Lov om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v.

DatoLOV-1996-08-23-63
DepartementArbeids- og inkluderingsdepartementet
Sist endretLOV-2019-06-14-22 fra 01.08.2019
Ikrafttredelse22.09.1996
Rettet10.09.2021 (faglige fotnoter fjernet)
KorttittelLov om europeiske samarbeidsutvalg m.v.
EØS/EU/SchengenEØS-avtalen vedlegg XVIII
nr. 27 (direktiv 2009/38/EF)

Jf. lov 4 juni 1993 nr. 58.


Kort om loven

Sist endret 29.09.2025

Lov om europeiske samarbeidsutvalg m.v. er en norsk gjennomføringslov som implementerer direktivet om europeiske samarbeidsutvalg, ESU-direktivet, i norsk rett. Formålet med loven er å sikre arbeidstakernes rettigheter i multinasjonale konsern.

Les mer i Store norske leksikon.


§ 1.Lovens formål og virkeområde

Lovens formål er å åpne adgang til å allmenngjøre bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg eller tilsvarende samarbeidsformer, for å bedre arbeidstakernes rett til informasjon og konsultasjon i foretak og konserner som driver virksomhet i flere EØS-stater. Kongen kan fastsette forskrift om hvilke arbeidsforhold som omfattes av loven her og vedtak som er truffet i medhold av loven.

0Endret ved lov 14 juni 2019 nr. 22 (ikr. 1 aug 2019 iflg. res. 14 juni 2019 nr. 726).

§ 2.Allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale m.v.

Kongen kan treffe vedtak om at bestemmelser i landsomfattende tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg eller tilsvarende samarbeidsformer skal gjelde i alle arbeidsforhold. Vilkåret er at krav om slik allmenngjøring er framsatt av en arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon som er part i avtalen og har innstillingsrett etter arbeidstvistloven § 39.

Vedtak om allmenngjøring etter første ledd kan bare gjelde de deler av en tariffavtale som gjelder europeiske samarbeidsutvalg eller tilsvarende samarbeidsformer. Bestemmelser som omfattes av slikt vedtak kan ikke fravikes til skade for arbeidstakerne.

Innenfor rammen av bestemmelsene som Norge etter EØS-avtalen er forpliktet til å gjennomføre, kan Kongen fastsette utfyllende forskrift om gjennomføringen av arbeidstakernes og arbeidsgivernes rettigheter og plikter ved informasjon og konsultasjon i foretak og konserner som omfattes av vedtak etter loven her.

0Endret ved lov 20 des 2018 nr. 98 (ikr. 1 jan 2019).

§ 3.Tvisteløsning m.v.

Kongen kan bestemme at en særskilt nemnd skal ha myndighet til å avgjøre tvister som knytter seg til bestemmelser i loven her, eller vedtak truffet med hjemmel i loven, og tvister som knytter seg til avtaler om europeisk samarbeidsutvalg eller tilsvarende samarbeidsformer og som gjelder slike avtalers gyldighet, forståelse eller beståen eller krav som grunner seg på slike avtaler.

Kongen kan gi forskrift om nemndas funksjon som tvisteløser, og herunder fastsette bestemmelser om nemndas sammensetning, saksbehandling, og kompetanse, samt bestemmelser om hvem som kan fremme saker for nemnda og på hvilken måte dette skal gjøres.

§ 4.Sanksjoner ved brudd på reglene

Ved tilsidesettelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, kan foretaket eller konsernet, medlemmer av og observatører i utvalg opprettet etter bestemmelser gitt i eller i medhold av loven og rådgivere for disse, ilegges tvangsmulkt av nemnd som nevnt i § 3.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt.

Pålegg om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 5.Ikrafttredelse. Endringer i andre lover

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.​1

Loven gjelder ikke for arbeidsforhold i foretak eller konserner som før lovens ikrafttredelse har inngått avtale om informasjon og konsultasjon på tvers av landegrensene, såfremt avtalen er i overensstemmelse med lovens formål og omfatter alle arbeidstakerne i foretaket eller konsernet. Lovens bestemmelser om tvisteløsning gjelder likevel ved tvist om en slik avtales gyldighet, forståelse eller beståen eller om krav som grunner seg på en slik avtale, med mindre avtalen inneholder egne bestemmelser om tvisteløsning. Dersom partene ikke fornyer avtalen, gjelder loven fullt ut.

1Fra 22 sep 1996 iflg. res. 23 aug 1996 nr. 813.