Verktøylinje
Lov om yrkesskadetrygd [yrkesskadetrygdloven]
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Yrkesskadetrygdloven
-
Kapitel I. Trygdens omfang. (§§ 1 - 6)
- § 1. Pliktig trygd.
- § 2. Unntak fra trygden.
- § 3. Arbeidsgiver.
- § 4. Manntall over fiskere, fangstmenn m.v.
- § 5. Frivillig trygd.
- § 6. Frivillig tilleggstrygd.
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
Lov om yrkesskadetrygd [yrkesskadetrygdloven]
Se lovens § 55. – Tilleggslover 21 mai 1964 nr. 1 (se dens II). – Se lov 6 juli 1957 nr. 26 og folketrygdlov 28 feb 1997 nr. 19 kap. 13. Se også yrkesskadeforsikringslov 16 juni 1989 nr. 65. – Jf. tidligere lover 23 juli 1894 nr. 6, 13 aug 1915 nr. 4, 24 juni 1931 nr. 6, 18 aug 1911 nr. 5, 24 juni 1931 nr. 11, 10 des 1920 nr. 1.
Kapitel I. Trygdens omfang.
§ 1.Pliktig trygd.
Vilkåret om arbeidsforholdets varighet gjelder ikke for den som utfører arbeid for en arbeidsgiver i hans næring. Departementet kan ellers fravike vilkårene i første ledd for enkelte grupper arbeidstakere hvis særlige grunner taler for det.
Kongen kan videre bestemme at også andre grupper av personer i Forsvarets tjeneste enn de som er nevnt under pkt. 1,k, skal omfattes av trygden med rett til stønad etter nærmere fastsatte regler.
§ 2.Unntak fra trygden.
§ 3.Arbeidsgiver.
Den som anses som arbeidsgiver etter loven om syketrygd anses også som arbeidsgiver etter nærværende lov.
Vedkommende kommune anses som arbeidsgiver for trygdede som nevnt i § 1, pkt. 1, h, og staten for trygdede som nevnt i § 1, pkt. 1, k, og pkt. 2, annet ledd.
Arbeids- og velferdsdirektoratet kan gi nærmere regler om hvem som ellers skal anses som arbeidsgiver etter denne lov.
§ 4.Manntall over fiskere, fangstmenn m.v.
Dersom særlige grunner foreligger, kan det ses bort fra klagefristen.
§ 5.Frivillig trygd.
§ 6.Frivillig tilleggstrygd.
Fiskere, fangstmenn m.v. som nevnt i § 1, punkt 1 f, og trygdede som nevnt i § 25, punkt 1 b, annen setning, kan tegne frivillig tilleggstrygd for et beløp som svarer til den del av den antatte årlige arbeidsinntekt som overstiger 10.000 kroner, jfr. § 25, punkt 1 b.
Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for trygdet som er ombord på fiske- eller fangstfartøy på 100 tonnasjeenheter/registertonn brutto eller mer og som ikke hører til det egentlige skipsmannskap, jfr. § 25, punkt 1 a, annet ledd. Kongen gir nærmere bestemmelse om hvem som ikke tilhører det egentlige skipsmannskap.
Bestemmelsene i § 5, punkt 2, gjelder tilsvarende.
Kapitel II. Administrasjon.
§ 7.Administrasjon
Trygden administreres av Arbeids- og velferdsetaten.
Utgiftene til trygdens administrasjon utredes av statskassen med refusjon av folketrygdens midler.
§ 8.(Opphevet)
Kapitel III. Stønad.
§ 9.Vilkår for rett til stønad.
Den som er ansatt ombord på skip på 100 tonnasjeenheter/registertonn brutto eller mer eller er flygende personell, anses for å være i arbeid for sin arbeidsgiver sammenhengende i tidsrommet fra tiltredelsen til fratredelsen, herunder medregnet tidsrom som nevnt i § 1, punkt 1 d.
Det samme gjelder den som utenfor landet er knyttet til norsk fangstekspedisjon eller norsk fangststasjon,
§ 10.Yrkesskade.
Kongen kan bestemme at andre skader og sykdommer, herunder yrkessykdommer, klimasykdommer og epidemiske sykdommer skal likestilles med yrkesskade.
§ 11.Medisinsk stønad, sykepenger m.v.
Må skadekuren fortsette utover 52 uker med sykepenger etter nevnte lovs kapittel 8, medregnet tidsrom med sykepenger etter tidligere lov av 2. mars 1956 om syketrygd, ytes dog sykepenger som svarer til full uførepensjon etter samordning, med tillegg etter bestemmelsen i § 13. I sykepenger etter denne bestemmelse gjøres fradrag med et beløp tilsvarende de sykepenger som nevnt i første ledd som vedkommende eventuelt måtte ha rett til for samme tidsrom.
Får en skadet som har eller har hatt stønad etter § 12, tilbakefall (forverrelse), gis stønad etter bestemmelsene i annet ledd inntil den nye skadekuren er avsluttet.
Til person som forsørger ektefelle eller barn skal det i tilfelle som nevnt i første ledd bare utbetales en så stor del av pensjon eller sykepenger etter denne lov, som sammen med de sykepenger, arbeidsavklaringspenger og den pensjon eller overgangsstønad som vedkommende eventuelt har rett til etter lov om folketrygd, svarer til 10 prosent av full og ikke samordnet pensjon etter denne lov, tillagt 15 prosent av folketrygdens grunnbeløp, samt pensjon etter §§ 19 og 22 i denne lov.
Bestemmelsene i første og andre ledd gjelder ikke for opphold i somatiske sykehusavdelinger.
Departementet fastsetter nærmere forskrifter om retten til – og utbetaling av – ytelser etter denne lov til person som er innlagt i institusjon. Forskriftene skal så langt som mulig svare til de forskrifter som er fastsatt om tilsvarende spørsmål i henhold til lov om folketrygd.
§ 12.Uførepensjon.
Ved delvis tap av ervervsevnen gis en tilsvarende avkortet uførepensjon. Skadede har likevel ikke rett til uførepensjon dersom ervervsevnen er nedsatt med mindre enn 15 prosent.
Dersom den skadede etter lov om folketrygd har rett til pensjon som inneholder tilleggspensjon, skal den delen av tilleggspensjonen som svarer til uføregraden på grunn av yrkesskade, gå til fradrag i uførepensjon etter nærværende lov. Er pensjonsgivende inntekt i folketrygden større enn trygdet arbeidsinntekt, skal fradragsbeløpet svare til tilleggspensjon beregnet på grunnlag av trygdet arbeidsinntekt. For øvrig gjelder samordningsloven § 24.
Bestemmelsene i annet ledd får tilsvarende anvendelse dersom den skadede har tatt ut avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.
For arbeidsavklaringspenger og uføretrygd gjelder andre ledd første punktum for den delen av ytelsen som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom arbeidsavklaringspengene eller uføretrygden er gradert eller redusert for trygdetid, skal det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp.
Bestemmelsene i de foregående leddene gjelder tilsvarende for ventetillegg og særtillegg fra folketrygden, herunder også særtillegg til overgangsstønad eller pensjon til tidligere familiepleier etter folketrygdloven § 16-7 slik paragrafen lød før 1. januar 2024.
Dersom det ytes uførepensjon etter bestemmelsen i nr. 1 samtidig med sykepenger etter lov om folketrygd, kommer sykepengene til fradrag i den utstrekning ytelsene dekker samme tap av ervervsevne.
§ 13.Tillegg til uførepensjon.
Ved delvis tap av ervervsevnen avkortes forsørgingstilleggene tilsvarende. Tillegg kan ikke gis dersom skadedes ervervsevne er nedsatt med mindre enn 30 prosent.
Forsørgingstillegg gis tidligst fra den første dag i måneden etter at barnet er født. Tillegget løper ut den måned hvori retten til dette opphører. Ved dødsfall løper tillegget ut måneden etter vedkommendes død.
§ 14.(Opphevet)
§ 15.Utløsning av små pensjoner.
Blir uføregraden endelig fastsatt til mindre enn 30 prosent skal pensjonen løses ut en gang for alle med et beløp som svarer til det tredobbelte av årspensjonen.
Utløsningsbeløpet kan betales i en sum eller i terminer etter Arbeids- og velferdsetatens bestemmelse i det enkelte tilfelle.
§ 16.(Opphevet)
§ 17.Bidrag til yrkesopplæring m.v.
Den skadede kan tilstås bidrag til utdannelse, yrkesopplæring eller hjelp til erverv. Bidrag til en skadet må i alt ikke overstige høyeste fulle årspensjon etter denne lov.
Bidrag etter denne paragraf gis ikke dersom vedkommende har rett til tilsvarende ytelser etter folketrygdloven kapittel 11.
§ 18.Dødsfall.
Har yrkesskaden ført med seg døden, gir trygden pensjon til avdødes etterlatte etter bestemmelsene i §§ 19-23, jfr. dog § 24.
🔗Del paragraf§ 19.Enkepensjon.
Dersom enken etter lov om folketrygd har rett til pensjon som inneholder tilleggspensjon eller har rett til avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, skal tilleggspensjonen fra folketrygden og tilleggspensjonen i den avtalefestede pensjonen gå til fradrag i enkepensjonen etter nærværende lov. Er pensjonsgivende inntekt i folketrygden større enn trygdet arbeidsinntekt, skal fradragsbeløpet svare til tilleggspensjon beregnet på grunnlag av trygdet arbeidsinntekt. For øvrig gjelder samordningsloven § 24 og § 24 d.
Dersom enken har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, gjelder andre ledd første punktum for den delen av ytelsen som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom arbeidsavklaringspengene eller uføretrygden er gradert eller redusert for trygdetid, skal det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp.
Bestemmelsene i de foregående leddene gjelder tilsvarende for ventetillegg og særtillegg fra folketrygden, herunder også særtillegg til pensjon til tidligere familiepleier etter folketrygdloven § 16-7 slik paragrafen lød før 1. januar 2024.
Bestemmelsene i punkt 1 annet og tredje ledd gjelder på tilsvarende måte.
§ 20.Enkepensjon ved gjengifte.
Enkepensjonen faller bort hvis enken gifter seg igjen.
Blir hun igjen enke eller blir det nye ekteskap oppløst ved skilsmisse, og gjør hennes økonomiske forhold det rimelig, kan hun tilstås pensjon med inntil forskjellen mellom enkepensjonen etter bestemmelsene i denne lov og underhold eller pensjon som hun måtte være sikret gjennom senere ekteskap.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder tilsvarende for enkemannspensjon.
§ 21.(Opphevet)
§ 22.Barnepensjon.
Pensjonen for første barn utgjer 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp, og pensjonen for hvert av de øvrige barn 25 prosent av grunnbeløpet.
Er begge foreldrene døde, skal pensjonen for det første barn svare til enkepensjonen. Pensjonen for neste barn utgjør 40 prosent av grunnbeløpet, og pensjonen for hvert av de øvrige barn 25 prosent av grunnbeløpet.
Er begge foreldrene døde som følge av yrkesskade som går inn under denne lov, har barna rett til pensjon etter den av foreldrene hvis arbeidsinntekt betinger den høyeste pensjon.
§ 23.(Opphevet)
§ 24.Stønad ved krigsulykke.
Dersom trygdet får legemsskade eller dør som følge av krigsulykke som ikke går inn under den til enhver tid gjeldende lovgivning om krigspensjonering, eller som følge av overfall av sjørøvere på fartøy, gir trygden stønad etter bestemmelsene i ovennevnte lovgivning. Stønad ved sykebehandling utenfor riket gis dog etter bestemmelsene i lov om syketrygd. Stønad ved gravferd utenfor riket gis etter bestemmelsene i lov om syketrygd og i lov om folketrygd.
Kapitel IV. Trygdet arbeidsinntekt.
§ 25.
For ungdom som på grunn av ufullendt utdannelse, manglende praksis eller liknende hadde liten inntekt på skadetidspunktet, skal trygdet arbeidsinntekt være 14.000 kroner og etter hvert forhøyes i samsvar med den arbeidsinntekt som det må antas at han ville oppnådd dersom yrkesskaden ikke var inntruffet.
Kapitel V. Finansiering.
§ 26.Dekning og utgifter.
Utgifter som etter 31 desember 1970 påløper etter denne lov og de lover som er nevnt i § 53 nr. 1 bokstavene a – c dekkes av folketrygden.
§ 27.(Opphevet)
§ 28.(Opphevet)
§ 29.(Opphevet)
§ 30.(Opphevet)
§ 31.(Opphevet)
Kapitel VI. Meldinger.
§ 32.Melding av virksomhet
Arbeidsgiveren skal straks hans virksomhet begynner, gi skriftlig melding om dette til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.
Skjer det i en virksomhet endringer som kan ha betydning for trygdeplikten eller premieberegningen, skal innehaveren straks sende melding om dette.
Ved påmønstring av mannskap og forelegg av mannskapslister (jfr. lov om mønstring av arbeidstakere på skip m.v. 18. juni 1971 § 2) plikter mønstringsmyndigheten å påse at fartøyet er meldt til trygden. Er ikke dette gjort, skal den straks varsle Arbeids- og velferdsetaten.
§ 33.Når trygden gjelder.
§ 34.Melding om skade
Kapitel VII. Vedtak og utbetaling.
§ 35.Arbeids- og velferdsdirektoratets vedtak
Så snart Arbeids- og velferdsdirektoratet har fått de nødvendige opplysninger, avgjør det om skaden gir rett til stønad etter denne lov og i tilfelle dens størrelse. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan helt eller delvis overlate sin avgjørelsesmyndighet til underliggende organer.
Arbeids- og velferdsdirektoratet kan omgjøre underliggende organers vedtak. Det samme gjelder for et annet overordnet organ i Arbeids- og velferdsetaten på de saksområdene som hører inn under dette.
§ 36.Utbetaling av pensjon
§ 36 a.
Er det grunn til å anta at arbeidsgiver, pensjonsordning eller offentlig myndighet har grunnlag for å kreve refusjon i ytelse etter loven her kan trygdens organer, i den utstrekning Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer, uten hinder av bestemmelsen i § 46 gjøre vedkommende kjent med den skadedes rettigheter. Ytelsen kan i så fall holdes tilbake i inntil tre uker etter at opplysningen er kommet fram til vedkommende.
Kapitel VIII. Begrensning og tap av rettigheter.
§ 37.Bortfall av ytelser.
Departementet kan gi bestemmelser om bortfall av ytelser etter denne lov for personer som har rett til pensjons- eller trygdeytelser etter utenlandsk lov.
§ 38.Uriktige opplysninger og tilbakevirkning m.v.
Det samme gjelder hvis en trygdet som oppebærer stønad etter loven uten rimelig grunn unnlater å etterkomme legens råd, nekter å delta på arbeidsrettede tiltak eller gjør seg skyldig i grov skjødesløshet med hensyn til sin helse.
§ 39.Foreldelse
Krav på stønad etter denne lov faller bort dersom det ikke er reist overfor Arbeids- og velferdsetaten innen ett år etter at yrkesskaden eller døden er inntruffet.
Det kan ses bort fra denne frist dersom særlige grunner foreligger. Stønad kan i tilfelle bare ytes for tiden etter at krav herom er fremsatt.
Kapitel IX. Tvistemål.
§ 40.
De vedtak som Arbeids- og velferdsetaten treffer etter denne lov, kan ankes inn for Trygderetten. Det samme gjelder vedtak etter de lover som er nevnt i § 53.
§ 41.(Opphevet)
Kapitel X. Forskjellige bestemmelser.
§ 42.(Opphevet)
§ 43.Avtale i strid med loven.
Arbeidsgiver kan ikke ved avtale eller reglement rettsgyldig utelukke eller innskrenke anvendelsen av denne lov.
🔗Del paragraf§ 44.Opplysningsplikt mv
§ 45.Rettslig forklaring
Arbeids- og velferdsetaten kan, dersom det finner det nødvendig for avgjørelsen av en sak etter denne lov, innhente forklaring gjennom bevissikring etter reglene i tvisteloven § 28-3 tredje ledd og § 28-4. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller realbevis skal undersøkes.
§ 46.(Opphevet)
§ 47.Straffebestemmelser.
Hvis forholdet ikke etter sin art går inn under et strengere straffebud, straffes med bøter arbeidsgiver eller annen som ikke i rett tid etterkommer sine plikter etter denne lov eller gir uriktige opplysninger om forhold som har betydning for trygdeplikt eller premie, eller som gjør nedsettelse eller fradrag i lønnen for premien.
Unnlater vedkommende etter å være ilagt bot fremdeles å etterkomme sine plikter, kan han ilegges ny bot.
§ 48.(Opphevet)
§ 49.Kapitalverdier.
Departementet fastsetter det trygdetekniske grunnlag for beregning av kapitalverdier av stønader.
🔗Del paragraf§ 50.Gjensidighetsavtaler.
Kongen slutter avtale med andre land om gjensidighet med omsyn til yrkesskadetrygd og kan herunder gjøre unntak fra lovens bestemmelser.
🔗Del paragraf§ 51.
Rettigheter etter denne lov kan endres, innskrenkes eller oppheves ved senere lov.
🔗Del paragraf§ 51 a.
Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven.
§ 52.Gjennomføring av loven.
Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføringen av denne lov.
🔗Del paragrafKapitel XI. Overgangsregler og ikrafttreden.
§ 53.Stønader for skader påført før lovens ikrafttreden.
regnes om til pensjoner etter satsene i denne lov. For slike skadetilfelle får §§ 12-14, 16, 17 og 19-22 anvendelse.
Bestemmelsene i § 13, punkt 1 og 4 og § 22 gjelder selv om forsørgingstillegg eller barnerente er bortfalt før denne lovs ikrafttreden fordi barnet er fylt 16 år.
Når særlige forhold tilsier det, kan det istedenfor ascendentrente gis ascendentpensjon etter bestemmelsene i § 23.
Utløsningsbeløpet kan betales i en sum eller i terminer etter Arbeids- og velferdsetatens bestemmelse i det enkelte tilfelle.
§ 54.Lovens ikrafttreden.
Denne lov trer i kraft 1. januar 1960. Fra samme tid – – –
🔗Del paragraf§ 55.Tilleggsbestemmelser.
Denne lov får ikke anvendelse på skader som inntreffer etter 31 desember 1970.
Loven får heller ikke anvendelse på skader som inntraff før 1. januar 1971 dersom de meldes etter 31. desember 1989. I slike tilfeller kommer bestemmelsene i folketrygdloven til anvendelse. I saker som meldes etter 31. desember 1989 og som gjelder arbeidsulykke som er skjedd eller skadelig påvirkning i arbeidet som er opphørt før 1. januar 1971, skal skadetidspunktet settes til 1. januar 1971. Dersom skadelig påvirkning i arbeidet er skjedd både før og etter 1. januar 1971, skal skadetidspunktet settes til 1. januar 1971 dersom sykdommen er påvist før sistnevnte dato.
Folketrygdloven kommer tilsvarende til anvendelse for skader som omfattes av bestemmelsene i lov av 24. juni 1931 om ulykkestrygd for industriarbeidere m.v., lov av 24. juni 1931 om ulykkestrygd for sjømenn og lov av 10. desember 1920 om ulykkestrygd for fiskere dersom de meldes etter 31. desember 1989.
§ 56.
Denne lov omfatter også den som oppebærer stønad eller pensjon av statskassen for skade eller sykdom påført under militær tjenstgjøring før 1 januar 1946, uten at riket var i krig, under arbeidstjeneste under krigen 9 april 1940 til 8 mai 1945 og ved mineulykker under og etter krigen august 1914 til 11 november 1918.
Loven omfatter også den som oppebærer stønad eller pensjon av statskassen etter stortingsbeslutning av 11 mai 1920 om pensjon m.v. til hærens og marinens flyvende personell og som ble påført skade eller sykdom i tiden 1 januar 1946 til 1 juli 1961, og den som oppebærer stønad eller pensjon av statskassen etter stortingsbeslutning av 3 juni 1925 om pensjon m.v. til det på undervannsbåt tjenstgjørende personell og som ble påført skade eller sykdom i tiden 1 januar 1946 til 1 juli 1961.
Det samme gjelder enker, barn, ascendenter eller andre som mottar stønad eller pensjon etter personer som er døde av skade eller sykdom påført som nevnt i første og annet ledd.
Bestemmelsene i § 53 punkt 1, 3 og 4 får tilsvarende anvendelse.
Blir uføregraden i henhold til § 53 punkt 3 bokstav b fastsatt til mindre enn 30 prosent, skal pensjonen løses ut en gang for alle med et beløp som svarer til det tredobbelte av årspensjonen.
§ 57.
Fra 67 år reguleres de nevnte satsene i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Ved første regulering etter fylte 67 år gjelder bestemmelsen i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 42 første ledd andre punktum tilsvarende.
Ved reguleringen benyttes de reguleringsfaktorer Kongen fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd. Reguleringen skjer årlig med virkning fra 1. mai.
§ 58.
Dersom det etter opphevelsen fremsettes krav om pensjon eller trygdeytelser på grunn av yrkesskade eller yrkessykdom påført ved arbeidsulykke eller skadelig påvirkning i arbeid ved statsbanenes drift før 1971 uten at saken tidligere er meldt, skal kravet avgjøres etter lover nevnt i første ledd.
Den som oppebærer livrente etter § 7 i lov av 15. februar 1918 om offentlige tjenstemenn som følge av tjenesteulykke i arbeid ved statsbanens drift før 1971, skal fra det tidspunkt paragrafen her trer i kraft få ytelsene regnet om etter lover nevnt i første ledd. Dersom ytelsene går ned som følge av omberegningen, skal den skadede få løst ut differansen mellom tidligere ytelse og den omberegnede ytelse med et beløp som svarer til kapitalverdien. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for den som etter individuelt tilsagn oppebærer terminvis stønad av statskassen som følge av slik arbeidsskade eller sykdom ved statsbanenes drift før 1971.
§ 59.
For beregning av ytelser for tiden før 1. januar 1980 skal tidligere bestemmelser om omregning og forhøyelse av pensjoner og forhøyelse av trygdet arbeidsinntekt fortsatt gjelde.