Maleri av et travelt skattekontor
Skattekontoret (1615). Av . Falt i det fri (Public domain)

skatt

I Norge er det Skatteetaten som har hovedansvaret for å sikre at alle skatter og avgifter blir korrekt fastsatt og innbetalt. Skatteetatens hovedkontor på Helsfyr i Oslo.
Skatteetaten
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Skatt er betalinger til det offentlige uten direkte motytelse. Også de fleste offentlige avgifter oppfyller denne definisjonen og er derfor skatter. Det gjelder for eksempel merverdiavgift, dokumentavgift og arveavgift (nå opphevet).

Faktaboks

Også kjent som

engelsk tax

Det offentlige bruker skattepengene til å finansiere fellesgoder som skole, helsevesen, veier, rettsvesen, forsvar og trygdeytelser. Skatter brukes også ofte som et middel til økonomisk utjevning mellom innbyggerne, for eksempel gjennom progressive skattesatser. Noen skatter er dessuten ment å virke styrende på innbyggernes atferd, som for eksempel miljø- og alkoholavgifter (se pigouskatt).

Skatter skiller seg fra betalinger for offentlige tjenester, som eksempelvis tinglysningsgebyret som betales for å få bestemte dokumenter tinglyst. Grensen er av og til vanskelig å trekke. For eksempel svarer trygdeavgiften delvis til en motytelse (opptjening av pensjonspremie), men har også mye til felles med skatter.

Innkreving

Etter skattebetalingsloven av 17. juni 2005 skal alle personlig skattepliktige betale forskudd på formues- og inntektsskatt samt trygdeavgifter.

Arbeidsgiveren plikter å trekke skatt ved utbetaling av lønn og liknende ytelser. Trekkets størrelse fremgår av et skattekort som lønnstakeren får utstedt. Trekk foretas etter tabell (tabelltrekk) eller med en angitt prosent (prosenttrekk) av lønnsbeløpet.

For næringsinntekt og kapitalinntekt av betydning blir det utskrevet forskuddsskatt. Formuen og inntekten ved siste ligning legges vanligvis til grunn ved utskrivningen av denne.

Trekk og innbetalte forskudd blir avregnet mot den endelige skatten som er fastsatt etter årets utløp, og ved skatteoppgjøret blir det krevd inn restskatt eller man får tilbake det man har betalt for mye.

Typer skatt

Skattesystemet består av diverse skatter som inntektsskatt, formuesskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, eiendomsskatt og særavgifter (bensinavgift, tobakksavgift og så videre). Disse skattene kan deles inn på ulike måter.

Direkte og indirekte skatt

Ofte skilles det mellom direkte og indirekte skatter. Direkte skatter er ment å belaste personen eller selskapet som betaler skatten, mens indirekte skatter er ment å belaste andre enn dem som betaler den. Eksempler på direkte skatter er inntektsskatt og formuesskatt, mens merverdiavgift og en rekke særavgifter er indirekte skatter.

Personskatt og objektskatt

En annen inndeling går mellom personskatter og objektskatter. Mens personskattene tar hensyn til skattesubjektenes økonomiske evne, beregnes objektskattene basert på verdien til en gjenstand man eier eller kjøper. Eksempler på personskatter er inntekts- og formuesskatt, mens typiske objektskatter er eiendomsskatt og omsetningsskatter.

Statlig, fylkeskommunal og kommunal skatt

Statens inntekter

milliarder kroner
Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift 514
Skatt på formue og inntekt 515
Merverdiavgift 421
Renter og aksjeutbytte 84
Petroleumsinntekter 557
Andre inntekter 178
Kilde: Statsbudsjettet 2026

En tredje inndeling er å gruppere skattene etter hvem som utskriver dem. Skattekreditorene er først og fremt stat, fylkeskommune og kommune. Eiendomsskatt er eksempel på en kommunal skatt, mens merverdiavgift og særavgifter er eksempler på statsskatter. Inntektsskatter utskrives av dem alle.

Progressiv, flat og regressiv skatt

Progressive skatter er skatter der den gjennomsnittlige skatteprosenten øker når skattegrunnlaget øker. Skatt på lønnsinntekt er for eksempel progressiv i Norge fordi personer med høy lønnsinntekt betaler en større andel i skatt enn dem med lav lønnsinntekt. Regressive skatter virker motsatt. Der utgjør skatten en høyere andel for dem med et lavt skattegrunnlag. Flat skatt er derimot at alle skatteytere betaler lik andel i skatt uavhengig av størrelsen på skattegrunnlaget.

Marginalskatt og gjennomsnittsskatt

Det er vanlig å skille mellom marginalskatt og gjennomsnittsskatt. Marginalskatten er skatten på den neste kronen man tjener. For lønnsinntekt øker marginalskatten vanligvis når inntekten passerer ulike skattetrinn. Innenfor hvert trinn er marginalskatten den samme. Når inntekten kommer over grensen til et nytt trinn, er det bare den delen av inntekten som ligger over grensen, som skattlegges med den høyere satsen. Gjennomsnittsskatt er samlet skatt delt på samlet inntekt. Dermed viser gjennomsnittsskatten hvor stor andel av inntekten som betales i skatt.

Skatteteori

Faget samfunnsøkonomi analyserer hvordan ulike skatter påvirker samfunnet, og hvor effektive skatter er til å oppfylle politiske målsettinger. Hva som er et rettferdig og godt skattesystem, vil likevel i stor grad være en politisk skjønnsmessig vurdering.

Ofte er det et mål å unngå skatter med store vridningseffekter. En vridningseffekt er at atferden til folk eller selskap endrer seg av skatten. For eksempel kan det bli produsert færre biler om en skatt på motorkjøretøy blir innført, eller arbeidstakere kan jobbe mindre om skatten på arbeidsinntekt øker. Effektivitetstapet dette fører til, kalles for dødvektstap.

Et annet område som er blitt viet oppmerksomhet, er muligheten for å bruke skattlegging for å korrigere eksternaliteter (eksterne virkninger). Dersom et forbruk av en vare påvirker en tredjepart, kan skattlegging være et verktøy for å endre forbruket. For eksempel har skatt på tobakk blitt brukt for å redusere røyking og forbedre folkehelsen. Slike skatter kalles for pigouskatter.

Innen velferdsøkonomi har man forsøkt å sette opp prinsipper og vurderingskriterier for å kunne si om en type skattepolitikk er bra for samfunnet. Sentralt i faget står Pareto-forbedringer, som er en endring som fører til at minst én får det bedre uten at noen får det verre. Utgangspunktet for hva det vil si at noen får det bedre, er innen velferdsøkonomi individets personlige preferanser.

Den skotske filosofen Adam Smith (1723–1790) oppstilte fire grunnprinsipper for hva han mente utgjorde et godt skattesystem:

  • Skattebyrden bør være fordelt etter betalingsevne
  • Skattesystemet bør være forutsigbart
  • Skattene bør være enkle og lite tidkrevende å betale
  • Innkrevingskostnadene bør være så lave som mulig

Skattereformer

Skattereformen i 1992

Sigbjørn Johnsen
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Den omfattende skattereformen i 1992 var i hovedsak en reform av inntektsskatten, både den som betales av personer og den som betales av selskaper.

Bakgrunnen var den utviklingen som hadde funnet sted i 1970- og 1980-årene med økning av skattesatser, samtidig som det foregikk en stadig uthuling av skattegrunnlaget ved at det ble gitt fradrag i inntekten som innebar utsettelse med skattebetalingen (skattekreditter).

Det viktigste i reformen var en avskaffelse av de fleste skattekredittene ved å fjerne adgangen til betingede avsatte gevinster. Det ble også innført et nytt avskrivningssystem (saldosystemet). Et sentralt element i reformen var også en revisjon av selskapsbeskatningen, både beskatningen av aksjeselskaper, kommandittselskaper og ansvarlige selskaper.

Det ble fastsatt en flat skattesats på 28 prosent. Selskapene betalte bare 28 prosent i skatt, og eierne slapp dobbeltbeskatning ved at det ikke skulle betales skatt på utbytte etter at selskapet hadde betalt skatt av overskuddet. På arbeidsinntekt ble det imidlertid i tillegg utlignet en trygdeavgift, og for høyere inntekter også toppskatt, slik at høyeste skattesats er om lag 50 prosent. For at disse skattene skulle treffe all arbeidsinntekt, ble det fastsatt særskilte regler om deling av næringsinntekt (delingsmodellen).

Skattereformen i 2006

Den nye skattereformen (2004–2006) foretok endringer i næringsbeskatningen, der prinsippet var at næringsvirksomheter skulle skattlegges etter samme grunnprinsipper uavhengig av organisasjonsform.

Det ble også opprettet et nytt aksjonærregister. Delingsmodellen ble avløst av et helt nytt regelsett for aksjonærer som medførte beskatning på aksjeutbytte og skatt på gevinst ut over det såkalte «skjermingsfradraget».

Hovedformålet ved den nye aksjonærmodellen var å redusere forskjellen i beskatning av kapital og arbeid ved å beskatte utbytte ut over et visst nivå som alminnelig inntekt.

Aksjonærmodellen ble bare innført for personlige aksjonærer. For andre aksjeeiere (for eksempel aksjeselskap) kom en fritaksmetode som i hovedsak fritok selskapene for skatt.

Det ble også foretatt visse endringer i skattereglene for landbruket og gjort enkelte endringer i skattleggingen av boliger og biler og i særfradrag. Blant annet ble fordelsbeskatningen ved bruk av egen bolig og fritidsbolig opphevet.

Historikk i Norge

I dette diplomet frå 1564 ønsker en gårdeier å få slått fast størrelsen på landskylden.
Landskyld
Av /Avdeling for spesialsamlinger, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Leidangsskatten fra 1100-tallet er den eldste kjente skatten i Norge. Med Magnus Lagabøters landslov (1270-årene) ble denne skatten omgjort fra personskatt til en fast skatt på eiendom (se leidang og landskyld). En annen skatt fra slutten av 1200-tallet er vissøre, som også var en eiendomskatt. Fra middelalderen kjenner vi også veitsle, som innebar fritt underhold for kongen og hans følge i det distrikt hvor de oppholdt seg på reise. Etter hvert ble veitsle en fast skatt. Disse skattene ble betalt i naturalier.

Fra 1500-tallet ble odelsskatt og leilendingsskatt ilagt henholdsvis jordeiere og jordleiere. På 1600-tallet kom det en rekke ekstraskatter, og den viktigste av disse, landskatten, gikk fra 1620-årene over til å bli en fast skatt. Den kalles senere unionsskatt og fra 1640-årene kontribusjon. I 1665 ble det opprettet en landsdekkende skattematrikkel som avløste jordebøkene, som inntil da hadde tjent som eiendomsregistre ved innkreving av eiendomsskatt. I Norge som i Danmark utviklet matrikkelen seg på grunnlag av landskylden, det vil si avgiften på jordeiendom opprinnelig betalt i naturalier, og i matrikkelen ble det angitt hva hver eiendom på den måten måtte yte. Byskatt til kronen og stadsskatt til byene ble pålagt byborgerne på 1600-tallet. Formannskapslovene av 1837 medførte en avvikling av landskatten, og kommunene fikk anledning til å kreve inn fattigskatt og skoleskatt.

Veksten i offentlige utgifter medførte et behov for økt direkte beskatning, og ved skatteloven av 1882 ble direkte kommuneskatt på eiendom, formue og inntekt innført. Direkte statsskatt på formue og inntekt kom i 1892, og fra 1895 ble inntektsskatten progressiv. I 1957 ble skatt av årets inntekt innført, praktisert som en forskuddsordning med endelig avregning året etter at inntekten er opptjent. Fra 1976 gikk inntektsskatt også til fylkeskommunen. Ny lov om skatt av formue og inntekt ble vedtatt i 1999 (skatteloven).

Fra 1930-årene har omsetningsskatter vært et vesentlig element i skattesystemet. Dette ble sterkt utbygd fra 1970, da merverdiavgiften ble innført. En spesiell skatt er petroleumsskatten, som fra 1960-årene er knyttet til virksomhet på den norske delen av kontinentalsokkelen.

Lover

I Norge reguleres beskatning av et omfattende lovverk. Noen av de viktigste skattelovene er:

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Harboe, Einar m.fl.: Ligningsloven med kommentarer, 6. utg., 2005
  • Lossius, Petter m.fl.: Skattebetalingsloven med kommentarer, 2003
  • Zimmer, Frederik: Lærebok i skatterett, 7. utg., 2014
  • Folkvord, Benn, Skatterett i et nøtteskall, 2020

Kommentarer (2)

skrev Aksel Hatland

Bør ikke tienden, som var en lovbestemt kirkeskatt, og som ble innført på 1100-tallet, omtales? Den skulle blant annet finansiere fattighjelp.

svarte Kjersti Kanestrøm Lie

Hei Aksel. Det var et godt innspill. Jeg tar det med videre. Mvh. Kjersti

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Skatter og avgifter

Julie Brun Bjørkheim
Forsker II, Ph.d., Institutt for samfunns­forskning