Verktøylinje
Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Avfallsforskriften
-
Kapittel 1. Kasserte elektriske og elektroniske produkter (§§ 1-1 - 1-28)
-
I. Innledende bestemmelser (§§ 1-1 - 1-3a)
- § 1-1. Virkeområde
- § 1-1a. Produktgrupper for EE-produkter og EE-avfall
- § 1-2. Formål
- § 1-3. Definisjoner
- § 1-3a. Forbud mot henting av EE-avfall uten avtale med mottaket
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)
Kapittel 4. Kasserte kjøretøy
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 29 og § 33. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32e (direktiv 2000/53/EF endret ved vedtak 2002/525/EF), nr. 32eb (vedtak 2002/151/EF) og nr. 32ec (vedtak 2003/138/EF).
I. Innledende bestemmelser
§ 4-1.Formål
Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å forebygge og redusere miljøproblemer kjøretøy forårsaker når de ender som avfall.
🔗Del paragraf§ 4-2.Virkeområde
Avsnitt II Retursystem for kasserte kjøretøy, avsnitt IV Utfylling av vrakmelding og utbetaling av vrakpant og avsnitt V Avsluttende bestemmelser gjelder for kjøretøy i gruppe M1 og N1 samt trehjulsmotorvogn som ikke er trehjulet motorsykkel, beltemotorsykler, minibusser og busser som er under 6 meter lange og innrettet for transport av inntil 16 personer foruten fører, samt for campingbiler og kombinertbiler, jf. forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).
Avsnitt III Behandling av kasserte kjøretøy gjelder for alle kjøretøy.
§ 4-3.Definisjoner
II. Retursystem for kasserte kjøretøy
§ 4-4.Produsentansvar
Produsenter plikter å sørge for miljømessig forsvarlig innsamling og behandling av kasserte kjøretøy i samsvar med avsnitt III Behandling av kasserte kjøretøy i dette kapitlet. Plikten for hver produsent omfatter den forholdsmessige andel kasserte kjøretøyer som tilsvarer vedkommendes markedsandel for det norske marked samme år.
Produsenter skal innen 1. januar 2006 sørge for at 85%, målt etter vekt, av deres forholdsmessige andel av de kasserte kjøretøyene, jf. første ledd, gjenvinnes, hvorav minst 80 prosentpoeng materialgjenvinnes og resten energiutnyttes.
Produsenter skal innen 1. januar 2015 sørge for at totalt 95%, målt etter vekt, av deres forholdsmessige andel av de kasserte kjøretøyene, jf. første ledd, gjenvinnes, hvorav minst 85 prosentpoeng materialgjenvinnes og resten energiutnyttes.
Produsenter plikter å sørge for tilfredsstillende informasjon til publikum og øvrige berørte aktører om retursystem for kasserte kjøretøy.
Plikten etter denne paragrafen skal oppfylles gjennom deltakelse i godkjent retursystem, jf. § 4-5 og § 4-6.
🔗Del paragraf§ 4-5.Godkjenning av retursystem
Retursystem for kasserte kjøretøy skal forhåndsgodkjennes av Miljødirektoratet. Det skal godtgjøres at ordningen tilfredsstiller kravene i dette kapitlet. Det kan stilles ytterligere vilkår for godkjenningen. Godkjenningen kan trekkes tilbake dersom vilkårene ikke oppfylles.
Enhver skal vederlagsfritt kunne levere til retursystemet ethvert kassert kjøretøy, jf. § 4-2 første ledd. Retursystemet skal ha god geografisk tilgjengelighet.
Alle produsenter skal ha adgang til å delta i retursystemet, og alle deltakerne skal behandles på like vilkår. Det er likevel adgang til å differensiere prisen på deltakelse i systemet avhengig av kostnadene ved å behandle de ulike kjøretøyene.
Det må kunne dokumenteres at retursystemet har tilstrekkelig finansiell sikkerhet.
Enhver kan etablere og drive retursystem for kasserte kjøretøy.
§ 4-5a.Gebyr for arbeid med godkjenning
Retursystemet skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling i forbindelse med godkjenning eller endring av godkjenning.
Gebyr skal betales etter følgende satser:
Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen. Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.
Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets saksbehandling etter denne bestemmelsen endres.
§ 4-5b.Årsgebyr for retursystem
Godkjente retursystem skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering.
Årsgebyret utgjør kr 20 400 per godkjente retursystem.
Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. For retursystem som har vært godkjent en del av året justeres årsgebyret tilsvarende.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.
Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.
§ 4-5c.Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem
Godkjente retursystem skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer som er nødvendige for å sikre at kravene knyttet til produsentansvar fastsatt i dette kapittelet overholdes.
Miljødirektoratet fastsetter i enkeltvedtak gebyrets størrelse. Gebyret skal være likt for alle godkjente retursystem etter dette kapittelet.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.
§ 4-6.Dokumentasjon av deltakelse i retursystem
Den som produserer eller importerer kjøretøy skal kunne dokumentere at de kjøretøy som produseres eller importeres er tilknyttet et godkjent retursystem. Dokumentasjonen skal på forespørsel fremlegges for Miljødirektoratet.
III. Behandling av kasserte kjøretøy
§ 4-7.Krav til behandlingsanlegg
Den som driver behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy, må ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensningsloven § 11.
Som et minimum skal kravene i vedlegg 1 til dette kapitlet tilfredsstilles, herunder skal komponenter og materialer som er merket eller på andre måter gjort identifiserbare etter forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter § 2-19 tredje ledd fjernes senest fra og med 1. juli 2003.
IV. Utfylling av vrakmelding og utbetaling av vrakpant
§ 4-8.Vrakpant
Vrakpant utbetales for kasserte kjøretøy som ble registrert (påskiltet) etter 1. januar 1977 eller ble registrert (påskiltet) tidligere og som fortsatt var registrert 1. januar 1977.
Minstekrav til et panteberettiget vrak er at bilen innleveres til et godkjent behandlingsanlegg med hel, ikke oppdelt ramme, chassis eller selvbærende karosseri, hvor understellsnummeret er preget.
🔗Del paragraf§ 4-9.Utbetalingsmyndighet
Utbetaling av pant for kasserte kjøretøy som blir levert til behandlingsanlegg som er godkjent av forurensningsmyndigheten til å skrive ut vrakmelding, foretas av skattekontoret.
§ 4-10.Utfylling av vrakmelding
Ved mottagelse av kassert kjøretøy på behandlingsanlegg skal det fylles ut melding om kjøretøyet på blankett fastsatt av Skattedirektoratet, jf. minstekrav til vrakmelding i vedlegg 2 til dette kapitlet. Opplysning om kjøretøyets siste kjennemerke skal dokumenteres ved forevisning av vognkort, kvittering fra Statens vegvesen for innleverte skilter eller kvittering for betalt forsikring. Kjøretøyets understellsnummer skal dokumenteres med eventuelt vognkort og kontrolleres mot vraket så fremt det er leselig.
Den som leverer kjøretøyet skal legitimere seg ved forevisning av pass, førerkort eller tilsvarende dokument. Legitimasjonsdokumentets nummer samt person- eller foretaksnummer skal påføres vrakmeldingen.
For kasserte kjøretøy som er levert til vraking i EØS-land utenfor Norge, skal vrakmelding som er utstedt i landet hvor vrakingen fant sted aksepteres.
§ 4-11.Journalføring og innsending av vrakmelding
Vrakmeldingene skal registreres på behandlingsanleggene i journal i stigende løpenummerorden.
Elektronisk overføring av vrakmeldinger fra behandlingsanleggene skal benyttes for brukere som er godkjent av skattekontoret. Slike meldinger kan overføres daglig. Overføringen innebærer ikke endringer i plikten til utfylling og oppbevaring av vrakmeldinger.
Dersom elektronisk overføring ikke benyttes, skal vrakmeldingene sendes samlet til skattekontoret den 1. og 15. i hver måned.
Faller nevnte dato på lørdag eller helgedag, utskytes avsendelsen til nærmeste følgende virkedag som ikke er lørdag.
§ 4-12.Utbetaling av pant
Skattekontoret utbetaler vrakpant, når vilkårene for det er til stede, til den som beløpet ifølge vrakmeldingen skal betales til. Vrakpantsatsen bestemmes ved de årlige budsjettvedtak i Stortinget.
Utbetalingen skjer på den måten og til den tid som Skattedirektoratet bestemmer.
§ 4-13.Oppbevaring av regnskaper
Behandlingsanleggenes regnskaper med bilag – herunder kopi av vrakmeldinger og tilhørende journal – skal oppbevares som fastsatt i lov 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. § 11.
🔗Del paragrafV. Avsluttende bestemmelser
§ 4-14.Rapporteringsplikt
Produsenter av kjøretøy skal kunne dokumentere hvordan forpliktelsene etter bestemmelsene i dette kapitlet oppfylles. Slik dokumentasjon skal på anmodning fremlegges for Miljødirektoratet.
Miljødirektoratet kan fastsette nærmere retningslinjer for rapporteringen.
§ 4-15.Utfasing av komponenter, merking og informasjonsplikt
Bestemmelser om utfasing av komponenter, merking og informasjonsplikt er inntatt i forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter § 2-19.
§ 4-16.Tilsyn
Miljødirektoratet fører tilsyn med at § 4-4 til § 4-6 følges, og statsforvalteren fører tilsyn med at § 4-7 følges.
Skattedirektoratet, eller den Finansdepartementet bemyndiger, fører tilsyn med at § 4-8 til § 4-13 følges.
§ 4-17.Tvangsmulkt
Skattekontoret kan treffe vedtak om tvangsmulkt etter produktkontrolloven § 13 eller forurensningsloven § 73 innenfor sitt tilsynsområde, jf. § 4-16.
For øvrig gjelder reglene om tvangsmulkt i kapittel 17.
§ 4-18.Klage
Vedtak truffet av skattekontoret i medhold av avsnitt IV Utfylling av vrakpant og utbetaling av vrakpant, kan påklages til Skattedirektoratet.
For øvrig gjelder reglene om klage i kapittel 17.
§ 4-19.Overgangsbestemmelser
Frem til 1. januar 2007 gjelder § 4-4 bare for kjøretøy som er førstegangsregistrert i Norge etter 1. juli 2002. Fra 1. januar 2007 omfatter § 4-4 alle kjøretøy, uavhengig av tidspunkt for registrering.
🔗Del paragrafVedlegg 1. Tekniske minimumskrav til behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy, jf. § 4-7
1. Områder for lagring (inkludert midlertidig) av kasserte kjøretøy før behandling skal være utstyrt med
2. Områder for miljøsanering og forberedelse til videre behandling skal være utstyrt med
3. Krav til miljøsanering. For å redusere mulige forurensninger under videre behandling skal det foretas
4. Krav til miljøsanering. For å fremme gjenvinning skal det foretas
5. Oppbevaring og behandling skal utføres på en slik måte at det i størst mulig grad unngås skader på komponenter som inneholder væsker eller på komponenter og deler som kan gjenvinnes.
6. Materialer og komponenter som omfattes av forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) § 2-19 tredje ledd, og som skal fjernes fra det kasserte kjøretøyet før videre behandling, jf. § 4-7
Komponenter som inneholder bly og blyforbindelser
Komponenter som inneholder seksverdig krom
Komponenter som inneholder kvikksølv
Komponenter som inneholder kadmium
Merknader:
Vedlegg 2. Minstekrav til vrakmeldinger som utstedes i henhold til § 4-10