Formålet med denne loven er å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.
Beslutning om å foreta behandling med sikte på kunstig befruktning treffes av lege. Avgjørelsen skal bygge på medisinske og psykososiale vurderinger av paret.
Paret skal gis informasjon om behandlingen og om de medisinske og rettslige virkninger behandlingen kan få.
Behandling av sæd før befruktningen for å påvirke valg av barnets kjønn er bare tillatt dersom kvinnen er bærer av alvorlig arvelig kjønnsbundet sykdom.
Befruktning utenfor kroppen kan bare finne sted når kvinnen eller mannen er befruktningsudyktig eller ved uforklarlig befruktningsudyktighet. Slik behandling kan bare utføres med parets egne egg- og sædceller.
Etter nærmere bestemmelser gitt av departementet kan befruktning utenfor kroppen finne sted ved alvorlig arvelig sykdom, jfr. § 4-2.
Et befruktet egg kan bare undersøkes genetisk i spesielle tilfeller ved alvorlig arvelig sykdom uten behandlingsmuligheter, jfr. § 2-10. Kongen kan fastsette nærmere vilkår for adgangen til preimplantasjonsdiagnostikk.
Undersøkelsestyper og metoder, som faller inn under § 5-1 bokstav a, for å påvise eller utelukke genetisk sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret, skal godkjennes av departementet.
Før departementet avgjør om godkjenning skal gis skal søknaden forelegges Bioteknologinemnda til uttalelse, jfr. § 8-4.
Før fosterdiagnostikk foretas skal kvinnen eller paret gis informasjon om at undersøkelsen er frivillig, om hva undersøkelsen kan avdekke og om hvilke konsekvenser dette kan få for barnet, kvinnen, paret og familien.
Opplysning om fosterets kjønn før 12. svangerskapsuke som fremkommer ved fosterdiagnostikk som omtalt i § 5-1 bokstav a, skal bare gis dersom kvinnen er bærer av alvorlig kjønnsbundet sykdom.
Før genetisk undersøkelse som omfattes av § 6-1 bokstav b, c og d foretas må den som skal undersøkes ha avgitt skriftlig samtykke til at undersøkelsen kan foretas.
Resultatet av en genetisk undersøkelse som omfattes av § 6-1 bokstav b, c og d kan ikke registreres uten at den som opplysningene gjelder har gitt samtykke til dette.
Før det foretas genetisk undersøkelse på barn under 16 år må det innhentes samtykke fra barnets foreldre eller andre foresatte.
Ved genetiske undersøkelser etter fødselen skal den som undersøkes gis omfattende genetisk veiledning både før, under og etter at undersøkelsen er foretatt. Dersom den som undersøkes er et barn under 16 år, skal genetisk veiledning også gis til barnets foreldre eller andre foresatte.
Unntatt fra første ledd er genetisk undersøkelse for å stille sykdomsdiagnose, jfr. § 6-1 bokstav a.
Genetisk undersøkelse av barn skal ikke utføres før barnet er fylt 16 år, med mindre undersøkelsen kan påvise forhold som ved behandling kan forhindre eller redusere helseskade hos barnet.
Dersom tidlig diagnostikk er av vesentlig betydning for bedring av prognosen, kan foreldrene kreve å få undersøkelsen utført.
Unntatt fra første ledd er genetisk undersøkelse for å stille sykdomsdiagnose, jfr. § 6-1 bokstav a.
Det er forbudt å be om, motta, besitte eller bruke opplysninger om en annen person som er fremkommet ved genetiske undersøkelser.
Det er forbudt å spørre om genetiske undersøkelser har vært utført.
Forbudene i første og annet ledd omfatter ikke helseinstitusjoner som er godkjent etter § 8-1 til å utføre genetiske undersøkelser omtalt i § 6-1 eller til forskningsformål. Dersom genetiske opplysninger skal benyttes til forskningsformål må den opplysningene gjelder ha gitt samtykke til dette.
Unntatt fra forbudet i første ledd er opplysninger om diagnose stilt ved genetisk undersøkelse som omfattes av § 6-1 bokstav a.
Unntatt fra forbudet i første og annet ledd er leger som trenger opplysningene i diagnostisk og behandlingsmessig øyemed.
Før genterapi igangsettes må den som skal behandles gi skriftlig samtykke. Før det igangsettes genterapi på barn under 16 år, skal foreldrenes eller andre foresattes samtykke innhentes.
Medisinsk bruk av bioteknologi som faller inn under loven kan bare finne sted ved institusjoner som er spesielt godkjent av departementet for dette formål. Det skal framgå av godkjenningsvedtaket hvilke former for medisinsk bioteknologi institusjonen har tillatelse til å anvende.
Departementet kan i godkjenningsvedtaket sette nærmere vilkår for godkjenning.
Kongen oppnevner en nemnd som på begjæring eller av eget tiltak skal gi uttalelser i saker etter denne lov og andre spørsmål om bioteknologi. Nemndas uttalelser er offentlige, med mindre annet følger av lovbestemt taushetsplikt.
Kongen kan gi nærmere regler om nemndas virksomhet.
Den som forsettlig overtrer loven eller bestemmelser gitt i medhold av loven straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Medvirkning straffes på samme måte.
For virksomhet som omfattes av denne lov, og som allerede er i gang når loven trer i kraft, skal søknad om godkjenning sendes innen en frist som Kongen fastsetter. Forutsatt at godkjenningssøknaden er kommet innen fristen, kan virksomheten fortsette inntil søknaden er avgjort.
Er det utført inseminasjon på mora, og ektemann eller sambuar har gitt samtykke til inseminasjonen, skal det seiast dom for at han er faren, dersom det ikkje er lite truleg at barnet er avla ved inseminasjonen.
Sædgiveren kan ikkje dømast til far. Dette gjeld likevel ikkje dersom inseminasjonen er gjort med sæd frå ektemann eller sambuar og det ikkje er lite truleg at barnet er avla ved inseminasjonen.
Lov om medisinsk bruk av bioteknologi.
Ot.prp.nr.37 (1993–1994), Innst.O.nr.67 (1993–1994), Besl.O.nr.73 (1993–1994). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 13. og 17. juni 1994. Fremmet av Sosial- og helsedepartementet.
Opphevelse av følgende lov:
Endring i følgende lov:
Kap. 1 Formål og virkeområde
§ 1-1.Lovens formål
Formålet med denne loven er å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.
🔗Del paragraf§ 1-2.Virkeområde
Loven gjelder for medisinsk bruk av bioteknologi på mennesker.
🔗Del paragrafKap. 2 Kunstig befruktning
§ 2-1.Definisjoner
Med kunstig befruktning forstås i denne lov kunstig inseminasjon og befruktning utenfor kroppen.
Med kunstig inseminasjon forstås i denne lov innføring av sæd i kvinnen på annen måte enn ved samleie.
Med befruktning utenfor kroppen forstås i denne lov befruktning av egg utenfor morens kropp.
🔗Del paragraf§ 2-2.Krav til samlivsform
Kunstig befruktning kan bare utføres på kvinne som er gift eller som er samboer med en mann i ekteskapsliknende forhold.
🔗Del paragraf§ 2-3.Samtykke
Før behandlingen påbegynnes, skal det foreligge skriftlig samtykke fra kvinnen og hennes ektemann eller samboer.
Behandlende lege skal påse at samtykket fremdeles er gyldig når behandlingen påbegynnes.
🔗Del paragraf§ 2-4.Avgjørelse og informasjon om behandling
Beslutning om å foreta behandling med sikte på kunstig befruktning treffes av lege. Avgjørelsen skal bygge på medisinske og psykososiale vurderinger av paret.
Paret skal gis informasjon om behandlingen og om de medisinske og rettslige virkninger behandlingen kan få.
🔗Del paragraf§ 2-5.Lagring og import av sæd
Bare institusjoner som etter § 8-1 har adgang til å utføre kunstig befruktning, kan nedfryse eller på annen måte lagre sæd.
Import av sæd kan bare skje etter særskilt godkjenning fra Statens Helsetilsyn.
🔗Del paragraf§ 2-6.Valg av sædgiver
Behandlende lege velger egnet sædgiver.
🔗Del paragraf§ 2-7.Sædgivers, barnets og parets identitet
Helsepersonellet plikter å sørge for at sædgivers identitet blir holdt hemmelig.
En sædgiver kan ikke gis opplysninger om parets eller barnets identitet.
🔗Del paragraf§ 2-8.Behandling av sæd før befruktningen
Behandling av sæd før befruktningen for å påvirke valg av barnets kjønn er bare tillatt dersom kvinnen er bærer av alvorlig arvelig kjønnsbundet sykdom.
🔗Del paragraf§ 2-9.Vilkår for kunstig inseminasjon
Kunstig inseminasjon kan finne sted når mannen er befruktningsudyktig, og selv har eller er bærer av alvorlig arvelig sykdom.
Kunstig inseminasjon kan i særskilte tilfelle også finne sted dersom kvinnen er bærer av alvorlig arvelig kjønnsbundet sykdom, jfr. § 2-8.
🔗Del paragraf§ 2-10.Vilkår for befruktning utenfor kroppen
Befruktning utenfor kroppen kan bare finne sted når kvinnen eller mannen er befruktningsudyktig eller ved uforklarlig befruktningsudyktighet. Slik behandling kan bare utføres med parets egne egg- og sædceller.
Etter nærmere bestemmelser gitt av departementet kan befruktning utenfor kroppen finne sted ved alvorlig arvelig sykdom, jfr. § 4-2.
🔗Del paragraf§ 2-11.Anvendelse av befruktede egg
Befruktede egg kan bare anvendes for tilbakeføring i den kvinnen de stammer fra.
🔗Del paragraf§ 2-12.Lagring av befruktede egg og forbud mot lagring av ubefruktede egg
Bare institusjoner som er godkjent etter § 8-1 til å utføre befruktning utenfor kroppen kan lagre befruktede egg.
Befruktede egg må ikke lagres mer enn i tre år.
Lagring av ubefruktede egg er forbudt.
🔗Del paragrafKap. 3 Forskning på befruktede egg
§ 3-1.Forbud mot forskning på befruktede egg
Det er forbudt å forske på befruktede egg.
🔗Del paragrafKap. 4 Preimplantasjonsdiagnostikk
§ 4-1.Definisjon
Med preimplantasjonsdiagnostikk forstås genetisk undersøkelse av et befruktet egg før det settes inn i livmoren.
🔗Del paragraf§ 4-2.Anvendelse av preimplantasjonsdiagnostikk
Et befruktet egg kan bare undersøkes genetisk i spesielle tilfeller ved alvorlig arvelig sykdom uten behandlingsmuligheter, jfr. § 2-10. Kongen kan fastsette nærmere vilkår for adgangen til preimplantasjonsdiagnostikk.
🔗Del paragraf§ 4-3.Valg av kjønn
Det er forbudt å undersøke et befruktet egg for å velge barnets kjønn, unntatt i særskilte tilfeller ved alvorlig arvelig kjønnsbundet sykdom.
🔗Del paragraf§ 4-4.Genetisk veiledning og informasjon
Før det gis adgang til preimplantasjonsdiagnostikk skal kvinnen eller paret gis genetisk veiledning og informasjon.
🔗Del paragrafKap. 5 Fosterdiagnostikk
§ 5-1.Definisjon
Med fosterdiagnostikk forstås i denne lov:
§ 5-2.Godkjenning av fosterdiagnostikk
Undersøkelsestyper og metoder, som faller inn under § 5-1 bokstav a, for å påvise eller utelukke genetisk sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret, skal godkjennes av departementet.
Før departementet avgjør om godkjenning skal gis skal søknaden forelegges Bioteknologinemnda til uttalelse, jfr. § 8-4.
🔗Del paragraf§ 5-3.Genetisk veiledning og informasjon
Før fosterdiagnostikk foretas skal kvinnen eller paret gis informasjon om at undersøkelsen er frivillig, om hva undersøkelsen kan avdekke og om hvilke konsekvenser dette kan få for barnet, kvinnen, paret og familien.
🔗Del paragraf§ 5-4.Opplysning om kjønn
Opplysning om fosterets kjønn før 12. svangerskapsuke som fremkommer ved fosterdiagnostikk som omtalt i § 5-1 bokstav a, skal bare gis dersom kvinnen er bærer av alvorlig kjønnsbundet sykdom.
🔗Del paragrafKap. 6 Genetiske undersøkelser etter fødselen
§ 6-1.Definisjon
Med genetiske undersøkelser etter fødselen forstås i denne lov:
§ 6-2.Anvendelse av genetiske undersøkelser
Genetiske undersøkelser skal bare anvendes til medisinske formål med diagnostiske og/eller behandlingsmessige siktemål.
🔗Del paragraf§ 6-3.Godkjenning av genetiske undersøkelser
Før undersøkelsestyper og metoder som omtalt i § 6-1 bokstav b, c og d tas i bruk skal departementet ha gitt særskilt godkjenning.
Før departementet avgjør om godkjenning skal gis skal søknaden forelegges Bioteknologinemnda til uttalelse, jfr. § 8-4.
🔗Del paragraf§ 6-4.Samtykke
Før genetisk undersøkelse som omfattes av § 6-1 bokstav b, c og d foretas må den som skal undersøkes ha avgitt skriftlig samtykke til at undersøkelsen kan foretas.
Resultatet av en genetisk undersøkelse som omfattes av § 6-1 bokstav b, c og d kan ikke registreres uten at den som opplysningene gjelder har gitt samtykke til dette.
Før det foretas genetisk undersøkelse på barn under 16 år må det innhentes samtykke fra barnets foreldre eller andre foresatte.
🔗Del paragraf§ 6-5.Genetisk veiledning og informasjon
Ved genetiske undersøkelser etter fødselen skal den som undersøkes gis omfattende genetisk veiledning både før, under og etter at undersøkelsen er foretatt. Dersom den som undersøkes er et barn under 16 år, skal genetisk veiledning også gis til barnets foreldre eller andre foresatte.
Unntatt fra første ledd er genetisk undersøkelse for å stille sykdomsdiagnose, jfr. § 6-1 bokstav a.
🔗Del paragraf§ 6-6.Genetisk undersøkelse av barn
Genetisk undersøkelse av barn skal ikke utføres før barnet er fylt 16 år, med mindre undersøkelsen kan påvise forhold som ved behandling kan forhindre eller redusere helseskade hos barnet.
Dersom tidlig diagnostikk er av vesentlig betydning for bedring av prognosen, kan foreldrene kreve å få undersøkelsen utført.
Unntatt fra første ledd er genetisk undersøkelse for å stille sykdomsdiagnose, jfr. § 6-1 bokstav a.
🔗Del paragraf§ 6-7.Forbud mot bruk av genetiske opplysninger
Det er forbudt å be om, motta, besitte eller bruke opplysninger om en annen person som er fremkommet ved genetiske undersøkelser.
Det er forbudt å spørre om genetiske undersøkelser har vært utført.
Forbudene i første og annet ledd omfatter ikke helseinstitusjoner som er godkjent etter § 8-1 til å utføre genetiske undersøkelser omtalt i § 6-1 eller til forskningsformål. Dersom genetiske opplysninger skal benyttes til forskningsformål må den opplysningene gjelder ha gitt samtykke til dette.
Unntatt fra forbudet i første ledd er opplysninger om diagnose stilt ved genetisk undersøkelse som omfattes av § 6-1 bokstav a.
Unntatt fra forbudet i første og annet ledd er leger som trenger opplysningene i diagnostisk og behandlingsmessig øyemed.
🔗Del paragrafKap. 7 Genterapi
§ 7-1.Vilkår for genterapi
Menneskets arveanlegg må bare endres ved genterapi på kroppsceller for behandling av alvorlig sykdom eller for å hindre at slik sykdom oppstår.
Behandling med sikte på endring av arveanlegg i befruktede egg er forbudt.
🔗Del paragraf§ 7-2.Godkjenning av genterapi
Behandlingsformer som faller inn under § 7-1 første ledd skal godkjennes av departementet.
Før departementet avgjør om godkjenning skal gis skal saken forelegges Bioteknologinemnda til uttalelse, jfr. § 8-4.
🔗Del paragraf§ 7-3.Samtykke
Før genterapi igangsettes må den som skal behandles gi skriftlig samtykke. Før det igangsettes genterapi på barn under 16 år, skal foreldrenes eller andre foresattes samtykke innhentes.
🔗Del paragrafKap. 8 Generelle bestemmelser
§ 8-1.Godkjenning av institusjoner
Medisinsk bruk av bioteknologi som faller inn under loven kan bare finne sted ved institusjoner som er spesielt godkjent av departementet for dette formål. Det skal framgå av godkjenningsvedtaket hvilke former for medisinsk bioteknologi institusjonen har tillatelse til å anvende.
Departementet kan i godkjenningsvedtaket sette nærmere vilkår for godkjenning.
🔗Del paragraf§ 8-2.Rapporteringsplikt
Enhver institusjon som er godkjent etter § 8-1, skal gi skriftlig rapport til departementet om virksomheten.
Departementet fastsetter nærmere regler om rapporteringsplikten.
🔗Del paragraf§ 8-3.Forskrifter
Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av loven.
🔗Del paragraf§ 8-4.Bioteknologinemnda
Kongen oppnevner en nemnd som på begjæring eller av eget tiltak skal gi uttalelser i saker etter denne lov og andre spørsmål om bioteknologi. Nemndas uttalelser er offentlige, med mindre annet følger av lovbestemt taushetsplikt.
Kongen kan gi nærmere regler om nemndas virksomhet.
🔗Del paragraf§ 8-5.Straff
Den som forsettlig overtrer loven eller bestemmelser gitt i medhold av loven straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Medvirkning straffes på samme måte.
🔗Del paragraf§ 8-6.Overgangsbestemmelse
For virksomhet som omfattes av denne lov, og som allerede er i gang når loven trer i kraft, skal søknad om godkjenning sendes innen en frist som Kongen fastsetter. Forutsatt at godkjenningssøknaden er kommet innen fristen, kan virksomheten fortsette inntil søknaden er avgjort.
🔗Del paragraf§ 8-7.Ikrafttreden
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
Fra samme tid gjøres følgende endringer i andre lover:
1. Lov av 12. juni 1987 nr. 68 om kunstig befruktning oppheves.
2. Lov av 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) § 9 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Er det utført inseminasjon på mora, og ektemann eller sambuar har gitt samtykke til inseminasjonen, skal det seiast dom for at han er faren, dersom det ikkje er lite truleg at barnet er avla ved inseminasjonen.
Sædgiveren kan ikkje dømast til far. Dette gjeld likevel ikkje dersom inseminasjonen er gjort med sæd frå ektemann eller sambuar og det ikkje er lite truleg at barnet er avla ved inseminasjonen.
🔗Del paragraf