➦ English version

Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem

Ident18-04-1961 nr 1 Multilateral
Tittel (norsk)Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem
Korttittel (norsk)Wien-konvensjonen
Tittel (originalspråk)Vienna convention on diplomatic relations
Avtalens undertegningsdato18-04-1961
Avtalens undertegningsstedWien
Avtalens ikrafttredelsesdato24-04-1964
Undertegningsdato Norge18-04-1961
Ikrafttredelsesdato Norge23-11-1967
DepositarFN
http://treaties.un.org
StortingetSt.prp.nr.49 (1964–1965)
Innst.S.nr.135 (1964–1965)
Stortingsvedtak 26. mars 1965
Ratifikasjon, godkjennelse, godtakelse22-09-1967 kronprinsreg.res.
Dato for dep av rat.dok el.likn24-10-1967
PublisertNT III s 1126, Overenskomster 1968 s 46
FN-registrering24-06-1964 7310 500 s 95 / s 218
MerknadSe også Fakultativ protokoll om immunitet mot erverv av statsborgerskap av 18-04-1961 nr 2 og Fakultativ protokoll om tvungen bileggelse av tvister av 18-04-1961 nr 3.
For oppdatert liste over partsforhold se internett-adressen ovenfor.
ParterPart: Norge
Undertegningsdato: 18-04-1961
Ratifisert/tiltrådt/godkjent etc.: 24-10-1967
Ikrafttredelsesdato: 23-11-1967
Fratredelsesdato:
Merknad:
 

Stortinget ble, ved St.prp.nr.49 (1964–1965), innbudt til å fatte vedtak om samtykke til ratifikasjon. Stortinget fattet 26. mars 1965 vedtak om slikt samtykke, Innst.S.nr.135 (1964–1965), St.tidende s. 2852. Konvensjonen og tilleggsprotokollene ble besluttet ratifisert ved Kronprinsregentens resolusjon av 22. september 1967. Ratifikasjonsdokumentet ble deponert hos De Forente Nasjoners Generalsekretær 24. oktober 1967. Konvensjonen og tilleggsprotokollene trådte i kraft for Norge 23. november 1967.

Kapitteloversikt:

Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem

De stater som er parter i denne konvensjon,

som er oppmerksom på at alle nasjoners folk fra gammelt av har anerkjent diplomatiske representanters status,

som videre er oppmerksom på de målsettinger og prinsipper som inneholdes i De Forente Nasjoners Pakt når det gjelder statenes suverene likestilling, opprettholdelse av mellomfolkelige fred og sikkerhet og fremme av fredelig samkvem mellom nasjonene,

som finner at en internasjonal konvensjon om diplomatisk samkvem, diplomatiske privilegier og diplomatisk immunitet vil bidra til å fremme utviklingen av vennskapelige forbindelser mellom nasjonene, uten hensyn til forskjellen i konstitusjonelle og sosiale systemer,

som er på det rene med at slike privilegier og slik immunitet ikke gis for det enkelte individs skyld, men for å sikre effektiv utøvelse av de diplomatiske stasjoners funksjoner som statenes representanter,

som bekrefter at folkerettens alminnelige regler fortsatt bør gjelde ved innløsningen av spørsmål som ikke uttrykkelig er regulert ved denne konvensjons bestemmelser,

er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

I denne konvensjon har følgende uttrykk den betydning som nedenfor er angitt:

a.«Stasjonssjefen» er den person som har fått i oppdrag av senderstaten å handle i denne egenskap.
b.«Stasjonens medlemmer» er stasjonssjefen og stasjonens personale.
c.«Stasjonens personale» er det diplomatiske personale, det administrative og tekniske personale og hjelpepersonalet, som tjenstgjør ved stasjonen.
d.«Det diplomatiske personale» er den del av stasjonens personale som har diplomatisk rang.
e.En «diplomatisk representant» er stasjonssjefen eller en person som tilhører det diplomatiske personale.
f.«Det administrative og tekniske personale» er den del av stasjonens personale som utøver administrative og tekniske funksjoner ved stasjonen.
g.«Hjelpepersonalet» er stasjonens tjenerpersonale.
h.En «privat tjener» er en person som er i privat tjeneste hos ett av stasjonens medlemmer, og som ikke er ansatt av senderstaten.
i.«Stasjonens område» er de bygninger eller deler av bygninger med tilhørende grunn, uten hensyn til hvem som er eier, som benyttes for stasjonens formål, herunder stasjonssjefens bolig.

Artikkel 2

Opprettelsen av diplomatiske forbindelser mellom stater, og av faste diplomatiske stasjoner, finner sted med gjensidig samtykke.

Artikkel 3

1. En diplomatisk stasjons funksjoner består blant annet i:
a.å representere senderstaten i mottakerstaten,
b.å beskytte senderstatens og dens borgeres interesser i mottagerstaten, med de begrensninger som følger av folkeretten,
c.å forhandle med mottakerstatens regjering,
d.på lovlig måte å skaffe seg kjennskap til forholdene og utviklingen i mottakerstaten, og å innberette derom til senderstatens regjering,
e.å fremme vennskapelige forbindelser mellom senderstaten og mottagerstaten, og å utvide forbindelsene mellom dem på det økonomiske, kulturelle, og vitenskapelige område.
2. Intet i denne konvensjon skal anses for å innebære en hindring for at en diplomatisk stasjon utøver konsulære funksjoner.

Artikkel 4

1. Senderstaten må forvisse seg om at mottakerstaten har gitt agrément for den person som den har til hensikt å akkreditere som stasjonssjef i angjeldende stat.
2. Mottakerstaten er ikke forpliktet til å gi senderstaten begrunnelse for en nektelse av agrément.

Artikkel 5

1. Senderstaten kan, etter å ha gitt underretning til angjeldende mottakerstater, akkreditere en stasjonssjef i, eller utnevne hvilkensomhelst person som tilhører det diplomatiske personale til tjenestegjøring i mer enn én stat, medmindre en av mottakerstatene uttrykkelig gjør innvendig mot dette.
2. Hvis senderstaten akkrediterer en stasjonssjef i en eller flere andre stater kan den opprette en diplomatisk stasjon under ledelse av en chargé d'affaires ad interim i hver av de stater hvor stasjonssjefen ikke er fast bosatt.
3. En stasjonssjef eller hvilkensomhelst person som tilhører stasjonens diplomatiske personale kan opptre som senderstatens representant i hvilkensomhelst internasjonal organisasjon.

Artikkel 6

To eller flere stater kan akkreditere samme person som stasjonssjef i en annen stat, medmindre mottakerstaten gjør innvendig mot dette.

Artikkel 7

Med de begrensninger som følger av artiklene 5, 8, 9 og 11 kan senderstaten fritt utnevne stasjonens personale. Når det gjelder militærattachéer, marineattachér og flyattachéer kan mottakerstaten kreve at deres navn blir forelagt dem på forhånd til godkjenning.

Artikkel 8

1. Personer som tilhører stasjonens diplomatiske personale skal i prinsippet være borgere av senderstaten.
2. Til stasjonens diplomatiske personale må ikke utnevnes personer som er borgere av mottakerstaten, uten sistnevnte stats samtykke, som når som helst kan tilbakekalles.
3. Mottakerstaten kan forbeholde seg samme rett når det gjelder borgere av en tredje stat som ikke også er borgere av senderstaten.

Artikkel 9

1. Mottakerstaten kan når som helst, uten plikt til å angi grunnen for sin avgjørelse, meddele senderstaten at stasjonssjefen eller hvilken som helst person som tilhører stasjonens diplomatiske personale er persona non grata, eller at hvilken som helst annen person tilhørende stasjonens personale ikke er akseptabel. I slike tilfelle skal senderstaten etter omstendighetene enten tilbakekalle angjeldende person, eller bringe hans tjenestegjøring ved stasjonen til opphør. En person kan erklæres non grata eller ikke akseptabel før vedkommende ankommer til mottakerstatens territorium.
2. Hvis senderstaten nekter eller unnlater innen rimelig tid å oppfylle sine plikter i følge punkt 1 i denne artikkel kan mottakerstaten nekte å anerkjenne angjeldende person som medlem av stasjonen.

Artikkel 10

1. Mottakerstatens utenriksdepartement, eller et annet departement som man blir enig om, skal underrettes om:
a.utnevnelsen av stasjonens medlemmer, deres ankomst og deres endelige avreise eller opphøret av deres tjenestegjøring ved stasjonen,
b.ankomsten og den endelige avreise for en person som tilhører familien til et medlem av stasjonen, og, etter omstendighetene, det faktum at en person kommer til å tilhøre, eller slutter å tilhøre, familien til et medlem av stasjonen,
c.ankomsten og den endelige avreise for private tjenere ansatt av slike personer som nevnt under litera a) og, etter omstendighetene, det faktum at de slutter tjenesten hos en slik person,
d.ansettelse og avskjedigelse som medlemmer av stasjonen, av personer som er bosatt i mottakerstaten, eller private tjenere som er berettiget til privilegier og immunitet.
2. Når det er mulig skal det også gis underretning på forhånd om ankomst og endelig avreise.

Artikkel 11

1. I mangel av uttrykkelig avtale om stasjonens størrelse kan mottakerstaten forlange at stasjonens størrelse holdes innenfor slike grenser som den anser for å være rimelige og normale, under hensyn til omstendighetene og forholdene i mottakerstaten, og til angjeldende stasjons behov.
2. Mottakerstaten kan likeledes, innen samme grenser, og uten å diskriminere, nekte å akseptere tjenestemenn av en spesiell kategori.

Artikkel 12

Senderstaten kan ikke, uten mottakerstatens uttrykkelige forhåndssamtykke opprette kontorer, som utgjør en del av stasjonen, på andre steder enn det sted hvor stasjonen selv er opprettet.

Artikkel 13

1. Stasjonssjefen anses for å ha begynt tjenstgjøringen i mottakerstaten enten når han har levert sine akkreditiver eller når han har meldt sin ankomst, og en bekreftet kopi av hans akkreditiver er levert til mottakerstatens utenriksdepartement, eller et annet departement som måtte bli avtalt, i samsvar med den fremgangsmåte som er vanlig i mottakerstaten, og som skal benyttes på en ensartet måte.
2. Rekkefølgen for levering av akkreditiver eller en bekreftet kopi av disse bestemmes av dagen og klokkeslettet for stasjonssjefens ankomst.

Artikkel 14

1. Stasjonssjefene inndeles i tre klasser, nemlig
a.ambassadører eller nuntier, som er akkreditert hos statsoverhoder, samt andre stasjonssjefer med tilsvarende rang,
b.ministre og internuntier, som er akkreditert hos statsoverhoder,
c.chargés d'affaires som er akkreditert hos utenriksministre.
2. Bortsett fra det som følger av protokollære regler skal der ikke være noen forskjell i behandlingen av stasjonssjefer som følge av deres klasse.

Artikkel 15

Statene skal bli enige om hvilken klasse deres stasjonssjefer skal tilhøre.

Artikkel 16

1. Stasjonssjefene skal ha ansiennitet innenfor sine respektive klasser regnet etter den dag og det klokkeslett da de begynte tjenstgjøringen i samsvar med artikkel 13.
2. Slike endringer i en stasjonssjefs akkreditiver som ikke innebærer noen forandring med hensyn til klassen skal ikke ha innvirkning på hans ansiennitet.
3. Denne artikkel skal ikke få betydning for mottakerstatens praksis når det gjelder ansiennitet for Vatikanets representant.

Artikkel 17

Stasjonssjefen skal gi Utenriksdepartementet, eller et annet departement som måtte bli avtalt, underretning om rangforholdet mellom personer som tilhører stasjonens diplomatiske personale.

Artikkel 18

Seremoniellet i hver enkelt stat for mottakelse av stasjonssjefer skal være det samme for hver klasse.

Artikkel 19

1. Hvis stillingen som stasjonssjef er ubesatt, eller hvis stasjonssjefen er ute av stand til å utøve sine funksjoner, skal en chargé d'affaires ad interim foreløpig fungere som stasjonssjef. Mottakerstatens utenriksdepartement eller et annet departement som måtte bli avtalt, skal gis underretning av stasjonssjefen, eller hvis han ikke er i stand til det, av senderstatens utenriksdepartement, om navnet på den person som skal være chargé d'affaires ad interim.
2. Hvis ikke noen person som tilhører stasjonens diplomatiske personale er tilstede i mottakerstaten kan senderstaten, med mottakerstatens samtykke, utpeke en person som tilhører det administrative og tekniske personale til å ta hånd om stasjonenes løpende administrative saker.

Artikkel 20

Stasjonen og dens sjef har rett til å benytte senderstatens flagg og riksvåpen på stasjonens område, heri innbefattet stasjonssjefens bolig, og hans transportmidler.

Artikkel 21

1. Mottakerstaten skal enten gjøre det mulig for senderstaten å erverve på mottakerstatens territorium, i samsvar med mottakerstatens lover, slik fast eiendom som senderstatens stasjon trenger, eller være stasjonen behjelpelig med å skaffe bekvemmeligheter på annen måte.
2. Den skal også, om nødvendig, være stasjoner behjelpelig med å skaffe passende bekvemmeligheter for deres medlemmer.

Artikkel 22

1. Stasjonens område er ukrenkelig. Mottakerstatens tjenestemenn kan ikke trenge inn på det, uten med stasjonssjefens samtykke.
2. Mottakerstaten har en spesiell plikt til å treffe alle passende tiltak til å beskytte stasjonens område mot enhver inntrengen eller skade og til å hindre at stasjonen forstyrres eller krenkes.
3. Stasjonens område, samt møbler og andre gjenstander som befinner seg der, samt stasjonens transportmidler, skal nyte immunitet mot ransaking, rekvisisjon, beslagleggelse eller tvangsfullbyrdelse.

Artikkel 23

1. Senderstaten og stasjonssjefen er fritatt for alle avgifter og skatter som knytter seg til stasjonens område, hva enten de gjelder for hele landet, eller for enkelte områder eller kommuner, og hva enten stasjonens område eies eller leies av senderstaten. Dette gjelder dog ikke slike avgifter og skatter som utgjør betaling for spesielle tjenester.
2. Den skattefritakelse som er omhandlet i denne artikkel gjelder ikke avgifter og skatter som etter mottakerstatens lovgivning skal betales av personer som inngikk kontrakten med senderstaten eller stasjonssjefen.

Artikkel 24

Stasjonens arkiver og dokumenter er ukrenkelige, til enhver tid, og hvor de enn måtte befinne seg.

Artikkel 25

Mottakerstaten skal legge forholdene til rette for at stasjonen kan utøve sine funksjoner.

Artikkel 26

Med de begrensninger som følge av mottakerstatens lover og bestemmelser om områder hvortil det av hensyn til landets sikkerhet ikke er adgang, eller hvortil adgangen er avhengig av tillatelse, skal mottakerstaten sørge for at stasjonens medlemmer fritt kan reise innen dens territorium.

Artikkel 27

1. Mottakerstaten skal gi stasjonen kommuniseringsfrihet for alle offisielle formål, og skal beskytte denne frihet. Stasjonen kan, når den kommuniserer med senderstatens regjering, med dens øvrige diplomatiske stasjoner, og med dens konsulære stasjoner, hvor de enn måtte befinne seg, benytte alle passende hjelpemidler, herunder diplomatiske kurér, og meldinger i kode eller chiffer. Stasjonen kan imidlertid ikke installere og bruke radiosendere uten mottakerstatens samtykke.
2. Stasjonens offisielle korrespondanse er ukrenkelig. Med offisiell korrespondanse menes all korrespondanse som vedrører stasjonen og dens funksjoner.
3. Kurérposten må ikke åpnes eller holdes tilbake.
4. De kolli som kurérposten inneholder må på utsiden være forsynt med en synlig angivelse av at det dreier seg om kurérpost, og må inneholde bare diplomatiske dokumenter eller gjenstander for offisiell bruk.
5. Den diplomatiske kurér, som skal være utstyrt med et offisielt dokument som angir hans status og det antall kolli som kurérposten består av, skal beskyttes av mottakerstaten under utøvelsen av sine funksjoner. Han skal nyte personlig ukrenkelighet og skal ikke kunne undergis noen form for arrest eller på annen måte holdes tilbake.
6. Senderstaten eller stasjonen kan oppnevne diplomatiske kurérer for enkelte oppdrag. I slike tilfelle skal bestemmelsene i denne artikkels punkt 5 gis tilsvarende anvendelse, med den innskrekning at den immunitet som der er omhandlet skal opphøre når en slik kurér har levert til mottakeren den kurérpost som er betrodd ham.
7. Kurérpost kan gis i varetekt til kapteinen på et sivilt fly som skal lande på en flyplass som er godkjent for innreise i landet. Han skal være utstyrt med et offisielt dokument som angir antallet kolli som kurérposten består av, men han skal ikke ha status som en diplomatisk kurér. Stasjonen kan sende et av sine medlemmer for å ta imot kurérpost fra flyets kaptein, direkte og uten hindringer.

Artikkel 28

Gebyrer og avgifter som oppkreves av stasjonen i forbindelse med utøvelsen av dens offisielle funksjoner er fritatt for alle avgifter og skatter.

Artikkel 29

En diplomatisk representants person er ukrenkelig. Han kan ikke undergis arrest eller på annen måte holdes tilbake. Mottakerstaten skal behandle ham med tilbørlig respekt og skal treffe passende tiltak for å hindre angrep på hans person, frihet eller verdighet.

Artikkel 30

1. En diplomatisk representants private bolig skal nyte samme ukrenkelighet og beskyttelse som stasjonens område.
2. Hans dokumenter, korrespondanse og, med slike unntak som nevnt i artikkel 31, punkt 3, hans eiendeler, skal likeledes være ukrenkelige.

Artikkel 31

1. En diplomatisk representant skal nyte immunitet mot straffeforfølgning i mottakerstaten. Han skal også nyte immunitet i sivile og administrative saker, med unntak av:
a.saker vedrørende privat fast eiendom innen mottakerstatens territorium, medmindre han besitter den på vegne av senderstaten, til bruk for stasjonens virksomhet,
b.skifte- og arvesaker hvor den diplomatiske representant opptrer som testamenteksekutor, bestyrer, arving eller legatar som privatperson, og ikke på vegne av senderstaten,
c.saker som står i forbindelse med ervervsvirksomhet som den diplomatiske representant utøver i mottakerstaten utenom hans offisielle gjøremål.
2. En diplomatisk representant er ikke forpliktet til å opptre som vitne i en sak.
3. Ingen tvangsfullbyrdelse kan foretas mot en diplomatisk representant, utenom de tilfelle som er nevnt i denne artikkels punkt 1, litera a), b) og c). I de tilfelle hvor det er adgang til tvangsfullbyrdelse er det en forutsetning at fullbyrdelsen kan foretas uten at man kommer i konflikt med vedkommendes personlige ukrenkelighet eller hans boligs ukrenkelighet.
4. En diplomatisk representants immunitet mot mottakerstatens jurisdiksjon fritar ham ikke for senderstatens jurisdiksjon.

Artikkel 32

1. Senderstaten kan gi avkall på immuniteten mot mottakerstatens jurisdiksjon for diplomatiske representanter og personer som nyter immunitet etter artikkel 37.
2. Avkall på immunitet må alltid være uttrykkelig.
3. Hvis en diplomatisk representant eller en person som etter artikkel 37 nyter immunitet mot mottakerstatens jurisdiksjon anlegger sak er han avskåret fra å påberope seg immuniteten for så vidt angår motkrav som står i direkte forbindelse med hovedkravet.
4. Avkall på immunitet når det gjelder sivile eller administrative saker skal ikke ansees for å innbefatte avkall på immunitet mot fullbyrdelse av dommen, idet avkall på immunitet mot fullbyrdelse må gis ved særskilt erklæring.

Artikkel 33

1. Bortsett fra det som følger av denne artikkels punkt 3 skal en diplomatisk representant for så vidt angår hans arbeid for senderstaten være unntatt fra de sosiale trygdeordninger som måtte være i kraft i mottakerstaten.
2. Bestemmelsen i denne artikkels punkt 1 skal også gjelde for private tjenere som utelukkende er i en diplomatisk representants tjeneste, på betingelse av
a.at de ikke er borgere av eller fast bosatt i mottakerstaten, og
b.at de dekkes av de sosiale trygdeordninger som måtte være i kraft i senderstaten eller en tredje stat.
3. En diplomatisk representant som har personer i sin tjeneste som ikke omfattes av bestemmelsene i denne artikkels punkt 2 skal oppfylle de forpliktelser som mottakerstatens sosiale trygdeordninger pålegger arbeidsgivere.
4. Bestemmelsene i denne artikkels punkt 1 og 2 utelukker ikke frivillig deltakelse i sosiale trygdeordninger i mottakerstaten, hvis slik deltakelse tillates av denne stat.
5. Bestemmelsene i denne artikkel berører ikke bilaterale eller multilaterale avtaler om sosial trygd som tidligere er inngått, og hindrer ikke inngåelse av slike avtaler i fremtiden.

Artikkel 34

En diplomatisk representant er fritatt for avgifter og skatter, hva enten de knytter seg til person eller eiendom, og hva enten de gjelder for hele landet, eller for enkelte områder eller kommuner, unntatt:

a.indirekte skatter som vanligvis er inkludert i prisen på varer eller tjenester,
b.avgifter og skatter av privat fast eiendom innen mottakerstatens territorium, medmindre han besitter den på vegne av senderstaten til bruk for stasjonens virksomhet,
c.boavgift og arveavgift som ilegges av mottakerstaten, bortsett fra det som følger av bestemmelsen i artikkel 39, punkt 4,
d.avgifter og skatter på privat inntekt som har sin kilde i mottakerstaten, og formuesskatt på investeringer i kommersielle foretak i mottakerstaten,
e.avgifter for spesielle tjenester,
f.tinglysings- og registreringsgebyrer, rettsgebyrer for utskrift av protokoll, gebyrer i forbindelse med stiftelse av panterett samt stempelavgift, med hensyn til fast eiendom, bortsett fra det som følger av artikkel 23.

Artikkel 35

Mottakerstaten skal frita diplomatiske representanter for alle personlige ytelser, for enhver form for offentlig tjeneste og for militære forpliktelser, for eksempel forpliktelser i forbindelse med rekvisisjon, militære bidrag og innkvartering.

Artikkel 36

1. Mottakerstaten skal, i samsvar med lover og bestemmelser som til enhver tid måtte være i kraft, tillate innførsel av, og gi fritakelse for tollavgifter, skatter og liknende avgifter, som ikke er betaling for lagring, transport og liknende tjenester, av:
a.gjenstander som skal brukes av stasjonen i dens offisielle gjøremål,
b.gjenstander som skal være til personlig bruk for en diplomatisk representant eller medlemmer av hans familie som tilhører hans husstand, herunder gjenstander til bruk for etablering på det nye sted.
2. En diplomatisk representants personlige bagasje er fritatt for undersøkelse, medmindre det foreligger alvorlig grunn til å anta at den inneholder gjenstander som ikke faller inn under fritakelsesbestemmelsene i punkt 1 i denne artikkel, eller gjenstander som det etter mottakerstatens lover er forbudt å innføre eller utføre, eller som omfattes av mottakerstatens karantenebestemmelser. Slik undersøkelse skal foretas bare i nærvær av den diplomatiske representant eller en person som har fullmakt til å opptre på hans vegne.

Artikkel 37

1. De medlemmer av en diplomatisk representants familie som tilhører hans husstand har, forutsatt at de ikke er borgere av mottakerstaten, de privilegier og den immunitet som er omhandlet i artiklene 29-36.
2. Personer som tilhører stasjonens administrative og tekniske personale, samt de medlemmer av deres familie som tilhører deres husstand, har, forutsatt at de ikke er borgere av eller er fast bosatt i mottakerstaten, de privilegier og den immunitet som er omhandlet i artiklene 29-35, med det unntak at immuniteten i sivile og administrative saker i mottakerstaten, som omhandlet i artikkel 31, punkt 1, ikke skal gjelde for annet enn tjenestehandlinger. De nyter videre slike privilegier som er omhandlet i artikkel 36, punkt 1, for så vidt angår gjenstander som innføres i forbindelse med første gangs etablering på det nye sted.
3. Personer som tilhører stasjonens hjelpepersonale, som ikke er borgere av eller fast bosatt i mottakerstaten, har immunitet for tjenestehandlinger, fritakelse for avgifter og skatter av deres lønn ved stasjonen, samt slik fritakelse som er omhandlet i artikkel 33.
4. Private tjenere hos stasjonens medlemmer er, forutsatt at de ikke er borgere av eller fast bosatt i mottakerstaten, fritatt for avgifter og skatter av sin lønn. For øvrig har de privilegier og immunitet bare i den utstrekning mottakerstaten bestemmer. Mottakerstaten må imidlertid utøve jurisdiksjon over disse personer på en slik måte at dette ikke utilbørlig innvirker på stasjonens arbeid.

Artikkel 38

1. Medmindre mottakerstaten gir mer vidtgående privilegier og immunitet har en diplomatisk representant som er borger av eller fast bosatt i den nevnte stat immunitet mot dens jurisdiksjon, og ukrenkelighet, bare for tjenestehandlinger.
2. Andre personer som tilhører stasjonens personale, og private tjenere som er borgere av eller fast bosatt i mottakerstaten, har privilegier og immunitet bare i den utstrekning mottakerstaten bestemmer. Mottakerstaten må imidlertid utøve jurisdiksjon over disse personer på en slik måte at dette ikke utilbørlig innvirker på stasjonens arbeid.

Artikkel 39

1. En person som har krav på privilegier og immunitet har disse rettigheter fra det øyeblikk han reiser inn i mottakerstatens territorium for å tiltre sin stilling eller, hvis han allerede befinner seg i dens territorium, fra det øyeblikk Utenriksdepartementet, eller et annet departement som måtte bli avtalt, har mottatt underretning om utnevnelsen.
2. Når en person som har privilegier og immunitet slutter sin tjenestegjøring, opphører privilegiene og immuniteten som regel i det øyeblikk han forlater landet, eller ved utløpet av et rimelig tidsrom i løpet av hvilket han kan forlate landet. Privilegiene og immuniteten vedvarer imidlertid så lenge som nevnt, selv i tilfelle av væpnet konflikt. Forsåvidt angår tjenestehandlinger vedvarer immuniteten uten tidsbegrensning.
3. Hvis et av stasjonens medlemmer avgår ved døden beholder medlemmene av vedkommendes familie fortsatt de privilegier og den immunitet de har krav på inntil utløpet av et rimelig tidsrom i løpet av hvilket de kan forlate landet.
4. Hvis et av stasjonens medlemmer, som ikke er borger av eller fast bosatt i mottakerstaten, eller et medlem av hans familie som tilhører hans husstand, avgår ved døden, skal mottakerstaten tillate gjenutførsel av løsøregjenstander som tilhørte den avdøde, unntatt eiendeler som er ervervet i mottakerstaten og som det var forbudt å utføre på tidspunktet for dødsfallet. Boavgift og arveavgift skal ikke beregnes av løsøregjenstander som avdøde hadde i mottakerstaten utelukkende som følge av sitt nærvær der som medlem av stasjonen, eller som medlem av familien til et medlem av stasjonen.

Artikkel 40

1. Hvis en diplomatisk representant reiser gjennom eller befinner seg på territoriet til en tredjestat som har gitt ham visum, hvis visum var nødvendig, under reise for å tiltre eller vende tilbake til sin post, eller når han vender tilbake til sitt eget land, skal han i tredjestaten nyte ukrenkelighet og annen immunitet som er nødvendig for å sikre hans gjennomreise eller tilbakereise. Det samme skal gjelde for medlemmer av hans familie som nyter privilegier og immunitet, som ledsager den diplomatiske representant, eller reiser for selv å slutte seg til ham, eller for å vende tilbake til sitt land.
2. Under tilsvarende omstendigheter som dem som er nevnt i denne artikkels punkt 1 skal tredjestater ikke hindre at personer som tilhører en stasjons administrative og tekniske personale og hjelpepersonale, samt personer som er medlemmer av slike personers familie, reiser gjennom deres territorium.
3. Tredjestater skal forsåvidt angår offisiell korrespondanse og andre offentlige meldinger som formidles over deres territorium, herunder meldinger i kode eller chiffer, yte frihet og beskyttelse i like stor utstrekning som mottakerstaten. De skal yte diplomatiske kurérer, som har fått visum, hvis visum var nødvendig, og kurérpost i transitt, ukrenkelighet og beskyttelse i like stor utstrekning som mottakerstaten er forpliktet til å gjøre det.
4. De forpliktelser som tredjestater har etter denne artikkels punkt 1, 2 og 3 skal også gjelde overfor de personer som er omhandlet i de nevnte bestemmelser, samt til offisiell korrespondanse og kurérpost, hvis disses tilstedeværelse i vedkommende tredjestats territorium skyldes force majeure.

Artikkel 41

1. Enhver person som har privilegier og immunitet plikter, uten at dette får betydning for privilegiene og immuniteten, å respektere mottakerstatens lover og bestemmelser. De plikter videre å avholde seg fra å blande seg inn i mottakerstatens indre anliggender.
2. Alle de offisielle gjøremål i relasjon til mottakerstaten som senderstaten har gitt stasjonen fullmakt til å utføre skal utføres overfor eller gjennom mottakerstatens utenriksdepartement, eller et annet departement som måtte bli avtalt.
3. Stasjonens område må ikke benyttes på en måte som er uforenlig med stasjonens funksjoner etter denne konvensjon eller etter andre folkerettsregler eller etter spesielle avtaler som måtte være i kraft mellom senderstaten og mottakerstaten.

Artikkel 42

En diplomatisk representant kan ikke i mottakerstaten drive noen som helst ervervsvirksomhet eller kommersiell virksomhet for personlig vinning.

Artikkel 43

En diplomatisk representants tjenstgjøring avsluttes blant annet:

a.når senderstaten underretter mottakerstaten om at den diplomatiske representants tjenestgjøring er avsluttet,
b.når mottakerstaten underretter senderstaten om at den i samsvar med artikkel 9, punkt 2, nekter å anerkjenne den diplomatiske representant som medlem av stasjonen.

Artikkel 44

Mottakerstaten plikter, selv i tilfelle av væpnet konflikt, å yte nødvendig hjelp for at personer som har privilegier og immunitet, med unntak av personer som er borgere av mottakerstaten, og medlemmer av slike personers familie uansett nasjonalitet, kan forlate landet så snart som mulig. Særlig skal den, når dette er nødvendig, stille de nødvendige transportmidler til deres rådighet for transport av dem selv og deres eiendeler.

Artikkel 45

Hvis de diplomatiske forbindelser mellom to stater blir brutt, eller hvis en stasjon blir fast eller midlertidig nedlagt:

a.skal mottakerstaten, selv i tilfelle av væpnet konflikt, respektere og beskytte stasjonens område, samt dens eiendeler og arkiver,
b.kan senderstaten overlate til en tredje stat, som godtas av mottakerstaten, å ta hånd om stasjonens område, samt dens eiendeler og arkiver,
c.kan senderstaten overlate til en tredje stat som godtas av mottakerstaten, å ivareta dens og dens borgeres interesser.

Artikkel 46

Etter anmodning fra en tredje stat som ikke er representert i mottakerstaten kan senderstaten, med forhåndssamtykke av mottakerstaten, midlertid ivareta den tredje stats og dens borgeres interesser.

Artikkel 47

1. Ved anvendelsen av bestemmelsene i denne konvensjon skal mottakerstaten ikke diskriminere mellom stater.
2. Det skal imidlertid ikke anses som diskriminering
a.hvis mottakerstaten anvender restriktivt noen av konvensjonens bestemmelser fordi angjeldende bestemmelser anvendes restriktivt overfor dens stasjon i senderstaten,
b.hvis stater på grunnlag av sedvane eller avtale gir hverandre gunstigere behandling enn den som følger av denne konvensjons bestemmelser.

Artikkel 48

Denne konvensjon skal være åpen for undertegning av alle stater som er medlemmer av De Forente Nasjoner eller noen av særorganisasjonene, eller som er part i Den Internasjonale Domstols statutter, samt av hvilken som helst annen stat som av De Forente Nasjoners Generalforsamling blir innbudt til å bli part i konvensjonen. Undertegning kan inntil 31. oktober 1961 finne sted i Østerrikes utenriksdepartement og senere, inntil 31. mars 1962, i De Forente Nasjoners hovedsete i New York.

Artikkel 49

Denne konvensjon skal ratifiseres. Ratifikasjonsdokumentene skal deponeres hos De Forente Nasjoners generalsekretær.

Artikkel 50

Denne konvensjon skal kunne tiltres av hvilken som helst stat som tilhører noen av de fire kategorier som er nevnt i artikkel 48. Tiltredelsesdokumentene skal deponeres hos De Forente Nasjoners generalsekretær.

Artikkel 51

1. Denne konvensjon skal tre i kraft på den 30. dag etter datoen for deponeringen hos De Forente Nasjoners generalsekretær av det 22. ratifikasjons- eller tiltredelsesdokument.
2. For hver stat som ratifiserer eller tiltrer konvensjonen etter deponeringen av det 22. ratifikasjons- eller tiltredelsesdokument skal konvensjonen tre i kraft den 30. dag etter at angjeldende stat har deponert sitt ratifikasjons- eller tiltredelsesdokument.

Artikkel 52

De Forente Nasjoners generalsekretær skal underrette alle stater som tilhører noen av de fire kategorier som er nevnt i artikkel 48:

a.om undertegning av denne konvensjon og om deponering av ratifikasjons- eller tiltredelsesdokumenter i samsvar med artiklene 48, 49 og 50,
b.om datoen for denne konvensjons ikrafttredelse i samsvar med artikkel 51.

Artikkel 53

Originaleksemplaret av denne konvensjon, av hvilket den kinesiske, engelske, franske, russiske og spanske tekst har samme gyldighet, skal deponeres hos De Forente Nasjoners generalsekretær, som skal sende bekreftede kopier til alle stater som tilhører noen av de fire kategorier som er nevnt i artikkel 48.