Denne lov har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall.
for forurensningskilder, avfall og kilder for avfall som befinner seg her i riket.
§ 30 første ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:
Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle pålegge kommunen å innføre ordninger for sortering av avfallet. Et slikt pålegg må baseres på en samlet vurdering av de kostnadene dette vil innebære i forhold til de miljøfordeler som oppnås.
For å løse eller forebygge avfalls- eller forurensningsproblemer kan forurensningsmyndigheten, ved forskrift eller enkeltvedtak, fastsette at avfall skal gjenvinnes eller behandles på annen måte. Forurensningsmyndigheten kan herunder bl.a. treffe vedtak om:
a)
ombruk,
b)
materialgjenvinning,
c)
utnyttelse av energi,
d)
destruksjon,
e)
innsamling, oppbevaring, sortering
f)
bindende mål for ombruk, gjenvinning m.v.
Ved avgjørelsen skal det legges vekt på om de samlede miljøfordeler står i rimelig forhold til kostnadene, og kostnadene ved andre måter å håndtere avfallet på.
Vedtak som nevnt i første ledd kan treffes overfor den som produserer, importerer, omsetter eller bruker avfallsskapende produkt og den som samler inn eller besitter avfall.
Oppnås ikke frivillig ordning mellom partene, kan vedtak som nevnt i første ledd også treffes overfor den som kan bruke eller behandle avfall fra andre dersom
1)
dette er nødvendig for å sikre en tilfredsstillende behandling av avfall som kan medføre alvorlig forurensning eller helseskade eller
2)
slikt vedtak er nødvendig for å få til en tilfredsstillende gjennomføring av et organisert system for innsamling og behandling av avfall.
Den som leverer avfall til noen som etter fjerde ledd har plikt til å ta imot det, skal holde mottakeren skadesløs og levere avfallet på vilkår som sikrer mottakeren rimelig godtgjøring for hans arbeid. Har avfallet en verdi utover dette, skal mottageren betale et rimelig vederlag for avfallet. Partene kan kreve vederlagsspørsmålet avgjort ved voldgift etter lov av 13. august 1915 om rettergangsmaaten for tvistemaal.
Kommunen skal utarbeide plan for reduksjon og håndtering av avfall i kommunen (avfallsplan). Planen skal bl.a. omfatte oversikt over avfallskilder, avfallsmengder, tiltak for begrensning av avfallsmengden og tiltak for sortering, innsamling, gjenvinning og sluttbehandling av avfall. Planen skal også omfatte oversikt over forventede inntekter og utgifter på avfallssektoren.
Planen skal vedtas av kommunestyret. Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal kommunestyret vurdere avfallsplanen, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den. Avfallsplan og kommuneplan etter plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 skal samordnes.
Det skal sendes ett eksemplar av planen til fylkesmannen.
Kommunen skal legge planen til grunn for kommunens arbeid med reduksjon og håndtering av avfall.
§ 34 første, annet og tredje ledd og fjerde ledd første punktum skal lyde:
Kommunen skal fastsette gebyrer til dekning av kostnader forbundet med avfallssektoren, herunder innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling, etterkontroll m.v. Kostnadene skal fullt ut dekkes inn gjennom gebyrene. Med kostnader menes både kapitalkostnader og driftskostnader. For avfall som kommunen har plikt til å samle inn, motta og/eller behandle etter §§ 29, 30 eller 31 må gebyret ikke overstige kommunens kostnader.
Kommunene bør fastsette differensierte gebyrer, der dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Forurensningsmyndigheten kan fastsette forskrifter om beregning av gebyrene.
Avfallshåndtering etter § 35 omfattes ikke av denne bestemmelsen.
Gebyr skal betales av den som eier en eiendom som omfattes av ordning for innsamling av avfall eller tømming av slamavskiller, privet m.v. etter loven her.
Nåværende annet ledd annet og tredje punktum blir nytt fjerde ledd annet og tredje punktum. Nåværende tredje ledd blir nytt femte ledd.
Lov om endringer i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven).
Ot.prp.nr.66 (1992–1993), Innst.O.nr.108 (1992–1993), Besl.O.nr.116 (1992–1993). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 25. mai og 3. juni 1993. Fremmet av Miljøverndepartementet.
I.
I lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Denne lov har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall.
§ 2 nr. 5 skal lyde:
Kostnadene ved å hindre eller begrense forurensning og avfallsproblemer skal dekkes av den ansvarlige for forurensningen eller avfallet.
§ 3 annet ledd nr. 1 skal lyde:
§ 30 første ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:
Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle pålegge kommunen å innføre ordninger for sortering av avfallet. Et slikt pålegg må baseres på en samlet vurdering av de kostnadene dette vil innebære i forhold til de miljøfordeler som oppnås.
§ 33 skal lyde:
For å løse eller forebygge avfalls- eller forurensningsproblemer kan forurensningsmyndigheten, ved forskrift eller enkeltvedtak, fastsette at avfall skal gjenvinnes eller behandles på annen måte. Forurensningsmyndigheten kan herunder bl.a. treffe vedtak om:
Ved avgjørelsen skal det legges vekt på om de samlede miljøfordeler står i rimelig forhold til kostnadene, og kostnadene ved andre måter å håndtere avfallet på.
Vedtak som nevnt i første ledd kan treffes overfor den som produserer, importerer, omsetter eller bruker avfallsskapende produkt og den som samler inn eller besitter avfall.
Oppnås ikke frivillig ordning mellom partene, kan vedtak som nevnt i første ledd også treffes overfor den som kan bruke eller behandle avfall fra andre dersom
Den som leverer avfall til noen som etter fjerde ledd har plikt til å ta imot det, skal holde mottakeren skadesløs og levere avfallet på vilkår som sikrer mottakeren rimelig godtgjøring for hans arbeid. Har avfallet en verdi utover dette, skal mottageren betale et rimelig vederlag for avfallet. Partene kan kreve vederlagsspørsmålet avgjort ved voldgift etter lov av 13. august 1915 om rettergangsmaaten for tvistemaal.
Ny § 33 a skal lyde:
§ 33 a.(Avfallsplan)
Kommunen skal utarbeide plan for reduksjon og håndtering av avfall i kommunen (avfallsplan). Planen skal bl.a. omfatte oversikt over avfallskilder, avfallsmengder, tiltak for begrensning av avfallsmengden og tiltak for sortering, innsamling, gjenvinning og sluttbehandling av avfall. Planen skal også omfatte oversikt over forventede inntekter og utgifter på avfallssektoren.
Planen skal vedtas av kommunestyret. Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal kommunestyret vurdere avfallsplanen, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den. Avfallsplan og kommuneplan etter plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 skal samordnes.
Det skal sendes ett eksemplar av planen til fylkesmannen.
Kommunen skal legge planen til grunn for kommunens arbeid med reduksjon og håndtering av avfall.
§ 34 første, annet og tredje ledd og fjerde ledd første punktum skal lyde:
Kommunen skal fastsette gebyrer til dekning av kostnader forbundet med avfallssektoren, herunder innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling, etterkontroll m.v. Kostnadene skal fullt ut dekkes inn gjennom gebyrene. Med kostnader menes både kapitalkostnader og driftskostnader. For avfall som kommunen har plikt til å samle inn, motta og/eller behandle etter §§ 29, 30 eller 31 må gebyret ikke overstige kommunens kostnader.
Kommunene bør fastsette differensierte gebyrer, der dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Forurensningsmyndigheten kan fastsette forskrifter om beregning av gebyrene.
Avfallshåndtering etter § 35 omfattes ikke av denne bestemmelsen.
Gebyr skal betales av den som eier en eiendom som omfattes av ordning for innsamling av avfall eller tømming av slamavskiller, privet m.v. etter loven her.
Nåværende annet ledd annet og tredje punktum blir nytt fjerde ledd annet og tredje punktum. Nåværende tredje ledd blir nytt femte ledd.
II.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.