§ 1.^​1

Ingen må^​2 utøve virksomhet som går ut på å fremstille, tilpasse eller reparere ortopediske hjelpemidler som nevnt i § 5, uten å være offentlig godkjent^​3 som ortopediingeniør. Dette gjelder likevel ikke den som har rett til å utøve legevirksomhet her i riket.^​4

§ 2.^​1

Den som for egen regning selv, eller gjennom andre, forhandler eller omsetter artikler som nevnt i § 5 – eller deler av slike – direkte til forbruker, må^​2 enten selv ha godkjenning^​3 som ortopediingeniør eller ha knyttet til sin forretning en offentlig godkjent ortopediingeniør som fast tilsatt faglig leder av virksomheten med ansvar for betryggende individuell tilpasning av ortopediske hjelpemidler. Har forretningen flere utsalgssteder, må hvert av dem ha en godkjent ortopediingeniør som fast faglig leder.

§ 3.

Offentlig godkjenning gis av departementet.^​1 Faget kan deles i spesialiteter. Godkjenning som ortopediingeniør gir bare rett til å utøve virksomhet som nevnt i §§ 1 og 2 innen den spesialitet som godkjenningen gjelder for.

§ 4.

For å bli godkjent etter § 3 må søkeren godtgjøre å ha:

Oppfylles disse krav, kan godkjenning ikke nektes, med mindre det foreligger grunn som etter denne lov kan medføre tap av retten til å utøve virksomheten.^​2

Departementet^​1 kan gjøre unntak fra de vilkår som er nevnt under første ledd nr. 1, når søkeren godtgjør:

I disse tilfelle kan godkjenning gis midlertidig og på nærmere vilkår.

Kongen kan, uten hinder av det som ellers er bestemt i denne paragraf, ved forskrift gi nærmere regler om godkjenning som ortopediingeniør på grunnlag av utdanning fra annet land, i den utstrekning det er nødvendig for å oppfylle internasjonal overenskomst.^​3

§ 5.

Med ortopedisk hjelpemiddel forstås i denne lov mekanisk eller teknisk innretning som inngår i behandlingen av sykdommer eller deformiteter i bevegelsesorganene, og som festes eller anbringes på kropp eller lemmer, så som:

Departementet^​1 avgjør hva som for øvrig skal regnes for ortopediske hjelpemidler og kan gi nærmere forskrifter herom.

§ 6.

Den som nedsetter seg for å drive virksomhet som nevnt i §§ 1 eller 2, skal^​1 gi melding herom til departementet^​2 og til kommunelegen^​3 i den kommune hvor han utøver sin virksomhet. Slik melding skal^​1 også sendes hvis han flytter eller slutter virksomheten.

§ 7.

Enhver som utøver virksomhet som ortopediingeniør, er underlagt Statens Helsetilsyns^​1 tilsyn. Departementet^​2 kan gi nærmere forskrifter om virksomheten og om tilsynet.

§ 8.

Ortopediingeniører og deres medhjelpere skal^​1 med de innskrenkninger som er fastsatt i lov, iaktta taushet om det som under deres virksomhet blir dem betrodd eller som de under sin virksomhet får rede på om folks legems- eller sykdomsforhold. Slik taushetsplikt påhviler også dem som i medfør av bestemmelsene i denne lov får kunnskap om forhold som nevnt.

Etter departementets^​2 bestemmelse kan ortopediingeniører pålegges å føre ordnede opptegnelser over sin virksomhet. Bestemmelsene i 1. ledd er ikke til hinder for at det i samsvar med forskrifter som Kongen utferdiger blir gitt opplysninger til bruk for vitenskapelig forskning.

§ 9.

Ortopediingeniør kan gi avkall på sin godkjenning og derved retten til å utøve virksomheten. I så fall må^​1 han, gjennom kommunelegen^​2 i vedkommende kommune avgi erklæring om det til departementet.^​3 Erklæringen må være ledsaget av hans godkjenningsdokument.

Departementet kan frata ortopediingeniører retten til å utøve deres virksomhet, når de:

Før departementet treffer sin avgjørelse, skal uttalelse innhentes fra kommunehelsetjenesten, fylkeslegen og Statens Helsetilsyn.^​4 Ortopediingeniør som blir fratatt sin godkjenning, plikter^​1 å sende inn sitt godkjenningsdokument til departementet.

§ 10.

Departementet^​1 kan gi nærmere regler til gjennomføring av loven.

§ 11.

Den som forsettlig overtrer denne lov eller forskrifter gitt med hjemmel i den, eller medvirker hertil, straffes med bøter^​1 eller fengsel^​2 i inntil 3 måneder.

§ 12.

Denne lov trer i kraft 1 juli 1971.

§ 13.

– – –