§ 1-1.

Denne lov gjelder handel med varer i næring (handelsvirksomhet).

Som handelsvirksomhet regnes handel med varer i næring så vel for egen som for fremmed regning og så vel i eget som i fremmed navn.^​1 Opptak av bestilling av varer i næring for senere levering regnes også som handelsvirksomhet.^​2

Lovens kapitler 1 til 3 gjelder bare salgsvirksomhet, mens kapittel 4 også gjelder oppkjøp i salgsøyemed.

§ 3-2 fjerde ledd gjelder også varehandel som ikke skjer i næring.

§ 1-2.

Loven gjelder ikke apotekenes virksomhet etter lov av 21. juni 1963 nr. 17 om drift av apotek m.v. eller lov av 20. juni 1964 nr. 5 om legemidler og gifter m.v.,^​1 legers og veterinærers salg i samsvar med apoteklovens § 49 og offentlig godkjente laboratoriers eller institutters virksomhet i samsvar med § 24 i legemiddelloven.^​1

Loven griper ikke inn i bestemmelser i andre lover om særlige vilkår for å drive handelsvirksomhet med bestemte varer.

§ 1-3.

Handelsvirksomhet krever^​1 handelsrett i Norge, jfr. kapittel 2.

Handelsvirksomhet skal utøves i samsvar med god forretningsskikk.

§ 1-4.

Som fast utsalgssted regnes lokale hvor det drives handelsvirksomhet av stasjonær og regelmessig karakter.

Som dagligvarer regnes matvare og andre nærings- og nytelsesmidler, dyremat, vaske- og rengjøringsmidler, toalettartikler, husholdningsvarer av papir og plast, bone-, rense- og pussemidler. Departementet^​1 avgjør i tvilstilfelle hvilke varer som skal anses som dagligvarer i forhold til denne lovs § 3-2 første ledd.

§ 2-1.

Enkeltmannsforetak har handelsrett når eieren

§ 2-2.

Selskap, stiftelse eller annen sammenslutning har handelsrett når

Det forhold at en av deltakerne i et ansvarlig selskap går konkurs, medfører ikke at selskapets handelsrett bortfaller.

§ 2-3.^​1

Dersom foretak som nevnt i §§ 2-1 og 2-2 har daglig leder, må også denne oppfylle vilkårene i § 2-1. For adgangen til å være daglig leder (administrerende direktør) i selskap som nevnt i konkursloven^​2 § 142 femte ledd, gjelder likevel ikke § 2-1 nr. 2, men konkursloven §§ 142 og 143.

§ 2-4.^​1

Filial i Norge av utenlandske foretak^​2 har handelsrett når det har daglig leder som oppfyller kravene i § 2-1. Utenlandsk foretak som bare tar opp bestillinger i Norge, trenger ikke oppfylle kravene i første punktum.

Dersom filial i Norge av utenlandsk foretak har et eget styre i Norge,^​2 må samtlige medlemmer av styret oppfylle kravet i § 2-1 nr. 1 og minst halvdelen av styrets medlemmer oppfylle kravet i § 2-1 nr. 3.

§ 2-5.

Et dødsbo eller konkursbo har rett til å fortsette handelsvirksomheten i den utstrekning det finnes hensiktsmessig med sikte på avvikling eller overføring av virksomheten til en ny eier eller nye eiere, likevel ikke utover ett år uten tillatelse fra departementet.^​1

Departementet^​1 kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra reglene vedrørende konkurs i §§ 2-1 nr. 2, 2-2 nr. 1, 2-3 og 2-4.

§ 2-6.(Opphevet)

§ 3-1.

Foretak som akter å drive oppsøkende handelsvirksomhet^​1 utenom fast utsalgssted^​2 overfor forbruker, skal melde fra om dette til fylkesmannen i det fylket hvor foretaket har sitt forretningssted. Foretak hjemmehørende i en stat som er part i EØS-avtalen og som ikke har forretningssted i Norge, skal melde fra til fylkesmannen i det fylket hvor foretaket i hovedsak akter å drive sin virksomhet.^​3

Meldingen skal angi foretakets navn (firma)^​4 og adresse og de hovedgrupper av varer som skal selges utenom fast utsalgssted.

Senere endringer i innmeldte forhold skal meldes fylkesmannen. Fylkesmannen skal utstede en registreringsbekreftelse påført de innmeldte opplysninger.

Kopi av registreringsbekreftelsen skal uoppfordret forevises kjøperen og skal overleveres denne dersom kjøpsavtale inngås eller kjøpetilbud inngis.

§ 3-2.

Oppsøkende handelsvirksomhet^​1 utenom fast utsalgssted med dagligvarer^​2 overfor forbruker er, med unntak av grønnsaker, poteter, frukt og bær i sin naturlige form, ikke tillatt.

Den enkelte kommune kan likevel ved forskrift eller i det enkelte tilfelle, helt eller delvis tillate slik handel, dersom forbrukernes interesser tilsier det.

Kommunene kan også ved forskrift forby oppsøkende handelsvirksomhet av andre bransjevarer der virkningene for den stasjonære handelen i lokalsamfunnet tilsier dette.

Kommunene kan også gi forskrifter som regulerer handel utenom fast utsalgssted overfor forbruker som skal foregå fra salgshaller, torg, gater, brygger og andre offentlige steder. Forskriftene kan også regulere slik handel når den foregår fra fartøy, fra tomter og annen privat grunn og innganger til slike fra portrom og innganger til bygninger – når disse steder står i umiddelbar eller fri forbindelse med alminnelig beferdet strøk.^​3

Kommunale forskrifter må stadfestes av fylkesmannen. Stadfesting skal nektes dersom forskriftene er i strid med bestemmelsene i denne lov eller lovens intensjoner, eller for øvrig er ugyldige. Stadfesting skal også nektes dersom det etableres en vesentlig forskjell i forskriftene for de enkelte kommuner, som ikke er saklig begrunnet.

§ 4-1.

Handelsvirksomhet^​1 og oppkjøp i salgsøyemed med brukte og kasserte ting, herunder brukte kunstgjenstander og antikviteter, krever handelsrett etter kap. 2. I tillegg kreves tillatelse fra politiet. Tillatelse må has på alle de steder hvor virksomheten drives, både på innkjøpssted og salgssted.

Tillatelse som nevnt i første ledd kan nektes og tilbakekalles hvis den måten virksomheten drives på, eller andre forhold, gir grunn til å frykte for misbruk. Vedtaket kan påklages til departementet^​2 etter reglene i forvaltningslovens^​3 §§ 28 – 34.

§ 4-2.

Bestemmelsene i § 4-1 gjelder ikke for auksjonsvirksomhet som drives av lensmenn etter oppdrag fra offentlig myndighet eller av advokater.

§ 4-3.

Departementet^​1 kan gi forskrifter om virksomhet som nevnt i § 4-1. Forskriftene kan også gis anvendelse på virksomhet som er unntatt fra § 4-1 etter § 4-2.

Departementet kan også gi forskrifter om meldeplikt til politiet og om føring av protokoll osv., gjeldende for foretak som anskaffer seg brukte og kasserte ting til bruk i egen bedrift.

§ 5-1.

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, eller medvirker til slik overtredelse, straffes med bøter^​1 eller under skjerpende forhold med fengsel inntil tre måneder.^​2

§ 6-1.

Kongen bestemmer når loven trer i kraft.^​1

Fra lovens ikrafttredelse oppheves lov av 8. mars 1935 om handelsnæring (med unntak av kap. 10 a).

Polititillatelse etter lov av 8. mars 1935 om handelsnæring § 102 gjelder fortsatt, men er undergitt bestemmelsene i loven her.

§ 6-2.

Fra denne lovs ikrafttredelse gjøres følgende endringer i andre lover: – – –.

§ 6-3.

Departementet^​1 kan ved forskrift fastsette overgangsregler vedrørende endringer i andre lover som gjennomføres ved denne lov.