➦ English version

Overenskomst om innføring av visse ensartede regler for internasjonal luftbefordring

Ident28-05-1999 nr 22 Multilateral
Tittel (norsk)Overenskomst om innføring av visse ensartede regler for internasjonal luftbefordring
Tittel (originalspråk)Convention for the unification of certain rules for international carriage by air
EmneLuftfart
Avtalens undertegningsdato28-05-1999
Avtalens undertegningsstedMontreal
Avtalens ikrafttredelsesdato04-11-2003
Ikrafttredelsesdato Norge28-06-2004
DepositarICAO
http://www.icao.int
StortingetOt.prp.nr.20 (2003–2004)
Innst.O.nr.38 (2003–2004)
Besl.O.nr.49 (2003-2004)
FagdepartementJustisdepartementet
Ratifikasjon, godkjennelse, godtakelse16-01-2004 kronprinsreg.res.
Dato for dep av rat.dok el.likn29-04-2004
PublisertOverenskomster 2004 s 316
ParterPart: Norge
Undertegningsdato:
Ratifisert/tiltrådt/godkjent etc.: 29-04-2004
Ikrafttredelsesdato: 28-06-2004
Fratredelsesdato:
Merknad:
 
Kapitteloversikt:

Fortale

PARTENE I DENNE OVERENSKOMST,

SOM ERKJENNER at Overenskomsten om innføring av visse ensartede regler om internasjonal luftbefordring, undertegnet i Warszawa 12. oktober 1929, heretter kalt «Warszawa-overenskomsten» og andre beslektede instrumenter har bidratt betydelig til harmoniseringen av internasjonal privatrett på luftfartsområdet,

SOM ERKJENNER nødvendigheten av å modernisere og styrke Warszawa-overenskomsten og beslektede regelverk,

SOM ERKJENNER betydningen av å sikre vern av forbrukernes interesser i internasjonal luftbefordring og nødvendigheten av en rimelig erstatning basert på prinsippet om gjenoppretting av skade,

SOM BEKREFTER PÅ NY at en ordnet utvikling innen internasjonal luftbefordring og en smidig avvikling i trafikken av passasjerer, reisegods eller annet gods er ønskelig, i samsvar med prinsippene og målsetningene i Overenskomst om internasjonal sivil luftfart, undertegnet i Chicago 7. desember 1944,

SOM ER OVERBEVIST om at statenes vedtakelse av felles tiltak for å harmonisere ytterligere og lovfeste visse regler for internasjonal luftbefordring, er den beste måten å kunne oppnå en rettferdig balanse mellom de ulike interesser,

ER BLITT ENIGE OM FØLGENDE:

Kapittel I
Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1 Virkeområde

1. Denne overenskomst gjelder all internasjonal befordring av passasjerer, reisegods eller annet gods som utføres av luftfartøy mot betaling. Den gjelder også for befordring med luftfartøy som utføres vederlagsfritt av et luftfartsselskap.
2. I denne overenskomst betyr uttrykket internasjonal befordring enhver befordring – selv om den avbrytes eller luftfartøy skiftes underveis – der avgangsstedet og bestemmelsesstedet etter fraktavtalen enten ligger innenfor to parters territorium, eller innenfor én parts territorium når et avtalt mellomlandingssted ligger innenfor en annen stats territorium, selv om denne stat ikke er en part. Befordring mellom to steder innenfor en enkelt parts territorium, uten at mellomlanding på annen stats territorium er avtalt, regnes ikke for internasjonal etter denne overenskomst.
3. En befordring som skal utføres av flere etterfølgende fraktførere, anses ved anvendelsen av denne overenskomst som én befordring når den av partene betraktes som en sammenhengende befordring, uansett om det er sluttet en enkelt avtale eller flere avtaler; befordringen taper ikke sin internasjonale karakter ved at én eller flere av avtalene i sin helhet skal gjennomføres innenfor én og samme stats territorium.
4. Denne overenskomst gjelder også for befordring omhandlet i kapittel V, etter de vilkår som er fastsatt i nevnte kapittel.

Artikkel 2 Befordring utført av staten og befordring av postsendinger

1. Denne overenskomst gjelder befordring utført av staten eller andre offentligrettslige juridiske personer, forutsatt den faller inn under vilkårene fastsatt i artikkel 1.
2. Ved befordring av postsendinger skal fraktføreren bare stå ansvarlig overfor vedkommende postvesen i samsvar med reglene som får anvendelse på forholdet mellom fraktførere og postvesen.
3. Bortsett fra bestemmelsene i nr. 2 i denne artikkel, får denne overenskomstens bestemmelser ikke anvendelse for befordring av postsendinger.

Kapittel II
Dokumentasjon og partenes forpliktelser i forbindelse med befordring av passasjerer, reisegods og annet gods

Artikkel 3 Passasjerer og reisegods

1. Ved befordring av passasjerer skal det utstedes et individuelt eller kollektivt befordringsdokument som inneholder:
a.avgangsstedets og bestemmelsesstedets navn,
b.dersom avgangssted og bestemmelsessted ligger innenfor én parts territorium, og én eller flere avtalte mellomlandinger skal foretas innenfor en annen stats territorium, skal minst ett slikt mellomlandingssted angis.
2. Ethvert annet middel som inneholder opplysningene angitt i nr. 1, kan erstatte utstedelse av dokumentet nevnt i nr. 1. Dersom et slikt annet middel benyttes, skal fraktføreren tilby passasjerene å utstede et skriftlig dokument som fastslår opplysningene som oppbevares på denne måten.
3. Fraktføreren skal utlevere en reisegodskvittering for hvert stykke innskrevet reisegods.
4. Passasjeren skal få skriftlig opplysning om at når denne overenskomst får anvendelse, regulerer den og kan begrense fraktførernes erstatningsansvar ved død eller personskade, ved ødeleggelse eller tap av eller skade på reisegods samt ved forsinkelse.
5. Om bestemmelsene i de foregående numre ikke overholdes, er fraktavtalen likevel gyldig og underlagt reglene i denne overenskomst, herunder reglene om begrensning av ansvar.

Artikkel 4 Gods

1. Ved befordring av gods skal det utstedes et luftfraktbrev.
2. Ethvert annet middel som inneholder en registrering av den befordring som skal utføres, kan erstatte utstedelse av et luftfraktbrev. Dersom et slikt annet middel benyttes, skal fraktføreren etter anmodning utstede til avsender en godskvittering for godset som identifiserer forsendelsen og gir tilgang til opplysningene registrert med dette middelet.

Artikkel 5 Innholdet i luftfraktbrevet eller godskvitteringen

Luftfraktbrevet eller godskvitteringen skal inneholde:

a.avgangsstedets og bestemmelsesstedets navn,
b.dersom avgangssted og bestemmelsessted ligger innenfor én parts territorium, og én eller flere avtalte mellomlandinger skal foretas innenfor en annen stats territorium, skal minst ett slikt mellomlandingssted angis,
c.forsendelsens vekt.

Artikkel 6 Dokument om godsets art

Avsender kan, om nødvendig, bli bedt om å oppfylle de formaliteter som kreves av tollvesen, politi og liknende offentlige myndigheter om fremvisning av et dokument som angir godsets art. Denne bestemmelsen medfører ingen plikt, forpliktelse eller ansvar for fraktføreren.

Artikkel 7 Beskrivelse av luftfartsbrevet

1. Luftfraktbrevet utferdiges av avsender i tre originaleksemplarer.
2. Det første eksemplaret skal merkes med påtegningen «for fraktføreren» og undertegnes av avsenderen. Det andre eksemplaret skal merkes med påtegningen «for mottakeren»; det skal undertegnes både av avsenderen og fraktføreren. Det tredje eksemplaret undertegnes av fraktføreren og leveres tilbake til avsenderen etter at godset er mottatt.
3. Fraktførerens og avsenderens underskrifter kan vært trykket eller erstattes med stempel.
4. Har fraktføreren utstedt luftfraktbrevet etter begjæring fra avsenderen, anses han, inntil det motsatte bevises, å ha opptrådt på avsenderens vegne.

Artikkel 8 Dokumentasjon på antall kolli

Når det er flere kolli:

a.har fraktføreren rett til å kreve at avsenderen utferdiger særskilte luftfraktbrev.
b.har avsenderen rett til å kreve at fraktføreren utsteder særskilte godskvitteringer, når andre midler nevnt i artikkel 4 nr. 2 benyttes.

Artikkel 9 Manglende oppfyllelse av kravet til dokumentasjon

Om bestemmelsene i artikkel 4 til 8 ikke oppfylles, er fraktavtalen likevel gyldig og underlagt reglene i denne overenskomst, herunder reglene om begrensning av ansvar.

Artikkel 10 Ansvar for opplysninger oppgitt i dokumentene

1. Avsenderen er ansvarlig for riktigheten av de opplysninger om godset som han eller noen på hans vegne oppgir i luftfraktbrevet, eller som han eller noen på hans vegne oppgir til fraktfører for påføring i godskvitteringen eller for registrering med andre midler omhandlet i artikkel 4 nr. 2. Disse bestemmelser gjelder også når personen som opptrer på vegne av avsender også er agent for fraktføreren.
2. Avsender skal bære ansvaret for all skade påført fraktføreren eller enhver annen person som fraktføreren står ansvarlig ovenfor, som følge av at opplysningene oppgitt av avsenderen eller av noen på hans vegne, ikke er forskriftsmessige, er uriktige eller ufullstendige.
3. Med forbehold for bestemmelsene i artikkel 1 og 2 i denne artikkel, skal fraktføreren bære ansvaret for all skade påført avsender eller en annen person som avsender står ansvarlig ovenfor, som følge av at opplysningene oppgitt av fraktføreren eller på hans vegne i godskvitteringen eller registrert med annet middel omhandlet i artikkel 4 nr. 2, ikke er forskriftsmessige, er uriktige eller ufullstendige.

Artikkel 11 Dokumentenes bevisverdi

1. Luftfraktbrevet eller godskvitteringen gjelder som bevis for inngåelse av fraktavtalen, for mottakelse av godset og for vilkårene for transporten som er tatt inn i luftfraktbrevet eller godskvitteringen, om ikke annet blir godtgjort.
2. Opplysninger i luftfraktbrevet eller godskvitteringen om godsets vekt, mål, pakning og antall gjelder som bevis, om ikke annet blir godtgjort; opplysninger om kvantum, volum og godsets tilstand gjelder ikke som bevis mot fraktføreren, med mindre det er angitt i luftfraktbrevet eller godskvitteringen at disse er kontrollert av fraktfører i nærvær av avsender, eller gjelder godsets synlige tilstand.

Artikkel 12 Råderett over godset

1. Forutsatt at avsender oppfyller alle sine forpliktelse etter fraktavtalen, har han rett til å råde over godset ved å ta det tilbake på avgangs- eller bestemmelsesflyplassen, ved å stanse det i tilfelle landing underveis, ved å la det utlevere på bestemmelsesstedet eller underveis til en annen person enn den mottaker som er oppgitt, eller ved å kreve det tilbakesent til avgangsflyplassen. Avsender kan ikke utøve råderetten på en slik måte at det medfører skade for fraktføreren eller andre avsendere, og må tilbakebetale de utgifter som forårsakes av utøvelsen av denne retten.
2. Dersom det er umulig å utføre avsenderens ordre, må fraktføreren straks underrette avsender.
3. Utfører fraktføreren avsenderens ordre uten å kreve at avsenderens eksemplar av luftfraktbrevet eller godskvitteringen forevises, vil fraktfører være ansvarlig for den skade som derved kan påføres den rette innehaver av luftfraktbrevet elle godskvitteringen, men med regress overfor avsenderen.
4. Avsenderens rett opphører samtidig med at mottakerens rett inntrer i samsvar med artikkel 13. Hvis mottakeren imidlertid nekter å ta imot godset, eller ikke kan nås, gjeninntrer avsenderens råderett.

Artikkel 13 Utlevering av godset

1. Unntatt når avsender utøver sin rett etter artikkel 12, har mottaker så snart godset er kommet til bestemmelsesstedet, rett til å be fraktføreren om å utlevere godset til ham mot betaling av de skyldige beløp og etter å ha oppfylt transportvilkårene.
2. Fraktføreren skal underrette mottakeren så snart godset er kommet fram, om ikke annet er avtalt.
3. Dersom fraktføreren innrømmer at godset er tapt, eller det ikke er kommet fram senest syv dager etter at det skulle vært framme, kan mottakeren gjøre gjeldende overfor fraktføreren de rettigheter som følger av fraktavtalen.

Artikkel 14 Avsenders og mottakers adgang til å gjøre sine rettigheter gjeldende

Avsender og mottaker kan henholdsvis, enten de opptrer i egen eller andres interesse, gjøre gjeldende i eget navn alle sine rettigheter i henhold til artiklene 12 og 13, forutsatt at de oppfyller sine forpliktelser etter fraktavtalen.

Artikkel 15 Forholdet mellom avsender og mottaker eller gjensidig forhold til tredjemenn

1. Artiklene 12, 13 og 14 berører verken forholdet mellom avsender og mottaker eller det gjensidige forholdet mellom tredjemenn hvis rettigheter stammer fra avsenderen eller mottakeren.
2. En bestemmelse som avviker fra bestemmelsene i artiklene 12, 13 og 14 skal være uttrykkelig påført luftfraktbrevet eller godskvitteringen.

Artikkel 16 Formaliteter pålagt av tollvesen, politi og andre offentlige myndigheter

1. Avsenderen plikter å gi de opplysninger og fremlegge de dokumenter som er nødvendige for å oppfylle formalitetene pålagt av tollvesen, politi og andre offentlige myndigheter før godset kan utleveres til mottakeren. Avsenderen er ansvarlig overfor fraktføreren for skade som følger av at slike opplysninger eller dokumenter mangler, er ufullstendige eller ikke forskriftsmessige, med mindre skaden skyldes feil begått av fraktføreren eller dennes ansatte eller agenter.
2. Fraktføreren er ikke forpliktet til å undersøke om opplysningene og dokumentene er riktige eller tilstrekkelige.

Kapittel III
Fraktførerens ansvar og skadeserstatningens omfang

Artikkel 17 Dødsulykke eller personskade som rammer passasjerer – skade på reisegods

1. Blir en passasjer drept eller rammet av personskade, er fraktføreren ansvarlig såfremt ulykken som forårsaket død eller skade inntraff om bord på luftfartøyet eller under ombordstigning eller avstigning.
2. Blir innskrevet reisegods ødelagt, tapt eller skadet, er fraktføreren ansvarlig, såfremt hendelsen som forårsaket ødeleggelsen, tapet eller skaden, inntraff om bord på luftfartøyet eller i det tidsrommet det innskrevne reisegods var i fraktførerens varetekt. Fraktføreren er likevel ikke ansvarlig dersom og i den utstrekning skaden skyldtes reisegodsets egen beskaffenhet, feil eller mangel. For ikke innskrevet reisegods, herunder personlige eiendeler, er fraktfører ansvarlig dersom skaden skyldtes feil begått av fraktfører eller dennes ansatte eller agenter.
3. Dersom fraktføreren innrømmer at innskrevet reisegods er tapt eller det ikke er kommet fram senest tjueen dager etter at det skulle vært framme, kan passasjeren gjøre gjeldende overfor fraktføreren de rettigheter som følger av fraktavtalen.
4. Med mindre annet er angitt, betyr uttrykket «reisegods» i denne overenskomst innskrevet og ikke innskrevet reisegods.

Artikkel 18 Skade på gods

1. Blir godset ødelagt, tapt eller skadet, er fraktføreren ansvarlig bare dersom hendelsen som forårsaket ødeleggelsen, tapet eller skaden, er inntruffet under luftbefordringen.
2. Fraktføreren er likevel ikke ansvarlig dersom og i den utstrekning det kan påvises at ødeleggelsen, tapet eller skaden skyldtes ett eller flere av de følgende forhold:
a.godsets egen beskaffenhet, feil eller mangel,
b.mangelfull innpakning av godset utført av en annen person enn fraktføreren eller dennes ansatte eller agenter,
c.en krigshandling eller væpnet konflikt,
d.en offentlig myndighets handling utført i forbindelse med innførsel, utførsel eller transitt av gods.
3. Luftbefordring etter nr. 1 i denne artikkel omfatter det tidsrommet godset var i fraktførerens varetekt.
4. Tidsrommet for luftbefordringen omfatter ikke befordring på land, til sjøs eller på innenlands vannveier utenfor lufthavn. Blir en slik befordring utført som ledd i gjennomføringen av en luftfraktavtale ved innlasting, utlevering eller omlasting, antas enhver skade å være forårsaket av en hendelse som er inntruffet under luftbefordringen, om ikke annet bevises. Dersom fraktfører uten avsenders samtykke erstatter helt eller delvis den befordring som partene er blitt enige om i luftfraktavtalen, med en annen type befordring, skal denne annen type befordring regnes som en del av befordringstidsrommmet.

Artikkel 19 Forsinkelse

Fraktføreren er ansvarlig for skade som følger av forsinkelse ved luftbefordring av passasjerer, innskrevet reisegods eller annet gods. Fraktføreren skal likevel ikke være ansvarlig for skade forårsaket av forsinkelse dersom han beviser at han, hans ansatte og agenter har truffet alle de forholdsregler som det var rimelig å kreve for å unngå skaden, eller at dette ikke var mulig for dem.

Artikkel 20 Fritak

Beviser fraktføreren at den person som krever erstatning, eller den person som er opphavet til hans eller hennes rettigheter, har forårsaket eller medvirket til skaden ved uaktsomhet, annen feil eller unnlatelse, skal fraktføreren helt eller delvis fritas fra sitt ansvar overfor denne personen i den utstrekning slik uaktsomhet, feil eller unnlatelse forårsaket eller bidro til skaden. Når et erstatningskrav fremmes av en annen person enn passasjeren som følge av at en passasjer er drept eller skadd, skal fraktfører likeledes helt eller delvis fritas fra sitt ansvar i den utstrekning fraktføreren beviser at denne passasjerens uaktsomhet, feil eller unnlatelse forårsaket eller bidro til skaden. Denne artikkel gjelder alle bestemmelser om ansvar i denne overenskomst, herunder artikkel 21.

Artikkel 21 Erstatning i tilfelle en passasjer rammes av dødsulykke eller personskade

1. For skader omhandlet i artikkel 17 nr. 1 som ikke overskrider 100.000 spesielle trekkrettigheter per passasjer, skal fraktføreren ikke kunne utelukke eller begrense sitt erstatningsansvar.
2. Fraktføreren skal ikke være ansvarlig for skader omhandlet i artikkel 17 nr. 1 når disse overstiger 100.000 spesielle trekkrettigheter per passasjer, dersom fraktføreren kan bevise at:
a.slik skade ikke skyldtes uaktsomhet, annen feil eller unnlatelse begått av fraktfører eller dennes ansatte eller agenter, eller
b.slik skade utelukkende skyldtes uaktsomhet, annen feil eller unnlatelse begått av tredjemann.

Artikkel 22 Begrensning av ansvar i forbindelse med forsinkelse, reisegods og gods

1. Ved skade forårsaket av forsinkelse definert i artikkel 19 med hensyn til befordring av personer, er fraktførerens ansvar for hver passasjer begrenset til 4.150 spesielle trekkrettigheter.
2. For befordring av reisegods er fraktførerens ansvar i tilfelle ødeleggelse, tap eller forsinkelse begrenset til 1.000 spesielle trekkrettigheter for hver passasjer, med mindre passasjeren ved overlevering av det innskrevne reisegodset til fraktføreren spesielt har oppgitt den verdi som er knyttet til utleveringen på bestemmelsesstedet, og har betalt det frakttillegget som eventuelt kreves. I så fall har fraktføreren plikt til å utbetale inntil det beløp som er oppgitt, med mindre han beviser at dette beløpet er større enn passasjerens reelle verdi ved utleveringen på bestemmelsesstedet.
3. Ved befordring av gods er fraktførerens ansvar i tilfelle ødeleggelse, tap, skade eller forsinkelse begrenset til 17 spesielle trekkrettigheter per kilo, med mindre avsender ved overlevering av kolli til fraktføreren spesielt har oppgitt den verdi som er knyttet til utleveringen på bestemmelsesstedet, og har betalt det frakttillegget som eventuelt kreves. I så fall har fraktføreren plikt til å utbetale inntil det beløp som er oppgitt, med mindre han beviser at dette beløpet er større enn avsenderens reelle verdi ved utleveringen på bestemmelsesstedet.
4. Dersom en del av godset eller en gjenstand som inngår i godset ødelegges, kommer bort, skades eller forsinkes, skal bare den samlede vekten av det eller de berørte kolli regnes med når grensen for fraktførerens ansvar skal bestemmes. Dersom ødeleggelsen, tapet, skaden eller forsinkelsen av en del av godset, eller av en gjenstand som inngår i godset, innvirker på verdien av andre kolli som omfattes av samme luftfraktbrev eller godskvittering, eller dersom slike ikke er blitt utstedt, av den samme registreringen med annet middel omhandlet i artikkel 4 nr. 2, skal imidlertid også den samlede vekten av denne eller disse kolli regnes med når av grensen for ansvaret skal bestemmes.
5. Bestemmelsene i nr. 1 og 2 i denne artikkel gjelder ikke dersom det bevises at skaden skyldtes en handling eller unnlatelse fra fraktførerens, hans ansattes eller agenters side begått i den hensikt å volde skade, enten uoverveid eller vel vitende om at det sannsynligvis ville medføre skade, såfremt det også bevises, når handlingen eller unnlatelsen skyldtes en ansatt eller agent, at disse handlet innenfor rammen av sin tjeneste.
6. Grensene beskrevet i artikkel 21 og i denne artikkel hindrer ikke at retten, i samsvar med egen lovgivning, i tillegg kan tilkjenne saksøkeren i sin helhet eller delvis saksomkostningene eller andre utgifter som saken har medført, inklusive renter. Den foregående bestemmelse skal ikke gjelde dersom beløpet på den skadeserstatning som tilkjennes, uten å medregne saksomkostninger og andre utgifter som saken har medført, ikke overstiger det beløp som fraktføreren har tilbudt saksøker skriftlig innen en frist på seks måneder regnet fra den dag hendelsen som forårsaket skaden inntraff, eller før saken ble reist, dersom denne inntreffer senere.

Artikkel 23 Omregning av pengeenheter

1. Beløpene i spesielle trekkrettigheter som er nevnt i denne overenskomst skal anses å vise til spesielle trekkrettigheter definert av Det internasjonale pengefond. Omregningen av disse beløpene i nasjonal valuta skal i tilfelle rettssak skje etter disse valutaenes verdi i spesielle trekkrettigheter på den dag dom blir avsagt. Verdien, uttrykt i spesielle trekkrettigheter, av den nasjonale valuta til en part som er medlem av Det internasjonale pengefond, beregnes etter den metoden Det internasjonale pengefond anvender for sine operasjoner og transaksjoner og som gjelder på den dag dom blir avsagt. Verdien, uttrykt i spesielle trekkrettigheter, av den nasjonale valuta til en part som ikke er medlem av Det internasjonale pengefond, beregnes på den måten vedkommende stat har fastsatt.
2. Stater som ikke er medlem av Det internasjonale pengefond og der lovgivningen ikke tillater anvendelse av nr. 1 i denne artikkel, kan imidlertid ved ratifikasjon eller tiltredelse eller på ethvert senere tidspunkt, avgi erklæring om at fraktførerens ansvarsgrense etter artikkel 21 er fastsatt til 1.500.000 pengeenheter per passasjer i rettssaker på deres territorium, 62.500 pengeenheter per passasjer med hensyn til artikkel 22 nr. 1, 15.000 pengeenheter per passasjer med hensyn til artikkel 22 nr. 2 og 250 pengeenheter per kilo med hensyn til artikkel 22 nr. 3. Denne pengeenheten tilsvarer sekstifem og et halvt milligram gull med en finhetsgrad på 900 tusendeler. Beløpene kan omregnes til vedkommende nasjonale valuta i runde tall. Omregning av beløpene til nasjonal valuta skal skje i samsvar med lovgivningen i vedkommende stat.
3. Beregningen nevnt i siste punktum i nr. 1 i denne artikkel og omregningen nevnt i nr. 2 i denne artikkel skal utføres på en slik måte at de, i den grad det er mulig, uttrykker i partens nasjonale valuta den samme reelle verdi på beløpene fastsatt i artikkel 21 og 22 som den som ville bli resultatet av anvendelsen av de første tre punktum i nr. 1 i denne artikkel. Partene skal meddele depositaren sine beregningsmetoder i henhold til nr. 1 i denne artikkel eller resultatene av omregningen i henhold til nr. 2 i denne artikkel, avhengig av det enkelte tilfelle, ved deponeringen av sitt ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument til denne overenskomst og hver gang det skjer en endring i disse metodene eller resultatene.

Artikkel 24 Revisjon av ansvarsgrensene

1. Med mindre annet følger av artikkel 25 i denne overenskomst og med forbehold for nr. 2 nedenfor, skal ansvarsgrensene beskrevet i artikkel 21, 22 og 23 revideres av depositaren hvert femte år, den første revisjonen skjer ved utgangen av femte år etter denne overenskomstens ikrafttredelse, eller, dersom overenskomsten ikke trer i kraft innen fem år etter at den først ble åpnet for undertegning, innen det første året etter dens ikrafttredelse, der det anvendes en inflasjonsfaktor som tilsvarer samlet inflasjonsrate siden forrige revisjon, eller dersom det gjelder første revisjon, siden den dag overenskomsten trådte i kraft. Måling av den inflasjonsraten som skal benyttes for å bestemme inflasjonsfaktoren, tilsvarer den veidde årlige gjennomsnittlig økning eller nedgang i konsumprisindeksen i de statene hvis valutaer inngår i den spesielle trekkrettighet nevnt i artikkel 23 nr. 1.
2. Dersom revisjonen omhandlet i foregående nummer fastslår at inflasjonsfaktoren har oversteget 10 prosent, skal depositaren gi underretning til partene om en revisjon av ansvarsgrensene. Enhver slik revisjon får virkning seks måneder etter at det er gitt underretning om revisjon til partene. Dersom et flertall av partene innen tre måneder etter slik underretning til partene meddeler at de er uenige, får revisjonen ikke virkning og Depositaren forelegger saken for et partsmøte. Depositaren skal omgående underrette alle parter om ikrafttredelse av en revisjon.
3. Prosedyren omhandlet i nr. 2 i denne artikkel skal til enhver tid få anvendelse, uten hensyn til nr. 1 i denne artikkel, når en tredel av statene uttrykker ønske om det og forutsatt at inflasjonsfaktoren omhandlet i nr. 1 har steget mer enn 30 % siden forrige revisjon, eller siden denne overenskomstens ikrafttredelsesdato dersom det ikke er foretatt revisjon tidligere. Senere revisjoner etter prosedyren beskrevet i nr. 1 i denne artikkel skal skje hvert femte år fra utløpet av det femte året regnet fra datoen for revisjon etter dette nummer.

Artikkel 25 Fastsettelse av ansvarsgrenser

En fraktfører kan bestemme at fraktavtalen skal ha høyere ansvarsgrenser enn de som er fastsatt i denne overenskomst, eller at den ikke skal ha noen ansvarsgrense.

Artikkel 26 Ugyldige kontraktbestemmelser

En bestemmelse som fritar fraktføreren for ansvar eller som fastsetter lavere ansvarsgrense enn den som er fastsatt i denne overenskomst, er ikke gyldig, men at en slik bestemmelse er ugyldige innebærer ikke at hele fraktavtalen er ugyldig, idet denne forblir underlagt bestemmelsene i denne overenskomst.

Artikkel 27 Frihet til å inngå fraktavtale

Intet i denne overenskomst skal forhindre en fraktfører i å avslå å inngå fraktavtale, i å gi avkall på forsvarsmuligheter i henhold til overenskomsten, eller i å fastsette vilkår som ikke er i strid med bestemmelsene i denne overenskomst.

Artikkel 28 Utbetaling av forskudd

Ved flyulykker som fører til at passasjerer blir drept eller skadet, skal fraktføreren, dersom det kreves etter nasjonal rett, omgående foreta utbetaling av forskudd til fysiske personer eller personer som har rett til erstatning, slik at de kan dekke sine umiddelbare økonomiske behov. Slike forskudd skal ikke anses som innrømmelse av ansvar og kan trekkes fra beløp som fraktføreren senere utbetaler i erstatninger.

Artikkel 29 Hjemmel for erstatningskrav

I forbindelse med befordring av passasjerer, reisegods og annet gods, kan en erstatningssak, enten det er på grunnlag av denne overenskomst, en fraktavtale eller rettsstridig handling utenfor kontrakt eller av annen grunn, bare reises på de vilkår og innenfor de ansvarsgrenser som er fastsatt i denne overenskomst, med forbehold for spørsmålet om hvilke personer som har rett til å reise sak og hvilke rettigheter de respektivt har. I alle saker av denne type, kan det ikke utbetales straffeerstatning, eksemplarisk erstatning eller erstatning for annet enn skade eller tap.

Artikkel 30 Ansatte, agenter – samlet erstatningskrav

1. Dersom det blir reist sak mot en av fraktførerens ansatte eller agenter som følge av skade omhandlet i denne overenskomst, skal slik ansatt eller agent, dersom de beviser at de har handlet innenfor rammen av sin tjeneste, ha rett til å påberope seg de samme vilkår og ansvarsgrenser som fraktføreren selv etter denne overenskomst.
2. I så fall kan det samlede erstatningsbeløp som utbetales av fraktfører, fraktførerens ansatte og agenter ikke overstige de nevnte ansvarsgrenser.
3. Med unntak av frakt av gods får bestemmelsene i nr. 1 og 2. i denne artikkel ikke anvendelse dersom det bevises at skaden skyldes en handling eller unnlatelse fra en ansatts eller agents side, begått med hensikt for å volde skade, uoverveid eller vel vitende om at det sannsynligvis ville føre til skade.

Artikkel 31 Reklamasjonsfrist

1. Blir innskrevet reisegods eller annet gods utlevert uten at den rettmessige mottakeren klager, antas godset, om ikke annet blir godtgjort, å være utlevert i god forfatning og i samsvar med befordringsdokumentet eller med opplysningene registrert med annet middel nevnt i artikkel 3 nr. 2 og i artikkel 4 nr. 2.
2. Er godset skadet, må den rettmessige mottakeren sende klage til fraktføreren umiddelbart etter at skaden er oppdaget, og senest innen sju dager for innskrevet reisegods og fjorten dager for annet gods, regnet fra mottakelse. Ved forsinkelse må klagen sendes senest innen tjueen dager regnet fra den dag reisegodset eller annet gods ble stilt til rådighet for mottakeren.
3. Enhver klage må være skriftlig og levert eller oversendt innen fristens utløp.
4. Hvis ingen klage foreligger innen de ovennevnte frister, kan det ikke reises erstatningskrav mot fraktføreren, med mindre han har handlet svikaktig.

Artikkel 32 Når ansvarlig person er død

Er den ansvarlige person død, kan det reises erstatningssøksmål i samsvar med bestemmelsene i denne overenskomst mot de som rettslig representerer boet etter denne person.

Artikkel 33 Verneting

1. Erstatningssøksmål må reises innenfor én av partenes territorium, etter saksøkerens valg, enten for domstolen på fraktførerens bosted eller på det stedet der bedriften har sitt hovedkontor eller på forretningsstedet der fraktavtalen er inngått, eller for domstolen på bestemmelsesstedet.
2. Når det gjelder skade som følge av at en passasjer er blitt drept eller skadd, kan det reises erstatningssøksmål for en av domstolene nevnt i nr. 1 i denne artikkel eller på territoriet til en part der passasjeren hadde sin faste hovedbopel på det tidspunkt ulykken inntraff, og som fraktføreren driver luftfartstrafikk for passasjerer til og fra, enten med egne luftfartøy eller med luftfartøy tilhørende en annen fraktfører i henhold til en forretningsavtale, og der denne fraktføreren driver sin luftfartsvirksomhet fra lokaler som han selv eller en annen fraktfører som han har inngått en forretningsavtale med, leier eller er eier av.
3. For formålet i nr. 2 betyr :
a.«forretningsavtale»: en avtale av annen type enn agentavtale inngått mellom fraktførere om felles tjenester for frakt av passasjerer med fly.
b.«fast hovedbopel»: betyr passasjerens eneste faste og permanente oppholdssted på ulykkestidspunktet. Passasjerens nasjonalitet er ikke den avgjørende faktor i denne sammenheng.
4. Rettergangen bestemmes av den rett som gjelder for domstolen saken er forelagt.

Artikkel 34 Voldgift

1. Med forbehold for bestemmelsene i denne artikkel, kan partene i en fraktavtale for gods fastsette at enhver tvist om fraktførerens ansvar etter denne overenskomst skal avgjøres ved voldgift. Slik avtale nedfelles skriftlig.
2. Voldgiftsbehandlingen skal finne sted, etter saksøkerens eget valg, innenfor én av domstolene nevnt i artikkel 33.
3. Voldgiftsmannen eller voldgiftsdomstolen skal anvende bestemmelsene i denne overenskomst.
4. Bestemmelsene i nr. 2 og 3 i denne artikkel skal anses å inngå i enhver voldgiftsbestemmelse eller voldgiftsavtale, og ethvert vilkår i en slik bestemmelse eller avtale som er i strid med dette, skal være ugyldig.

Artikkel 35 Foreldelsesfrist

1. Erstatningskravet faller bort hvis ikke søksmål er reist innen en frist på to år regnet fra luftfartøyets ankomst til bestemmelsesstedet, eller fra den dag det skulle ha kommet fram, eller den dag befordringen ble avbrutt.
2. Framgangsmåten for beregning av fristen skal skje etter loven i det land hvor saken reises.

Artikkel 36 Etterfølgende fraktførere

1. I tilfeller der en befordring skal utføres av flere fraktførere etter hverandre og befordringen faller inn under definisjonen i artikkel 1 nr. 3, er enhver fraktfører som påtar seg å frakte passasjerer, reisegods eller annet gods, underlagt reglene fastsatt i denne overenskomst og ansees å være part i fraktavtalen i den utstrekning fraktavtalen omfatter den delen av befordringen som utføres under denne fraktførerens kontroll.
2. Ved denne typen befordring kan en passasjer eller hans rettsetterfølgere bare reise søksmål mot den fraktføreren som har utført den delen av befordringen der ulykken eller forsinkelsen inntraff, unntatt i tilfeller der den første fraktføreren, etter uttrykkelig avtale, har påtatt seg ansvaret for hele reisen.
3. Når det gjelder reisegods eller annet gods, har en passasjer eller avsender rett til å reise søksmål mot den første fraktføreren, og en passasjer eller rettmessig mottaker har rett til å reise søksmål mot den siste fraktføreren, og begge kan dessuten reise søksmål mot den fraktføreren som har utført den delen av befordringen der ødeleggelsen, tapet, skaden eller forsinkelsen inntraff. Disse fraktførerne er solidarisk ansvarlige overfor passasjeren, avsenderen eller mottakeren.

Artikkel 37 Adgang til regress mot tredjemann

Denne overenskomst skal på ingen måte ha innvirkning på spørsmålet om en person som er ansvarlig for skade etter overenskomstens bestemmelser, har rett til å søke regress overfor en annen person.

Kapittel IV
Sammensatt befordring

Artikkel 38 Sammensatt befordring

1. Ved sammensatt befordring som delvis utføres med luftfartøy og delvis med annet transportmiddel, gjelder bestemmelsene i denne overenskomst bare luftbefordringen, med forbehold for artikkel 18 nr. 4, og forutsatt at befordringen oppfyller vilkårene i artikkel 1.
2. Intet i denne overenskomst skal være til hinder for at partene, ved sammensatt befordring, tar inn i luftbefordringsdokumentet vilkår som gjelder andre befordringsmåter, forutsatt at overenskomstens bestemmelser overholdes med hensyn til luftbefordringen.

Kapittel V
Luftbefordring utført av en annen person enn den avtalesluttende fraktføreren

Artikkel 39 Avtalesluttende fraktfører – utførende fraktfører

Bestemmelsene i dette kapittel gjelder når en person (heretter kalt «den avtalesluttende fraktfører») inngår en fraktavtale underlagt denne overenskomst med en passasjer eller avsender eller med en person som opptrer på vegne av passasjeren eller avsenderen, og en annen person (heretter kalt «den utførende fraktføreren») utfører hele eller en del av befordringen etter fullmakt fra den avtalesluttende fraktføreren, men ikke er en etterfølgende fraktfører etter denne overenskomst med hensyn til denne delen. Slik fullmakt formodes gitt, om ikke annet kan bevises.

Artikkel 40 Den avtalesluttende og den utførende fraktførerens respektive ansvar

Dersom en utførende fraktfører utfører hele eller en del av en befordring som i henhold til fraktavtalen omhandlet i artikkel 39 er underlagt denne overenskomst, skal både den avtalesluttende og den utførende fraktfører, med mindre annet er fastsatt i dette kapittel, være underlagt reglene i denne overenskomst, den førstnevnte for hele befordringen oppgitt i fraktavtalen, og den sistnevnte bare for befordringen denne utfører.

Artikkel 41 Gjensidig ansvar

1. Handlinger og unnlatelser begått av den utførende fraktførerens ansatte eller agenter som har opptrådt innenfor rammen av sin tjeneste, skal i forbindelse med befordringen utført av den utførende fraktføreren, også anses som den avtalesluttende fraktførerens handlinger og unnlatelser.
2. Handlinger og unnlatelser begått av den avtalesluttende fraktførerens ansatte eller agenter som har opptrådt innenfor rammen av sin tjeneste, skal i forbindelse med befordringen utført av den utførende fraktføreren, også anses som den utførende fraktførerens handlinger og unnlatelser. En slik handling eller unnlatelse skal likevel ikke påføre den utførende fraktføreren et erstatningsansvar som er høyere enn de beløp som er fastsatt i artikkel 21, 22, 23 og 24. En særavtale der den avtalesluttende fraktføreren påtar seg forpliktelser som ikke er pålagt etter denne overenskomst, eller gir avkall på rettigheter eller forsvarsmidler fastsatt i denne overenskomst, eller spesielt oppgir verdi knyttet til utlevering på bestemmelsesstedet omhandlet i artikkel 22 i denne overenskomst, skal ikke ha virkning for den utførende fraktføreren, med mindre sistnevnte har gitt sitt samtykke til det.

Artikkel 42 Underretning om klager og instrukser

Klager eller instrukser som skal meddeles fraktføreren etter denne overenskomst, skal ha den samme virkning enten den rettes til den avtalesluttende fraktføreren eller til den utførende fraktføreren. Instrukser omhandlet i artikkel 12 skal imidlertid bare få virkning når de rettes til den avtalesluttende fraktføreren.

Artikkel 43 Ansatte og agenter

I forbindelse med befordring utført av en utførende fraktfører, skal en ansatt eller agent tilhørende denne fraktføreren eller den avtalesluttende fraktføreren, dersom de beviser at de har handlet innenfor rammen av sin tjeneste, ha rett til å nyte godt av de samme vilkår og ansvarsgrenser som etter overenskomsten gjelder for den fraktføreren de arbeider for, med mindre det kan bevises at vedkommende har opptrådt på en måte som forhindrer at ansvarsgrensene kan påberopes etter denne overenskomst.

Artikkel 44 Samlet skadeserstatning

I forbindelse med befordring utført av en utførende fraktfører, kan det samlede beløpet på den skadeserstatningen som kan oppnås fra denne fraktføreren, den avtalesluttende fraktfører og deres ansatte og agenter når disse har handlet innenfor rammen av sin tjeneste, ikke overstige det høyeste beløpet som kan forlanges enten av den avtalesluttende fraktfører eller den utførende fraktfører i henhold til denne overenskomst, men ingen av personene nevnt i denne artikkel kan holdes ansvarlig for beløp utover den grense som gjelder for denne person.

Artikkel 45 Mottaker av erstatningssøksmål

Ethvert erstatningssøksmål som gjelder befordring utført av en utførende fraktfører, kan etter saksøkers eget valg reises mot denne fraktføreren eller den avtalesluttende fraktfører eller mot begge, sammen eller hver for seg. Dersom det reises søksmål bare mot den ene av disse fraktførerne, skal denne fraktføreren ha rett til å reise intervensjonssøksmål mot den andre fraktføreren for den domstolen der saken er reist; intervensjonssøksmålet og dens rettsvirkninger avgjøres etter denne domstolens rett.

Artikkel 46 Annen domsmyndighet

Ethvert erstatningsspørsmål i henhold til artikkel 45 skal etter saksøkers eget valg reises på territoriet til en av partene, enten ved en av de domstolene der et søksmål kan reises mot den avtalesluttende fraktføreren, i samsvar med artikkel 33, eller ved den domstol som har domsmyndighet på det sted der den utførende fraktføreren har sitt bosted eller på sitt hovedforretningssted.

Artikkel 47 Ugyldige kontraktvilkår

Enhver bestemmelse i en avtale som tar sikte på å frita den avtalesluttende eller den utførende fraktføreren for deres ansvar i henhold til dette kapittel, eller å fastsette en lavere ansvarsgrense enn det som er fastsatt i dette kapittel, er uten gyldighet, men fraktavtalen for øvrig er likevel gyldig og underlagt bestemmelsene i dette kapittel.

Artikkel 48 Forholdet mellom den avtalesluttende og den utførende fraktføreren

Med forbehold for artikkel 45, kan ingen bestemmelse i dette kapittel tolkes slik at den berører de rettigheter og forpliktelser som gjelder mellom fraktførere, herunder enhver rett til å søke regress eller skadeserstatning.

Kapittel VI
Andre bestemmelser

Artikkel 49 Obligatorisk anvendelse

Alle forbehold i fraktavtalen og alle særavtaler inngått forut for skaden der partene fraviker bestemmelsene i denne overenskomst enten ved å fastsette hvilken rett som skal anvendes, eller ved å endre reglene om verneting, skal være ugyldige.

Artikkel 50 Forsikring

Partene skal stille krav om at deres fraktførere tegner tilstrekkelig forsikring til å dekke sitt ansvar etter denne overenskomst. En fraktfører skal kunne fremvise bevis overfor den stat som er bestemmelsesstedet for fraktførerens tjenester, for at han har tilstrekkelig forsikring til å dekke sitt ansvar etter denne overenskomst.

Artikkel 51 Befordring utført under ekstraordinære omstendigheter

Bestemmelsene i artikkel 3 til 5, 7 og 8 om befordringsdokument får ikke anvendelse når befordring utføres under ekstraordinære omstendigheter utenom fraktførerens normale drift.

Artikkel 52 Definisjon av uttrykket «dag»

Med uttrykket «dager» benyttet i denne overenskomst menes kalenderdager og ikke arbeidsdager.

Kapittel VII
Sluttbestemmelser

Artikkel 53 Undertegning, ratifikasjon og ikrafttredelse

1. Denne overenskomst skal være åpen for undertegning i Montreal 28. mai 1999 av statene som har deltatt i Den internasjonale konferanse om luftfartsrett, som ble holdt i Montreal 10. – 28. mai 1999. Etter 28. mai 1999 skal overenskomsten være åpen for undertegning av alle stater ved Den internasjonale sivile luftfartsorganisasjonens hovedsete i Montreal til den trer i kraft i samsvar med nr. 6 i denne artikkel.
2. Denne overenskomst skal likeledes være åpen for undertegning av regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon. For formålet i denne overenskomst betyr en «regional organisasjon for økonomisk integrasjon» enhver organisasjon opprettet av uavhengige stater i en bestemt region, som har kompetanse på visse områder som reguleres av denne overenskomst, og som har fått behørig fullmakt til å undertegne og ratifisere, godta, godkjenne eller tiltre denne overenskomst. En henvisning til en « part» eller «partene» i denne overenskomst, unntatt i artikkel 1 nr. 2, artikkel 3 nr. 1 b), artikkel 5 bokstav b), artikkel 23, 33, 46 og artikkel 57 bokstav b), gjelder likeledes regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon. For formålet i artikkel 24 skal henvisninger til «et flertall av partene» og «en tredel av partene» ikke gjelde regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon.
3. Denne overenskomst skal ratifiseres av statene og av regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon som har undertegnet den.
4. Enhver stat eller regional organisasjon for økonomisk integrasjon som ikke undertegner denne overenskomst, kan godta, godkjenne eller tiltre den når som helst.
5. Ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokumentene skal deponeres hos Den internasjonale sivile luftfartsorganisasjon, som herved utpekes til depositar.
6. Denne konvensjon skal på den sekstiende dag etter den dag det trettiende ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokumentet er deponert hos depositaren tre i kraft mellom statene som har deponert et slikt dokument. Et dokument som deponeres av en regional organisasjon for økonomisk integrasjon skal ikke regnes med for formålet i dette nummer.
7. For andre stater og andre regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon skal denne overenskomst få virkning seksti dager etter den dag ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokumentet er deponert.
8. Depositaren skal omgående underrette alle signatarene og partene om:
a.hver undertegning av denne overenskomst og undertegningsdatoen,
b.hver deponering av et ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument og deponeringsdatoen,
c.ikrafttredelsesdatoen for denne overenskomst,
d.ikrafttredelsesdatoen for enhver revisjon av ansvarsgrensene fastsatt etter denne overenskomst,
e.enhver oppsigelse i henhold til artikkel 54.

Artikkel 54 Oppsigelse

1. Enhver part kan si opp denne overenskomst ved skriftlig underretning til depositaren.
2. Oppsigelsen skal tre i kraft ett hundre og åtti dager etter den dag depositaren har mottatt underretningen.

Artikkel 55 Forholdet til andre dokumenter knyttet til Warszawa-overenskomsten

Denne overenskomst skal gå foran alle regler som gjelder i internasjonal luftbefordring:

1. mellom partene i denne overenskomst ved at de vanligvis er part i
a.Warszawa-overenskomsten om innføring av visse ensartede regler om internasjonal luftbefordring, undertegnet i Warszawa 12. oktober 1929 (heretter kalt Warszawa-overenskomsten),
b.Protokoll om endring av overenskomsten om innføring av visse ensartede regler om internasjonal luftbefordring, undertegnet i Warszawa 12. oktober 1929, utferdiget i Haag 28. september 1955 (heretter kalt Haag-protokollen),
c.Overenskomst, i tillegg til Warszawa-overenskomsten, om innføring av visse ensartede regler om internasjonal luftbefordring utført av annen fraktfører enn den som har sluttet fraktavtalen, undertegnet i Guadalajara 18. september 1961 (heretter kalt Guadalajara-overnskomsten),
d.Protokoll om endring av Warszawa-overenskomsten om innføring av visse ensartede regler om internasjonal luftbefordring, undertegnet i Warszawa 12. oktober 1929, endret ved protokoll utferdiget i Haag 28. september 1955, undertegnet i Guatemala City 8. mars 1971 (heretter kalt Guatemala City-protokollen),
e.Tilleggsprotokoll nr. 1 og nr. 3 og Montreal-protokollen nr. 4 om endring av Warszawa-overenskomsten, endret ved Haag-protokollen eller Warszawa-overenskomsten, endret både ved Haag-protokollen og Guatemala City-protokollen, undertegnet i Montreal 25. september 1975 (heretter kalt Montreal-protokollene), eller
2. innenfor territoriet til hver enkelt stat som er part i denne overenskomst ved at denne staten er part i et eller flere dokumenter nevnt i bokstav a) til e) ovenfor.

Artikkel 56 Stater som har mer enn ett rettssystem

1. Dersom en stat har to eller flere territoriale områder der ulike rettssystemer gjelder for saker som omhandles i denne overenskomst, kan den ved undertegning, ratifikasjon, godtakelse, godkjenning eller tiltredelse avgi erklæring om at denne overenskomst skal gjelde alle dens territoriale områder, eller bare ett eller flere av dem, og kan endre denne erklæringen når som helst ved å avgi en ny erklæring.
2. En slik erklæring skal meddeles depositaren og skal uttrykkelig angi de territoriale områdene som overenskomsten gjelder for.
3. For en stat som har avgitt en slik erklæring:
a.skal henvisningene til «nasjonal valuta» i artikkel 23 anses å bety valutaen i det aktuelle territoriale området tilhørende denne stat, og
b.henvisningene til «nasjonal rett» i artikkel 28 skal anses å bety retten i det aktuelle territoriale området tilhørende denne stat.

Artikkel 57 Forbehold

Det kan ikke tas forbehold med hensyn til denne overenskomst; en part kan likevel når som helst avgi erklæring ved å gi underretning til depositaren om at denne overenskomst ikke skal gjelde for:

a.internasjonal luftbefordring utført og drevet direkte av denne parten for ikke kommersielle formål i forbindelse med dens funksjoner og plikter som suveren stat, og/eller
b.befordring av personer, gods og reisegods for militære myndigheter om bord på luftfartøy registrert eller leid av denne part, der hele fartøyets kapasitet er blitt reservert av eller på vegne av disse myndigheter.

SOM BEKREFTELSE PÅ DETTE har de undertegnede, som har fått behørig fullmakt til det, undertegnet denne overenskomst.

UTFERDIGET i Montreal, 28. mai 1999, på engelsk, arabisk, kinesisk, fransk, russisk og spansk, der alle tekstene har samme gyldighet. Overenskomsten skal oppbevares i arkivene til Den internasjonal sivile luftfartsorganisasjon, og depositaren skal oversende bekreftede kopier av overenskomsten til alle partene i denne overenskomst samt til alle partene i Warszawa-overenskomsten, Haag-protokollen, Guadalajara-konvensjonen, Guatemale-City-protokollen og Montreal-protokollene.