formuesskatt

Formuesskatten av 1789 var en engangsskatt på formue. Hver og en skulle på ærlig vis verdsette sine egne formuesobjekter og rapportere i selvangivelser som den avbildet.
Selvangivelse for formuesskatt 1789
Av .
Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Formuesskatt er skatt på nettoformue. Nettoformue er verdien av penger og eiendeler fratrukket gjeld. Altså skattlegger formuesskatten verdsettingen av ulike formuesobjekter som fast eiendom, bankinnskudd, aksjer og næringskapital etter at man har trukket fra det man har av gjeld.

I motsetning til skatter på inntekt (hva du tjener), er formuesskatt en skatt på kapitalbeholdning (hva du eier). Andre skatter på kapitalbeholdning er eiendomsskatt og arveavgift.

Ettersom formue i form av bolig, aksjer og bedriftseierskap er ulikt fordelt i samfunnet, har skatt på formue en omfordelende virkning. Å fordele mer er vanligvis også hovedbegrunnelsen for å ha formuesskatt. Formuesskatt bidrar i tillegg til å dekke det offentliges behov for inntekter.

Internasjonalt har bruken av formuesskatt vært i sterk tilbakegang siden 1990-tallet. Norge er i dag et av få land i Europa som fortsatt har en formuesskatt, sammen med Sveits og Spania. Andre europeiske land skattlegger imidlertid ofte formue gjennom arveavgifter og høyere eiendomsskatter enn i Norge.

Formuesskatt i Norge

Den norske formuesskatten er en skatt på nettoformue til kommune og stat. Skatten gjelder personlige skattytere og visse typer upersonlige skattytere, altså selskaper, men aksjeselskaper er unntatt formuesskatt.

Formuesskatten omfatter verdier som bankinnskudd, børsnoterte aksjer, boliger og bedrifters bygninger, maskiner og utstyr, fratrukket gjeld.

For personer er formuesskatten én prosent av formuen for den delen av formuen som er over 1,760 million kroner mens den er 1,1 prosent for den delen av formuen som er over 20,700 millioner kroner (2025).

I 2024 var inntektene fra formuesskatten på til sammen 38 milliarder kroner, hvilket tilsvarer om lag 2,5 prosent av de totale skatteinntektene for Fastlands-Norge.

Selv om den norske formuesskatten omfatter de fleste typer formue, verdsettes ulike formuesobjekter ulikt. Mens bankinnskudd verdsettes til markedsverdi, verdsettes aksjer og fast eiendom lavere. Primærboliger (der man bor fast) har i gjennomsnitt en ligningsverdi på 25 prosent av markedsverdi, mens sekundærboliger (for eksempel pendlerbolig eller en bolig man leier ut) verdsettes til rundt 90 prosent av markedsverdi. Aksjer verdsettes til 55 prosent av verdien. For børsnoterte aksjer er beregningsgrunnlaget markedsverdien, mens for unoterte aksjer brukes den bokførte verdien.

Hensyn og virkninger

Debatten om formuesskatt blusset opp i 2022 etter at Kjell Inge Røkke og andre millardærer flyttet til Sveits for å unngå å betale skatt.
American Monarch
NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hovedbegrunnelsen for den norske formuesskatten er å styrke omfordelingen gjennom skattesystemet. Formuesskatten ses ofte som et progressivt supplement til skattene på inntekt og forbruk, som i mindre grad fører til omfordeling av inntekt.

Formue er generelt langt mer ujevnt fordelt enn inntekt. I Norge besitter den rikeste tiendedelen av befolkningen omtrent halvparten av den totale nettoformuen. Derfor har den norske formuesskatten en sterkt omfordelende virkning. Formuesskatten utgjør mer enn halvparten av den totale skattebyrden til den rikeste prosenten av befolkningen. Studier viser også at andelen som betaler lav eller ingen skatt som andel av inntekt og formue, ville vært klart høyere uten formuesskatt.

De økonomiske virkningene av formuesskatten er imidlertid omdiskutert. Formuesskatten bidrar til høy effektiv beskatning av enkelte former for sparing, hvilket kan svekke insentivet til å spare og investere. Samtidig gir ulikhetene i verdsetting av ulike typer formue en grunn til å spare i fast eiendom i stedet for i banken og til å ta opp lån for å kjøpe bolig. Enkelte hevder også at skatt på såkalt «arbeidende kapital», særlig næringsbygninger, maskiner og utstyr, hemmer verdiskapning i bedriftene.

Ettersom formuesskatt er basert på skattemessig bosted, kan den også gi et insentiv til å flytte ut av landet, noe som har vært gjenstad for mye debatt etter Kjell Inge Røkkes og andre milliardærers utflytting til Sveits. Den såkalte «exitskatten» kom blant annet på plass for å motvirke dette.

Utvikling

Stoltenberg II-regjeringen (2005–2013) hevet bunnfradraget i formuesskatten samtidig som den strammet inn verdsettingen av ulike formuesobjekter, spesielt bolig. Dette førte til en nedgang i andelen personer som betalte formuesskatt (til om lag 14 prosent i 2014), men en oppgang i det gjennomsnittlige skattebeløpet til de som betalte formuesskatt.

Solberg-regjeringen (2013–2021) trappet formuesskatten forsiktig ned gjennom økte bunnfradrag og lavere satser.

Støre-regjeringen øket formuesskatten noe ved å øke raten for høye formuer og redusere enkelte verdsettingsrabatter.

Formuesskatt internasjonalt

Formuesskatt Europa 2025
Tax Foundation.
Lisens: CC BY NC SA 4.0

En rekke europeiske land avviklet sine formuesskatter på 1990- og 2000-tallet, inkludert Danmark, Sverige, Finland og Tyskland. I Europa har Norge, Sveits og Spania en form for formuesskatt. Også utenfor Europa er formuesskatt sjeldent.

Samtidig førte offentlige gjeldsproblemer i kjølvannet av både finanskrisen i 2008 og Covid-pandemien til ny interesse for formuesskatt, inkludert i Storbritannia og Tyskland.

Økende økonomiske ulikheter i de vestlige landene har også blitt møtt med forslag fra akademisk hold om økt formuesskatt. Blant annet har økonomene Thomas Piketty og Emmanuel Saez pekt på at den sterke konsentrasjonen av kapital er en de viktigste årsakene til økende ulikhet. De har foreslått å innføre progressive skatter på formue og arv.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Vi mangler fagansvarlig for Skatter og avgifter

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt