Ny samling med korrupsjonsdommer
Korrupsjon forekommer både i privat og offentlig sektor, og ofte i møtet mellom de to. Les de nyeste korrupsjonssakene fra Norge i den oppdaterte domssamlingen.
Hvert år utgir Transparency International Norge, i samarbeid med Lovdata, en samling med korrupsjonsdommer. Samlingen består av rettskraftige dommer, hvor målet er å belyse korrupsjon i Norge og hvilke former korrupsjon kan ta.
Årets utgave inneholder fem nye avgjørelser. Sakene gjelder korrupsjon på både høyt og lavt nivå.
For eksempel kan du lese om Follobanesaken. To personer ble domfelt for grov korrupsjon for å ha fått utført arbeid på sine private eiendommer i forbindelse med Follobaneprosjekt. Den ene var prosjektleder i Bane Nor og den andre driftssjef i et entrepenørselskap. Bane NOR avdekket gjennom egne undersøkelser at arbeidstakere fra entreprenørselskapet stemplet seg inn på Follobaneprosjektet om morgenen, men jobbet på de private boligene før de mot slutten av arbeidsdagen dro tilbake og stemplet seg ut. Retten kom til at korrupsjonen var grov fordi handlingene hadde medført en betydelig økonomisk fordel og rammet et prosjekt som skulle komme allmennheten til gode.
Samlingen finner du på Lovdata: Korrupsjonsdommer i Norge 2003–2026.
Korrupsjon i straffeloven
Språkrådet definerer korrupsjon som det å bestikke eller ta imot bestikkelser. I strafferetten skiller man mellom passiv korrupsjon (å kreve eller motta bestikkelse) og aktiv korrupsjon (å gi eller tilby bestikkelse). Dette skillet fremkommer av straffeloven § 387 bokstav a og b:
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som
a. for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller utføringen av oppdrag, eller
b. gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller utføringen av oppdrag.
Med stilling, verv eller oppdrag i første ledd menes også stilling, verv eller oppdrag i utlandet.
TI Norge påpeker at «uttrykket ‘utilbørlig fordel’ er vagt og hvilke handlinger som omfattes av korrupsjonsbegrepet beror på en skjønnsmessig vurdering». Dette gjør rettspraksis på området desto viktigere.
For vanlig korrupsjon er strafferammens øvrige grense fengsel i 3 år, og for grov korrupsjon er den 10 år. Ved vurdering av grov korrupsjon skal det legges vekt på «særlig tillit» som følger med vedkommendes stilling og om vedkommende har fått en «betydelig økonomisk fordel», se straffeloven § 388.
Risikerer mye for lite
Korrupsjon kan ta mange former. Domssamlingen viser det store spennet av ulike saker og sektorer som berøres. Motivasjonen for å begå korrupsjon kan være svært ulik fra sak til sak, som TI Norge påpeker:
Det er Transparency International Norges inntrykk at mange er villige til å risikere svært mye, både når det gjelder straff og omdømmetap, for relativt lite.
