§ 1.

Med kjønnssykdommer menes i denne lov:

Sen-syfilitiske lidelser i kar og nervesystem omfattes ikke av lovens bestemmelser.

Med kjønnssyk menes enhver som lider av kjønnssykdom.

§ 2.^​1

Enhver som vet eller har grunn til å tro at han lider av kjønnssykdom,^​2 plikter^​3 å søke læge og underkaste seg nødvendig lægebehandling og etterkontroll. Den kjønnssyke skal rette seg etter de anvisninger lægen gir for å hindre utbredning av smitte. Han plikter å la seg behandle i sykehus hvis kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege finner dette påkrevd.

Er en kjønnssyk mindreårig, evnesvak, sinnssyk, eller står vedkommende av annen grunn under noens omsorg, og ikke i stand til å vareta sitt tarv når det gjelder sykdommen, plikter^​3 den som har omsorgen å sørge for lægetilsyn og behandling såfremt han har kjennskap til eller mistanke om at det foreligger kjønnssykdom.^​1

§ 3.

Læge som undersøker eller behandler pasient som er eller mistenkes for å være kjønnssyk,^​1 skal straks ta alle nødvendige rådgjerder for å hindre videre utbredning av smitte. Han skal opplyse pasienten om sykdommens art og smitteforhold, og om de lovregler som gjelder.

Er den kjønnssyke^​1 en person som går inn under § 2, annet ledd, skal nødvendige opplysninger også gis foreldre, foresatte eller andre som har omsorgen for den syke, med mindre lægen finner at særlige grunner taler mot dette.

§ 4.^​1

Læge eller jordmor som undersøker svangre kvinner eller som yter fødselshjelp skal^​2 følge de bestemmelser som departementet gir om blodundersøking m.v. for å fastslå mulig kjønnssykdom hos vordende mødre og for å hindre overføring av slik sykdom på barna.

Finner jordmor under utøving av sitt yrke grunn til å anta at et nyfødt barn lider av kjønnssykdom, skal^​2 hun snarest mulig melde dette til kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege hvis hun ikke har visshet for at barnet blir tilsett av læge.

§ 5.^​1

Den behandlende læge skal spørre den kjønnssyke^​2 om hvem smitten er overført fra og om når og på hvilken måte det er skjedd. Finner lægen opplysningen om smittekilden troverdig, skal^​3 han enten selv undersøke den oppgitte smittekilde eller sende melding om denne til kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege med mindre vedkommende godtgjør at han allerede er undersøkt av annen læge.

Lægen skal likeledes spørre den kjønnssyke om hvem denne kan ha overført smitten til. Godtgjøres det ikke at mulig smittede allerede er undersøkt av annen læge, skal legen enten selv undersøke dem eller sende melding om dem til kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege.

§ 6.^​1

Læge som har funnet kjønnssykdom^​2 hos en han undersøker eller behandler, skal gi kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege^​3 melding om det etter forskrifter fastsatt av departementet.^​4

Dersom den kjønnssyke ikke følger bestemmelsen i denne lov eller de forskrifter departementet gir i medhold av denne lov skal legen gi kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege melding om den kjønnssykes navn, fødselsår og datum, bopel og stilling, og om andre personlige forhold som kan være av betydning.

Gjør forholdene det nødvendig kan slik melding også kreves i andre tilfelle.

§ 7.^​1

Medisinsk-faglig ansvarlig lege skal føre liste over de personer som er meldt til ham i medfør av §§ 4, 5, 6 og 11. Får han kjennskap til at noen som står på listen, flytter til en annen kommune før det er fastslått at vedkommende er helbredet eller ikke er kjønnssyk,^​2 skal han gi medisinsk-faglig ansvarlig lege i den annen kommune melding om saken.

§ 8.^​1

Kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege eller lege som helse- og sosialstyret har antatt til det, plikter^​2 å foreta gratis undersøkelse og behandling utenfor sykehus av enhver som i anledning av kjønnssykdom^​3 eller mistanke om slik sykdom henvender seg til ham i den herfor fastsatte kontortid. På steder hvor det er opprettet poliklinikk for kjønnssyke,^​3 jfr. § 12, kan dog departementet frita en medisinsk-faglig ansvarlig lege for denne plikt.

Overtar kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege ikke selv behandlingen og etterkontrollen av en kjønnssyk som han, ved melding eller på annen måte, får vite ikke er under lægebehandling, skal han oppfordre den syke til straks å la seg behandle og kontrollere av læge eller å legge seg inn på sykehus hvis dette finnes nødvendig. Det samme gjelder den som kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege, etter å ha innhentet de nødvendige opplysninger, må anta lider av smittsom kjønnssykdom.

Følger en kjønnssyk eller en formodet kjønnssyk ikke oppfordringen eller er det skjellig grunn til å frykte for at han vil smitte andre, kan kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege la ham tvangsinnlegge på sykehus. Det samme gjelder den som ikke retter seg etter anvisning gitt i samsvar med §§ 2 og 3.

En kjønnssyk som er innlagt på sykehus i medfør av foregående ledd, må – så lenge han er smittefarlig – ikke skrives ut fra sykehuset uten samtykke av kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege.

§ 9.^​1

Når kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege får melding, om at en kjønnssyk^​2 ikke vil oppgi smittekilden eller de mulig smittede, eller de opplysninger han gir antas å være ufullstendige, kan kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege innkalle den kjønnssyke for å søke å få de opplysninger som kan lede til å bringe smittekilden eller de mulige smittede på det rene.

§ 10.^​1

Kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege kan forby^​2 kjønnssyk^​3 å utføre eller delta i arbeid eller virksomhet hvorved smitte kan overføres.

§ 11.^​1

Politiet plikter å yte bistand til gjennomføring av tiltak i henhold til denne lov når det kreves av Helsedirektøren, fylkeslægen eller kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege.

Politiet skal sende melding til kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege om tilfelle av kjønnssykdom^​2 som det har fått kjennskap til. Når politiet nærer mistanke om at en som er pågrepet eller fengslet lider av kjønnssykdom,^​2 skal vedkommende fremstilles for kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege eller annen lege til undersøkelse.

§ 12.^​1

Departementet kan bestemme at et fylke, en by eller i særlige tilfelle et herred skal opprette behandlingssted (poliklinikk) for kjønnssyke^​2 eller anta en eller flere leger til å foreta behandlingen. Poliklinikken eller de særskilt antatte læger skal gratis behandle enhver som henvender seg dit for å bli undersøkt i anledning av kjønnssykdom^​2 eller mistanke om slik sykdom. Klinikken skal stå under tilsyn av departementet eller den departementet bemyndiger. Til dette arbeid kan kreves bistand av medisinsk-faglig ansvarlig lege i den kommune hvor klinikken ligger.

Departementet kan bestemme at kommunale og fylkeskommunale sykehus skal stille det nødvendige antall plasser til rådighet for behandling av kjønnssyke^​2 personer.

§ 13.^​1

Utgifter til opprettelse og drift av poliklinikk som nevnt i § 12 utredes av fylkeskommunen, i Oslo av bykommunen. Betjener poliklinikken samtidig flere fylker, kan utgiftene fordeles etter regler som fastsettes av departementet. På samme måte utredes godtgjørelse til kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege eller annen læge som er antatt til å utføre undersøkelse og behandling av kjønnssyke.^​2 Departementet kan fastsette godtgjørelsens størrelse.

Kuravgift ved kjønnssykes^​2 behandling i offentlige sykehus utredes av staten når innleggelsen formidles av eller godkjennes av kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege. Kuravgiften må ikke settes høyere enn den som beregnes for den i fylket eller kommunen hjemmehørende befolkning.

Har vedkommende rett til ytelser etter kapittel 2 i lov om folketrygd,^​3 bærer trygden fullt ut utgiftene ved behandling hos privatpraktiserende lege og til legemidler ved legebehandling utenfor helseinstitusjon. Utgiftene ved innleggelse i helseinstitusjon dekkes etter vanlige regler.

Utgifter til legemidler og serologiske og bakteriologiske prøver som ikke dekkes av folketrygden,^​3 og de øvrige utgifter som følger av denne lov og som ikke er pålagt andre, utredes av staten.

§ 14.^​1

Ingen^​2 må overlate kjønnssyke^​3 personer i pleie til andre uten at det i hvert enkelt tilfelle er innhentet tillatelse fra medisinsk-faglig ansvarlig lege på pleierens bosted.

Medisinsk-faglig ansvarlig lege skal rettlede den som yrkesmessig mottar kjønnssyke^​3 personer i pleie og skal holde tilsyn med pleiestedet.

§ 15.^​1

Den som rammes av vedtak som kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege treffer i henhold til denne lov, kan anke denne leges avgjørelse inn for helse- og sosialstyret og helse- og sosialstyrets avgjørelse inn for departementet.^​2 Anke har ikke oppsettende virkning, medmindre medisinsk-faglig ansvarlig lege, helse- og sosialstyret eller departementet bestemmer det.

Vedtaket som nevnt i første ledd kan bringes inn for retten etter reglene i lov av 13. august 1915 om rettergangsmåten for tvistemål kap. 33. Ved melding om vedtaket skal den sjuke eller den som handler på hans vegne, gjøres kjent med at vedtaket kan kreves brakt inn for retten. Når vedkommende krever rettslig behandling skal han få veiledning og hjelp.

§ 16.

Hvor intet annet er bestemt gir departementet forskrifter til gjennomføring av denne lov og fastsetter skjemaer og frister for meldinger i henhold til loven.

§ 17.^​1

Enhver som i tjenestens medfør får opplysninger i henhold til denne lov om folks sykdomsforhold, skal med de begrensninger som følger av hans tjenesteplikter, bevare taushet om det opplyste.

§ 18.

Denne lov trer i kraft 1 januar 1948.