aksje

Det er to måter å få økonomisk gevinst av å eie aksjer. Den ene er ved utbetaling av utbytte, den andre er ved at aksjen stiger i markedsverdi.

Utbytte er noe selskapet kan velge å utbetale. Overskuddet til en bedrift kan enten reinvesteres i bedriften eller betales til aksjonærene som utbytte.

Verdistigning skjer når man kan selge aksjen for en høyere verdi enn det man kjøpte den for. Når aksjeselskapet etableres, fastsettes en pålydende verdi for hver aksje, men ettersom selskapet tjener penger, vil aksjekursen avvike fra den pålydende.

Økonomisk teori sier at aksjeprisen er lik nåverdien til forventede fremtidige utbytter. Det vil si at det markedet er villig til å betale for en aksje, er hvor mye markedet forventer at aksjen kommer til å gi i utbytte i fremtiden, justert for hvor langt frem i tid det er.

Generelt gir alle aksjer lik rett i selskapet, men vedtektene kan bestemme at det skal være aksjer av forskjellige slag. En aksjeklasse kan for eksempel gi fortrinnsrett til utbytte. Slike aksjer kalles preferanseaksjer, i motsetning til ordinære aksjer.

Det kan også i en viss utstrekning fastsettes at aksjene i en aksjeklasse skal være uten stemmerett eller ha begrenset stemmevekt, såkalte B-aksjer. Aksjene med full stemmerett kalles da A-aksjer.

Hvis aksjekapitalen forhøyes med aksjer som gir andre rettigheter enn de opprinnelige, blir de opprinnelige aksjene betegnet som stamaksjer.

Det skilles også mellom noterte aksjer, som er aksjer som er notert på børs, og unoterte aksjer, som for eksempel kan være eierandel i oppstartsbedrifter som ennå ikke er åpne for at hvem som helst kan kjøpe aksjer i selskapet.

Et uformelt skille er skillet mellom verdiaksjer og vekstaksjer. Verdiaksjer er aksjer til selskap som har høy inntjening i forhold til aksjepris. Dette er altså underprisede aksjer.

Vekstaksjer er aksjer som prises høyt i forhold til inntjening fordi aksjonærene forventer fremtidig vekst.

Aksjer kan fritt kjøpes og selges når ikke annet er bestemt i lov eller vedtekter. Salg av aksjer kan være begrenset ved at de øvrige aksjeeierne har forkjøpsrett, eller at aksjekjøpet krever samtykke fra selskapet.

Aksjer som tilfredsstiller visse krav til markedsverdi og bredde i aksjonærer, kan noteres og handles på børs.

I aksjeselskaper er slike omsetningsbegrensninger lovfestet, men i allmennaksjeselskaper er det avhengig av vedtektene. Både i aksjeselskap og i allmennaksjeselskap kan det vedtektsfestes at kjøper må tilfredsstille visse krav.

Aksjen representerer en eierandel tilsvarende forholdet mellom pålydende og samlet aksjekapital. I norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal alle aksjer lyde på like store beløp. Eierandelen er dermed lik andelen aksjer i selskapet.

Ved stiftelse av aksjeselskap skal aksjetegnere betale inn minst det beløpet aksjene lyder på. Det samme gjelder ordinært ved senere kapitalforhøyelse.

Tilføring av aksjekapital kan imidlertid også skje ved å forhøye eldre aksjers pålydende verdi. Selskapet kan også bruke egen kapital til såkalt fondsemisjon ved å utstede nye friaksjer, altså gratis aksjer, til aksjonærene.

• børs
• Oslo Børs
• aksjeselskap

• Oslo Børs

• Amihud, Yakov. «Illiquidity and stock returns: cross-section and time-series effects.» Journal of financial markets 5.1 (2002): 31-56