Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)

Kapittel 4. Kasserte kjøretøy

Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 29 og § 33. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32e (direktiv 2000/53/EF endret ved vedtak 2002/525/EF), nr. 32eb (vedtak 2002/151/EF) og nr. 32ec (vedtak 2003/138/EF).

I. Innledende bestemmelser

§ 4-1.Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å forebygge og redusere miljøproblemer kjøretøy forårsaker når de ender som avfall.

§ 4-2.Virkeområde

Avsnitt II Retursystem for kasserte kjøretøy, avsnitt IV Utfylling av vrakmelding og utbetaling av vrakpant og avsnitt V Avsluttende bestemmelser gjelder for kjøretøy i gruppe M1 og N1 samt trehjulsmotorvogn som ikke er trehjulet motorsykkel, beltemotorsykler, minibusser og busser som er under 6 meter lange og innrettet for transport av inntil 16 personer foruten fører, samt for campingbiler og kombinertbiler, jf. forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).

Avsnitt III Behandling av kasserte kjøretøy gjelder for alle kjøretøy.

0Endret ved forskrift 3 juli 2006 nr. 880.

§ 4-3.Definisjoner

a.Med produsent menes enhver som ervervsmessig importerer eller i Norge produserer kjøretøy til det norske markedet.
b.Med behandling menes enhver aktivitet etter at kjøretøyet er levert til et behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy for fjerning av farlige stoffer og videre demontering, deling, fragmentering, gjenvinning eller forberedelse til fjerning av restavfall etter fragmentering (shredder-fluff), eller andre operasjoner som gjøres for gjenvinning eller sluttbehandling av det kasserte kjøretøyet og dets deler.
c.Med farlige stoffer menes kjemiske stoffer og stoffblandinger som kan medføre helse-, miljø-, brann- og eksplosjonsfare, jf. forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier § 3 a–o eller forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) § 1, jf. CLP-forordningen vedlegg I, alt etter hvilket regelverk som gjelder.
d.Med demonteringsopplysninger menes alle opplysninger som er nødvendige for å behandle kasserte kjøretøy på en miljømessig forsvarlig måte, herunder opplysninger om plassering av komponenter og materialer med innhold av farlige stoffer og opplysninger om gjenvinnbarhet.
e.Med gjenvinning menes både gjenbruk, materialgjenvinning og gjenvinning med energiutnyttelse.
0Endret ved forskrifter 3 juli 2006 nr. 880, 3 juli 2014 nr. 958, 18 mai 2021 nr. 2041 (i kraft 1 juli 2021).

II. Retursystem for kasserte kjøretøy

§ 4-4.Produsentansvar

Produsenter plikter å sørge for miljømessig forsvarlig innsamling og behandling av kasserte kjøretøy i samsvar med avsnitt III Behandling av kasserte kjøretøy i dette kapitlet. Plikten for hver produsent omfatter den forholdsmessige andel kasserte kjøretøyer som tilsvarer vedkommendes markedsandel for det norske marked samme år.

Produsenter skal innen 1. januar 2006 sørge for at 85%, målt etter vekt, av deres forholdsmessige andel av de kasserte kjøretøyene, jf. første ledd, gjenvinnes, hvorav minst 80 prosentpoeng materialgjenvinnes og resten energiutnyttes.

Produsenter skal innen 1. januar 2015 sørge for at totalt 95%, målt etter vekt, av deres forholdsmessige andel av de kasserte kjøretøyene, jf. første ledd, gjenvinnes, hvorav minst 85 prosentpoeng materialgjenvinnes og resten energiutnyttes.

Produsenter plikter å sørge for tilfredsstillende informasjon til publikum og øvrige berørte aktører om retursystem for kasserte kjøretøy.

Plikten etter denne paragrafen skal oppfylles gjennom deltakelse i godkjent retursystem, jf. § 4-5 og § 4-6.

§ 4-5.Godkjenning av retursystem

Retursystem for kasserte kjøretøy skal forhåndsgodkjennes av Miljødirektoratet. Det skal godtgjøres at ordningen tilfredsstiller kravene i dette kapitlet. Det kan stilles ytterligere vilkår for godkjenningen. Godkjenningen kan trekkes tilbake dersom vilkårene ikke oppfylles.

Enhver skal vederlagsfritt kunne levere til retursystemet ethvert kassert kjøretøy, jf. § 4-2 første ledd. Retursystemet skal ha god geografisk tilgjengelighet.

Alle produsenter skal ha adgang til å delta i retursystemet, og alle deltakerne skal behandles på like vilkår. Det er likevel adgang til å differensiere prisen på deltakelse i systemet avhengig av kostnadene ved å behandle de ulike kjøretøyene.

Det må kunne dokumenteres at retursystemet har tilstrekkelig finansiell sikkerhet.

Enhver kan etablere og drive retursystem for kasserte kjøretøy.

0Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

§ 4-5a.Gebyr for arbeid med godkjenning

Retursystemet skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling i forbindelse med godkjenning eller endring av godkjenning.

Gebyr skal betales etter følgende satser:

SatsBeløp
1Kr 203 900
2Kr 153 000
3Kr 102 000
4Kr 51 000
5Kr 25 500

Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen. Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets saksbehandling etter denne bestemmelsen endres.

0Tilføyd ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024), endret ved forskrifter 12 des 2024 nr. 3118 (i kraft 1 jan 2025), 17 des 2025 nr. 2622 (i kraft 1 jan 2026).

§ 4-5b.Årsgebyr for retursystem

Godkjente retursystem skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering.

Årsgebyret utgjør kr 20 400 per godkjente retursystem.

Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. For retursystem som har vært godkjent en del av året justeres årsgebyret tilsvarende.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.

0Tilføyd ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024), endret ved forskrifter 12 des 2024 nr. 3118 (i kraft 1 jan 2025), 17 des 2025 nr. 2622 (i kraft 1 jan 2026).

§ 4-5c.Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem

Godkjente retursystem skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer som er nødvendige for å sikre at kravene knyttet til produsentansvar fastsatt i dette kapittelet overholdes.

Miljødirektoratet fastsetter i enkeltvedtak gebyrets størrelse. Gebyret skal være likt for alle godkjente retursystem etter dette kapittelet.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

0Tilføyd ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024).

§ 4-6.Dokumentasjon av deltakelse i retursystem

Den som produserer eller importerer kjøretøy skal kunne dokumentere at de kjøretøy som produseres eller importeres er tilknyttet et godkjent retursystem. Dokumentasjonen skal på forespørsel fremlegges for Miljødirektoratet.

0Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

III. Behandling av kasserte kjøretøy

§ 4-7.Krav til behandlingsanlegg

Den som driver behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy, må ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensningsloven § 11.

Som et minimum skal kravene i vedlegg 1 til dette kapitlet tilfredsstilles, herunder skal komponenter og materialer som er merket eller på andre måter gjort identifiserbare etter forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter § 2-19 tredje ledd fjernes senest fra og med 1. juli 2003.

0Endret ved forskrift 3 juli 2014 nr. 958.

IV. Utfylling av vrakmelding og utbetaling av vrakpant

§ 4-8.Vrakpant

Vrakpant utbetales for kasserte kjøretøy som ble registrert (påskiltet) etter 1. januar 1977 eller ble registrert (påskiltet) tidligere og som fortsatt var registrert 1. januar 1977.

Minstekrav til et panteberettiget vrak er at bilen innleveres til et godkjent behandlingsanlegg med hel, ikke oppdelt ramme, chassis eller selvbærende karosseri, hvor understellsnummeret er preget.

§ 4-9.Utbetalingsmyndighet

Utbetaling av pant for kasserte kjøretøy som blir levert til behandlingsanlegg som er godkjent av forurensningsmyndigheten til å skrive ut vrakmelding, foretas av skattekontoret.

0Endret ved forskrift 2 des 2015 nr. 1385 (i kraft 1 jan 2016).

§ 4-10.Utfylling av vrakmelding

Ved mottagelse av kassert kjøretøy på behandlingsanlegg skal det fylles ut melding om kjøretøyet på blankett fastsatt av Skattedirektoratet, jf. minstekrav til vrakmelding i vedlegg 2 til dette kapitlet. Opplysning om kjøretøyets siste kjennemerke skal dokumenteres ved forevisning av vognkort, kvittering fra Statens vegvesen for innleverte skilter eller kvittering for betalt forsikring. Kjøretøyets understellsnummer skal dokumenteres med eventuelt vognkort og kontrolleres mot vraket så fremt det er leselig.

Den som leverer kjøretøyet skal legitimere seg ved forevisning av pass, førerkort eller tilsvarende dokument. Legitimasjonsdokumentets nummer samt person- eller foretaksnummer skal påføres vrakmeldingen.

For kasserte kjøretøy som er levert til vraking i EØS-land utenfor Norge, skal vrakmelding som er utstedt i landet hvor vrakingen fant sted aksepteres.

0Endret ved forskrifter 2 des 2015 nr. 1385 (i kraft 1 jan 2016), 18 mai 2021 nr. 2041 (i kraft 1 juli 2021).

§ 4-11.Journalføring og innsending av vrakmelding

Vrakmeldingene skal registreres på behandlingsanleggene i journal i stigende løpenummerorden.

Elektronisk overføring av vrakmeldinger fra behandlingsanleggene skal benyttes for brukere som er godkjent av skattekontoret. Slike meldinger kan overføres daglig. Overføringen innebærer ikke endringer i plikten til utfylling og oppbevaring av vrakmeldinger.

Dersom elektronisk overføring ikke benyttes, skal vrakmeldingene sendes samlet til skattekontoret den 1. og 15. i hver måned.

Faller nevnte dato på lørdag eller helgedag, utskytes avsendelsen til nærmeste følgende virkedag som ikke er lørdag.

0Endret ved forskrift 2 des 2015 nr. 1385 (i kraft 1 jan 2016).

§ 4-12.Utbetaling av pant

Skattekontoret utbetaler vrakpant, når vilkårene for det er til stede, til den som beløpet ifølge vrakmeldingen skal betales til. Vrakpantsatsen bestemmes ved de årlige budsjettvedtak i Stortinget.

Utbetalingen skjer på den måten og til den tid som Skattedirektoratet bestemmer.

0Endret ved forskrift 2 des 2015 nr. 1385 (i kraft 1 jan 2016).

§ 4-13.Oppbevaring av regnskaper

Behandlingsanleggenes regnskaper med bilag – herunder kopi av vrakmeldinger og tilhørende journal – skal oppbevares som fastsatt i lov 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. § 11.

V. Avsluttende bestemmelser

§ 4-14.Rapporteringsplikt

Produsenter av kjøretøy skal kunne dokumentere hvordan forpliktelsene etter bestemmelsene i dette kapitlet oppfylles. Slik dokumentasjon skal på anmodning fremlegges for Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet kan fastsette nærmere retningslinjer for rapporteringen.

0Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

§ 4-15.Utfasing av komponenter, merking og informasjonsplikt

Bestemmelser om utfasing av komponenter, merking og informasjonsplikt er inntatt i forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter § 2-19.

0Endret ved forskrift 3 juli 2014 nr. 958.

§ 4-16.Tilsyn

Miljødirektoratet fører tilsyn med at § 4-4 til § 4-6 følges, og statsforvalteren fører tilsyn med at § 4-7 følges.

Skattedirektoratet, eller den Finansdepartementet bemyndiger, fører tilsyn med at § 4-8 til § 4-13 følges.

0Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 2 des 2015 nr. 1385 (i kraft 1 jan 2016), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

§ 4-17.Tvangsmulkt

Skattekontoret kan treffe vedtak om tvangsmulkt etter produktkontrolloven § 13 eller forurensningsloven § 73 innenfor sitt tilsynsområde, jf. § 4-16.

For øvrig gjelder reglene om tvangsmulkt i kapittel 17.

0Endret ved forskrift 2 des 2015 nr. 1385 (i kraft 1 jan 2016).

§ 4-18.Klage

Vedtak truffet av skattekontoret i medhold av avsnitt IV Utfylling av vrakpant og utbetaling av vrakpant, kan påklages til Skattedirektoratet.

For øvrig gjelder reglene om klage i kapittel 17.

0Endret ved forskrift 2 des 2015 nr. 1385 (i kraft 1 jan 2016).

§ 4-19.Overgangsbestemmelser

Frem til 1. januar 2007 gjelder § 4-4 bare for kjøretøy som er førstegangsregistrert i Norge etter 1. juli 2002. Fra 1. januar 2007 omfatter § 4-4 alle kjøretøy, uavhengig av tidspunkt for registrering.

Vedlegg 1. Tekniske minimumskrav til behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy, jf. § 4-7

1. Områder for lagring (inkludert midlertidig) av kasserte kjøretøy før behandling skal være utstyrt med

-fast, ugjennomtrengelig dekke på passende areal med oppsamlingsløsning eller sandfang og oljeutskiller,
-utstyr for behandling av avløpsvann i henhold til tillatelse eller tillatelse til overføring av avløp til godkjent anlegg.

2. Områder for miljøsanering og forberedelse til videre behandling skal være utstyrt med

-fast, ugjennomtrengelig dekke på passende areal med oppsamlingsløsning eller sandfang og oljeutskiller,
-passende arealer for demonterte komponenter, herunder arealer med fast dekke for oppbevaring av oljeforurensede deler som kan benyttes om igjen,
-passende beholdere for lagring av batterier (med elektrolyttnøytralisering på stedet eller eksternt), oljefiltre samt filtre og kondensatorer som inneholder PCB/PCT,
-passende lagertanker til særskilt oppbevaring av væsker fra kasserte kjøretøy: drivstoff, olje, frostvæske, kuldemedier, bremsevæske og eventuelle andre væsker som finnes i det kasserte kjøretøyet,
-utstyr for behandling av avløpsvann i henhold til tillatelse eller tillatelse til overføring av avløp til godkjent anlegg.

3. Krav til miljøsanering. For å redusere mulige forurensninger under videre behandling skal det foretas

-demontering av batteri og tanker for flytende gass,
-demontering eller nøytralisering av mulig eksplosive komponenter (for eksempel kollisjonsputer og beltestrammere),
-demontering av oljefiltre,
-tapping og separat oppsamling av drivstoff, olje, frostvæske, kuldemedier, bremsevæske, samt alle andre væsker i kasserte kjøretøy med mindre de er nødvendige for ombruk av de aktuelle komponenter,
-demontering av kvikksølvholdige komponenter, der det er mulig.

4. Krav til miljøsanering. For å fremme gjenvinning skal det foretas

-demontering av katalysatorer,
-demontering av dekk,
-demontering av metallkomponenter som inneholder kobber, aluminium og magnesium, med mindre disse metaller skilles ut i den etterfølgende fragmenteringen,
-demontering av glass og større plastkomponenter med mindre disse materialer skilles ut i den etterfølgende fragmenteringen.

5. Oppbevaring og behandling skal utføres på en slik måte at det i størst mulig grad unngås skader på komponenter som inneholder væsker eller på komponenter og deler som kan gjenvinnes.

6. Materialer og komponenter som omfattes av forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) § 2-19 tredje ledd, og som skal fjernes fra det kasserte kjøretøyet før videre behandling, jf. § 4-7

Komponenter som inneholder bly og blyforbindelser

1.Batterier
2.Blylodd for vibrasjonsdemping
3.Loddetinn i elektroniske kretskort og i andre elektriske bruksområder ​1
4.Kobber i bremsebelegg som inneholder mer enn 0,4 vektprosent bly
5.Elektriske komponenter som inneholder bly bundet i glass eller keramisk materiale unntatt glass i lyspærer og tennplugger som er glassert ​2

Komponenter som inneholder seksverdig krom

6.Absorpsjonskjøleapparat i motorisert husvogn (campingbil)

Komponenter som inneholder kvikksølv

7.Utladningslamper og instrumentbelysning

Komponenter som inneholder kadmium

8.Batterier for elektriske kjøretøy
9.Optiske komponenter i glassmatrikser brukt til førerassistansesystemer
1Skal demonteres dersom en gjennomsnittlig terskelverdi på 60 gram bly og blyforbindelser pr. kjøretøy overskrides. Ved bruk av denne bestemmelsen regnes elektrisk utstyr som ikke er installert av fabrikkens produksjonslinje, ikke med.
2Skal demonteres dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram bly og blyforbindelser pr. kjøretøy overskrides. Ved bruk av denne bestemmelsen regnes elektrisk utstyr som ikke er installert av fabrikkens produksjonslinje, ikke med.

Merknader:

-maksimum konsentrasjonsverdi opptil 0,1 vektprosent og pr. ensartet materiale for bly, seksverdig krom og kvikksølv og opptil 0,01 vektprosent pr. ensartet materiale for kadmium skal godtas.
-Gjenbruk av deler til kjøretøy som allerede er på markedet ved utløpsdatoen for tungmetallunntaket er tillatt uten begrensninger fordi denne bruk ikke dekkes av forbudet i produktforskriftens § 2-19.
0Endret ved forskrifter 3 juli 2006 nr. 880, 3 juli 2014 nr. 958.

Vedlegg 2. Minstekrav til vrakmeldinger som utstedes i henhold til § 4-10

1.Navn og adresse samt underskrift og register- eller identifikasjonsnummer (foretaksnummer) på den virksomhet eller det foretak som utsteder vrakmeldingen.
2.Navn og adresse på den myndighet som er ansvarlig for tillatelsen (jf. § 4-7) til den virksomhet eller det foretak som utsteder vrakmeldingen.
3.Navn og adresse samt underskrift og register- eller identifikasjonsnummer (foretaksnummer) på den virksomhet eller det foretak som utsteder vrakmeldingen, dersom det gjøres av en produsent, forhandler eller innsamlingsvirksomhet på vegne av en godkjent biloppsamlingsplass.
4.Dato for utstedelse.
5.Kjøretøyets nasjonalitetsbetegnelse og registreringsnummer (dokumentasjon for registrering vedlegges, eller det vedlegges en erklæring fra den virksomhet eller det foretak som utsteder vrakmeldingen, om at registreringsdokumentet er destruert).​1
6.Kjøretøyets gruppe (M1 eller N1) samt merke og modell.
7.Kjøretøyets identifikasjonsnummer (understellsnummer//chassisnummer).
8.Navn, adresse og nasjonalitet på den som leverer kjøretøyet eller eieren, samt dennes underskrift.
1Dette krav kan fravikes, dersom det som følge av at registreringssystemet er elektronisk, ikke finnes et registreringsdokument i papirform.