige for tilsyn og foreta undersøkelser og ettersyn.
16) I lov av 13. juni 1980 nr. 43 om tannleger gjøres følgende endringer:
§ 3 annet ledd skal lyde:
Før lisens gis, skal som regel uttalelse innhentes fra norsk odontologisk fakultet om hvorvidt søkeren har nødvendig faglig kyndighet og fra Statens Helsetilsyn om andre forhold av betydning. Departementet kan gjøre unntak fra disse bestemmelser.
§ 24 skal lyde:
Tilsyn
En tannlege plikter å følge de bestemmelser som er gitt for tannlegevirksomhet i lov eller med hjemmel i lov.
I sin virksomhet er en tannlege underlagt tilsyn av Statens Helsetilsyn eller den det gir myndighet med at lover, forskrifter og bestemmelser om tannleger og tannhelsetjeneste m.v. blir fulgt. Uten hinder av taushetsplikt kan Statens Helsetilsyn eller den det gir myndighet kreve oppgaver og opplysninger som er nødvendige for tilsyn, og foreta undersøkelser og ettersyn.
17) I lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene gjøres følgende endring:
§ 6-3 skal lyde:
(Tilsyn og veiledning)
Statens Helsetilsyn fører medisinsk-faglig tilsyn med at kommunene fremmer helsetjenestens formål på forsvarlig og hensiktsmessig måte, og ser til at lover og forskrifter for helsetjenesten blir kjent og overholdt.
Uten hinder av taushetsplikt kan Statens Helsetilsyn eller den det gir myndighet kreve opplysning om helsetjenesten i kommunen og dens pasienter som er påkrevet for oversikt, kontroll og tilsyn. Statens Helsetilsyn eller den det gir myndighet kan foreta inspeksjon og undersøkelse også av journal og opptegnelser m.v. Statens Helsetilsyn kan forelegge innhentede opplysninger for Statens legeråd eller andre sakkyndige til uttalelse.
Hvis virksomhet innen helsetjenesten i kommunen drives på en måte som kan ha skadelige følger for pasienter eller andre, eller på annen måte er uheldig eller uforsvarlig, kan Statens Helsetilsyn gi pålegg om å rette på forholdene.
18) I lov av 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten gjøres følgende endringer:
§ 2-3 første ledd skal lyde:
Den som ikke får den hjelp som er bestemt i denne lov og godkjent plan, kan klage til fylkesutvalget eller et særskilt styre for tannhelsetjenesten, jf. § 3-2. Går avgjørelsen klageren imot eller avvises klagen, kan avgjørelsen klages til fylkeslegen.
§ 3-5 tredje ledd skal lyde:
Departementet fastsetter hvilke krav som skal gjelde for tannklinikker.
§ 6-2 skal lyde:
(Tilsyn og veiledning)
Statens Helsetilsyn skal føre tilsyn med at fylkeskommunene fremmer tannhelsetjenestens formål på forsvarlig og hensiktsmessig måte, og se til at lover og forskrifter for tannhelsetjenesten blir kjent og overholdt.
Uten hinder av taushetsplikt kan Statens Helsetilsyn eller den det gir myndighet kreve opplysninger om tannhelsetjenesten i fylkeskommunen og dens pasienter som er påkrevet for oversikt, kontroll og tilsyn. Det foretas inspeksjon og undersøkelser også av journal og opptegnelser m.v.
Statens Helsetilsyn kan pålegge fylkestannlegen å utføre disse tilsynsoppgavene på Statens Helsetilsyns vegne.
Statens Helsetilsyn kan forelegge innhentede opplysninger for sakkyndige til uttalelse.
19) I lov av 26. april 1985 nr. 23 om jordmødre gjøres følgende endringer:
§ 9 annet ledd skal lyde:
Kommunelegen skal underrette Statens Helsetilsyn om slike meldinger.
§ 11 første ledd skal lyde:
Tilsyn
En jordmor er i sin virksomhet underlagt tilsyn av Statens Helsetilsyn med at lover, forskrifter og bestemmelser om jordmødre og helsetjeneste m.v. blir fulgt. Uten hinder av taushetsplikt kan oppgaver og opplysninger som er nødvendige for tilsyn kreves og undersøkelse og ettersyn foretas.
20) I lov av 12. juni 1987 nr. 68 om kunstig befruktning gjøres følgende endring:
§ 3 første ledd skal lyde:
Bare institusjoner som etter § 2 har adgang til å utføre kunstig befruktning, kan nedfryse eller på annen måte lagre sæd. Import av sæd kan bare skje etter tillatelse fra departementet.
III.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.