Verktøylinje
Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven)
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Tvisteloven - tvl
-
Første del – Lovens formål. Grunnleggende forutsetninger for behandling av sivile saker (§§ 1-1 - 4-8)
-
Kapittel 1. Lovens formål og anvendelse (§§ 1-1 - 1-5)
- § 1-1. Lovens formål
- § 1-2. Folkerettens betydning for anvendelsen av loven
- § 1-3. Søksmålsgjenstand, partstilknytning og søksmålssituasjon
- § 1-4. Søksmålsadgang for organisasjoner mv.
- § 1-4 a. Tvister mellom stat og kommune eller fylkeskommune om gyldigheten av statlig organs avgjørelse
- § 1-5. Hvem søksmål om gyldigheten av offentlige vedtak skal rettes mot
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven)
Loven ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88. – Jf. tidligere lov 13 aug 1915 nr. 6.
Kort om loven
Sist endret 23.12.2024
Tvisteloven er en norsk lov som gir reglene om domstolenes behandling av sivile rettssaker. Tvistelovens regler gjelder for de fleste rettssaker som ikke er straffesaker.
Tvisteloven inneholder regler om ulike former for prosess. De viktigste er småkravsprosess (i hovedsak for saker der tvisten handler om økonomiske verdier under 250 000 kroner), allmennprosess og gruppesøksmål, samt egne regler for overprøving av administrative tvangsvedtak (som tvungent psykisk helsevern og tvangsvedtak under barnevernet). Loven regulerer også behandlingen i forliksråd, tingrett, lagmannsrett og Høyesterett.
Loven har også bestemmelser om hvordan de ulike partene skal gå frem i behandlingen av en sak. Videre angir den vurderingene som domstolene må ta stilling til for å avgjøre om en sak i det hele kan behandles av rettsapparatet. Dette blir omtalt som domstolenes prosessforutsetninger.
Ved behandling av saker kan loven suppleres av domstolloven og andre lover med særregler for ulike typer tvister, som blant annet skjønnsprosessloven, skifteloven, konkursloven og tvangsfullbyrdelsesloven.
Bakgrunnen for tvisteloven av 2005 var blant annet et behov for mer effektiv og rimelig tvisteløsning samtidig som det var et ønske om å vektlegge dommerens ansvar for aktiv saksstyring.
Les mer i Store norske leksikon.