EØS-avtalen – Vedlegg V Fri bevegelighet for arbeidstakere
Ident
AVT-1992-05-02-1-V5
Korttittel
EØS-avtalen – Vedlegg V Fri bevegelighet for arbeidstakere
Tittel (originalspråk)
The EEA Agreement – Annex V Free Movement of Workers
Ikrafttredelsesdato
01-01-1994
Sist oppdatert
2025-04-10
Liste i henhold til artikkel 28
INNLEDNING
Når rettsaktene omhandlet i dette vedlegg inneholder begreper eller viser til fremgangsmåter som er særegne for Fellesskapets rettssystem, f.eks.
–
innledninger,
–
den en fellesskapsrettsakt er rettet til,
–
henvisninger til EFs territorier eller språk,
–
henvisninger til rettigheter og forpliktelser for EFs medlemsstater, deres offentlige institusjoner, foretak eller enkeltpersoner i forhold til hverandre, og
–
henvisninger til fremgangsmåter ved utveksling av opplysninger og ved underretning,
får protokoll 1 om gjennomgående tilpasning anvendelse, med mindre annet er fastsatt i dette vedlegg.
SEKTORVIS TILPASNING
For dette vedleggs formål og uten hensyn til bestemmelsene i protokoll 1 skal uttrykket «medlemsstat(er)» i de rettsakter som er omhandlet, i tillegg til sin betydning i de relevante EF-rettsakter omfatte Finland, Island, Liechtenstein, Norge, Sverige og Østerrike.1
Bestemmelsene om Liechtenstein i vedlegg VIII under SEKTORVIS TILPASNING får tilsvarende anvendelse på dette vedlegg.2
Overgangsordningene fastsatt i vedleggene til tiltredelsesakten av 16. april 2003 for Den tsjekkiske republikk (vedlegg V kapittel 1), Estland (vedlegg VI kapittel 1), Latvia (vedlegg VIII kapittel 1), Litauen (vedlegg IX kapittel 2), Ungarn (vedlegg X kapittel 1), Malta (vedlegg XI kapittel 2), Polen (vedlegg XII kapittel 2), Slovenia (vedlegg XIII kapittel 2) og Den slovakiske republikk (vedlegg XIV kapittel 1) får anvendelse.
Overgangsordningene fastsatt i vedleggene til tiltredelsesakten av 25. april 2005 for Bulgaria (vedlegg VI kapittel 1) og Romania (vedlegg VII kapittel 1), får anvendelse.1
Overgangsordningene fastsatt i vedleggene til tiltredelsesakten av 9. desember 2011 for Kroatia (vedlegg V kapittel 2) får anvendelse.2
Med hensyn til beskyttelsesmekanismene i overgangsordningene nevnt i de foregående ledd, med unntak av overgangsordningene for Malta, får PROTOKOLL 44 OM BESKYTTELSESMEKANISMER SOM FØLGE AV UTVIDELSER AV DET EUROPEISKE ØKONOMISKE SAMARBEIDSOMRÅDE anvendelse.1
1
Tilføyd ved Bulgaria-Romania-utvidelsen (2007) vedlegg B. Endret ved Utvidelsesavtalen Kroatia 2014 vedlegg A del II.
2
Tilføyd ved Utvidelsesavtalen Kroatia 2014 vedlegg B.
OMHANDLEDE RETTSAKTER
1.1
Rettsakten som det vises til i denne avtales vedlegg VIII nr. 3 (europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/38/EF), som tilpasset til avtalens formål, får anvendelse der det er aktuelt på de områder som omfattes av dette vedlegg.
Rettsakten nevnt i vedlegg VIII nr. 10a (europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1157), som tilpasset EØS-avtalen, får anvendelse, der det er aktuelt, på de områder som omfattes av dette vedlegg.
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 492/2011 av 5. april 2011 om fri rørsle for arbeidstakarar innanfor Unionen (EUT L 141 av 27.5.2011, s. 1), endret ved:
–
32016R0589: Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/589 av 13. april 2016 (EUT L 107 av 22.4.2016, s. 1),2
–
32019R1149: Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1149 av 20. juni 2019 (EUT L 186 av 11.7.2019, s. 21).3
Forordningens bestemmelser skal for denne avtales formål gjelde med følgende tilpasning:
a.
Artikkel 36 nr. 1 får ikke anvendelse.
b.
I artikkel 36 nr. 2 skal henvisningen til artikkel 48 i traktat om Den europeiske unions virkemåte erstattes med henvisning til artikkel 29 i denne avtale.
Kommisjonens gjennomføringsavgjerd 2012/733/EU av 26. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 492/2011 med omsyn til arbeidsformidling og vidareføring av EURES (EUT L 328 av 28.11.2012, s. 21).
Kommisjonsforordning (EF) nr. 635/2006 av 25. april 2006 om oppheving av forordning (EØF) nr. 1251/70 om arbeidstakeres rett til å bli boende på en medlemsstats territorium etter å ha hatt arbeid der (EUT L 112 av 26.4.2006, s. 9).
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/54/EU av 16. april 2014 om tiltak for å lette utøvelsen av arbeidstakeres rettigheter i forbindelse med fri bevegelighet for arbeidstakere (EUT L 128 av 30.4.2014, s. 8).
Direktivets bestemmelser skal for denne avtales formål gjelde med følgende tilpasning:
a.
'Unionsborger' skal erstattes av ordene 'statsborgere fra en EU-medlemsstat eller en EFTA-stat'.
b.
'Unionsarbeidstakere' skal erstattes av ordet 'arbeidstakere'.
c.
I artikkel 1 og 3 skal ordene 'artikkel 45 TEUV' erstattes med ordene 'artikkel 28 i EØS-avtalen'.
d.
I artikkel 4 skal ordene 'unionsreglene om fri bevegelighet for arbeidstakere' erstattes med ordene 'reglene om fri bevegelighet for arbeidstakere i henhold til EØS-avtalen'.
e.
I artikkel 6 skal ordet 'unionsretten' erstattes av ordene 'EØS-avtalen'.
f.
I artikkel 7 får ordene 'artikkel 21 TEUV og' ikke anvendelse.
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/589 av 13. april 2016 om eit europeisk nettverk for arbeidsformidlingar (EURES), tilgang til mobilitetstenester for arbeidstakarar og ytterlegare integrasjon av arbeidsmarknadene, og om endring av forordning (EU) nr. 492/2011 og (EU) nr. 1296/2013 (EUT L 107 av 22.4.2016, s. 1), endret ved:
–
32019R1149: Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1149 av 20. juni 2019 (EUT L 186 av 11.7.2019, s. 21).2
For føremåla med denne avtala skal føresegnene i forordninga lesast med følgjande tilpassingar:
a.
Orda ‘artikkel 45 i TVEU’ vert bytte ut med orda ‘artikkel 28 i EØS-avtala’.
b.
Ordet ‘unionsborgarane’ vert bytt ut med orda ‘borgarar frå EU-medlemsstatane og EFTA-statane’.
c.
I artikkel 6:
i.
tilvisingar til artikkel 3 i traktaten om Den europeiske unionen og til artikkel 145 i traktaten om verkemåten til Den europeiske unionen skal ikkje gjelde.
ii.
i bokstav d) vert orda ‘i samsvar med unionsretten’ bytte ut med orda ‘i samsvar med gjeldande regelverk i medhald av EØS-avtala’.
d.
I artikkel 9 nr. 4 bokstav c) vert orda ‘EU-reglar og -ordningar’ bytte ut med orda ‘gjeldande reglar og ordningar i medhald av EØS-avtala’.
e.
I artikkel 34 vert ordet ‘unionsretten’ bytt ut med orda ‘gjeldande regelverk i medhald av EØS-avtala’.
Kommisjonens gjennomføringsavgjerd (EU) 2017/1255 av 11. juli 2017 om ein mal som gjer greie for dei nasjonale systema og framgangsmåtane for godkjenning av organisasjonar som EURES-medlemmer og -partnarar (EUT L 179 av 12.7.2017, s. 18).
Kommisjonens gjennomføringsavgjerd (EU) 2017/1256 av 11. juli 2017 om malar og framgangsmåtar for utveksling av opplysningar på unionsplan om dei nasjonale arbeidsprogramma til EURES-nettverket (EUT L 179 av 12.7.2017, s. 24).
Kommisjonens gjennomføringsavgjerd (EU) 2017/1257 av 11. juli 2017 om dei tekniske standardane og formata som er naudsynte for å innføre eit einsarta system som gjer det mogleg å kople ledige stillingar saman med jobbsøknader og CV-ar på EURES-portalen (EUT L 179 av 12.7.2017, s. 32).
Kommisjonens gjennomføringsavgjerd (EU) 2018/170 av 2. februar 2018 om einsarta detaljerte spesifikasjonar for datainnsamling og -analyse med sikte på overvaking og vurdering av verkemåten til EURES-nettverket (EUT L 31 av 3.2.2018, s. 104).
Kommisjonens gjennomføringsavgjerd (EU) 2018/1020 av 18. juli 2018 om vedtaking og ajourføring av lista over ferdigheiter, kompetansar og yrke i den europeiske klassifiseringa til bruk ved automatisert matching gjennom den felles IT-plattforma for EURES (EUT L 183 av 19.7.2018, s. 17).
Kommisjonens gjennomføringsavgjerd (EU) 2018/1021 av 18. juli 2018 om vedtaking av dei tekniske standardane og formata som er naudsynte for å gjennomføre automatisert matching gjennom den felles IT-plattforma, ved bruk av den europeiske klassifiseringa og samverknaden mellom nasjonale system og den europeiske klassifiseringa (EUT L 183 av 19.7.2018, s. 20).
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953 av 14. juni 2021 om en ramme for utstedelse, kontroll og godtakelse av interoperable covid-19-sertifikater for vaksinasjon, testing og restitusjon (EUs digitale covid-sertifikat) for å lette fri bevegelighet under covid-19-pandemien (EUT L 211 av 15.6.2021, s. 1), endret ved:
–
32021R2288: Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/2288 av 21. desember 2021 (EUT L 458 av 22.12.2021, s. 459),2
–
32022R0256: Delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/256 av 22. februar 2022 (EUT L 42 av 23.2.2022, s. 4),3
–
32022R0503: Delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/503 av 29. mars 2022 (EUT L 102 av 30.3.2022, s. 8),4
–
32022R1034: Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2022/1034 av 29. juni 2022 (EUT L 173 av 30.6.2022, s. 37).5
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1073 av 28. juni 2021 om fastsettelse av tekniske spesifikasjoner og regler for gjennomføringen av tillitsrammen for EUs digitale covid-sertifikat fastsatt ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953 (EUT L 230 av 30.6.2021, s. 32), endret ved:
–
32021D2014: Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/2014 av 17. november 2021 (EUT L 410 av 18.11.2021, s. 180),2
–
32021D2301: Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/2301 av 21. desember 2021 (EUT L 458 av 22.12.2021, s. 536),3
–
32022D0483: Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/483 av 21. mars 2022 (EUT L 98 av 25.3.2022, s. 84),4
–
32022D1516: Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/1516 av 8. september 2022 (EUT L 235 av 12.9.2022, s. 61).5
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1126 av 8. juli 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Sveits med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953 (EUT L 243 av 9.7.2021, s. 49).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1272 av 30. juli 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Vatikanstaten med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 277 av 2.8.2021, s. 148).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1273 av 30. juli 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av San Marino med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 277 av 2.8.2021, s. 151).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1380 av 19. august 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Ukraina med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 297 av 20.8.2021, s. 35).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1381 av 19. august 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Nord-Makedonia med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 297 av 20.8.2021, s. 38).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1382 av 19. august 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Tyrkia med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 297 av 20.8.2021, s. 41).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1476 av 14. september 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Andorra med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 325 av 15.9.2021, s. 33).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1477 av 14. september 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Albania med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 325 av 15.9.2021, s. 36).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1478 av 14. september 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Færøyene med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 325 av 15.9.2021, s. 39).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1479 av 14. september 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Monaco med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 325 av 15.9.2021, s. 42).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1480 av 14. september 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Panama med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 325 av 15.9.2021, s. 45).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1481 av 14. september 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Kongeriket Marokko med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 325 av 15.9.2021, s. 48).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1482 av 14. september 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Staten Israel med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 325 av 15.9.2021, s. 51).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1894 av 28. oktober 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Armenia med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 384 av 29.10.2021, s. 109).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1895 av 28. oktober 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 384 av 29.10.2021, s. 112).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1993 av 15. november 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av New Zealand med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 405 av 16.11.2021, s. 20).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1994 av 15. november 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Moldova med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 405 av 16.11.2021, s. 23).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1995 av 15. november 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Georgia med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 405 av 16.11.2021, s. 26).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1996 av 15. november 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Serbia med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 405 av 16.11.2021, s. 29).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/2056 av 24. november 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Togo med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 420 av 25.11.2021, s. 126).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/2057 av 24. november 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Singapore med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 420 av 25.11.2021, s. 129).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/2113 av 30. november 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken El Salvador med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 429 av 1.12.2021, s. 152).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/2187 av 9. desember 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Libanon med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 443I av 10.12.2021, s. 1).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/2188 av 9. desember 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av De forente arabiske emirater med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 443I av 10.12.2021, s. 4).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/2189 av 9. desember 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Kapp Verde med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 443I av 10.12.2021, s. 7).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/2296 av 21. desember 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Tunisia med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 458 av 22.12.2021, s. 521).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/2297 av 21. desember 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Montenegro med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 458 av 22.12.2021, s. 524).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/2298 av 21. desember 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Uruguay med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 458 av 22.12.2021, s. 527).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/2299 av 21. desember 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Thailand med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 458 av 22.12.2021, s. 530).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/2300 av 21. desember 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Taiwan med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 458 av 22.12.2021, s. 533).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/206 av 15. februar 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Benin med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 34 av 16.2.2022, s. 46).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/207 av 15. februar 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Det hasjimittiske kongerike Jordan med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 34 av 16.2.2022, s. 49).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/533 av 1. april 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Colombia med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 105 av 4.4.2022, s. 60).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/534 av 1. april 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Malaysia med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 105 av 4.4.2022, s. 63).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/724 av 10. mai 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Seychellene med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 134 av 11.5.2022, s. 28).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/725 av 10. mai 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Den sosialistiske republikk Vietnam med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 134 av 11.5.2022, s. 31).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/726 av 10. mai 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Indonesia med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 134 av 11.5.2022, s. 34).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/1096 av 30. juni 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Korea med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 176 av 1.7.2022, s. 64), rettet ved EUT L 201 av 1.8.2022, s. 74.
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/1097 av 30. juni 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Madagaskar med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 176 av 1.7.2022, s. 67).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/1098 av 30. juni 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Kosovo med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 176 av 1.7.2022, s. 70).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/1099 av 30. juni 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Kongeriket Bahrain med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 176 av 1.7.2022, s. 73).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/1100 av 30. juni 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Ecuador med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 176 av 1.7.2022, s. 76).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/1338 av 29. juli 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Filippinene med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 201 av 1.8.2022, s. 54).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/1339 av 29. juli 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Sultanatet Oman med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 201 av 1.8.2022, s. 57).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/1340 av 29. juli 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Peru med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 201 av 1.8.2022, s. 60).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/1948 av 13. oktober 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Forbundsrepublikken Brasil med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 268 av 14.10.2022, s. 43).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/1949 av 13. oktober 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av New Zealand med hensyn til Cookøyene, Niue og Tokelau med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 268 av 14.10.2022, s. 46).
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1149 av 20. juni 2019 om innføring av ei europeisk arbeidsmarknadsstyresmakt, om endring av forordning (EF) nr. 883/2004, (EU) nr. 492/2011 og (EU) 2016/589 og om oppheving av avgjerd (EU) 2016/344 (EUT L 186 av 11.7.2019, s. 21).
For føremåla med denne avtala skal føresegnene i forordninga lesast med følgjande tilpassingar:
a.
Når det gjeld EFTA-statane, skal tilvisingar til unionsretten forståast som tilvisingar til EØS-avtala.
b.
Utan at det rører ved føresegnene i protokoll 1 til EØS-avtala, og med mindre anna er fastsett i denne avtala, skal orda 'medlemsstat(ar)' og 'nasjonale styresmakter' omfatte, i tillegg til tydinga dei har i forordninga, høvesvis EFTA-statane og deira nasjonale styresmakter.
c.
I artikkel 1 nr. 2 og artikkel 2 skal orda 'og EFTAs overvakingsorgan' leggjast til etter ordet 'Kommisjonen'.
d.
I artikkel 7 nr. 1 bokstav e) og artikkel 13 nr. 13 skal orda 'eller, når det gjeld EFTA-statane, EFTAs overvakingsorgan' leggjast til etter ordet 'Kommisjonen'.
e.
I artikkel 9 nr. 9 og artikkel 10 nr. 3 første leddet skal orda 'eller, når det gjeld EFTA-statane, til EFTAs overvakingsorgan' leggjast til etter ordet 'Kommisjonen'.
f.
I artikkel 12, etter nr. 3, skal nytt nummer lyde:
'3a.
EFTA-statane skal delta fullt ut i plattforma og skal der ha dei same rettane og pliktene som medlemsstatane i EU, bortsett frå røysterett.'
g.
I artikkel 13:
i.
i nr. 1 skal orda 'og EFTA-domstolen' leggjast til etter ordet 'Domstolen',
ii.
i nr. 3, 5 og 6 skal orda ', EFTAs overvakingsorgan, når ein eller fleire av EFTA-statane er involvert,' leggjast til etter ordet 'Kommisjonen'.
h.
I artikkel 16 nr. 2, etter første leddet første punktumet, skal nytt punktum lyde: 'Styresmakta kan invitere representantar for EFTAs overvakingsorgan til arbeidsgruppene og ekspertpanela som observatørar.'.
i.
I artikkel 17, etter nr. 1, skal nytt nummer lyde:
'1a.
EFTA-statane og EFTAs overvakingsorgan skal delta fullt ut i styret og skal der ha dei same rettane og pliktene som høvesvis medlemsstatane i EU og Kommisjonen, bortsett frå røysterett.'
j.
I artikkel 26 skal nytt nummer lyde:
'5.
EFTA-statane skal ta del i det tilskotet frå Unionen som er nemnd i nr. 3 bokstav a). For dette føremålet skal dei framgangsmåtane som er fastsette i artikkel 82 nr. 1 bokstav a) i og protokoll 32 til EØS-avtala, nyttast tilsvarande med naudsynte endringar.'
k.
I artikkel 30 skal nye ledd lyde:
'Som eit unntak frå artikkel 12 nr. 2 bokstav a) og artikkel 82 nr. 3 bokstav a) i tenestevilkåra for andre tilsette i Den europeiske unionen kan borgarar frå EFTA-statane som har fulle borgarrettar, tilsetjast på kontrakt i medhald av fullmakta til tilsetjingsstyresmakta.
Som eit unntak frå artikkel 12 nr. 2 bokstav e), artikkel 82 nr. 3 bokstav e) og artikkel 85 nr. 3 i tenestevilkåra for andre tilsette i Den europeiske unionen skal styresmakta, med omsyn til personalet sitt, rekne dei språka som er nemnde i artikkel 129 nr. 1 i EØS-avtala, som språk i Unionen som er nemnde i artikkel 55 nr. 1 i traktaten om Den europeiske unionen.'
l.
I artikkel 32, etter nr. 1, skal nytt nummer lyde:
'1a.
Ein EFTA-stat kan peike ut den nasjonale kontaktpersonen til ein annan EFTA-stat eller ein medlemsstat i EU som sin nasjonale kontaktperson.'
m.
I artikkel 34 skal følgjande leggjast til:
'EFTA-statane skal gje styresmakta og personalet hennar privilegium og immunitet tilsvarande dei som er omtala i protokoll 7 om privilegia og immuniteten til Den europeiske unionen.'»
EØS-avtalen – Vedlegg V Fri bevegelighet for arbeidstakere
Liste i henhold til artikkel 28
INNLEDNING
Når rettsaktene omhandlet i dette vedlegg inneholder begreper eller viser til fremgangsmåter som er særegne for Fellesskapets rettssystem, f.eks.
får protokoll 1 om gjennomgående tilpasning anvendelse, med mindre annet er fastsatt i dette vedlegg.
SEKTORVIS TILPASNING
For dette vedleggs formål og uten hensyn til bestemmelsene i protokoll 1 skal uttrykket «medlemsstat(er)» i de rettsakter som er omhandlet, i tillegg til sin betydning i de relevante EF-rettsakter omfatte Finland, Island, Liechtenstein, Norge, Sverige og Østerrike.1
Bestemmelsene om Liechtenstein i vedlegg VIII under SEKTORVIS TILPASNING får tilsvarende anvendelse på dette vedlegg.2
OVERGANGSPERIODE1
Overgangsordningene fastsatt i vedleggene til tiltredelsesakten av 16. april 2003 for Den tsjekkiske republikk (vedlegg V kapittel 1), Estland (vedlegg VI kapittel 1), Latvia (vedlegg VIII kapittel 1), Litauen (vedlegg IX kapittel 2), Ungarn (vedlegg X kapittel 1), Malta (vedlegg XI kapittel 2), Polen (vedlegg XII kapittel 2), Slovenia (vedlegg XIII kapittel 2) og Den slovakiske republikk (vedlegg XIV kapittel 1) får anvendelse.
Overgangsordningene fastsatt i vedleggene til tiltredelsesakten av 25. april 2005 for Bulgaria (vedlegg VI kapittel 1) og Romania (vedlegg VII kapittel 1), får anvendelse.1
Overgangsordningene fastsatt i vedleggene til tiltredelsesakten av 9. desember 2011 for Kroatia (vedlegg V kapittel 2) får anvendelse.2
Med hensyn til beskyttelsesmekanismene i overgangsordningene nevnt i de foregående ledd, med unntak av overgangsordningene for Malta, får PROTOKOLL 44 OM BESKYTTELSESMEKANISMER SOM FØLGE AV UTVIDELSER AV DET EUROPEISKE ØKONOMISKE SAMARBEIDSOMRÅDE anvendelse.1
OMHANDLEDE RETTSAKTER
Rettsakten som det vises til i denne avtales vedlegg VIII nr. 3 (europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/38/EF), som tilpasset til avtalens formål, får anvendelse der det er aktuelt på de områder som omfattes av dette vedlegg.
Rettsakten nevnt i vedlegg VIII nr. 10a (europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1157), som tilpasset EØS-avtalen, får anvendelse, der det er aktuelt, på de områder som omfattes av dette vedlegg.
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 492/2011 av 5. april 2011 om fri rørsle for arbeidstakarar innanfor Unionen (EUT L 141 av 27.5.2011, s. 1), endret ved:
Forordningens bestemmelser skal for denne avtales formål gjelde med følgende tilpasning:
Kommisjonens gjennomføringsavgjerd 2012/733/EU av 26. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 492/2011 med omsyn til arbeidsformidling og vidareføring av EURES (EUT L 328 av 28.11.2012, s. 21).
Oppheves ved EØS-komiteens besl. nr. 302/2019 art. 1.3 (i kraft 1.3.2021).
Kommisjonsforordning (EF) nr. 635/2006 av 25. april 2006 om oppheving av forordning (EØF) nr. 1251/70 om arbeidstakeres rett til å bli boende på en medlemsstats territorium etter å ha hatt arbeid der (EUT L 112 av 26.4.2006, s. 9).
Rådsdirektiv 77/456/EØF av 25. juli 1977 om skolegang for barn av vandrearbeidere (EFT nr. L 199 av 6.8.1977, s. 32).
🔗Del paragrafEuropaparlaments- og rådsdirektiv 2014/54/EU av 16. april 2014 om tiltak for å lette utøvelsen av arbeidstakeres rettigheter i forbindelse med fri bevegelighet for arbeidstakere (EUT L 128 av 30.4.2014, s. 8).
Direktivets bestemmelser skal for denne avtales formål gjelde med følgende tilpasning:
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/589 av 13. april 2016 om eit europeisk nettverk for arbeidsformidlingar (EURES), tilgang til mobilitetstenester for arbeidstakarar og ytterlegare integrasjon av arbeidsmarknadene, og om endring av forordning (EU) nr. 492/2011 og (EU) nr. 1296/2013 (EUT L 107 av 22.4.2016, s. 1), endret ved:
For føremåla med denne avtala skal føresegnene i forordninga lesast med følgjande tilpassingar:
Kommisjonens gjennomføringsavgjerd (EU) 2017/1255 av 11. juli 2017 om ein mal som gjer greie for dei nasjonale systema og framgangsmåtane for godkjenning av organisasjonar som EURES-medlemmer og -partnarar (EUT L 179 av 12.7.2017, s. 18).
Kommisjonens gjennomføringsavgjerd (EU) 2017/1256 av 11. juli 2017 om malar og framgangsmåtar for utveksling av opplysningar på unionsplan om dei nasjonale arbeidsprogramma til EURES-nettverket (EUT L 179 av 12.7.2017, s. 24).
Kommisjonens gjennomføringsavgjerd (EU) 2017/1257 av 11. juli 2017 om dei tekniske standardane og formata som er naudsynte for å innføre eit einsarta system som gjer det mogleg å kople ledige stillingar saman med jobbsøknader og CV-ar på EURES-portalen (EUT L 179 av 12.7.2017, s. 32).
Kommisjonens gjennomføringsavgjerd (EU) 2018/170 av 2. februar 2018 om einsarta detaljerte spesifikasjonar for datainnsamling og -analyse med sikte på overvaking og vurdering av verkemåten til EURES-nettverket (EUT L 31 av 3.2.2018, s. 104).
Kommisjonens gjennomføringsavgjerd (EU) 2018/1020 av 18. juli 2018 om vedtaking og ajourføring av lista over ferdigheiter, kompetansar og yrke i den europeiske klassifiseringa til bruk ved automatisert matching gjennom den felles IT-plattforma for EURES (EUT L 183 av 19.7.2018, s. 17).
Kommisjonens gjennomføringsavgjerd (EU) 2018/1021 av 18. juli 2018 om vedtaking av dei tekniske standardane og formata som er naudsynte for å gjennomføre automatisert matching gjennom den felles IT-plattforma, ved bruk av den europeiske klassifiseringa og samverknaden mellom nasjonale system og den europeiske klassifiseringa (EUT L 183 av 19.7.2018, s. 20).
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953 av 14. juni 2021 om en ramme for utstedelse, kontroll og godtakelse av interoperable covid-19-sertifikater for vaksinasjon, testing og restitusjon (EUs digitale covid-sertifikat) for å lette fri bevegelighet under covid-19-pandemien (EUT L 211 av 15.6.2021, s. 1), endret ved:
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1073 av 28. juni 2021 om fastsettelse av tekniske spesifikasjoner og regler for gjennomføringen av tillitsrammen for EUs digitale covid-sertifikat fastsatt ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953 (EUT L 230 av 30.6.2021, s. 32), endret ved:
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1126 av 8. juli 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Sveits med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953 (EUT L 243 av 9.7.2021, s. 49).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1272 av 30. juli 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Vatikanstaten med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 277 av 2.8.2021, s. 148).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1273 av 30. juli 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av San Marino med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 277 av 2.8.2021, s. 151).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1380 av 19. august 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Ukraina med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 297 av 20.8.2021, s. 35).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1381 av 19. august 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Nord-Makedonia med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 297 av 20.8.2021, s. 38).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1382 av 19. august 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Tyrkia med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 297 av 20.8.2021, s. 41).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1476 av 14. september 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Andorra med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 325 av 15.9.2021, s. 33).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1477 av 14. september 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Albania med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 325 av 15.9.2021, s. 36).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1478 av 14. september 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Færøyene med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 325 av 15.9.2021, s. 39).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1479 av 14. september 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Monaco med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 325 av 15.9.2021, s. 42).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1480 av 14. september 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Panama med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 325 av 15.9.2021, s. 45).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1481 av 14. september 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Kongeriket Marokko med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 325 av 15.9.2021, s. 48).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1482 av 14. september 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Staten Israel med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 325 av 15.9.2021, s. 51).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1894 av 28. oktober 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Armenia med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 384 av 29.10.2021, s. 109).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1895 av 28. oktober 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 384 av 29.10.2021, s. 112).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1993 av 15. november 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av New Zealand med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 405 av 16.11.2021, s. 20).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1994 av 15. november 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Moldova med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 405 av 16.11.2021, s. 23).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1995 av 15. november 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Georgia med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 405 av 16.11.2021, s. 26).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1996 av 15. november 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Serbia med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 405 av 16.11.2021, s. 29).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/2056 av 24. november 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Togo med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 420 av 25.11.2021, s. 126).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/2057 av 24. november 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Singapore med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 420 av 25.11.2021, s. 129).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/2113 av 30. november 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken El Salvador med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 429 av 1.12.2021, s. 152).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/2187 av 9. desember 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Libanon med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 443I av 10.12.2021, s. 1).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/2188 av 9. desember 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av De forente arabiske emirater med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 443I av 10.12.2021, s. 4).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/2189 av 9. desember 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Kapp Verde med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 443I av 10.12.2021, s. 7).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/2296 av 21. desember 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Tunisia med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 458 av 22.12.2021, s. 521).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/2297 av 21. desember 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Montenegro med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 458 av 22.12.2021, s. 524).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/2298 av 21. desember 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Uruguay med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 458 av 22.12.2021, s. 527).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/2299 av 21. desember 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Thailand med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 458 av 22.12.2021, s. 530).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/2300 av 21. desember 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Taiwan med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 458 av 22.12.2021, s. 533).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/206 av 15. februar 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Benin med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 34 av 16.2.2022, s. 46).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/207 av 15. februar 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Det hasjimittiske kongerike Jordan med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 34 av 16.2.2022, s. 49).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/533 av 1. april 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Colombia med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 105 av 4.4.2022, s. 60).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/534 av 1. april 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Malaysia med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 105 av 4.4.2022, s. 63).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/724 av 10. mai 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Seychellene med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 134 av 11.5.2022, s. 28).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/725 av 10. mai 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Den sosialistiske republikk Vietnam med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 134 av 11.5.2022, s. 31).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/726 av 10. mai 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Indonesia med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 134 av 11.5.2022, s. 34).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/1096 av 30. juni 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Korea med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 176 av 1.7.2022, s. 64), rettet ved EUT L 201 av 1.8.2022, s. 74.
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/1097 av 30. juni 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Madagaskar med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 176 av 1.7.2022, s. 67).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/1098 av 30. juni 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Kosovo med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 176 av 1.7.2022, s. 70).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/1099 av 30. juni 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Kongeriket Bahrain med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 176 av 1.7.2022, s. 73).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/1100 av 30. juni 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Ecuador med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 176 av 1.7.2022, s. 76).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/1338 av 29. juli 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Filippinene med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 201 av 1.8.2022, s. 54).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/1339 av 29. juli 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Sultanatet Oman med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 201 av 1.8.2022, s. 57).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/1340 av 29. juli 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Peru med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 201 av 1.8.2022, s. 60).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/1948 av 13. oktober 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Forbundsrepublikken Brasil med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 268 av 14.10.2022, s. 43).
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/1949 av 13. oktober 2022 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av New Zealand med hensyn til Cookøyene, Niue og Tokelau med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen (EUT L 268 av 14.10.2022, s. 46).
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1149 av 20. juni 2019 om innføring av ei europeisk arbeidsmarknadsstyresmakt, om endring av forordning (EF) nr. 883/2004, (EU) nr. 492/2011 og (EU) 2016/589 og om oppheving av avgjerd (EU) 2016/344 (EUT L 186 av 11.7.2019, s. 21).
For føremåla med denne avtala skal føresegnene i forordninga lesast med følgjande tilpassingar:
'Som eit unntak frå artikkel 12 nr. 2 bokstav a) og artikkel 82 nr. 3 bokstav a) i tenestevilkåra for andre tilsette i Den europeiske unionen kan borgarar frå EFTA-statane som har fulle borgarrettar, tilsetjast på kontrakt i medhald av fullmakta til tilsetjingsstyresmakta.
Som eit unntak frå artikkel 12 nr. 2 bokstav e), artikkel 82 nr. 3 bokstav e) og artikkel 85 nr. 3 i tenestevilkåra for andre tilsette i Den europeiske unionen skal styresmakta, med omsyn til personalet sitt, rekne dei språka som er nemnde i artikkel 129 nr. 1 i EØS-avtala, som språk i Unionen som er nemnde i artikkel 55 nr. 1 i traktaten om Den europeiske unionen.'
'EFTA-statane skal gje styresmakta og personalet hennar privilegium og immunitet tilsvarande dei som er omtala i protokoll 7 om privilegia og immuniteten til Den europeiske unionen.'»