Trenger du brukerveiledning?
Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ)
Lovdata kan dessverre ikke svare på spørsmål angående juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med å tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten spørsmålet gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.
Fant du ikke det du lette etter?
Send en e-post til support@lovdata.no
Lov om lensmenn.
Loven er opphevet av lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901). – Jfr. tidlegare lover 15 juni 1878 nr. 3, 30 juni 1884.
§ 1.
Lensmenn skal vera norske borgarar1 og må ikkje vera frådømde røysterett i offentlege saker.2
§ 2.
Lensmenn vert tilsette av eit tilsettingsråd. Rådet vert leia av politimeisteren og er elles sett saman etter reglane i tenestemannslova1 § 5.
§ 3.
Vert dei i tilsetjingsrådet ikkje samde, kan kvart einskildmedlem klaga saka inn for departementet.1 I slike tilfelle kan ikkje nokon annan tilsetjast enn ein av dei det stod mellom i rådet.
Er det mellom søkjarane nokon som etter § 9 i lov om statens tenestemenn2 er sagt opp frå lensmannsstilling eller nokon som har fått varsel frå departementet om at slik oppseiing kan koma på tale, og vil rådet tilsetja nokon annan, skal saka inn for departementet til endeleg avgjerd.
§ 4.
Lensmenn må ikkje ha nokon attåtpost eller driva attåtverksemd utan samtykke frå politimeisteren.
Kongen gjev nærare reglar om den retten politimeisteren skal ha til å gje samtykke etter fyrste leden og kan fastsetja at visse former for attåtverksemd skal kunne drivast utan slikt samtykke eller ikkje kunne drivast i det heile.
Dei avgjerdene politimeisteren tek etter fyrste leden, kan klagast inn for departementet.1
§ 5.1
Kongen gjev føresegner om kor langt ein lensmann kan setja tenestemennene ved lensmannskontoret til slike gjeremål som med lov er lagde til lensmennene.
§ 6.