Loven gjelder inndriving av forfalte pengekrav. Rettshjelp ved omtvistete pengekrav regnes ikke som inndriving. Loven viker for bestemmelser i eller i medhold av annen lov.
Kongen kan bestemme at loven skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.
Bestemmelsene i eller i medhold av §§ 9 til 11, § 17 første ledd og § 19 kan fravikes ved avtale mellom fordringshaveren og skyldneren, men ikke til skade for en skyldner som har pådratt seg forpliktelsen i egenskap av forbruker. Bestemmelsene i eller i medhold av §§ 14 til 16 kan fravikes ved avtale mellom fordringshaveren og inkassatoren. For øvrig kan loven ikke fravikes ved avtale.
§ 6.Plikter for innehavere av inkassobevilling og for advokater
Innehavere av inkassobevilling skal påse at vilkårene i § 4 første ledd er oppfylt når det utøves inkassovirksomhet i medhold av bevillingen. Bevillingshavere skal også påse at inkassovirksomheten utøves som bestemt i §§ 8 til 12, at eventuelle pålegg etter § 24 tredje ledd blir fulgt, og at virksomheten også ellers skjer på lovlig måte.
Kongen kan gi forskrift om plikt for innehavere av inkassobevillinger til å holde tilsynsmyndigheten for inkassovirksomhet orientert om den inkassovirksomheten som drives i medhold av bevillingen.
Advokater skal påse at den inkassovirksomheten som drives i medhold av deres advokatbevilling, utøves som bestemt i §§ 8 til 12, og også ellers skjer på lovlig måte.
Kongen kan bestemme at § 4 helt eller delvis skal gjelde for fordringshavere som stadig driver inn egne pengekrav av en angitt type. Dette kan bestemmes i forskrift for særskilte grupper fordringshavere, eller ved enkeltvedtak for bestemte fordringshavere. Kongen bestemmer samtidig hvilke av lovens øvrige bestemmelser som skal gjelde for inndrivingen.
Inkassovirksomhet skal utøves i samsvar med god inkassoskikk. Det samme gjelder ved leilighetsvis inndriving for andre og ved inndriving av egne pengekrav.
Det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe.
Kapittel IV. Nærmere regler om inkassatorens forhold til skyldneren
§ 9.Inkassovarsel og betalingsfrist
Før en inkassator kan sette i verk inkassotiltak, skal fordringshaveren eller inkassatoren
(a)
etter kravets forfall ha sendt skyldneren skriftlig varsel om at inkasso vil bli satt i verk, og
(b)
i varslet ha gitt skyldneren en betalingsfrist som må ha løpt ut uten at beløpet er betalt.
Fristen for betaling etter første ledd skal være minst 14 dager regnet fra det tidspunkt da varslet ble sendt. Betalingen skal anses å ha skjedd innen fristen dersom betalingsoppdrag er innlevert til post eller bank innen fristens utløp.
Når et krav er mottatt til inkasso og betalingsfristen i inkassovarsel etter § 9 er løpt ut, skal inkassatoren sende skyldneren en skriftlig oppfordring (betalingsoppfordring) om enten å betale eller å komme med innsigelser mot kravet innen en frist på minst 14 dager. § 9 andre ledd gjelder tilsvarende. Forhold som gir grunn til tvil om kravet er rettmessig, skal være vurdert før en betalingsoppfordring sendes.
Betalingsoppfordringen skal angi
(a)
fordringshaverens navn,
(b)
hva kravet gjelder,
(c)
kravets størrelse med særskilt angivelse av hovedkrav og tilleggskrav som krav på morarente og erstatning for inndrivingskostnader,
(d)
eventuell morarentesats som er brukt, dato det er beregnet morarente fra, og
(e)
at unnlatt betaling kan føre til rettslig inndriving og ytterligere kostnader for skyldneren.
Fullstendige opplysninger som nevnt i andre ledd bokstavene c og d er det ikke nødvendig å gi dersom beregningen av kravet er særdeles omfattende. Samlet krav må likevel alltid oppgis, og det må opplyses at en fullstendig oppstilling vil bli gitt ved forespørsel.
Varsel om rettslig inndriving som nevnt i andre ledd bokstav e kan isteden sendes som et særskilt senere varsel med en egen betalingsfrist på minst 14 dager. § 9 andre ledd gjelder tilsvarende.
Før en inkassator setter i verk rettslig inndriving, må inkassatoren ha sendt skyldneren en betalingsoppfordring med varsel om at rettslig inndriving vil bli satt i verk, jf § 10. De betalingsfrister som skyldneren har fått, må dessuten ha løpt ut, og inkassatoren må ha vurdert om kravet er rettmessig.
Dersom det er gått mer enn seks måneder siden betalingsoppfordringen ble sendt, kan inkassatoren ikke sette i verk rettslig inndriving før betalingsfristen i en ny betalingsoppfordring etter § 10 er løpt ut.
Bestemmelsene i §§ 9 til 11 gjelder ikke ved inndriving av pengekrav som er knyttet til en veksel eller en sjekk.
Går det klart fram at skyldneren søker å unndra seg betalingen, eller foreligger andre særlige forhold, kan bestemmelsene i §§ 9 til 11 fravikes i den utstrekning det er fare for at dekningsmulighetene ellers helt eller delvis vil bli forspilt.
Dersom et pengekrav bestrides, kan spørsmålet om kravet er rettmessig bringes inn til rettslig avgjørelse uten at bestemmelsene i §§ 9 til 11 først er fulgt.
Skyldneren kan med frigjørende virkning betale til en inkassator som har fått i oppdrag å drive inn kravet. Innsigelser som er satt fram overfor inkassatoren, har samme virkning som om innsigelsene var satt fram overfor fordringshaveren. Fordringshaveren er bundet av de nedbetalingsordninger som inkassatoren avtaler med skyldneren. Skyldnerens rett etter denne paragrafen er uavhengig av kunnskap om inkassatorens rett i forholdet til fordringshaveren.
kapittel V. Nærmere regler om inkassatorens forhold til fordringshaveren
§ 14.Inkassatorens disposisjonsrett
En inkassator har i forhold til fordringshaveren rett til på dennes vegne å sette i verk de tiltak som har naturlig sammenheng med inkassooppdraget. Uten fordringshaverens uttrykkelige samtykke kan inkassatoren likevel bare i påtrengende tilfelle sette i verk annen rettslig inndriving enn å ta ut forliksklage eller å begjære utlegg, avsetning eller utpantning.
En inkassator skal holde fordringshaveren orientert om inkassosakens utvikling. Når oppdraget er avsluttet, skal inkassatoren gi fordringshaveren en skriftlig oppgave som viser hva skyldneren er krevd for, hva skyldneren har betalt, og hvilket vederlag inkassatoren krever for arbeid og kostnader.
Inkassatoren skal snarest utbetale innkasserte midler til fordringshaveren. Inkassatoren kan holde tilbake et beløp svarende til sitt vederlag. Dersom utbetalingen til fordringshaveren ikke skjer snarest, skal inkassatoren holde de innkasserte midlene atskilt fra egne.
Kongen kan gi forskrifter om behandlingen av innkasserte midler og om rett til renter av slike midler.
§ 17.Skyldnerens ansvar for kostnader ved utenrettslig inndriving
Skyldneren plikter å erstatte fordringshaverens nødvendige kostnader ved utenrettslig inndriving. Dette gjelder både kostnader ved å ha engasjert en inkassator og kostnader ved å drive inn kravet selv.
Kostnadene kan ikke kreves erstattet dersom skyldneren hadde innsigelser som det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen ble satt i verk. Dette gjelder selv om kostnadene påløp før innsigelsene ble satt fram, dersom ikke skyldneren burde satt dem fram tidligere.
Fordringshaveren kan ikke kreve erstatning for vederlag til en inkassator dersom skyldneren har betalt innen betalingsfristen i et inkassovarsel etter § 9.
Skyldneren plikter heller ikke å erstatte kostnadene dersom fordringshaveren, en inkassator eller andre som har bistått fordringshaveren, har opptrådt i strid med god inkassoskikk overfor skyldneren, jf § 8, eller en inkassator har unnlatt å følge pålegg i forholdet til skyldnere etter § 24 tredje ledd. Erstatning for vederlag til en inkassator kan ikke kreves dersom reglene i §§ 9 til 11, jf § 12, er overtrådt.
I forbrukerforhold kan gebyr eller annen godtgjørelse for utstedelse og sending av første gangs rekning bare kreves i den utstrekning slik godtgjørelse kunne vært krevd før forfall. Det kan aldri kreves mer for rekning etter forfall enn det som følger av §§ 17, 19 og 20.
Kongen kan ved forskrift fastsette beløp som fordringshavere kan kreve av en erstatningsansvarlig skyldner
(a)
når det etter kravets forfall er sendt skriftlig purring, eller inkassovarsel etter § 9, og
(b)
når fordringshaveren selv har sendt en betalingsoppfordring som tilfredsstiller kravene i § 10.
Beløpene som fastsettes kan variere etter størrelsen av pengekravene.
Med de begrensninger som følger av § 20 kan en fordringshaver som har hatt større kostnader ved å drive inn kravet selv, kreve disse erstattet istedenfor beløp fastsatt i medhold av første ledd.
Kongen kan ved forskrift fastsette maksimalsatser for den erstatning fordringshavere kan kreve av en skyldner for kostnader ved å ha engasjert en inkassator eller for andre kostnader ved utenrettslig inndriving. Satsene kan variere etter størrelsen av pengekravene.
Kapittel VII. Taushetsplikt, sikkerhetsstillelse, tilsynsmyndighet og sanksjoner
§ 22.Taushetsplikt
En inkassator, dennes ansatte og andre hjelpere har plikt til å bevare taushet overfor uvedkommende om det de i forbindelse med inkassovirksomheten får vite om noens personlige forhold eller drifts- og forretningsforhold. Dette gjelder ikke dersom ingen berettiget interesse tilsier taushet.
Første ledd hindrer ikke at opplysninger overlates til eller lovlig brukes i kredittopplysningsvirksomhet som drives i samsvar med lov 9 juni 1978 nr 48 om personregistre m m.
En inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av en inkassobevilling etter § 5, skal stille sikkerhet. Sikkerheten hefter for ansvar inkassatoren pådrar seg overfor fordringshavere og skyldnere ved utøvelsen av inkassovirksomheten.
Kongen gir nærmere forskrift om sikkerhetsstillelsen. Kongen kan bestemme at lov 14 juni 1985 nr 61 om verdipapirhandel §§ 31 til 33 skal gjelde tilsvarende ved krav på dekning av inkassatorers sikkerhet.
Tilsyn med inkassovirksomhet som drives i medhold av en inkassobevilling etter § 5, føres av Kredittilsynet etter lov 7 desember 1956 nr 1 om Kredittilsynet.
Kredittilsynet tildeler og inndrar inkassobevillinger, jf §§ 5 og 25.
Kredittilsynet kan gi inkassatorer som driver inkassovirksomhet i medhold av bevilling etter § 5, pålegg om å endre praksis som medfører fare for overtredelser av loven her eller av lov om Kredittilsynet.
Med bøter eller fengsel inntil tre måneder, eller begge deler, straffes den som forsettlig overtrer eller medvirker til overtredelse av
(a)
§§ 4, 6, 22, forskrifter i medhold av §§ 6 eller 20, eller pålegg i medhold av § 24 tredje ledd, eller
(b)
§§ 8, 9, 10 eller 11, forutsatt at disse bestemmelsene er overtrådt gjentatte ganger eller at overtredelsen er grov.
Den som uaktsomt overtrer eller medvirker til en overtredelse som nevnt i første ledd, straffes med bøter.
Er en overtredelse som nevnt i første ledd begått av noen som har handlet på vegne av et selskap med begrenset ansvar, et kommandittselskap eller en annen sammenslutning, en stiftelse eller en offentlig virksomhet, kan bøtestraff ilegges foretaket. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan straffes for overtredelsen. Foretaket kan også fradømmes retten til å drive næringsvirksomhet. Ved avgjørelser etter leddet her tas det særlig hensyn til om overtredelsen er foretatt for å fremme foretakets interesser, eller om foretaket har hatt fordel av overtredelsen. For tap av retten til å drive næringsvirksomhet gjelder straffeloven § 29 tilsvarende.
Loven gjelder inndriving av pengekrav som forfaller etter lovens ikrafttredelse. Loven gjelder også inndriving av pengekrav som en inkassator etter lovens ikrafttredelse får i oppdrag å drive inn.
Inkassovirksomhet i medhold av kommunale inkassobevillinger etter lovene 21 juni 1913 eller 1 februar 1936 nr 3 om inkasso-, auksjons- og rettshjelpsvirksomhet som er tildelt før loven her trer i kraft, kan ikke utøves mer enn ett år etter at loven trer i kraft. En innehaver av en personlig, kommunal inkassobevilling skal uten ytterligere dokumentasjon gis inkassobevilling etter § 5 i loven her, dersom vedkommende søker om dette innen ett år etter at loven har trådt i kraft. Det samme gjelder for styremedlemmer i foreninger og selskaper som har hatt kommunal inkassobevilling.
Auksjonsvirksomhet i medhold av kommunale auksjonsbevillinger etter de lovene som er nevnt i andre ledd og som er tildelt før loven her trer i kraft, kan fortsette uten særskilt polititillatelse etter lov 6 juni 1980 nr 21 om handelsvirksomhet § 4-1 i ett år etter at loven her trer i kraft.
Ved inngiing av forliksklage kan den som har rett til å drive rettshjelpsvirksomhet og som ikke er lensmann, brukes som prosessfullmektig etter de samme reglene som advokater. Ved inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling etter inkassoloven av 13 mai 1988 nr 26, gjelder dette likevel bare bevillingshaveren.
Som prosessfullmektig under tvangsfullbyrding kan de som har rett til å drive rettshjelpsvirksomhet brukes etter de samme reglene som advokater. Ved inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling etter inkassoloven 13 mai 1988 nr 26, gjelder dette likevel bare bevillingshaveren.
Med de begrensninger som følger av lov 6 juni 1980 nr 21 om handelsvirksomhet, kan enhver selv eller ved andre holde offentlig auksjon over gods som tilhører ham, og som han har rett til å selge.
rettshjelpsvirksomhet som drives av noen som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling etter inkassoloven av 13 mai 1988 nr 26, for så vidt hjelpen ytes i forbindelse med et inkassooppdrag vedkommende har påtatt seg.
Forvaltningsorganet kan likevel tilbakevise den som uten å være advokat, søker erverv ved å opptre for andre i forvaltningssaker, men ikke i saker der vedkommende fullmektig etter lov av 1 februar 1936 om adgangen til å drive rettshjelpsvirksomhet har adgang til å drive rettshjelpsvirksomhet.
Fordringshaveren kan ikke i tillegg til morarenten kreve gebyrer eller andre gjennomsnittsberegnede tapsposter. Unntatt herfra er erstatningsbeløp som kan kreves av skyldneren i medhold av inkassoloven 13 mai 1988 nr 26 §§ 17 til 20.
Første ledd gjelder heller ikke for den som driver kredittopplysning eller handelsvirksomhet med dertil innkjøpte varer eller auksjonsvirksomhet eller virksomhet i medhold av mesterbrev etter lov om mesterbrev i håndverk og annen næring eller som i medhold av bevilling driver entreprenørvirksomhet, apotek, restaurant, hotell, fondsmegling, aksjemegling, eiendomsmegling, advokatvirksomhet, inkassovirksomhet eller rettshjelpsvirksomhet.
Lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven).
Ot.prp.nr.2 (1987–1988), Innst.O.nr.53 (1987–1988), Besl.O.nr.67 (1987–1988). Odels- og Lagtingsvedtak henholdsvis 26. april og 3. mai 1988. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Endringer i andre lover:
Kapittel I. Område, definisjoner og fravikelighet
§ 1.Lovens område
Loven gjelder inndriving av forfalte pengekrav. Rettshjelp ved omtvistete pengekrav regnes ikke som inndriving. Loven viker for bestemmelser i eller i medhold av annen lov.
Kongen kan bestemme at loven skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.
🔗Del paragraf§ 2.Definisjoner
Med inkassovirksomhet menes ervervsmessig eller stadig inndriving av forfalte pengekrav for andre.
Med inkassator menes en person eller et foretak som driver inkassovirksomhet.
🔗Del paragraf§ 3.Fravikelighet
Bestemmelsene i eller i medhold av §§ 9 til 11, § 17 første ledd og § 19 kan fravikes ved avtale mellom fordringshaveren og skyldneren, men ikke til skade for en skyldner som har pådratt seg forpliktelsen i egenskap av forbruker. Bestemmelsene i eller i medhold av §§ 14 til 16 kan fravikes ved avtale mellom fordringshaveren og inkassatoren. For øvrig kan loven ikke fravikes ved avtale.
🔗Del paragrafKapittel II. Vilkår for inkassovirksomhet m.m
§ 4.Vilkår for å drive inkassovirksomhet
Inkassovirksomhet kan bare drives av personer eller foretak når
Inkassovirksomhet kan også drives i medhold av norsk advokatbevilling.
🔗Del paragraf§ 5.Vilkår for inkassobevilling
Inkassobevilling gis etter søknad til personer som anses skikket til å være faglige ledere for inkassovirksomhet, og som dessuten
Kongen kan gi utfyllende forskrifter om vilkårene for tildeling av inkassobevilling.
🔗Del paragraf§ 6.Plikter for innehavere av inkassobevilling og for advokater
Innehavere av inkassobevilling skal påse at vilkårene i § 4 første ledd er oppfylt når det utøves inkassovirksomhet i medhold av bevillingen. Bevillingshavere skal også påse at inkassovirksomheten utøves som bestemt i §§ 8 til 12, at eventuelle pålegg etter § 24 tredje ledd blir fulgt, og at virksomheten også ellers skjer på lovlig måte.
Kongen kan gi forskrift om plikt for innehavere av inkassobevillinger til å holde tilsynsmyndigheten for inkassovirksomhet orientert om den inkassovirksomheten som drives i medhold av bevillingen.
Advokater skal påse at den inkassovirksomheten som drives i medhold av deres advokatbevilling, utøves som bestemt i §§ 8 til 12, og også ellers skjer på lovlig måte.
🔗Del paragraf§ 7.Inndriving av egne pengekrav
Kongen kan bestemme at § 4 helt eller delvis skal gjelde for fordringshavere som stadig driver inn egne pengekrav av en angitt type. Dette kan bestemmes i forskrift for særskilte grupper fordringshavere, eller ved enkeltvedtak for bestemte fordringshavere. Kongen bestemmer samtidig hvilke av lovens øvrige bestemmelser som skal gjelde for inndrivingen.
🔗Del paragrafKapittel III. Generalklausul om god inkassoskikk
§ 8.God inkassoskikk
Inkassovirksomhet skal utøves i samsvar med god inkassoskikk. Det samme gjelder ved leilighetsvis inndriving for andre og ved inndriving av egne pengekrav.
Det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe.
🔗Del paragrafKapittel IV. Nærmere regler om inkassatorens forhold til skyldneren
§ 9.Inkassovarsel og betalingsfrist
Før en inkassator kan sette i verk inkassotiltak, skal fordringshaveren eller inkassatoren
Fristen for betaling etter første ledd skal være minst 14 dager regnet fra det tidspunkt da varslet ble sendt. Betalingen skal anses å ha skjedd innen fristen dersom betalingsoppdrag er innlevert til post eller bank innen fristens utløp.
🔗Del paragraf§ 10.Betalingsoppfordring
Når et krav er mottatt til inkasso og betalingsfristen i inkassovarsel etter § 9 er løpt ut, skal inkassatoren sende skyldneren en skriftlig oppfordring (betalingsoppfordring) om enten å betale eller å komme med innsigelser mot kravet innen en frist på minst 14 dager. § 9 andre ledd gjelder tilsvarende. Forhold som gir grunn til tvil om kravet er rettmessig, skal være vurdert før en betalingsoppfordring sendes.
Betalingsoppfordringen skal angi
Fullstendige opplysninger som nevnt i andre ledd bokstavene c og d er det ikke nødvendig å gi dersom beregningen av kravet er særdeles omfattende. Samlet krav må likevel alltid oppgis, og det må opplyses at en fullstendig oppstilling vil bli gitt ved forespørsel.
Varsel om rettslig inndriving som nevnt i andre ledd bokstav e kan isteden sendes som et særskilt senere varsel med en egen betalingsfrist på minst 14 dager. § 9 andre ledd gjelder tilsvarende.
🔗Del paragraf§ 11.Plikter før rettslig inndriving
Før en inkassator setter i verk rettslig inndriving, må inkassatoren ha sendt skyldneren en betalingsoppfordring med varsel om at rettslig inndriving vil bli satt i verk, jf § 10. De betalingsfrister som skyldneren har fått, må dessuten ha løpt ut, og inkassatoren må ha vurdert om kravet er rettmessig.
Dersom det er gått mer enn seks måneder siden betalingsoppfordringen ble sendt, kan inkassatoren ikke sette i verk rettslig inndriving før betalingsfristen i en ny betalingsoppfordring etter § 10 er løpt ut.
🔗Del paragraf§ 12.Unntak fra varslingsplikten m m
Bestemmelsene i §§ 9 til 11 gjelder ikke ved inndriving av pengekrav som er knyttet til en veksel eller en sjekk.
Går det klart fram at skyldneren søker å unndra seg betalingen, eller foreligger andre særlige forhold, kan bestemmelsene i §§ 9 til 11 fravikes i den utstrekning det er fare for at dekningsmulighetene ellers helt eller delvis vil bli forspilt.
Dersom et pengekrav bestrides, kan spørsmålet om kravet er rettmessig bringes inn til rettslig avgjørelse uten at bestemmelsene i §§ 9 til 11 først er fulgt.
🔗Del paragraf§ 13.Inkassatorens legitimasjon
Skyldneren kan med frigjørende virkning betale til en inkassator som har fått i oppdrag å drive inn kravet. Innsigelser som er satt fram overfor inkassatoren, har samme virkning som om innsigelsene var satt fram overfor fordringshaveren. Fordringshaveren er bundet av de nedbetalingsordninger som inkassatoren avtaler med skyldneren. Skyldnerens rett etter denne paragrafen er uavhengig av kunnskap om inkassatorens rett i forholdet til fordringshaveren.
🔗Del paragrafkapittel V. Nærmere regler om inkassatorens forhold til fordringshaveren
§ 14.Inkassatorens disposisjonsrett
En inkassator har i forhold til fordringshaveren rett til på dennes vegne å sette i verk de tiltak som har naturlig sammenheng med inkassooppdraget. Uten fordringshaverens uttrykkelige samtykke kan inkassatoren likevel bare i påtrengende tilfelle sette i verk annen rettslig inndriving enn å ta ut forliksklage eller å begjære utlegg, avsetning eller utpantning.
🔗Del paragraf§ 15.Inkassatorens opplysningsplikt
En inkassator skal holde fordringshaveren orientert om inkassosakens utvikling. Når oppdraget er avsluttet, skal inkassatoren gi fordringshaveren en skriftlig oppgave som viser hva skyldneren er krevd for, hva skyldneren har betalt, og hvilket vederlag inkassatoren krever for arbeid og kostnader.
🔗Del paragraf§ 16.Behandlingen av innkasserte midler
Inkassatoren skal snarest utbetale innkasserte midler til fordringshaveren. Inkassatoren kan holde tilbake et beløp svarende til sitt vederlag. Dersom utbetalingen til fordringshaveren ikke skjer snarest, skal inkassatoren holde de innkasserte midlene atskilt fra egne.
Kongen kan gi forskrifter om behandlingen av innkasserte midler og om rett til renter av slike midler.
🔗Del paragrafKapittel VI. Skyldnerens erstatningsplikt m m
§ 17.Skyldnerens ansvar for kostnader ved utenrettslig inndriving
Skyldneren plikter å erstatte fordringshaverens nødvendige kostnader ved utenrettslig inndriving. Dette gjelder både kostnader ved å ha engasjert en inkassator og kostnader ved å drive inn kravet selv.
Kostnadene kan ikke kreves erstattet dersom skyldneren hadde innsigelser som det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen ble satt i verk. Dette gjelder selv om kostnadene påløp før innsigelsene ble satt fram, dersom ikke skyldneren burde satt dem fram tidligere.
Fordringshaveren kan ikke kreve erstatning for vederlag til en inkassator dersom skyldneren har betalt innen betalingsfristen i et inkassovarsel etter § 9.
Skyldneren plikter heller ikke å erstatte kostnadene dersom fordringshaveren, en inkassator eller andre som har bistått fordringshaveren, har opptrådt i strid med god inkassoskikk overfor skyldneren, jf § 8, eller en inkassator har unnlatt å følge pålegg i forholdet til skyldnere etter § 24 tredje ledd. Erstatning for vederlag til en inkassator kan ikke kreves dersom reglene i §§ 9 til 11, jf § 12, er overtrådt.
🔗Del paragraf§ 18.Kostnader ved rekningsutstedelse
I forbrukerforhold kan gebyr eller annen godtgjørelse for utstedelse og sending av første gangs rekning bare kreves i den utstrekning slik godtgjørelse kunne vært krevd før forfall. Det kan aldri kreves mer for rekning etter forfall enn det som følger av §§ 17, 19 og 20.
🔗Del paragraf§ 19.Forskrift om erstatningsbeløp
Kongen kan ved forskrift fastsette beløp som fordringshavere kan kreve av en erstatningsansvarlig skyldner
Beløpene som fastsettes kan variere etter størrelsen av pengekravene.
Med de begrensninger som følger av § 20 kan en fordringshaver som har hatt større kostnader ved å drive inn kravet selv, kreve disse erstattet istedenfor beløp fastsatt i medhold av første ledd.
🔗Del paragraf§ 20.Forskrift om maksimal erstatningsplikt
Kongen kan ved forskrift fastsette maksimalsatser for den erstatning fordringshavere kan kreve av en skyldner for kostnader ved å ha engasjert en inkassator eller for andre kostnader ved utenrettslig inndriving. Satsene kan variere etter størrelsen av pengekravene.
🔗Del paragraf§ 21.Kostnader ved rettslig inndriving
For kostnader ved rettslig inndriving gjelder rettergangslovgivningens regler om sakskostnader.
🔗Del paragrafKapittel VII. Taushetsplikt, sikkerhetsstillelse, tilsynsmyndighet og sanksjoner
§ 22.Taushetsplikt
En inkassator, dennes ansatte og andre hjelpere har plikt til å bevare taushet overfor uvedkommende om det de i forbindelse med inkassovirksomheten får vite om noens personlige forhold eller drifts- og forretningsforhold. Dette gjelder ikke dersom ingen berettiget interesse tilsier taushet.
Første ledd hindrer ikke at opplysninger overlates til eller lovlig brukes i kredittopplysningsvirksomhet som drives i samsvar med lov 9 juni 1978 nr 48 om personregistre m m.
🔗Del paragraf§ 23.Sikkerhetsstillelse
En inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av en inkassobevilling etter § 5, skal stille sikkerhet. Sikkerheten hefter for ansvar inkassatoren pådrar seg overfor fordringshavere og skyldnere ved utøvelsen av inkassovirksomheten.
Kongen gir nærmere forskrift om sikkerhetsstillelsen. Kongen kan bestemme at lov 14 juni 1985 nr 61 om verdipapirhandel §§ 31 til 33 skal gjelde tilsvarende ved krav på dekning av inkassatorers sikkerhet.
🔗Del paragraf§ 24.Bevillings- og tilsynsmyndighet
Tilsyn med inkassovirksomhet som drives i medhold av en inkassobevilling etter § 5, føres av Kredittilsynet etter lov 7 desember 1956 nr 1 om Kredittilsynet.
Kredittilsynet tildeler og inndrar inkassobevillinger, jf §§ 5 og 25.
Kredittilsynet kan gi inkassatorer som driver inkassovirksomhet i medhold av bevilling etter § 5, pålegg om å endre praksis som medfører fare for overtredelser av loven her eller av lov om Kredittilsynet.
🔗Del paragraf§ 25.Inndragning av bevilling
En inkassobevilling etter § 5 kan inndras dersom det finnes utilrådelig å la inkassovirksomhet drives i medhold av bevillingen fordi
§ 26.Straff
Med bøter eller fengsel inntil tre måneder, eller begge deler, straffes den som forsettlig overtrer eller medvirker til overtredelse av
Den som uaktsomt overtrer eller medvirker til en overtredelse som nevnt i første ledd, straffes med bøter.
Er en overtredelse som nevnt i første ledd begått av noen som har handlet på vegne av et selskap med begrenset ansvar, et kommandittselskap eller en annen sammenslutning, en stiftelse eller en offentlig virksomhet, kan bøtestraff ilegges foretaket. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan straffes for overtredelsen. Foretaket kan også fradømmes retten til å drive næringsvirksomhet. Ved avgjørelser etter leddet her tas det særlig hensyn til om overtredelsen er foretatt for å fremme foretakets interesser, eller om foretaket har hatt fordel av overtredelsen. For tap av retten til å drive næringsvirksomhet gjelder straffeloven § 29 tilsvarende.
🔗Del paragrafKapittel VIII. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endring i andre lover
§ 27.Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
🔗Del paragraf§ 28.Overgangsbestemmelser
Loven gjelder inndriving av pengekrav som forfaller etter lovens ikrafttredelse. Loven gjelder også inndriving av pengekrav som en inkassator etter lovens ikrafttredelse får i oppdrag å drive inn.
Inkassovirksomhet i medhold av kommunale inkassobevillinger etter lovene 21 juni 1913 eller 1 februar 1936 nr 3 om inkasso-, auksjons- og rettshjelpsvirksomhet som er tildelt før loven her trer i kraft, kan ikke utøves mer enn ett år etter at loven trer i kraft. En innehaver av en personlig, kommunal inkassobevilling skal uten ytterligere dokumentasjon gis inkassobevilling etter § 5 i loven her, dersom vedkommende søker om dette innen ett år etter at loven har trådt i kraft. Det samme gjelder for styremedlemmer i foreninger og selskaper som har hatt kommunal inkassobevilling.
Auksjonsvirksomhet i medhold av kommunale auksjonsbevillinger etter de lovene som er nevnt i andre ledd og som er tildelt før loven her trer i kraft, kan fortsette uten særskilt polititillatelse etter lov 6 juni 1980 nr 21 om handelsvirksomhet § 4-1 i ett år etter at loven her trer i kraft.
🔗Del paragraf§ 29.Oppheving og endring i andre lover
Fra den tiden loven tar til å gjelde, gjøres følgende endringer i andre lover:
(1) Lov 13 august 1915 nr 6 om rettergangsmaaten for tvistemaal
§ 277 annet ledd skal lyde:
Ved inngiing av forliksklage kan den som har rett til å drive rettshjelpsvirksomhet og som ikke er lensmann, brukes som prosessfullmektig etter de samme reglene som advokater. Ved inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling etter inkassoloven av 13 mai 1988 nr 26, gjelder dette likevel bare bevillingshaveren.
(2) Lov 13 august 1915 nr 7 om tvangsfuldbyrdelse
§ 24 annet ledd skal lyde:
Som prosessfullmektig under tvangsfullbyrding kan de som har rett til å drive rettshjelpsvirksomhet brukes etter de samme reglene som advokater. Ved inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling etter inkassoloven 13 mai 1988 nr 26, gjelder dette likevel bare bevillingshaveren.
(3) Lov 14 august 1918 nr 3 om offentlige auktioner og licitationer
§ 2 skal lyde:
Med de begrensninger som følger av lov 6 juni 1980 nr 21 om handelsvirksomhet, kan enhver selv eller ved andre holde offentlig auksjon over gods som tilhører ham, og som han har rett til å selge.
(4) Lov 1 februar 1936 nr 3 om inkasso-, auksjons- og rettshjelpsvirksomhet
Ny tittel skal lyde:
Lov om adgangen til å drive rettshjelpsvirksomhet
§§ 1 til 5 oppheves.
§ 6 første ledd nr 2 skal lyde:
(5) Lov 14 mars 1964 nr 2 om revisjon og revisorer
§ 1 nr 3 skal lyde:
(6) Lov 10 februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker
§ 12 annet ledd annet punktum skal lyde:
Forvaltningsorganet kan likevel tilbakevise den som uten å være advokat, søker erverv ved å opptre for andre i forvaltningssaker, men ikke i saker der vedkommende fullmektig etter lov av 1 februar 1936 om adgangen til å drive rettshjelpsvirksomhet har adgang til å drive rettshjelpsvirksomhet.
(7) Lov 17 desember 1976 nr 100 om renter ved forsinket betaling m m
§ 4 bokstav c skal lyde:
(8) Lov 13 mai 1977 nr 35 om regnskapsplikt m v
§ 3 annet ledd annet punktum skal lyde:
Første ledd gjelder heller ikke for den som driver kredittopplysning eller handelsvirksomhet med dertil innkjøpte varer eller auksjonsvirksomhet eller virksomhet i medhold av mesterbrev etter lov om mesterbrev i håndverk og annen næring eller som i medhold av bevilling driver entreprenørvirksomhet, apotek, restaurant, hotell, fondsmegling, aksjemegling, eiendomsmegling, advokatvirksomhet, inkassovirksomhet eller rettshjelpsvirksomhet.
(9) Lov 6 juni 1980 nr 21 om handelsvirksomhet
§ 4-2 skal lyde:
Bestemmelsene i § 4-1 gjelder ikke for auksjonsvirksomhet som drives av lensmenn etter oppdrag fra offentlig myndighet eller av advokater.
🔗Del paragraf