§ 1-2.Lovens virkeområde på kontinentalsokkelen og utenfor norsk område
Med mindre annet bestemmes av Kongen, får loven anvendelse på luftfart i tilknytning til petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen.
Loven gjelder også ellers for luftfart med norsk luftfartøy utenfor norsk område når annet ikke framgår av lovens innhold og det er forenlig med fremmed rett som skal få anvendelse i henhold til overenskomst med fremmed stat eller for øvrig ut fra alminnelige rettsgrunnsetninger.
Reglene i kapittel IX får anvendelse også på luftfart med utenlandsk luftfartøy utenfor norsk område i den utstrekning det følger av overenskomst med fremmed stat eller for øvrig av alminnelige rettsgrunnsetninger.
Med hensyn til straffebestemmelsenes anvendelse på handlinger foretatt utenfor norsk område gjelder reglene i den borgerlige straffelov kapittel 1, jf. nærværende lovs § 15-2 første ledd annet punktum.
Luftfart innenfor norsk område kan bare foretas med fartøy som har:
1.
norsk nasjonalitet, eller
2.
nasjonalitet i fremmed stat som har sluttet overenskomst med Norge om rett til slik fart, eller
3.
særskilt tillatelse av luftfartsmyndigheten.
Tillatelsen som nevnt i første ledd nr. 3 gis i tilfelle på slike vilkår som i det enkelte tilfelle finnes påkrevd for å sikre at luftfarten foregår på betryggende måte, eller som for øvrig finnes nødvendig av allmenne hensyn. Tillatelsen kan når som helst tilbakekalles.
Kongen kan av militære grunner eller av hensyn til den offentlige sikkerhet innskrenke eller forby adgangen til luftfart innenfor visse områder.
Når den offentlige sikkerhet krever det, eller under andre ekstraordinære forhold, kan Kongen midlertidig innskrenke eller forby adgangen til luftfart innenfor hele riket.
Kapittel III. Registrering, nasjonalitet og merking. Rettigheter i luftfartøyer
A. Registrering av luftfartøyer
§ 3-1.Luftfartøyregisteret
Over norske luftfartøyer skal det føres et register av den myndighet som departementet bestemmer.
For registrering i luftfartøyregisteret betales gebyr etter samme regler som for tinglysing og registrering i lov om rettsgebyr kapittel 6, jf. kapittel 1.
Registreringer i Norges luftfartøyregister kan skje i elektronisk register (EDB-register). Det som i lov eller forskrift er bestemt om registrering i dagbok og register, gjelder i så fall tilsvarende for registrering i EDB-registre. Departementet kan gi nærmere forskrifter om bruken av EDB-registre ved tinglysning.
Et luftfartøy kan bare bli registrert når det har norsk eier. Som norsk regnes:
1.
den norske stat og innretninger som styres av staten,
2.
norske kommuner,
3.
norske statsborgere,
4.
stiftelser som har helt norsk styre med sete i Norge,
5.
foreninger og lignende sammenslutninger som har helt norsk styre med sete i Norge, og hvor minst to tredjedeler av medlemmene er norske statsborgere eller likestilt med slike etter denne paragraf,
6.
aksjeselskaper som har helt norsk styre med sete i Norge, og hvor norske statsborgere eller noen dermed likestilt etter denne paragraf eier aksjer svarende til minst to tredjedeler av aksjekapitalen og kan utøve stemmerett i selskapets generalforsamlinger med minst to tredjedeler av alle stemmer,
7.
andre selskaper som utelukkende består av norske statsborgere eller noen dermed likestilt etter denne paragraf.
Når forholdene tilsier det, kan departementet tillate at et fartøy blir registrert, selv om eieren ikke oppfyller vilkårene etter første ledd.
§ 3-3.Luftfartøy innført i utenlandsk register m.v.
Et luftfartøy som er registrert i fremmed stat, kan ikke registreres her i riket før det er slettet i det utenlandske register. Tilsvarende gjelder for fartøy som tilhører internasjonalt luftfartsforetak. Hviler det på fartøyet registrert rettighet som etter overenskomst med fremmed stat skal anerkjennes her i riket, kan fartøyet ikke overføres til luftfartøyregisteret, med mindre rettighetshaveren er utløst eller samtykker i overføringen, eller rettigheten er falt bort ved tvangssalg.
Et fartøy som er ført inn i det militære luftfartøyregister (jf. §§ 17-2 og 17-3), kan ikke registreres etter nærværende kapittel før det er slettet i det militære register.
Registrering skjer på grunnlag av skriftlig søknad fra eieren. Søknaden skal inneholde alle opplysninger som trengs for registreringen, og være ledsaget av bevis for at søkeren er eier av fartøyet og for at vilkårene etter §§ 3-2 og 3-3 er oppfylt. Er det til søkerens eiendomsrett knyttet vilkår eller begrensninger som kan føre til at eiendomsretten går over til en annen, skal dette opplyses i søknaden.
Dersom søkeren gjør det sannsynlig at han er eier, men ikke kan føre tilstrekkelige bevis for sin adkomst, kan registreringsmyndigheten etter hans begjæring kunngjøre en oppfordring til mulige eiere om å melde seg innen en frist, som settes til minst 2 måneder. Melder ingen seg, kan registreringsmyndigheten godta søkeren som eier.
Skjer det etter registreringen endring i fartøyets eiendomsforhold eller i eierens nasjonalitet, eller undergår fartøyet endring av betydning for dets identifisering, skal eieren uten opphold sende registreringsmyndigheten melding om endringen med nødvendige opplysninger og bevis. Tilsvarende gjelder når det skjer endring i andre registrerte forhold. Ved salg skal meldingen gis av kjøperen, men av selgeren hvis salget medfører at fartøyet ikke lenger er å anse som norsk.
Finner registreringsmyndigheten å kunne godta meldingen, skal den føres inn i registeret. I tilfelle som nevnt i § 3-7 eller § 3-8 skal fartøyet slettes eller anmerkning gjøres på dets blad i registeret.
når det begjæres av den som i registeret er oppført som eier,
2.
når vilkårene etter § 3-2 ikke lenger er til stede, og departementet ikke gir tillatelse til at fartøyet likevel kan bli stående i registeret,
3.
når fartøyet er hugget opp eller totalt havarert,
4.
når fartøyet er forsvunnet.
Et fartøy ansees i alle fall som forsvunnet når det er gått 3 måneder etter at siste flyging ble påbegynt, og det ikke foreligger opplysninger om at det fremdeles er i behold.
Har det inntrådt noe forhold som nevnt foran under første ledd nr. 2-4, skal eieren uten opphold melde det til registreringsmyndigheten, om det ikke allerede er gjort etter § 3-6.
§ 3-8.Anmerkning istedenfor slettelse av beheftet luftfartøy
Hviler det registrert heftelse på fartøyet, skal det ikke slettes i registeret uten at rettighetshaveren samtykker. I stedet gjøres anmerkning om det forhold som skulle ha medført slettelse. Slik anmerkning berører ikke heftelsen, men har ellers samme virkning som slettelse.
§ 3-9.Foreløpig registrering av utenlandsk luftfartøy
Når et luftfartøy i utlandet eies av noen som oppfyller vilkårene etter § 3-2 og som akter å få det registrert i Norge, kan fartøyet etter søknad fra ham registreres foreløpig i registeret etter forskrifter som departementet fastsetter. Reglene i § 3-3 første ledd gjelder tilsvarende.
§ 3-10.Foreløpig registrering av luftfartøy under bygging
Luftfartøy som er under bygging her i riket, kan etter begjæring av eieren registreres foreløpig i registeret, såfremt fartøyet har nådd et slikt byggetrinn at det kan identifiseres, og eieren oppfyller vilkårene etter § 3-2.
Når et fartøy er blitt foreløpig registrert etter § 3-9 eller § 3-10, gjelder bestemmelsene i §§ 3-6 – 3-8 og §§ 3-17 – 3-40 så langt de passer. Blir fartøyet senere endelig registrert, skal de heftelser som er anmerket fortsatt stå ved lag.
§ 3-13.Retur av nasjonalitets- og registreringsbevis
Når et luftfartøy er slettet i registeret eller anmerkning gjort etter § 3-8, skal fartøyets eier eller – såfremt fartøyet er gått over til eier i utlandet – den tidligere eier uten opphold sende nasjonalitets- og registreringsbeviset tilbake til registreringsmyndigheten. Er det ellers ført inn i registeret endring i noe forhold som omhandles i beviset, skal eieren uten opphold sende inn beviset til registreringsmyndigheten, som gir det påskrift om endringen eller bytter det om med et nytt.
§ 3-14.Utstedelse av midlertidig nasjonalitets- og registreringsbevis
Når et luftfartøy er blitt foreløpig registrert etter § 3-9, skal det utstedes midlertidig nasjonalitets- og registreringsbevis for fartøyet etter nærmere regler som departementet gir.
Fartøyet har norsk nasjonalitet så lenge beviset står ved makt.
§ 3-15.Krav om nasjonalitets- og registreringsbevis
Norsk fartøy som brukes til luftfart etter denne lov, skal ha norsk nasjonalitets- og registreringsbevis i samsvar med reglene i dette kapittel.
Utenlandsk fartøy skal ved luftfart innenfor norsk område ha nasjonalitets- og registreringsbevis eller tilsvarende dokument fra fremmed stat som har overenskomst med Norge om rett til slik luftfart. Tilsvarende gjelder for fartøy som tilhører internasjonalt luftfartsforetak.
Brukes et fartøy med særskilt tillatelse etter § 2-2 første ledd nr. 3, gjelder det som departementet fastsetter om bevis for slik tillatelse.
Et luftfartøy som er innført i norsk register etter § 3-5 eller § 3-9, skal merkes med norsk nasjonalitetsmerke og det tildelte registreringsmerke. Disse merker skal fartøyet føre så lenge det står i registeret.
Fartøy som hører hjemme i fremmed stat som har overenskomst med Norge om rett til luftfart innenfor norsk område, skal ved slik fart være merket i samsvar med reglene i fartøyets hjemland. Tilsvarende gjelder for fartøy som tilhører internasjonalt luftfartsforetak.
Fartøy som brukes med tillatelse etter § 2-2 første ledd nr. 3, skal være merket i samsvar med forskrifter gitt av departementet.
D. Fremgangsmåte ved registrering. Rettigheter m.v.
1. Fremgangsmåte m.v.
§ 3-17.Innføring i dagbok og luftfartøyregisteret
Registreringsmyndigheten skal føre dagbok for dokumenter som forlanges registrert, og luftfartøyregister med blad for hvert enkelt luftfartøy. Registreringen foregår ved at et utdrag av dokumentet føres inn i dagboken og luftfartøyregisteret, og at dokumentet påføres attest om registrering. Regler om form og føring av dagbok og luftfartøyregister gis av departementet. Registrene er åpne for offentligheten på den måten som departementet bestemmer.
Dokument som kreves registrert, skal snarest mulig føres inn i dagboken for den dag det kommer inn til registreringsmyndigheten, og skal ansees som dagbokført denne dag (dagbokføringsdato). Dog skal dokument som kommer inn etter et av departementet fastsatt klokkeslett, føres inn i dagboken for den påfølgende dag.
Er det åpenbart at et dokument ikke kan registreres, kan det uten dagbokføring returneres til den som har krevet registrering. Han skal samtidig gjøres kjent med hvorfor dokumentet ikke kan registreres, og at det ikke er dagbokført. Likeså skal han gjøres kjent med at dokumentet vil bli dagbokført dersom dette kreves. Fremsettes slikt krav, skal dokumentet dagbokføres den dag kravet kommer inn (jf. annet ledd) og i tilfelle nektes registrert etter § 3-19. Dog kan dagbokføring ikke kreves før gebyr er betalt, med mindre annet er fastsatt av departementet.
Foreligger vilkårene for registrering, skal dokumentet innføres i luftfartøyregisteret snarest mulig og senest innen 2 uker etter innføringen i dagboken. Dette skjer ved at et kort utdrag av meldingen eller av de viktigste rettsstiftelser føres på vedkommende luftfartøys blad. Deretter skal dokumentet snarest mulig og senest innen 2 uker etter innføringen i luftfartøyregisteret sendes tilbake til den som har levert det inn, eller til den som han utpeker. Like hermed regnes det at dokumentet, etter anmodning fra person som nevnt, blir lagt klart for avhenting på registreringsmyndighetens kontor.
§ 3-18.Krav til dokumenter, bekreftelse av underskrift m.v.
Dokument som forlanges registrert, må være skrevet på norsk, dansk, svensk eller engelsk. Departementet kan gi forskrifter om dokumentets avfatning og form (herunder bruk av godkjent blankett).
Skal et skjøte eller pantedokument som ikke er utstedt av offentlig myndighet, kunne registreres, må underskriften være bekreftet av to myndige personer bosatt i Norge eller i samsvar med forskrifter gitt av departementet. Det skal uttrykkelig bekreftes at underskriften er skrevet eller vedkjent i vedkommendes nærvær, og erklæres om utstederen er over 18 år. Dette gjelder også meddelelse av samtykke etter § 3-24. Nærmere forskrifter om legitimasjon av utstederens identitet, alder og myndighet kan gis av departementet.
Regler om gjenparter gis i forskrifter av departementet. Med mindre annet er bestemt i forskriftene, må den som forlanger noe registrert, foruten dokumentet innlevere gjenpart eller avskrift av det. Gjenparten oppbevares på den måte som departementet bestemmer.
Et dokument skal nektes registrert dersom gebyr ikke er betalt, eller dersom dokumentet ikke fyller de krav som er stilt i § 3-18 eller § 3-24, eller det er i strid med innskrenkninger i disposisjonsretten ifølge luftfartøyregisteret, eller dersom registreringsmyndigheten finner at dokumentet åpenbart er ugyldig.
Et dokument kan nektes registrert dersom det er utydelig eller uklart slik at det er tvilsomt hvordan det skal innføres i luftfartøyregisteret, eller dersom det ikke fyller de krav som er stilt i § 3-22, eller dersom det er formulert slik at det i vesentlige henseender er uklart hva som gjelder mellom partene.
Spørsmålet om å nekte registrering treffes på grunnlag av dokumentet selv og de andre dokumenter og bevis som foreligger. Når registreringsmyndigheten finner grunn til det, kan den selv innhente opplysninger.
Blir et dagbokført dokument nektet registrert, gjøres anmerkning om det i dagbok og luftfartøyregister. Den som har forlangt registrering, skal straks i rekommandert brev eller på annen etterviselig måte underrettes om nektelsen og grunnen til den, om klageadgang og klagefrist, og om at søksmål om avgjørelsen ikke kan reises uten at han først har brukt klageadgangen, jf. § 3-21. Er det andre som saken direkte gjelder, skal slik underretning samtidig gis til dem.
Underretning som nevnt i fjerde ledd skal gis også i andre tilfelle hvor noen har forlangt en forretning og ikke fått medhold ved registreringsmyndighetens avgjørelse.
På ethvert dokument som er registrert, gir registreringsmyndigheten attest om registreringen.
Står det noe i dokumentet om eierforhold, prioritet eller lignende, som avviker fra det som tidligere er registrert, skal det i attesten gjøres anmerkning om det. Er dokumentet en pantobligasjon eller et skadesløsbrev, skal det dessuten gjøres anmerkning om registrerte heftelser som kan øve innflytelse på panthaverens rett.
Enhver skal på begjæring få utskrift eller kopi av dagbok, luftfartøyregister (attestert registerutskrift) og arkiverte gjenparter.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om registreringsattesters form og innhold og om utskrifter (herunder masseutskrifter). Det kan bestemmes at attestert registerutskrift kan tre istedenfor anmerkning som nevnt i annet ledd.
§ 3-21.Retting av feil, klage over registreringsmyndighetens avgjørelser
Blir registreringsmyndigheten oppmerksom på at et dokument er innført i luftfartøyregisteret på uriktig måte, skal den rette feilen. Har noen på grunn av feilen fått uriktig opplysning, skal registreringsmyndigheten såvidt mulig underrette ham om rettingen i rekommandert brev.
Avgjørelser av registreringsmyndigheten kan påklages til departementet av enhver som har rettslig klageinteresse i saken.
Klagefristen er 3 uker, om ikke registreringsmyndigheten i særlige tilfelle setter en lengre frist. For den som har fått underretning om avgjørelsen, regnes fristen fra den dag da underretningen ble sendt. For andre regnes fristen fra den dag da vedkommende har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen. Ved oversittelse av klagefristen gjelder reglene i forvaltningslovens § 31.
De innskrenkninger i adgangen til å ta kjæremål til følge som er fastsatt i tinglysingslovens §§ 10 a og 10 b, gjelder tilsvarende ved klage over registreringsmyndighetens avgjørelser.
I luftfartøyregisteret kan anmerkes dokument som går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller oppheve en rett som har et registrert luftfartøy til gjenstand.
Når et søksmål, som er brakt inn for herreds- eller byretten eller en høyere rett, gjelder rettighet som etter sin art kan registreres etter første ledd, kan retten ved kjennelse beslutte at stevningen eller et utdrag av den skal registreres. Det samme gjelder beslutning om en midlertidig forføyning i medhold av tvangsfullbyrdelseslovens kapittel 15.
Registerhjemmel som eier av et luftfartøy har den luftfartøyregisteret utpeker som eier eller berettiget til å råde som eier. Tilsvarende gjelder for registerhjemmel med hensyn til andre rettigheter.
Den som har registerhjemmel til luftfartøyet, har også hjemmel til motorer, propeller, utstyr, instrumenter og annet som hører til fartøyet, når ikke registeret utpeker en annen som berettiget til disse.
Når en rettighet omfatter et luftfartøy med motorer og annet som er nevnt i annet ledd faller retten til disse ting ikke bort om tingene midlertidig blir skilt fra fartøyet.
§ 3-24.Registerhjemmel som vilkår for registrering
Dokument som gir uttrykk for frivillig rettsstiftelse, kan ikke registreres med mindre utstederen har registerhjemmel ved dagbokføringen eller samtykke fra den som da er hjemmelshaver. Dersom utstederen eller den som har samtykket er død, kan dokumentet likevel registreres, hvis han ved dagbokføringen står som hjemmelshaver. Dette gjelder selv om det er registrert attest eller melding etter annet eller tredje ledd.
Dokument utstedt av loddeierne mens privat skifte av hjemmelshaverens dødsbo pågår, kan registreres når det senest samtidig registreres attest fra skifteretten om at boet er overtatt til privat skifte. Dette gjelder bare i inntil 2 år fra hjemmelshaverens død, med mindre skifteretten forlenger fristen.
Dokument utstedt av skifteretten mens offentlig skifte av hjemmelshaverens bo pågår, kan registreres når det senest samtidig registreres melding om at skifteretten har overtatt boet som dødsbo eller til skifte av felleseie eller har åpnet konkurs.
Tvangsauksjonsskjøte kan ikke registreres med mindre auksjonen etter norsk rett er bindende for hjemmelshaveren. Dom, kjennelse eller voldgiftsdom kan ikke registreres med mindre de etter norsk rett er bindende for hjemmelshaveren.
Ved registrering av dokument som gjelder en frivillig rettsstiftelse, overføres registerhjemmelen når dokumentet gir uttrykk for et ubetinget eiendoms- eller rettighetserverv. Gir dokumentet uttrykk for et betinget erverv, går hjemmelen over når det blir registrert bevis for eller er en vitterlig kjensgjerning at den betingelse som ervervet er gjort avhengig av, er oppfylt.
Bestemmelsen i første ledd gjelder også dokument utstedt av loddeiere eller skifterett i medhold av § 3-24 annet eller tredje ledd. Loddeiere som ønsker selv å overta registrert luftfartøy som de har arvet, får registerhjemmel ved registering av erklæring om overtagelsen. Blir boet overtatt av gjenlevende ektefelle alene i medhold av skiftelovens § 64 eller arvelovens kapittel III, går hjemmelen over til gjenlevende ektefelle ved registrering av attest fra skifteretten om at boet er overtatt av den gjenlevende.
Ved registrering av dom, kjennelse eller voldgiftsdom som stadfester eller gir uttrykk for et ubetinget eiendoms- eller rettighetserverv, overføres registerhjemmelen. Er ervervet i henhold til avgjørelsen betinget, gjelder det samme når det registreres bevis for eller er en vitterlig kjensgjerning at betingelsen er oppfylt.
Når et dokument er dagbokført, går rettsstiftelser som dokumentet gir uttrykk for, foran rettsstiftelse som ikke er dagbokført.
Kolliderer rettsstiftelser etter flere dagbokførte dokumenter, bestemmes rekkefølgen etter dagen for innføringen i dagboken. Rettsstiftelser etter dokumenter innført samme dag er likestillet; dog går utleggs- og arrestforretninger foran andre rettsstiftelser. Er flere utleggsforretninger innført samme dag, går den eldste foran.
Reglene i denne paragraf medfører ingen endring i det som er bestemt i pantelovens § 3-18 om rettsvern for salgspant i deler og tilbehør. Departementet kan gi nærmere regler om registrering av slikt salgspant.
En eldre rettsstiftelse går uten hensyn til reglene i § 3-26 foran en yngre, dersom:
1.
det yngre erverv bygger på avtale eller annet grunnlag som for erververen fremtrer som avtalelignende, og erververen da hans rett ble dagbokført, kjente eller burde kjenne den eldre rett, eller
2.
det yngre erverv er skjedd ved arv.
For lovbestemte rettigheter har registrering ingen betydning med mindre annet er bestemt ved lov.
Ved avhendelse eller annen eiendomsovergang skal rett som utledes fra den tidligere eier og som fremgår av den nye eiers hjemmelsdokument eller innføres i dagboken senest samme dag som dette, gå foran rett som utledes fra den nye eier. Det innbyrdes forhold mellom flere rettigheter som utledes fra den tidligere eier, bestemmes etter reglene i § 3-26. Det samme gjelder det innbyrdes forhold mellom flere rettigheter som utledes fra den nye eier, dog slik at frivillig stiftet panterett som godtgjøres å sikre lån gitt til erverv av luftfartøyet og som er innført i dagboken senest samme dag som hans hjemmelsdokument, går foran både tvungne og frivillige rettsstiftelser uansett når de er dagbokført.
Blir det overført heftelser fra utenlandsk register etter § 3-37, går de foran alle andre rettsstiftelser og har innbyrdes prioritet fra den opprinnelige registrering i det utenlandske register.
Prioritet for en registrert heftelse kan endres ved at den berettigede viker for en likestillet eller etterstående heftelse, forutsatt at hjemmelshaveren til det beheftede luftfartøy og rettighetshavere etter registrerte rettsstiftelser med mellomliggende prioritet samtykker.
Samtykke fra rettighetshaverne er dog ikke nødvendig hvor en panterett viker for en annen panterett som ikke lyder på større beløp enn det vikelsen gjelder.
Den som viker for en heftelse, får prioritet etter mulige heftelser med mellomliggende prioritet, med mindre rettighetshaverne samtykker i å stå tilbake.
Samtykke som nevnt i første ledd er ikke noe vilkår for å få registrert en prioritetsvikelse.
Når ikke annet er avtalt eller følger av stiftelsesgrunnlaget eller av § 3-30, rykker etterstående rettsstiftelser opp, uten endring av den innbyrdes prioritet, i den utstrekning en foranstående heftelse faller bort ved innfrielse. Bortfall av rettsvernet etter § 3-34 ansees ikke som innfrielse.
§ 3-30.Opplåning og ombytting av pantobligasjoner m.v.
En helt eller delvis innfridd pantobligasjon kan etter avtale med hjemmelshaveren til det beheftede luftfartøy gjenopplånes (utnyttes påny), slik at den gir sikkerhet for det nye beløp med samme prioritet som det innfridde beløp. Dette gjelder dog ikke hvor innfrielsen er registrert eller det er gitt påtegning på obligasjonen om innfrielsen. Heller ikke kan en obligasjon opplånes eller gjenopplånes etter at det er registrert utlegg som panthaveren har fått varsel om eller på annen måte kjennskap til, med mindre panthaveren ikke godt kan avbryte kredittforholdet uten å risikere å lide tap.
Hvor en pantobligasjon slettes og det senest samtidig registreres en ny pantobligasjon (ombytting), får den nye samme prioritet som den slettede, forutsatt at utstederen har avgitt erklæring om dette og den nye obligasjonen ikke lyder på et større beløp enn den slettede.
Skadesløsbrev er likestillet med pantobligasjoner i denne paragraf.
For at en frivillig stiftet rett skal ha rettsvern i konkurs, må retten være dagbokført senest dagen før konkursåpningen. Likevel har rettserverv som nevnt i § 3-27 tredje, fjerde og femte ledd rettsvern i konkurs uten hensyn til om og når ervervet er dagbokført.
Har det vært åpnet forhandling om tvangsakkord under en umiddelbart forutgående gjeldsforhandling, jf. lov om fordringshavernes dekningsrett § 1-4 sjette ledd, må retten være dagbokført senest dagen før åpningen av forhandling om tvangsakkord. Når retten er stiftet med samtykke av gjeldsnemnda, er dog dens rettsvern overfor konkursboet ikke avhengig av registrering.
For at en frivillig stiftet rett skal ha rettsvern ved tvangsakkord, må retten være dagbokført senest dagen før åpningen av forhandling om tvangsakkord. Unntaket i første ledds annet punktum gjelder tilsvarende.
§ 3-32.Prioritet i tilfelle av registreringsfeil m.v.
Blir et dokument innført på uriktig måte i luftfartøyregisteret, kan det likevel gjøres gjeldende i samsvar med sitt innhold overfor et senere registrert rettserverv.
Ved dom kan det imidlertid bestemmes at et senere registrert frivillig rettserverv skal gå foran det tidligere registrerte. Vilkårene for dette er:
1.
at erververen av den senere registrerte rett var i god tro da hans erverv ble dagbokført,
2.
at erververen om hans rett skulle stå tilbake, ville lide uforskyldt tap fordi han har stolt på luftfartøyregisteret, og
3.
at tapet for erververen ville være vesentlig større enn for den annen om dennes rett måtte vike, eller at det ville føre til vesentlige forstyrrelser i senere registrerte rettsforhold om den registrerte, men feilaktig innførte rett skulle gå foran.
Tilsvarende gjelder når et dokument ikke er innført i luftfartøyregisteret innen 2 uker etter at det ble dagbokført.
Blir det i luftfartøyregisteret innført et dokument som ikke først er dagbokført, får dette også den virkning som en innføring i dagboken har.
Når et dokument som er dagbokført, senere nektes registrert, blir det ved anvendelsen av reglene i §§ 3-26, 3-27 og 3-31 å anse som om det ikke hadde vært innført.
Den som mener å være eier eller rettighetshaver, eller medberettiget som sådan, uten å avlede dette fra hjemmelshaveren, kan ikke overfor tredjemann gjøre gjeldende at hjemmelshaveren var uberettiget til å inngå en avtale med tredjemann, dersom avtalen er registrert og tredjemann var i god tro ved dagbokføringen.
Det som er sagt i første ledd, gjelder ikke hvor hjemmelen skyldes et dokument som er ugyldig på grunn av falsk, forfalskning, mindreårighet eller tvang som nevnt i avtalelovens § 28.
Dersom en registrert heftelse skal hvile på luftfartøyet i en klart bestemt tid eller frem til et klart angitt tidspunkt, faller virkningen av registreringen bort 5 år deretter. At hovedstol og avdragenes størrelse er angitt i et pantedokument, er ikke tilstrekkelig til at dette ledd får anvendelse.
For panterett stiftet ved utleggs-, utpantnings- eller avsetningsforretning faller virkningen av registreringen bort 5 år etter at dokumentet ble dagbokført. For arrestforretning og annen midlertidig forføyning under tvangsfullbyrdelse er fristen 2 år.
Skal en heftelse ikke hvile på luftfartøyet for alltid, uten at reglene i første eller annet ledd kommer til anvendelse, faller virkningene av registreringen bort 10 år etter at dokumentet ble dagbokført, men ikke før 5 år etter minstetidens utløp dersom dokumentet angir en minstetid.
Virkningen av registreringen faller ikke bort dersom ny registrering skjer før fristens utløp. Registrering av påtegning på et tidligere registrert dokument avbryter ikke fristen, med mindre påtegningen inneholder en uttrykkelig gjentagelse av rettsstiftelsen. Som sådan regnes forhøyelse av beløpet i pantedokument. Fra ny registrering løper en ny frist av samme lengde som den opprinnelige.
En heftelse skal slettes av luftfartøyregisteret når det blir registrert bevis for at den er falt bort eller for at den berettigede samtykker i slettelse.
For at en pantobligasjon som er omsetningsgjeldsbrev, skal kunne slettes, må dokumentet sammen med kvittering eller samtykke leveres inn til registreringsmyndigheten. Er det umulig eller uforholdsmessig vanskelig å få kvittering eller samtykke, kan registreringsmyndigheten, når dokumentet innleveres og det sannsynliggjøres at heftelsen er falt bort eller ikke består, på hjemmelshaverens forlangende kunngjøre en oppfordring til mulige rettighetshavere om å melde seg innen 2 måneder. Melder ingen seg, slettes heftelsen.
En heftelse som er falt bort ved tvangsauksjon eller nødvendig auksjon over luftfartøyet, skal uten hensyn til bestemmelsen i annet ledds første punktum slettes når det registreres auksjonsskjøte som viser at heftelsen er falt bort. Tilsvarende gjelder når det godtgjøres at en heftelse er falt bort ved tvangssalg av fartøyet i utlandet, forutsatt at tvangssalget etter norske interlegale rettsregler er bindende for rettighetshaveren.
Enhver heftelse som er over 10 år gammel, kan slettes etter oppfordring som nevnt i annet ledds annet punktum når det sannsynliggjøres at den er opphørt.
Heftelse som registreringsmyndigheten finner er åpenbart opphørt, skal den slette av eget tiltak. Det samme skal gjøres når virkningen av registreringen er bortfalt etter reglene i § 3-34.
I tilfelle av uriktig slettelse gjelder § 3-32 tilsvarende.
§ 3-36.Erverv av registerhjemmel etter kunngjøring
Når det gjøres sannsynlig at eiendomsretten til et registrert fartøy er gått over til en annen enn den som har registerhjemmel, og at erververen ikke kan skaffe seg hjemmel i samsvar med reglene i §§ 3-24 – 3-25, gjelder reglene foran i § 3-4, annet ledd tilsvarende.
Dersom det ved registreringen av et fartøy påhviler dette rettsbeskyttet panterett eller annen heftelse som er stiftet her i riket og som etter regelen i dette kapittel trenger registrering for å få rettsvern, beholder heftelsen sin prioritet, såfremt dokumentet kommer inn til registrering innen 3 måneder etter at fartøyet ble ført inn i registeret. Er fartøyet foreløpig ført inn etter § 3-9 eller § 3-10, regnes fristen fra den dag dette skjedde.
Er heftelsen tinglyst, kan tinglysingsdommeren slette den når dokumentet er registrert eller fristen etter første ledd er utløpt.
Når et fartøy blir overført til norsk register fra utenlandsk register, skal registrerte heftelser som hviler på fartøyet og som etter overenskomst med fremmed stat skal anerkjennes her i riket, føres over til dets blad i registeret.
Andre utenlandske heftelser kan bare registreres med samtykke av eieren og da med prioritet etter reglene i §§ 3-26 flg.
Rettigheter som ikke rettsgyldig kan stiftes etter norsk lov, kan ikke føres over til norsk register.
Pantsetting av et registrert luftfartøy kan også omfatte reservedeler som til enhver tid er lagret på bestemte steder her i riket, når de tilhører eieren av luftfartøyet, og deres art og omtrentlige antall framgår av pantebrevet. Det samme gjelder lagre i en fremmed stat som har sluttet seg til den internasjonale konvensjon om anerkjennelse av rettigheter i luftfartøyer. Hvert lager skal ha et oppslag som gir opplysning om panteretten og panthaverens navn og adresse.
Til reservedeler reknes deler av et luftfartøy, motorer, propeller, utstyr, instrumenter og andre ting som holdes lagret for å erstatte deler av fartøyet eller tilbehør som blir utskiftet.
Sikkerheten i reservedeler som avhendes og bortføres fra lageret, faller ikke bort dersom erververen forsto eller burde forstå at avhendelsen var uberettiget av hensyn til panthaveren.
Ved utleggsforretning kan eieren av luftfartøyet kreve at reservedeler som hører til fartøyet og er lagret her i riket, skal tas med som tilbehør. Den som har panterett i fartøyet med reservedeler, kan motsette seg at det blir tatt særskilt utlegg i reservedelene.
Staten skal erstatte tap som noen lider uforskyldt ved:
1.
at han har stolt på en registreringsattest, en panteattest, en slettelsesattest eller en attestert registerutskrift,
2.
at et dokument ikke er blitt registrert eller at det er blitt dagbokført for sent, eller at det ikke snarest mulig og senest innen 4 uker etter innføringen i dagboken er blitt sendt tilbake eller lagt klart for avhenting, jf. § 3-17 fjerde ledd,
3.
at et dokument etter § 3-32 må stå tilbake for et senere registrert dokument eller,
4.
at et dokument som nevnt i § 3-33 annet ledd er blitt registrert og noen i god tro har fått dagbokført en rett han har ervervet ved avtale i tillit til at det registrerte dokument var gyldig.
Departementet kan gi de forskrifter som finnes påkrevet til gjennomføring av reglene foran i dette kapittel.
Om beregning av frister gjelder reglene i domstolsloven.
Med pantobligasjon forstås gjeldsbrev som gir panterett. Med pantedokument forstås ethvert dokument som gir uttrykk for en panterett stiftet ved avtale.
E. Anerkjennelse av rettigheter i utenlandske luftfartøyer i henhold til konvensjon av 19. juni 1948
§ 3-42.Anvendelsesområde
Bestemmelsene i dette avsnitt gjelder utenlandske luftfartøyer som er innført i nasjonalitetsregister i en stat som har ratifisert eller tiltrådt konvensjonen av 19. juni 1948 om internasjonal anerkjennelse av rettigheter i luftfartøyer. Bestemmelsene i § 3-47 skal dog også gjelde norske luftfartøyer.
Like med en konvensjonsstat regnes ethvert territorium som en konvensjonsstat har ratifisert eller tiltrådt konvensjonen for, såfremt det føres særskilt nasjonalitetsregister for luftfartøyer i territoriet.
Et luftfartøys hjemland er den stat eller det territorium hvor det er innført i nasjonalitetsregister.
Følgende rettigheter i et luftfartøy skal anerkjennes her i riket, såfremt de er gyldig stiftet i samsvar med loven i en konvensjonsstat hvor fartøyet var registrert på stiftelsestiden, og dessuten er innført i et offentlig rettighetsregister i hjemlandet:
1.
eiendomsrett,
2.
besitterens rett etter kjøpeavtale til å erverve eiendomsretten,
3.
bruksrett etter leieavtale for minst seks måneder,
4.
panterett og andre rettigheter som grunner seg på avtale og skal sikre betalingen av et pengekrav på eller inntil et bestemt beløp.
Andre rettigheter i et luftfartøy enn lovbestemt panterett for krav som er nevnt i § 3-47, kan ikke anerkjennes eller stiftes her i riket med prioritet foran de under nr. 1-4 nevnte rettigheter.
Til luftfartøyet regnes også motorer og annet som er nevnt i § 3-23 annet ledd, selv om tingene midlertidig er skilt fra fartøyet.
Rettighetenes innbyrdes prioritet og de virkninger som registreringen ellers har i forhold til tredjemann, bedømmes etter loven i den konvensjonsstat hvor rettigheten er registrert.
Blir en rettighet senere overført til en annen konvensjonsstats register, bedømmes hver registrerings gyldighet etter loven i den stat som ved registreringen var fartøyets hjemland.
Skal en registrert rettighet som anerkjennes etter § 3-43, sikre betalingen av et pengekrav, og omfatter rettigheten etter loven i fartøyets hjemland tillike reservedeler, anerkjennes også retten i reservedeler som til enhver tid er lagret her i riket, såfremt lagringsstedet er nevnt i stiftelsesdokumentet, og en fortegnelse som viser arten og det omtrentlige antall av de reservedeler rettigheten omfatter, er tatt inn i eller heftet ved dokumentet. Hvert lager skal ha et oppslag som gir opplysning om den registrerte rettighet og om innehaverens navn og adresse.
Bestemmelsene i § 3-39 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
Dersom et krav på bergelønn eller erstatning for ekstraordinære utgifter som har vært nødvendige for å bevare et luftfartøy som er forulykket eller stedt i nød, har panterett i fartøyet etter loven i en konvensjonsstat hvor arbeidet ble avsluttet, skal panteretten anerkjennes her i riket med prioritet foran alle andre rettigheter i fartøyet. Er det flere slike panterettigheter, går de som grunner seg på en senere hendelse, foran dem som grunner seg på en tidligere.
Panteretten kan dog ikke anerkjennes dersom det er gått 3 måneder uten at den er anmerket i fartøyets rettighetsregister og beløpet godkjent eller sak reist om panteretten. Om søksmålsfristen er overholdt, bedømmes etter loven i den stat hvor saken er reist.
Blir et luftfartøy eller en rettighet i fartøyet gjenstand for arrest, utlegg eller tvangssalg, og saksøkte med kjennskap til forfølgningen overdrar eller stifter en rettighet som nevnt i § 3-43, kan overdragelsen eller rettigheten ikke anerkjennes til skade for saksøkeren eller tvangssalgskjøperen.
Bestemmelsene i dette avsnitt er ikke til hinder for inndragning, tilbakeholdelse eller andre forholdsregler som er eller blir fastsatt for å sikre overholdelsen av lover om inn- og utførsel, innvandring eller luftfart.
Fartøy som brukes til luftfart etter denne lov, skal være luftdyktig og miljødyktig.
Et fartøy kan ikke ansees som luftdyktig, med mindre det er slik konstruert, bygd, utstyrt og vedlikeholdt og har slike flygeegenskaper at det tilfredsstiller sikkerhetens krav. Departementet gir nærmere forskrifter om luftdyktighet.
Et fartøy kan ikke anses som miljødyktig med mindre det oppfyller de krav som departementet fastsetter for å motvirke støy, luftforurensning og andre former for miljøforstyrrelser til skade eller ulempe for person eller eiendom utenfor fartøyet.
Luftfartsmyndigheten foretar besiktigelse av luftfartøyer og fører også ellers tilsyn med at fartøyer som brukes til luftfart etter denne lov, er luftdyktige og miljødyktige.
Luftfartsmyndigheten kan la besiktigelse og tilsyn foreta ved norsk eller utenlandsk sakkyndig som den oppnevner, eller ved utenlandsk myndighet.
§ 4-3.Utstedelse og fornyelse av luftdyktighets- og miljøbevis
Når det ved besiktigelse eller på annen måte er godtgjort at et luftfartøy er luftdyktig og miljødyktig, utsteder luftfartsmyndigheten luftdyktighetsbevis henholdsvis miljødyktighetsbevis for fartøyet. Bevisene kan utstedes for bestemt tid og kan begrenses til å gjelde luftfart av bestemt art eller innenfor bestemt område. Departementet kan bestemme at det i vedkommende bevis eller i særskilt dokument som skal følge med dette, skal tas inn nærmere anvisninger om de forutsetninger med hensyn til bruken av fartøyet som må iakttas, for at dette kan regnes for luftdyktig henholdsvis miljødyktig.
Bevisene skal på begjæring fornyes, såfremt fartøyet oppfyller de krav til luftdyktighet, henholdsvis miljødyktighet som gjelder når fornyelsen skal skje. Luftfartsmyndigheten kan overlate til sakkyndig eller myndighet som iverksetter besiktigelse i henhold til § 4-2 annet ledd, å foreta fornyelsen.
§ 4-4.Krav til luftdyktighets- og miljøbevis ved bruk av luftfartøy
Norsk fartøy som skal brukes til luftfart etter denne lov, skal ha luftdyktighetsbevis og miljødyktighetsbevis som er utstedt eller godkjent av luftfartsmyndigheten.
Utenlandsk fartøy skal ved luftfart innenfor norsk område ha enten luftdyktighetsbevis og miljødyktighetsbevis som nevnt i første ledd eller luftdyktighetsbevis og miljødyktighetsbevis utstedt eller godkjent i fremmed stat som har overenskomst med Norge om at slike bevis skal anerkjennes her i riket.
Luftfartsmyndighetene kan gi et fartøy særskilt tillatelse til luftfart uten hinder av reglene i første og annet ledd. Tillatelsen kan når som helst tilbakekalles.
Dersom ikke luftfartsmyndigheten bestemmer noe annet, blir et norsk luftdyktighetsbevis henholdsvis miljødyktighetsbevis ugyldig:
1.
når fartøyet ikke har undergått foreskrevet besiktigelse,
2.
når det er foretatt endring med fartøyet eller dets utstyr som kan ha betydning for luftdyktigheten eller miljødyktigheten,
3.
når fartøyet eller dets utstyr har lidd skade som åpenbart har betydning for luftdyktigheten eller miljødyktigheten.
Luftfartsmyndigheten kan erklære et luftdyktighetsbevis eller miljødyktighetsbevis ugyldig når det ellers har inntrådt forhold som etter dens skjønn kan ha betydning for luftdyktigheten henholdsvis miljødyktigheten.
I tilfelle som nevnt i første ledd nr. 3 varer ugyldigheten inntil skaden er utbedret i samsvar med nærmere forskrifter som departementet gir. Ellers varer ugyldigheten inntil fartøyet er erklært luftdyktig henholdsvis miljødyktig.
Når et bevis er blitt ugyldig, kan luftfartsmyndigheten kreve det innlevert.
Det som er bestemt foran i §§ 4-3 og 4-5 om utstedelse, fornyelse og ugyldighet av luftdyktighetsbevis, og miljødyktighetsbevis, gjelder tilsvarende for luftfartsmyndighetens godkjenning av utenlandsk bevis.
Eieren eller brukeren av et fartøy som brukes til luftfart etter denne lov, skal påse at fartøyet er luftdyktig og miljødyktig, og har foreskrevne luftdyktighetsbevis og miljødyktighetsbevis.
Har det inntrådt noe forhold av betydning for luftdyktigheten eller miljødyktigheten, skal han snarest mulig gi luftfartsmyndigheten melding om det i samsvar med nærmere forskrifter som departementet fastsetter. Han plikter å gi luftfartsmyndigheten de opplysninger som trengs for utøvingen av tilsynet med luftdyktigheten og miljødyktigheten.
Luftfartsmyndigheten kan kreve adgang til ethvert fartøy som brukes til luftfart etter denne lov, og har rett til å foreta enhver undersøkelse av fartøyet og dets utstyr som den finner nødvendig for å kunne utføre besiktigelse og tilsyn. Herunder kan luftfartsmyndigheten kreve den hjelp som den trenger av eieren eller brukeren og besetningen. Den kan således kreve fartøyet klargjort til besiktigelse, lasten losset og prøveflyging og andre nødvendige prøver utført. Undersøkelser m.m. etter denne paragraf skal foregå på slik måte at det ikke voldes unødig ulempe med hensyn til fartøyets trafikk eller på annen måte.
Det som i første ledd er sagt om luftfartsmyndigheten, får tilsvarende anvendelse på norsk og utenlandsk sakkyndig og utenlandsk myndighet som foretar besiktigelse eller tilsyn i henhold til § 4-2 annet ledd.
Når det gjelder å prøve et luftfartøys egenskaper eller det foreligger andre særlige grunner, kan luftfartsmyndigheten etter nærmere forskrifter som departementet gir, gjøre unntak fra det som er bestemt i eller i medhold av dette kapittel.
Departementet kan bestemme at bygging av luftfartøy, fremstilling av tilbehør og reservedeler og utføring av nærmere angitte vedlikeholds-, reparasjons- og endringsarbeider på luftfartøy, tilbehør og reservedeler bare må foretas av folk med særskilt godkjenning eller ved godkjent bedrift.
Departementet gir nærmere regler om suspensjon og tilbakekall av slik særskilt godkjenning som nevnt i første ledd.
Luftfartsmyndigheten fører tilsyn med at bestemmelsene om bemanning blir overholdt. Den kan la tilsyn foreta ved norsk eller utenlandsk sakkyndig som den oppnevner, eller ved utenlandsk myndighet.
Den som skal gjøre tjeneste på luftfartøy, må oppfylle de vilkår departementet fastsetter med hensyn til statsborgerforhold, alder, fysisk og psykisk skikkethet, vandel, edruskap, utdanning og øvelse m.m.
Sertifikat for tjeneste på luftfartøy som fører eller i annen egenskap som departementet bestemmer, utstedes av luftfartsmyndigheten til den som godtgjør at han fyller de fastsatte vilkår for den tjeneste sertifikatet gjelder.
Sertifikatet kan begrenses til å omfatte luftfart med bestemte arter av luftfartøyer, luftfart av bestemt art eller luftfart innenfor bestemt område.
Sertifikatet utstedes for bestemt tid. Det skal på begjæring fornyes for bestemt tid, såfremt innehaveren oppfyller de vilkår som gjelder for tjenesten når fornyelsen skal skje.
§ 5-5.Krav til sertifisering for tjenestegjørende på luftfartøy m.v.
Den som gjør tjeneste på luftfartøy i egenskap som nevnt i § 5-4, skal ha sertifikat som er utstedt eller godkjent av luftfartsmyndigheten, eller sertifikat utstedt eller godkjent i fremmed stat som har overenskomst med Norge om at slike sertifikater skal anerkjennes her i riket.
I internasjonal luftfart skal dog den som gjør tjeneste på norsk fartøy, ha sertifikat utstedt eller godkjent av luftfartsmyndigheten.
For luftfart innenfor norsk område kan luftfartsmyndigheten nekte å godta sertifikat utstedt i fremmed stat til norsk statsborger.
Luftfartsmyndigheten kan gi særskilt tillatelse til tjenestegjøring på luftfartøy uten hinder av bestemmelsen i første ledd. Tillatelsen kan når som helst tilbakekalles.
Luftfartsmyndigheten kan tilbakekalle norsk sertifikat for bestemt tid, inntil videre eller for resten av gyldighetstiden, dersom innehaveren i eller utenfor tjeneste gjør seg skyldig i forseelse av betydning for denne eller om han ellers ikke fyller vilkårene for å gjøre den tjeneste sertifikatet gjelder.
Sertifikatet skal tilbakekalles for minst ett år dersom innehaveren blir ilagt straff for å ha gjort tjeneste ombord påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet rus- eller bedøvelsesmiddel. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelsen i § 6-11 annet ledd. Er han tidligere i de siste 5 år ilagt straff for en av de nevnte overtredelser, skal sertifikatet tilbakekalles for alltid.
Når luftfartsmyndigheten finner grunn til å anta at det foreligger et forhold som kan begrunne tilbakekalling, kan den straks sette sertifikatet ut av kraft inntil spørsmålet om tilbakekalling er avgjort. Er det innledet politietterforsking mot innehaveren, har politiet tilsvarende adgang til å sette sertifikatet foreløpig ut av kraft, men ikke for lengre tid enn 3 uker uten samtykke av luftfartsmyndigheten.
Blir vedtak om tilbakekalling påklaget, kan klagemyndigheten forkorte eller forlenge tilbakekallingstiden. Er sertifikatet tilbakekalt etter reglene i annet ledd, kan klagemyndigheten etter søknad sette ned tilbakekallingstiden også under den minstetid som der er fastsatt, når det foreligger særdeles formildende omstendigheter og tilbakekalling for så lang tid som fastsatt vil virke urimelig hardt.
Når et sertifikat er tilbakekalt eller satt ut av kraft, skal dokumentet innleveres til luftfartsmyndigheten.
Det som er bestemt foran i §§ 5-5 og 5-6 om utstedelse, fornyelse og tilbakekalling av sertifikat, gjelder tilsvarende for luftfartsmyndighetens godkjenning av utenlandsk sertifikat.
§ 5-8.Om meldeplikt for sertifikatinnehaveren m.v.
Den som har sertifikat utstedt eller godkjent av luftfartsmyndigheten, skal snarest mulig melde fra til denne om forhold som kan ha betydning for spørsmålet om han fremdeles fyller vilkårene for tjenesten.
Sertifikatinnehaveren er pliktig til når som helst å underkaste seg de undersøkelser og prøver som luftfartsmyndigheten finner påkrevd.
Luftfartsmyndigheten kan tillate at et luftfartøy brukes til luftfart i utdanningsøyemed og ellers når det foreligger særlig grunn, selv om fartøyet ikke er bemannet på den måte som er fastsatt i eller i medhold av dette kapittel.
Fartøysjefen skal påse at fartøyet er luftdyktig, miljødyktig og behørig utrustet, bemannet og lastet, og at flygingen ellers forberedes og gjennomføres i samsvar med gjeldende bestemmelser.
Bestemmelsen i § 4-7 annet ledd om plikt til å gi melding om forhold av betydning for luftdyktigheten og miljødyktigheten og til å gi opplysninger som trengs for utøvingen av tilsynet, gjelder tilsvarende for fartøysjefen. Han plikter videre i samsvar med nærmere forskrifter som fastsettes av departementet, å gi melding til luftfartsmyndigheten om forhold av betydning for spørsmålet om besetningsmedlemmenes tjenestedyktighet.
§ 6-4.Fartøysjefens iverksettelse av maktbruk m.v.
Når det er nødvendig av hensyn til fartøyets sikkerhet eller for å beskytte person eller eiendom ombord eller for å opprettholde orden og lydighet ombord, har fartøysjefen rett til å bruke makt og iverksette andre tiltak i den utstrekning det etter forholdene kan ansees forsvarlig.
Ethvert medlem av besetningen plikter å yte fartøysjefen hjelp. Etter oppfordring av fartøysjefen kan også passasjerer yte hjelp.
Når det er påtrengende nødvendig av hensyn til fartøyets sikkerhet eller for å beskytte person eller eiendom ombord, kan besetningsmedlemmer og passasjerer uten oppfordring fra fartøysjefen iverksette forebyggende tiltak og herunder bruke makt, i den utstrekning det etter forholdene kan ansees forsvarlig.
§ 6-5.Om forøvelse av straffbare handlinger ombord m.v.
Blir det ombord på luftfartøy forøvd straffbar handling av alvorligere art, skal fartøysjefen så vidt mulig foreta det som trengs for å sikre bevis, og som ikke uten skade kan utsettes.
Fartøysjefen skal såvidt mulig sørge for at den skyldige ikke unnviker, og kan i det øyemed om nødvendig ta ham i forvaring. Uten eget samtykke kan den skyldige ikke holdes i forvaring lenger enn inntil han kan overleveres til politiet i Norge eller til vedkommende myndighet i utlandet.
Fartøysjefen kan ta i forvaring gjenstander som antas å ha betydning som bevismidler. Han skal gi politi eller myndighet som nevnt i annet ledd de nødvendige opplysninger og bevismidler som han har sikret seg etter første punktum.
§ 6-6.Erstatningskrav som følge av tiltak etter §§ 6-4 og 6-5
Blir tiltak etter §§ 6-4 eller 6-5 iverksatt på forsvarlig måte, kan det for skade som derved voldes den som tiltaket var rettet mot, ikke kreves erstatning av fartøysjefen, besetningsmedlemmer eller passasjerer, og heller ikke av fartøyets eier eller bruker eller den på hvis vegne reisen ble foretatt.
Kommer fartøyet i nød, skal fartøysjefen gjøre alt som står i hans makt for å trygge fartøy, ombordværende og gods. Må fartøyet forlates, skal han såvidt mulig sørge for å bringe fartøydokumentene i sikkerhet.
§ 6-9.Underretningsplikt ved død/betydelig personskade
Inntreffer ved bruken av et fartøy en luftfartsulykke som medfører at noen avgår ved døden eller at det skjer betydelig skade på person, på fartøyet eller på eiendom utenfor fartøyet, skal fartøysjefen uten opphold sørge for at luftfartsmyndigheten blir underrettet, og snarest mulig deretter gi denne rapport om forholdet. Det samme gjelder når det har vært alvorlig fare for slik ulykke, eller det har inntruffet noe som tyder på vesentlige feil ved fartøyet eller bakketjenesten.
Er fartøysjefen ikke i stand til å gi slik underretning og rapport, skal det gjøres av fartøyets eier eller bruker.
Departementet kan fastsette begrensninger i meldeplikten, utvide den til å omfatte andre besetningsmedlemmer enn fartøysjefen eller bestemme at melding skal gis også til andre enn luftfartsmyndigheten.
Den som gjør tjeneste på luftfartøy, skal lyde sine foresattes ordrer i tjenesten, vise omsorg for fartøy, ombordværende og gods og ellers samvittighetsfullt utføre sine tjenesteplikter.
Ingen må gjøre tjeneste ombord når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel eller på grunn av sykdom, legemidler, tretthet eller lignende årsak er uskikket til å utføre tjenesten på betryggende måte. Har han større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,4 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til en så stor alkoholkonsentrasjon, regnes han i alle tilfeller for påvirket av alkohol (ikke edru) i forhold til bestemmelsene i denne lov. Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff.
Den som har gjort tjeneste, må ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første 6 timer etter tjenesten, når han forstår eller må forstå at det kan bli innledet politietterforskning vedrørende hans forhold i tjenesten. Dette forbud gjelder ikke etter at politiet har latt lege ta blodprøver eller har avgjort at det ikke skal tas blodprøve.
Når det er grunn til å tro at noen har overtrådt bestemmelsene i første eller annet ledd, kan politiet fremstille ham til undersøkelse av lege, som kan ta blodprøver. Vedkommende departement gir nærmere regler om slik legeundersøkelse og alt som står i samband med det.
Område som innrettes til landingsplass for luftfartøyer, og andre luftfartsanlegg skal tilfredsstille de sikkerhetskrav og andre krav departementet fastsetter.
Departementet kan gi forskrifter om under hvilke vilkår et område kan brukes som landingsplass uten å være særskilt innrettet for det.
Departementet gir forskrifter om drift og vedlikehold av landingsplasser og luftfartsanlegg.
Luftfartsmyndigheten fører tilsyn med landingsplasser og luftfartsanlegg og påser for øvrig at de bestemmelser som er gitt i eller i medhold av dette kapittel, blir overholdt. Den kan til enhver tid kreve adgang til plasser og anlegg og til annen eiendom i den utstrekning det er nødvendig for utøving av tilsynet.
For å anlegge, drive eller inneha landingsplass til allmenn bruk kreves konsesjon fra Kongen. Staten trenger dog ikke konsesjon.
Kongen kan bestemme at en landingsplass under hensyn til dens karakter, trafikkens omfang eller varighet eller andre særlige forhold skal kunne anlegges, drives eller innehas uten konsesjon.
Konsesjonen må bare gis når det finnes forenlig med allmenne hensyn. Før avgjørelsen treffes, skal det være innhentet uttalelse fra vedkommende kommunale og andre myndigheter.
Når konsesjonstiden er utløpt, har staten rett til helt eller delvis å innløse konsesjonshaverens anlegg med rettigheter og løst tilbehør mot erstatning etter skjønn. Erstatningen fastsettes til det som det ville koste å anskaffe et tilsvarende nytt anlegg, beregnet etter prisene på innløsningstiden og med fradrag for verdiforringelsen på grunn av elde, bruk, nedsatt anvendelighet eller lignende. For ting som ikke lenger kan skaffes, skal dog omsetningsverdien legges til grunn.
Innløsing kan foretas i konsesjonstiden med ett års varsel, når allmenne hensyn eller offentlige interesser gjør det nødvendig, og da mot erstatning etter vanlige ekspropriasjonsregler.
Konsesjonen kan tilbakekalles dersom konsesjonsvilkår, lovbestemmelser eller forskrifter som gjelder for konsesjonshaverens virksomhet, på vesentlig måte blir overtrådt under utøving av virksomheten.
Kongen kan bestemme at det skal kreves tillatelse fra vedkommende departement til å anlegge, drive eller inneha landingsplass som ikke er til allmenn bruk, eller til å anlegge, drive eller inneha annet luftfartsanlegg. Kongen kan gi nærmere forskrifter om slik tillatelse.
Landingsplass til allmenn bruk må være godkjent av luftfartsmyndigheten. For plass som nevnt i § 7-1 annet ledd trengs dog ikke godkjenning med mindre luftfartsmyndigheten særskilt bestemmer det. Departementet fastsetter i hvilken utstrekning godkjenning skal kreves for landingsplasser som ikke er til allmenn bruk, og for andre luftfartsanlegg.
For godkjenningen settes slike vilkår som luftfartsmyndigheten finner påkrevd.
Tilfredsstiller anlegget ikke de krav som til enhver tid gjelder for godkjenning av slike anlegg, eller blir de fastsatte vilkår vesentlig tilsidesatt, kan luftfartsmyndigheten tilbakekalle godkjenningen.
Er det inntrådt noe forhold som kan medføre at anlegget ikke lenger tilfredsstiller kravene, plikter innehaveren å gi melding til luftfartsmyndigheten så snart han får kjennskap til forholdet. Er det farlig å bruke anlegget, skal innehaveren straks sette dette ut av drift i den utstrekning det er nødvendig, uten å vente på luftfartsmyndighetens avgjørelse.
Vedkommende departement kan bestemme at det for en landingsplass til allmenn bruk skal utarbeides og fastsettes en plan over de høydebegrensninger og andre rådighetsinnskrenkninger som finnes nødvendige i området utenfor plassen med hensyn til bebyggelse, master, ledninger, beplantning, forstyrrende virksomhet og andre luftfartshindringer. I sjø- og isflyhavner kan planen også omfatte selve havneområdet. Før det treffes bestemmelse om særskilt plan i medhold av første punktum, skal det undersøkes om den plan som trengs, kan utføres i medhold av bestemmelsene om reguleringsplanlegging i plan- og bygningsloven.
I planen skal angis grensene for det område den omfatter.
Planens gyldighet kan begrenses til et bestemt tidsrom.
Når det er truffet bestemmelse etter § 7-12, skal luftfartsmyndigheten i samråd med de berørte kommuner og fylkeskommunens planleggingsmyndigheter, utarbeide forslag til plan.
Forslaget legges ut på et høvelig sted til ettersyn for dem saken vedkommer. Utleggingen og kunngjøringen om utleggingen skal skje etter bestemmelsene i plan- og bygningslovens § 27-1.
Når saken er ferdigbehandlet, gir luftfartsmyndigheten tilråding til departementet, som fastsetter planen.
Luftfartsmyndigheten kan kreve at innehaveren av plassen skaffer opplysninger om materialet og yter annen hjelp som trengs for behandlingen av saken. Departementet kan pålegge innehaveren helt eller delvis å utføre gjøremål som etter første og annet ledd påhviler luftfartsmyndigheten.
Planen legges ut og kunngjøres på samme måte som bestemt i § 7-13 annet ledd. Departementet kan bestemme at planen også skal kunngjøres på annen måte.
Etter krav fra departementet skal planen tinglyses for de eiendommer som antas å ville bli berørt i vesentlig grad av rådighetsinnskrenkningene. Er skjønn forlangt etter § 7-18, skal slik tinglysing alltid kreves for så vidt angår de eiendommer som skjønnsbegjæringen gjelder.
Utgiftene til kunngjøring og tinglysing bæres av plassens innehaver.
De høydebegrensninger og andre rådighetsinnskrenkninger som er fastsatt i planen, må ikke overskrides uten samtykke av departementet. For slikt samtykke kan settes vilkår, f.eks. om endring eller merking av den bebyggelse e.l. som det er tale om.
I tilfelle av overskridelse uten samtykke skal luftfartsmyndigheten sette vedkommende en frist til å rette forholdet. Det samme kan luftfartsmyndigheten gjøre når vilkårene for et samtykke etter første ledd ikke blir overholdt.
Blir fristen oversittet, kan luftfartsmyndigheten la det nødvendige utføre ved namsmyndighetens hjelp og på vedkommendes bekostning. Får staten ikke sine utlegg dekket hos ham, kan den kreve dem erstattet av plassens innehaver.
Finnes det i området ved planens ikraftreden luftfartshindring som er i strid med planen, skal hindringen fjernes om ikke departementet samtykker i at den blir stående. Reglene i § 7-15 første ledds annet punktum, annet og tredje ledd gjelder tilsvarende. Utgifter til tiltak etter § 7-15 tredje ledd skal dog bæres av plassens innehaver, bortsett fra tilfelle hvor § 7-15 annet ledds annet punktum er brakt til anvendelse.
Når en eiendom berøres av rådighetsinnskrenkninger, har eieren rett til erstatning fra plassens innehaver for så vidt innskrenkningene medfører at eiendommen ikke kan utnyttes på regningssvarende måte, hensett til dens størrelse og beliggenhet og forholdene forøvrig, eller at eieren på annen måte lider et formuestap som han etter alminnelige rettsgrunnsetninger har krav på å få erstattet. Det som her er bestemt, gjelder tilsvarende for rettigheter i fast eiendom.
Likeså kan det kreves erstatning fra innehaveren dersom noen lider skade eller tap ved tiltak etter § 7-16.
Erstatning kan dog ikke kreves uten at det forgjeves er søkt dispensasjon etter § 7-15 første ledd. Staten innestår for at erstatningen blir betalt.
Saker om erstatning etter § 7-17 avgjøres ved skjønn.
Skjønn må forlanges av den som krever erstatning, innen en frist som fastsettes i planen. Fristen må ikke settes kortere enn 2 år fra kunngjøringen. Regelen om oppreisning i lov om domstolene av 13. august 1915 §§ 153-158 gjelder tilsvarende.
Skjønnskostnadene bæres av plassens innehaver, om ikke skjønnsretten bestemmer noe annet.
Innehaveren av plassen skal påse at de fastsatte rådighetsinnskrenkninger blir overholdt. I tilfelle av overtredelse skal han uten opphold gi melding til luftfartsmyndigheten.
Planen kan endres på samme måte som bestemt for istandbringelse av ny plan. Lempninger i fastsatte rådighetsinnskrenkninger kan dog foretas uten at forslag blir lagt ut på forhånd.
§ 7-22.Om områder som ikke går inn under noen plan
For område som ikke går inn under noen plan, kan departementet gi bestemmelser om luftfartshindringer. Reglene i § 7-15 første og annet ledd og tredje ledds første punktum og §§ 7-16 – 7-18 gjelder i så fall tilsvarende, dog slik at utgifter som etter §§ 7-16 – 7-18 skulle påhvile plassens innehaver, bæres av staten.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke landingsplasser som kan brukes til internasjonal eller innenriks luftfart eller til visse arter luftfart ellers.
§ 7-24.Om bruk, adgang til og ferdsel på landingsplass m.v.
Departementet kan gi forskrifter om adgangen til og ferdselen på landingsplasser og om luftfartøyers opphold på disse.
Dersom et luftfartøy eller deler av det eller gjenstander fra det er til hinder eller ulempe for virksomheten på en landingsplass, kan dens innehaver fjerne eller flytte det for fartøyeierens regning hvis ikke fartøyeieren selv gjør det innen en frist fastsatt av landingsplassens innehaver. Ved fastsettelsen av fristen skal det tas tilbørlig hensyn til landingsplassens drift og fartøyets verdi.
For sine utgifter har landingsplassens innehaver panterett i gjenstander nevnt i annet ledd som fjernes, forvares eller berges. Panteretten har fortrinnsrett foran alle andre fordringer etter bestemmelsene om legalpanterett, dog med forbehold for det som er bestemt i § 12-3. Oppnås ikke full dekning av utgiftene, er fartøyets eier ansvarlig for restbeløpet.
Når hensynet til sikkerheten i luftfarten tilsier det, kan kontroll av personer, reisegods og gods som befinner seg på landingsplasser, foretas i samsvar med forskrifter gitt av departementet.
Departementet kan, på samme vilkår, gi forskrifter om at innehaver av landingsplass til allmenn bruk (etter § 7-5), flyselskaper, fraktagenter eller andre som driver virksomhet i tilknytning til lufthavnen, skal utarbeide og gjennomføre en sikkerhetsinstruks.
Departementet kan fastsette avgifter for benyttelse av landingsplasser som er til allmenn bruk. Departementet kan videre fastsette avgifter for at andre luftfartsanlegg eller tjenester som stilles til rådighet for eier eller bruker av luftfartøy, selv om fartøyet ikke gjør bruk av dem.
Med samtykke fra Stortinget kan departementet bestemme at det skal innkreves midler (avgift) fra passasjerer på en statlig landingsplass til spesiell finansiering av bestemte utbyggingstiltak på vedkommende lufthavn. Departementet fastsetter satsenes størrelse og hvilke passasjerkategorier som omfattes av ordningen. Det kan settes vilkår for bruken av midlene (avgiften).
Midlene (avgiften) kan tilfalle et særskilt finansieringsselskap med formål å finansiere et utbyggingstiltak som nevnt i første ledd. Departementet kan gjennomføre kontroll med selskapets virksomhet.
Departementet kan gi bestemmelser om plikt for luftfartøyets eier eller bruker til å medvirke til gjennomføring av ordningen og kan gjennomføre kontroll med at medvirkningen skjer i samsvar med de bestemmelser som er fastsatt.
§ 7-28.Utenlandske luftfartøyers adgang til landingsplass m.v.
Landingsplasser og andre luftfartsanlegg til allmenn bruk skal være åpne for utenlandske luftfartøyer på samme vilkår som for norske fartøyer i tilsvarende internasjonal luftfart, når det er sluttet overenskomst om det med vedkommende fremmede stat.
§ 7-29.Sertifisering og tilbakekall, suspensjon m.v.
Departementet fastsetter de vilkår som må oppfylles av tjenestegjørende på landingsplass, ved annet luftfartsanlegg eller forøvrig utenfor luftfartøy i stilling som er av betydning for luftfartens sikkerhet, og gir regler om sertifikat for slik tjeneste.
Departementet kan fastsette at tjenestegjørende som omfattes av første ledd, snarest mulig skal melde fra til luftfartsmyndigheten om forhold som kan ha betydning for spørsmålet om han fremdeles fyller vilkårene for tjenesten. § 5-8 annet ledd gjelder tilsvarende.
Departementet gir regler om suspensjon og tilbakekall av sertifikat som nevnt i første ledd.
Konsesjon til å drive rutefart utelukkende innenfor riket kan bare gis til noen som etter § 3-2 regnes for norsk.
Oppfyller konsesjonshaveren ikke lenger vilkårene etter første ledd, faller konsesjonen bort, om ikke forholdet blir rettet innen en frist som vedkommende departement fastsetter.
Når særlige grunner taler for det, kan Kongen gjøre unntak fra det som er bestemt i denne paragraf.
Staten har rett til helt eller delvis å innløse konsesjonshaverens bedrift i samsvar med reglene i § 7-8. Kongen kan gjøre unntak fra denne bestemmelse for så vidt angår konsesjon til rutefart mellom Norge og utlandet.
Konsesjonen kan tilbakekalles dersom konsesjonsvilkår, lovbestemmelser eller forskrifter som gjelder for konsesjonshaverens virksomhet, på vesentlig måte blir overtrådt under utøving av virksomheten.
Den som innenfor norsk område vil drive annen ervervsmessig luftfartsvirksomhet enn rutefart, må ha tillatelse fra vedkommende departement, om ikke annet blir bestemt av Kongen. Når det gjelder skoleflyging, oppvisningsflyging, konkurranseflyging eller annen luftfartsvirksomhet av særlig art, kan departementet bestemme at slik tillatelse skal kreves selv om virksomheten ikke drives ervervsmessig.
For slike tillatelser gjelder bestemmelsene i §§ 8-2 – 8-4, 8-6 og 8-7 tilsvarende.
§ 9-1.Forskriftsfullmakt om lufttrafikk og operative forhold
Departementet gir forskrifter om hva som skal iakttas for å unngå sammenstøt mellom luftfartøyer eller andre luftfartsulykker og ellers for å trygge mot farer og ulemper herunder støy som følge av luftfart.
Departementet gir nærmere forskrifter om operative forhold.
Departementet kan fastsette flygeveier som luftfartøyer skal følge innenfor norsk område, og gi særlige forskrifter for fartøyer som skal passere rikets grense, således om hvor grensen kan passeres og hvilke landingsplasser fartøyene skal bruke ved avgang eller ankomst.
Når hensynet til den offentlige orden eller sikkerhet krever det, kan vedkommende myndighet pålegge et luftfartøy å lande. Landingen skal foretas snarest mulig. Er ikke annen anvisning gitt, skal fartøyet lande på nærmeste, innenlandske landingsplass til allmenn bruk hvor landing er mulig.
Kommer et fartøy inn i et område hvor luftfart er forbudt, skal fartøyet uten opphold forlate området, på hurtigste måte underrette vedkommende myndighet og, for så vidt myndigheten ikke gir annen anvisning, lande på nærmeste innenlandske landingsplass til allmenn bruk hvor landing er mulig.
Etterkommer et fartøy ikke bestemmelsene i første eller annet ledd, kan vedkommende myndighet ved tvangsmidler hindre fartøyet i å fortsette flygingen.
Krigsmateriell må ikke føres med luftfartøy uten tillatelse fra vedkommende departement. Departementet gir forskrifter om hva som skal forstås med krigsmateriell og kan gjøre unntak fra bestemmelsen i første punktum.
Departementet kan av hensyn til den offentlige orden eller sikkerhet forby eller gi regulerende forskrifter om føring av annet gods enn krigsmateriell.
Departementet kan forby eller gi regulerende forskrifter om adgangen til å medføre og bruke fotografiapparater i luftfartøy.
For så vidt forholdet ikke er regulert ved særskilt lovbestemmelse, fastsetter departementet hvilke fartøydokumenter et luftfartøy skal ha, i hvilken utstrekning de skal medføres ombord, og hvorledes de skal opprettes, føres og oppbevares.
Vedkommende myndighet har rett til å undersøke luftfartøyer og kontrollere fartøydokumentene og de dokumenter som de tjenestegjørende ombord skal være forsynt med.
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder befordring med luftfartøy av passasjerer, reisegods eller gods når befordringen utføres mot vederlag. Utføres befordringen av et luftfartsforetak, gjelder kapitlets regler også når befordringen skjer uten vederlag.
Ved postbefordring svarer fraktføreren bare overfor postverket. Ansvar reguleres ikke av bestemmelsene i kapitlet her, men av særskilte regler som gjelder mellom fraktføreren og postverket.
Bestemmelsene om befordringsdokumenter i §§ 10-3 – 10-8 gjelder ikke når befordringen utføres under usedvanlige forhold og faller utenfor vanlig luftfartsvirksomhet.
For passasjertransporter skal det utstedes billett. Billetten kan være individuell eller kollektiv. En billett skal inneholde:
1.
opplysning om avgangsstedet og bestemmelsesstedet; og
2.
opplysning om stedet for minst en mellomlanding når avgangs- og bestemmelsesstedet ligger i samme stat og en eller flere mellomlandinger skal skje i en annen stat.
Billetter behøver ikke utstedes dersom opplysninger etter første ledd nr. 1. og 2. registreres på annen måte.
Transportavtalen og bestemmelsene i kapitlet her gjelder selv om bestemmelsene i paragrafen her ikke er overholdt.
Ved befordring av innskrevet reisegods skal reisegodsbevis utferdiges. Er reisegodsbeviset ikke heftet sammen med eller inntatt i en passasjerbillett som fyller kravene i § 10-3 første ledd, skal det inneholde:
1.
opplysning om avgangsstedet og bestemmelsesstedet; og
2.
opplysning om stedet for minst en mellomlanding når avgangs- og bestemmelsesstedet ligger i samme stat og en eller flere mellomlandinger skal skje i en annen stat.
Reisegodsbevis behøver ikke utstedes dersom opplysninger etter første ledd nr. 1. og 2. registreres på annen måte.
Transportavtalen og bestemmelsene i kapitlet her gjelder selv om bestemmelsene i paragrafen her ikke er overholdt.
Ved godsbefordring skal det utferdiges luftfraktbrev.
Luftfraktbrev behøver ikke utferdiges dersom opplysningene om befordringene er registrert på annen måte og avsenderen samtykker i dette. Fraktføreren skal i så fall gi avsenderen en godskvittering dersom avsenderen krever det. Godskvitteringen skal inneholde tilstrekkelige opplysninger til at godset kan identifiseres og skal gi avsenderen rett til de registrerte opplysninger om transporten.
Er luftfraktbrev ikke utferdiget, kan fraktføreren ikke nekte å ta imot gods til transport med den begrunnelse at det system som er brukt for å registrere opplysninger om transporten, ikke er tilgjengelig på omlastings- eller bestemmelsessted.
Luftfraktbrevet utferdiges av avsenderen i tre eksemplarer. Det første eksemplar skal være påtegnet for fraktføreren og underskrives av avsenderen. Det annet eksemplar skal være påtegnet for mottakeren og underskrives både av avsenderen og fraktføreren. Det tredje eksemplar underskrives av fraktføreren og leveres tilbake til avsenderen etter at godset er mottatt. Underskriftene kan være trykt eller erstattet av stempel.
Har fraktføreren utferdiget luftfraktbrevet etter begjæring av avsenderen, ansees han for å ha gjort det på avsenderens vegne, om ikke annet blir godtgjort.
Luftfraktbrevet og godskvitteringen skal inneholde:
1.
opplysning om avgangsstedet og bestemmelsesstedet,
2.
opplysning om stedet for minst en mellomlanding når avgangs- og bestemmelselsstedet ligger i samme stat og en eller flere mellomlandinger skal skje i en annen stat,
§ 10-10.Ansvar for opplysninger i luftfraktbrev m.v.
Avsenderen er ansvarlig for at de opplysninger som han eller noen som har handlet på vegne av ham har gitt i luftfraktbrevet er riktig. Det samme gjelder opplysninger gitt for registrering eller for innføring i godskvittering. Er opplysningene om godset uriktige eller ufullstendige, plikter avsenderen å erstatte skade som dette medfører for fraktføreren eller noen denne er ansvarlig for.
Er avsenderen ikke ansvarlig etter første ledd for uriktige eller ufullstendige opplysninger som er registrert eller tatt inn i godskvitteringen, svarer fraktføreren for de skader som dette medfører for avsenderen eller noen som denne er ansvarlig overfor. Forutsetningen er at fraktføreren har begått feil ved innføringen av avsenderens opplysninger i godskvitteringen eller ved registreringen. Det samme gjelder dersom noen annen på fraktførerens vegne har påført godskvitteringen opplysningene eller har registrert dem.
Luftfraktbrevet eller godskvitteringen gjelder som bevis for avslutningen av fraktavtalen, mottakelsen av godset og vilkårene for transporten som er tatt inn i luftfraktbrevet eller godskvitteringen, om ikke annet blir godtgjort.
Luftfraktbrevets eller godskvitteringens opplysninger om godsets vekt, dimensjoner, pakning og stykketall ansees riktige, om ikke annet blir godtgjort. Andre opplysninger i luftfraktbrevet om godsets mengde, rominnhold eller tilstand gjelder derimot ikke som bevis overfor fraktføreren, med mindre han har undersøkt riktigheten i nærvær av avsenderen og bekreftet dette ved påskrift på luftfraktbrevet, eller opplysningene gjelder godsets synlige tilstand.
Når avsenderen oppfyller sine forpliktelser etter fraktavtalen, har han rett til å rå over godset ved å ta det tilbake på avgangs- eller bestemmelseslandingsplassen, ved å stanse det i tilfelle av landing underveis, ved å la det utlevere – på bestemmelsesstedet eller underveis – til en annen enn den mottaker som er oppgitt i luftfraktbrevet eller godskvitteringen, eller ved å kreve det sendt tilbake til avgangslandingsplassen. Sin rådighet over godset kan avsenderen dog bare utøve når det ikke medfører skade for fraktføreren eller andre avsendere, og han må erstatte de kostnader som påløper. Kan avsenderens ordre ikke utføres, skal fraktføreren straks underrette ham.
Utfører fraktføreren avsenderens ordre uten å bli forevist det eksemplar av luftfraktbrevet som ble levert til avsenderen eller godskvitteringen, er fraktføreren ansvarlig for den skade som derved måtte påføres rette innehaver av luftfraktbrevet eller godskvitteringen, men med regress mot avsenderen.
Avsenderens rett opphører samtidig med at mottakerens rett etter § 10-13 inntrer. Nekter mottakeren å ta imot godset, eller kan han ikke treffes, trer avsenderen igjen inn i sin rett til å råde over godset.
Når godset er kommet frem til bestemmelsesstedet, kan mottakeren, bortsett fra de tilfelle som er nevnt i § 10-12, kreve at fraktføreren skal utlevere godset til ham mot at han betaler de skyldige beløp og ellers oppfyller de befordringsvilkår som er nevnt i transportavtalen.
Fraktføreren skal underette mottakeren så snart godset er kommet frem, om ikke annet er avtalt.
Innrømmer fraktføreren at godset er tapt, eller er det ikke kommet frem senest 7 dager etter at det skulle ha vært fremme, kan mottakeren overfor fraktføreren gjøre gjeldende de rettigheter som fraktavtalen gir ham.
Enhver avtale som avviker fra bestemmelsene i §§ 10-12, 10-13 eller 10-14 er ugyldig, dersom den ikke er inntatt i luftfraktbrevet eller godskvitteringen.
Avsenderen plikter å gi opplysninger og legge frem de dokumenter som trengs for å oppfylle toll-, avgifts- og politiforskrifter før godset kan utleveres til mottakeren. Han er overfor fraktføreren ansvarlig for skade som følger av at disse opplysninger eller dokumenter mangler eller er ufullstendige eller ikke forskriftsmessige, med mindre fraktføreren eller hans folk har gjort seg skyldig i feil eller forsømmelse.
Fraktføreren plikter ikke å undersøke om opplysningene og dokumentene er riktige og fullstendige.
Blir en passasjer drept eller skadd på legeme eller helse, er fraktføreren ansvarlig, såfremt den hendelse som har forårsaket skaden, er inntruffet ombord i luftfartøyet eller i sammenheng med at passasjeren går ombord eller forlater fartøyet. Fraktføreren er likevel ikke ansvarlig for dødsfall eller personskader som utelukkende er forårsaket av passasjerens helsetilstand.
Blir reisegods skadd, eller går det helt eller delvis tapt, er fraktføreren ansvarlig, såfremt den hendelse som har forårsaket skaden er inntruffet ombord på luftfartøy eller i forbindelse med at passasjeren gikk ombord på eller forlot luftfartøyet eller mens godset var i fraktførerens varetekt. Fraktføreren er likevel ikke ansvarlig dersom skaden er forårsaket utelukkende av godsets egen beskaffenhet eller av feil eller mangler ved godset.
Fraktføreren er ansvarlig for tap som følge av at godset blir skadd eller går helt eller delvis tapt som følge av hendelse inntruffet under lufttransport. Han blir likevel ikke ansvarlig om han godtgjør at skaden utelukkende er følge av:
1.
godsets egen beskaffenhet eller feil eller mangler ved godset,
2.
mangelfull pakking av godset som er utført av noen annen enn fraktføreren, dennes ansatte eller noen som denne svarer for,
3.
krigshandling eller væpnet konflikt, eller
4.
utøvelse av offentlig myndighet i forbindelse med at godset innføres, utføres eller omlastes.
Som lufttransport regnes i paragrafen her den tid som godset er i fraktførerens varetekt på en flyplass, ombord på et luftfartøy eller, ved landing utenfor en flyplass, uansett hvor godset befinner seg. Lufttransport omfatter ikke slike transporter til lands eller vanns som skjer utenfor en flyplass. Utføres en slik transport i forbindelse med innlasting, utlevering eller omlasting på grunn av transportavtalen, skal likevel skaden ansees å være forårsaket ved en hendelse under lufttransporten, om ikke annet blir godtgjort.
Fraktføreren er ansvarlig for tap som følge av forsinkelse ved lufttransport av passasjerer, reisegods og gods, med mindre han godtgjør at han selv og hans folk har tatt alle nødvendige forholdsregler for å unngå tapet, eller at dette ikke har vært mulig for dem.
Ved befordring av passasjerer eller reisegods skal erstatning settes ned eller helt falle bort dersom den skadelidte selv ved egen skyld har medvirket til skaden. Blir en passasjer drept eller skadd og noen annen enn passasjeren selv krever erstatning, skal erstatningen også settes ned eller helt falle bort dersom fraktføreren godtgjør at passasjeren ved egen skyld har medvirket til skaden.
Ved godstransport skal erstatningen settes ned eller helt falle bort dersom skadelidte ved egen skyld har medvirket til skaden.
Nedsetting eller bortfall av erstatning etter første og annet ledd skjer etter en vurdering av hva som er rimelig hensett til graden av medvirkning.
For lufttransport innen riket som foretas uten mellomlanding utenlands, gjelder lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning §§ 5-1 og 5-2.
Ved befordring av passasjerer er fraktførerens samlede ansvar for hver enkelt skadd eller drept passasjer begrenset til 100.000 spesielle trekkrettigheter (SDR). Skal erstatningen gis i form av periodiske utbetalinger, skal den kapitaliserte verdien ikke overstige denne begrensningen.
Fraktførerens ansvar for tap som følge av forsinkelse ved befordring av passasjer er begrenset til 4.150 spesielle trekkrettigheter (SDR) for hver passasjer.
Ved befordring av reisegods er fraktførerens ansvar for tap på grunn av at godset forsinkes, skades eller helt eller delvis går tapt, begrenset til 1.000 spesielle trekkrettigheter (SDR) for hver passasjer.
Ved befordring av gods er fraktførerens ansvar begrenset til 17 spesielle trekkrettigheter (SDR) pr. kg. Dersom avsenderen ved overlevering av godset til fraktføreren særskilt angir verdien av godset og betaler fastsatte tilleggsavgifter, gjelder det oppgitte beløp som grense for fraktførerens ansvar. Dette gjelder likevel ikke dersom fraktføreren godtgjør at verdien er lavere enn det oppgitte beløp. Dersom bare en del av godset kommer bort, skades, går tapt eller forsinkes, regnes bare den sammenlagte vekten av de berørte kolli med når grensen for fraktførerens ansvar skal bestemmes. Dersom verdien av andre kolli som omfattes av samme luftfraktbrev eller godskvittering påvirkes, skal disse kolliene regnes med.
Sakskostnader kan tilkjennes saksøkeren uten hinder av ansvarsgrensene i denne paragraf. Dette gjelder likevel ikke for godstransport hvis fraktføreren innen 6 måneder fra tidspunktet for skadehendelsen eller innen saksanlegget skriftlig har tilbudt skadelidte en erstatning som ikke er mindre enn domsbeløpet bortsett fra sakskostnadene.
Med «spesiell trekkrettighet» (SDR) menes her den spesielle trekkrettighet som er fastsatt av Det internasjonale valutafond. I tilfelle søksmål skal ansvarsgrensene regnes til norske penger etter kronens verdi uttrykt i spesielle trekkrettigheter på dagen for domsavsigelsen.
Blir fraktførerens tilsatte eller noen som fraktføreren ellers svarer for saksøkt for skade som de har voldt i tjeneste eller oppdrag for denne, skal den samlede erstatning som kan ilegges dem og fraktføreren, ikke overstige den grense som gjelder for fraktføreren.
Mottas innskrevet reisegods eller gods uten klage fra mottakerens side, formodes godset å være utlevert i god stand og overensstemmende med befordringsdokumentet, om ikke annet blir godtgjort.
Er godset skadd eller delvis tapt, må mottakeren klage om det til fraktføreren umiddelbart etter at skaden eller tapet er oppdaget, og senest innen 7 dager for reisegods og 14 dager for gods, regnet fra mottakelsen. Ved forsinkelse må det klages senest innen 21 dager fra den dag da godset ble stilt til rådighet for mottakeren.
Klage skal gis ved påtegning på befordringsdokumentet eller ved brev avsendt innen fristens utløp.
Erstatningssøksmål etter dette kapittel må reises enten på fraktførerens bosted eller på det sted hvor bedriften har sitt hovedsete eller den forretningsavdeling som har sluttet fraktavtalen, eller på bestemmelsesstedet.
Søksmål kan også reises ved domstolen på det sted fraktføreren har et kontor, dersom passasjeren har bosted her i riket, når søksmålet gjelder krav som følge av at passasjer er drept, skadd eller blitt forsinket eller krav på grunn av at reisegods har gått helt eller delvis tapt, blir skadd eller blitt forsinket.
Søksmål må reises ved norsk domstol eller domstol i en annen konvensjonsstat, med mindre avgangsstedet eller bestemmelsesstedet etter fraktavtalen ligger i en stat som ikke er tilsluttet Varsjava-konvensjonen.
Erstatningskrav etter dette kapittel faller bort om ikke søksmål er reist innen 2 år regnet fra luftfartøyets ankomst til bestemmelsesstedet eller fra den dag da det skulle ha kommet frem eller da befordringen ble avbrutt.
Skal en befordring, som etter en eller flere fraktavtaler utgjør en enhet, utføres av flere fraktførere etter hverandre, er enhver fraktfører som mottar den reisende, det innskrevne reisegods eller godset, ansvarlig for den del av befordringen som det påhviler ham å utføre.
Ved befordring av innskrevet reisegods eller av gods kan avsenderen også holde seg til den første fraktfører, og den som har rett til å kreve utlevering, til den siste fraktfører, selv om skaden, tapet eller forsinkelsen er inntruffet mens godset var i en annen fraktførers varetekt. Er to fraktførere ansvarlige, hefter de solidarisk.
E. Befordring utført av en annen fraktfører enn den som har sluttet fraktavtalen
§ 10-31.Anvendelsesområde
Bestemmelsene i §§ 10-32 – 10-36 gjelder når en befordring blir helt eller delvis utført av en annen fraktfører enn den som har sluttet fraktavtalen, med mindre det godtgjøres at dette er skjedd uten den avtalesluttende fraktførers samtykke.
Bestemmelsene i §§ 10-33, 10-35 og 10-36 gjelder bare den del av befordringen som ikke utføres av den avtalesluttende fraktfører.
Både den fraktfører som har sluttet fraktavtalen og den fraktfører som helt eller delvis utfører den, skal ansees som fraktførere i forhold til reglene i dette kapittel. For den avtalesluttende fraktfører gjelder dette hele befordringen, men for den utførende fraktfører bare for så vidt angår den del av befordring som han utfører.
§ 10-33.Om objektiv identifikasjon mellom fraktfører og folk i hans tjeneste m.v.
Ved bedømmelsen av en fraktførers ansvar skal handlinger og unnlatelser av den annen fraktfører eller av dennes folk i tjenesten ansees å ha samme virkning som hans egne handlinger og unnlatelser. Dette skal likevel ikke i noe tilfelle medføre at den utførende fraktførers ansvar overstiger de grenser som er fastsatt i § 10-22.
Har den avtalesluttende fraktfører påtatt seg forpliktelser ut over dem som er fastsatt i dette kapittel, eller har passasjer eller avsender oppgitt en særlig interesse i samsvar med § 10-22 annet ledd, får dette ikke virkning i forhold til den utførende fraktfører med mindre det er godtatt av ham.
Melding eller klage som i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel rettes til den ene fraktfører, får virkning også i forhold til den annen. Ordre som nevnt i § 10-12 får ikke virkning med mindre den er gitt til den avtalesluttende fraktfører.
Den avtalesluttende og den utførende fraktfører og deres folk i tjenesten er til sammen ikke ansvarlig utover det høyeste erstatningsbeløp som noen av fraktførerne svarer for. Hver enkelt har bare ansvar opp til den grense som gjelder for ham.
Erstatningssøksmål kan, uansett om det rettes mot begge fraktførere eller bare den ene av dem, reises ved domstol som etter § 10-28 er kompetent i sak mot den avtalesluttende fraktfører, eller ved domstol på den utførende fraktførers bosted eller på det sted hvor hans bedrift har sitt hovedsete.
Blir søksmål reist mot bare den ene fraktfører og vil denne, om han taper, gjøre regresskrav gjeldende mot den annen, kan han dra regresskravet inn i saken i samsvar med tvistemålslovens § 69 uten hensyn til om det er verneting for det etter de alminnelige regler.
§ 10-38.Om ansvarsbegrensninger i fraktavtalen m.v.
Forbehold i fraktavtalen og særlige avtaler forut for skaden er ugyldige for så vidt de går ut på at tvist skal avgjøres etter en lov som avviker fra denne lovs bestemmelser om befordringen eller ved annet verneting enn fastsatt i dette kapittel.
Ved godsbefordring kan det dog uten hinder av første ledd avtales at tvist skal avgjøres ved voldgift på et sted som er rett verneting etter § 10-28, forutsatt at saken skal avgjøres i samsvar med Varsjava-konvensjonens bestemmelser i den utstrekning befordringen omfattes av konvensjonen. Likeledes kan det ved godsbefordring i tilfelle som nevnt i § 10-31 avtales at tvist skal avgjøres ved voldgift på et sted som er rett verneting etter § 10-36, forutsatt at saken skal avgjøres i samsvar med Guadalajara-konvensjonens bestemmelser i den utstrekning befordringen omfattes av denne konvensjon.
For innenriks luftbefordring uten avtalt mellomlanding i fremmed stat kan departementet godkjenne at billett, reisegodsbevis eller luftfraktbrev ikke blir utferdiget selv om opplysningene ikke registreres på noen annen måte.
Med Varsjava-konvensjonen forstås den overenskomst om internasjonal luftbefordring som ble undertegnet i Varsjava 12. oktober 1929, slik den er endret ved protokoll avsluttet i Haag 28. september 1955.
Med Guadalajara-konvensjonen forstås den tilleggsoverenskomst til Varsjava-konvensjonen som ble undertegnet i Guadalajara 18. september 1961 om internasjonal luftbefordring utført av en annen person enn den avtalesluttende fraktfører.
§ 10-41.Begrensninger i kapitlets anvendelsesområde
Har en stat som har tiltrådt Warszawa-konvensjonen, tatt forbehold som omhandlet i Haag-protokollen 28. september 1955 artikkel XXVI, Guatemala-protokollen 8. mars 1971 artikkel XXIII para 1 bokstav b, Montreal-protokoll nr. 3 25. september 1975 artikkel XXI para 1 bokstav b eller Montreal-protokoll nr. 4 samme dag artikkel XXI para 1 bokstav a, gjelder reglene i kapitlet her ikke luftbefordring som utføres for statens militære myndigheter med et der i staten registrert luftfartøy, såfremt fartøyets hele lasteevne er reservert av disse myndigheter eller for deres regning.
Reglene i dette kapittel gjelder heller ikke internasjonal luftbefordring som utføres direkte av en stat, eller av territorium for hvis utenriksanliggender den svarer, såfremt staten ved ratifikasjonen eller tiltredelsen av Varsjava-konvensjonen av 12. oktober 1929 har tatt forbehold etter tilleggsprotokollen til konvensjonens artikkel 2.
§ 11-1.Objektivt ansvar for skade på tredjemann m.v.
Eieren av et luftfartøy er uansett skyld ansvarlig for skade eller tap som oppstår utenfor fartøyet som følge av at fartøyet brukes til luftfart. Dersom luftfartøyet er registrert i luftfartøyregisteret, anses den som eier som står oppført i registeret som luftfartøyets eier.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke:
1.
skade på et annet luftfartøy, eller på person eller ting i et slikt fartøy,
2.
skade på person eller ting som faller innenfor området for fraktførers ansvar etter kapittel X.
Når ikke annet blir bestemt av departementet, skal det for fartøy som brukes til luftfart etter denne lov, foreligge godkjent forsikring eller annen sikkerhet til dekning av erstatningsplikt som nevnt i § 11-1.
Departementet kan bestemme at det også skal foreligge godkjent forsikring eller annen sikkerhet til dekning av skade som voldes personer eller ting i vedkommende luftfartøy eller i samband med at de går eller føres ombord eller forlater eller føres fra fartøyet, eller skade som voldes innskrevet gods mens fraktføreren har ansvaret etter kapittel X.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om forsikring eller sikkerhetsstillelse, herunder om virkningen av at forsikringen eller sikkerheten ikke holdes i kraft.
Departementet gir forskrifter om ettersøkings- og redningstjeneste i tilfelle hvor luftfartøy er saknet, i nød eller forulykket. Herunder kan gis bestemmelser om plikt for enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner til å medvirke ved forberedelsen og gjennomføringen av ettersøkings- og redningstiltak, og om godtgjøring for slik medvirkning.
§ 12-2.Erstatning for utgifter til ettersøking m.v.
Når det finnes grunn til det og internasjonal overenskomst ikke er til hinder, kan vedkommende departement pålegge fartøyets eier eller bruker å erstatte helt eller delvis statens utgifter til ettersøking av saknet fartøy. Det samme gjelder redningsutgifter for så vidt de ikke blir dekket ved bergelønn.
Den som berger eller medvirker til å berge et luftfartøy som er i nød eller forulykket, ombordværende gods eller noe som har hørt til fartøyet eller godset, har krav på bergelønn etter reglene i sjøfartsloven av 20. juli 1893 kapittel 9, enten bergingen er foregått til sjøs, til lands eller i luften. Rett til andel i bergelønnen har også den som har reddet eller medvirket til redning av menneskeliv fra fartøyet under den nød som har gitt anledning til bergingen.
Godtgjøring kan også kreves for ekstraordinære utgifter som har vært nødvendige for å bevare fartøyet eller gods fra fartøyet. De i første ledd nevnte regler om berging gjelder tilsvarende for slik godtgjøring.
Dersom arbeidet er avsluttet her i riket, har fordringshaveren tilbakeholdsrett og panterett i fartøyet eller godset med prioritet foran alle andre rettigheter. Er det flere slike panterettigheter, går de som grunner seg på en senere hendelse foran de som grunner seg på en tidligere. Eieren av gods har ikke personlig ansvar for fordringen.
Panteretten i gods faller bort når dette utleveres, og panteretten i fartøyet etter 3 måneder dersom den ikke er anmerket i registeret og beløpet godkjent eller sak reist om panteretten. Søksmål kan reises på det sted hvor arbeidet er avsluttet, eller hvor fartøyet eller godset er.
Inntreffer ved bruken av et fartøy en luftfartsulykke som medfører at noen avgår ved døden eller at det skjer betydelig skade på person, på fartøyet eller på eiendom utenfor fartøyet, skal den myndighet Kongen bestemmer, foreta undersøkelse. Det samme gjelder når det har vært alvorlig fare for slik ulykke, eller det har inntruffet noe som tyder på vesentlige feil ved fartøyet eller bakketjenesten.
Enhver plikter på forlangende å gi undersøkelsesmyndigheten de opplysninger han sitter inne med om forhold som kan være av betydning for undersøkelsen. Dette gjelder uten hensyn til taushetsplikt som ellers påhviler vedkommende.
Myndigheten har rett til å nytte privat grunn og kan kreve å få undersøke og ta i besittelse fartøy, vrakrester, dokumenter og andre ting i den utstrekning den trenger det for å kunne utføre sitt verv. Den kan påby legeundersøkelse etter reglene i § 6-11 tredje ledd. Om nødvendig kan myndigheten kreve hjelp av politiet.
Myndigheten kan også, om det finnes nødvendig for undersøkelsen, kreve bevisopptak etter reglene i lov om rettergangsmåten for tvistemål.
Myndigheten skal i samsvar med nærmere forskrifter som departementet gir, så vidt mulig underrette fartøyets eier og – om fartøyet brukes av en annen enn eieren – dets bruker, samt forsikreren og andre som saken angår, om undersøkelsen og gi dem adgang til innen undersøkelsen avsluttes å fremkomme med det de finner påkrevd for å vareta sitt tarv. De interesserte har rett til, i den utstrekning det kan skje uten hinder for undersøkelsen, å være til stede ved denne og gjøre seg kjent med dokumentene.
§ 12-6.Meldeplikt i forbindelse med luftfartsulykke
Den som blir vitne til en luftfartsulykke, skal straks melde fra til nærmeste politimyndighet eller luftfartsmyndigheten, dersom han ikke etter forholdene har grunn til å anta at slik melding er unødvendig. Det samme gjelder den som finner et luftfartøy, deler av et luftfartøy eller andre ting under forhold som tyder på at det har inntruffet en luftfartsulykke.
Et luftfartøy som er forulykket, vrakrester eller andre ting fra et slikt fartøy og spor etter ulykken må ikke fjernes eller røres uten tillatelse av undersøkelsesmyndigheten eller politiet, med mindre det er nødvendig for å redde eller avverge fare for liv eller eiendom eller for å hindre at noe som kan ha betydning for undersøkelsen, går til grunne eller forsvinner.
§ 12-8.Fjerning av vrakrester utenfor landingsplass m.v.
Dersom et luftfartøy som er forulykket utenfor en landingsplass, eller vrakrester eller andre ting fra et slikt fartøy er til hinder for den alminnelige ferdsel eller på annen måte til ulempe for allmenheten eller er til fare for folk eller eiendom, og eieren ikke fjerner det eller på annen måte retter forholdet, kan politiet sette ham en frist til å gjøre det. Oversittes fristen, kan politiet la det nødvendige foreta på eierens bekostning.
Er eieren ukjent, eller er det av hensyn til ferdselen eller av annen grunn nødvendig å skride inn straks, kan politiet sette i verk tiltak som nevnt i første ledd uten at det gis eieren noen frist.
Er det når en flyging skal påbegynnes, grunn til å anta at luftfartøyet ikke er luftdyktig eller behørig bemannet, eller at det for øvrig aktes brukt i strid med denne lov eller forskrifter gitt med hjemmel i den, kan flygingen forbys og fartøyet om nødvendig hindres i å forlate landingsplassen. Beslutning om dette treffes av luftfartsmyndigheten eller av noen som den gir fullmakt; i siste tilfelle skal beslutningen uten opphold forelegges for luftfartsmyndigheten til prøving.
Er avgifter som påløper i forbindelse med et luftfartøys benyttelse av norsk landingsplass til allmenn bruk, eller andre luftfartsanlegg eller tjenester som er stilt til rådighet for eier eller bruker av luftfartøy, ikke blitt betalt til fastsatt tid eller tilstrekkelig sikkerhet stilt, kan innehaveren eller luftfartsmyndigheten hindre fartøyet i å forlate plassen.
Luftfartsmyndigheten kan i tillegg;
1.
holde tilbake et annet fartøy med samme eier eller bruker,
2.
nekte eier eller bruker adgang til norsk landingsplass,
3.
nekte eier eller bruker adgang til norsk luftterritorium,
inntil avgiften er betalt eller tilstrekkelig sikkerhet stilt.
Departementet kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføringen av denne bestemmelsen.
Reglene i første og andre ledd får anvendelse i den grad de ikke kommer i konflikt med lov av 20. mai 1939 nr. 2 om arrestfrihet m.v. for luftfartøyer og Overenskomst om innføring av visse ensartede regler om arrest i luftfartøyer av 29. mai 1933.
Departementet kan av hensyn til luftfartens sikkerhet gi forskrifter om behandling, oppbevaring og levering av drivstoff og annet som brukes til utrusting av luftfartøyer, og om tilsyn med at bestemmelsene blir overholdt.
Eier eller bruker av luftfartøy og innehaver av godkjent landingsplass eller annet luftfartsanlegg plikter å gi slike opplysninger som luftfartsmyndigheten forlanger for å kunne utføre sine gjøremål. Det samme gjelder innehaver av godkjent bedrift som nevnt i § 4-10 eller av annen virksomhet som drives med godkjenning eller tillatelse etter denne lov eller forskrifter gitt med hjemmel i den.
Opplysningene kan meddeles videre i den utstrekning det er nødvendig som følge av internasjonal overenskomst. For øvrig kan de meddeles videre eller offentliggjøres i den utstrekning de ikke inneholder forretnings- eller driftshemmeligheter. Når den som mener å ha krav på hemmelighold, har gjort innvending mot at opplysningene meddeles videre eller offentliggjøres, må dette bare skje etter særskilt avgjørelse av vedkommende departement.
De som i stillings medfør får kjennskap til opplysningene, har taushetsplikt i den utstrekning opplysningene ikke må meddeles videre eller offentliggjøres.
§ 13-5.Om utgifter til bygging og utbedring av landingsplasser m.v.
Stortinget kan bestemme at kommuner og fylkeskommuner helt eller delvis skal dekke utgifter til bygging og utbedring av statens landingsplasser og luftfartsanlegg, herunder utgifter til erverv av grunn og eiendomsinngrep.
Er to eller flere kommuner og/eller fylkeskommuner pålagt å dekke utgifter etter første ledd uten at Stortinget har fordelt beløpet mellom dem, foretas fordelingen av vedkommende departement. Fordelingen av beløp mellom kommuner som ligger i samme fylke, kan av departementet overlates til fylkesutvalget.
Blir staten i henhold til internasjonal overenskomst påført utgifter som følge av at luftfartøy brukes for norsk regning utenfor riket, kan vedkommende departement, for så vidt ikke annet er fastsatt i vilkår for konsesjon eller tillatelse etter kapittel VIII, kreve utgiftene refundert av fartøyets eier eller bruker.
Dersom eieren eller brukeren av et luftfartøy som ikke er norsk og heller ikke har fremmed nasjonalitet som nevnt i § 2-2 første ledd nr. 2, uten særskilt tillatelse bruker fartøyet til luftfart innenfor norsk område eller overskrider vilkårene for en gitt tillatelse, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 1 år.
Dersom eieren eller brukeren av et luftfartøy bruker det til luftfart i strid med § 2-4 første ledd, eller bryter vilkår som er satt for tillatelse etter § 2-4 annet ledd, straffes han med bøter eller fengsel i inntil 1 år.
Den som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger når han melder et luftfartøy til registrering eller begjærer det slettet i registeret, eller når han søker om tillatelse etter § 3-2 annet ledd eller § 3-7 første ledd nr. 2, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.
På samme måte straffes den som unnlater å gi registreringsmyndigheten melding som er påbudt i denne lov, eller som gir uriktig eller ufullstendig melding.
§ 14-4.Overtredelse av krav til nasjonalitets- og registreringsmerke m.v.
Den som uberettiget fjerner nasjonalitets- eller registreringsmerke eller annet foreskrevet merke fra et luftfartøy eller forsyner fartøyet med uriktig merke, straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år.
Dersom eieren eller brukeren av et luftfartøy bruker det til luftfart skjønt det mangler nasjonalitets- eller registreringsmerker eller har uriktige merker, straffes han på samme måte som nevnt i første ledd.
Dersom eieren eller brukeren av et luftfartøy bruker det til luftfart skjønt det ikke er luftdyktig eller miljødyktig eller behørig bemannet, utrustet eller lastet for den reise det er bestemt for, eller av andre grunner ikke er i slik stand at det tilfredsstiller sikkerhetens krav, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 2 år, forutsatt at det ikke i medhold av denne lov er gitt tillatelse til bruken.
§ 14-6.Overtredelse av sikkerhetsbestemmelser m.v.
Med bøter eller med fengsel inntil 2 år straffes den som ved bygging av luftfartøy eller fremstilling av tilbehør eller reservedeler eller under utføring av vedlikeholds-, reparasjons- eller endringsarbeid viser uforsvarlig forhold og derved volder fare for at fartøyet kan bli brukt uten å tilfredsstille sikkerhetens krav. På samme måte straffes den som viser uforsvarlig forhold som nevnt ved utrusting, lasting eller annen klargjøring av luftfartøy.
Dersom eieren eller brukeren av et luftfartøy bruker det til luftfart skjønt det for fartøyet ikke foreligger foreskrevet forsikring eller annen sikkerhet som nevnt i § 11-2, straffes han med bøter eller fengsel inntil 1 år.
Bruker han fartøyet til luftfart uten fartøydokument som kreves etter denne lov eller forskrift gitt med hjemmel i den, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.
En fartøysjef som foretar flyging med fartøyet under slike omstendigheter som nevnt i §§ 14-1, 14-4 annet ledd, 14-5 eller 14-7, straffes på samme måte som fastsatt for eier eller bruker.
§ 14-9.Overtredelse av sertifiseringsbestemmelsene
Gjør noen tjeneste på luftfartøy uten å ha gyldig sertifikat eller tillatelse som kreves etter denne lov, eller – i tilfelle hvor slikt dokument ikke er nødvendig – uten å tilfredsstille de vilkår som er fastsatt for tjenesten, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 1 år.
Dersom noen som har forpliktet seg til å gjøre tjeneste på luftfartøy, unnlater å tiltre tjenesten eller unndrar seg fortsatt tjenestegjøring, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder.
Unnlater noen som hører til besetningen på luftfartøy, uten gyldig grunn å møte frem til tjeneste i rett tid, eller forlater han tjenesten uten tillatelse, straffes han med bøter.
Dersom noen som hører til besetningen på luftfartøy, ikke adlyder en foresatts ordre i tjenesten, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder.
Har han ved lydighetsnektelsen utsatt fartøyet eller menneskeliv for fare, eller har han fastholdt den tross gjentatt ordre, eller foreligger det forøvrig særdeles skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 3 år anvendes.
Den som gjør eller forsøker å gjøre tjeneste ombord i strid med bestemmelsene i § 6-11 første ledd, straffes med bøter eller med fengsel inntil 2 år. Har noen gjort tjeneste påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel eller har han overtrådt bestemmelsene i § 6-11 annet ledd, anvendes fengselsstraff, om ikke særdeles formildende omstendigheter er til stede.
§ 14-13.Overtredelse av forskrift etter § 9-2 m.v.
Den som overtrer noen forskrift departementet har gitt til unngåelse av sammenstøt mellom luftfartøyer eller av andre luftfartsulykker eller for ellers å trygge mot farer og ulemper som følge av luftfart, straffes med bøter eller med fengsel inntil 2 år.
Den som fraviker flygevei fastsatt etter § 9-2, eller som overtrer forskrifter departementet har gitt om luftfartøyer som skal passere rikets grense, straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år. Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt fører luftfartøy urettmessig inn i en sone som er opprettet for å beskytte midlertidige eller faste anlegg eller innretninger for undersøkelse etter eller utnytting, lagring eller transport av undersjøiske naturforekomster.
Den som overtrer noen forskrift departementet har gitt om operative forhold, straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år
§ 14-14.Føring av luftfartøy i strid med regulering
Den som under føring av luftfartøy i en luftled eller et annet område hvor lufttrafikken er undergitt særskilt regulering, unnlater å etterkomme eller handler i strid med en anvisning av trafikkledelsen som han plikter å følge, straffes med bøter eller med fengsel inntil 2 år.
På samme måte straffes en fartøysjef som overtrer bestemmelsene om landingsplikt i § 9-3.
Overtrer eieren eller brukeren av et luftfartøy bestemmelsene i § 9-4 første ledd om føring av krigsmateriell, eller bestemmelser gitt etter samme paragrafs annet ledd om føring av annet gods, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 1 år.
På samme måte straffes en fartøysjef som foretar flyging med fartøyet når det brukes til slik ulovlig befordring som nevnt i første ledd.
Kommer et luftfartøy i nød, og fartøysjefen unnlater å gjøre det som står i hans makt for å bevare fartøyet, ombordværende eller gods, eller det som ellers påligger ham etter § 6-8, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 1 år.
§ 14-18.Om overtredelse som kan utsette fartøy eller gods for beslag m.v.
Dersom noen som hører til besetningen på et luftfartøy, ved smugling eller på annen måte i strid med tjenesteplikter utsetter fartøy eller gods for å bli beslaglagt eller tilbakeholdt av norsk eller utenlandsk myndighet, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.
§ 14-19.Om overtredelse av bestemmelser om fartøydokument m.v.
Unnlater en fartøysjef eller et annet besetningsmedlem å foreta det som påhviler ham når det gjelder å opprette, føre eller oppbevare fartøydokument eller å medføre fartøydokument, sertifikat eller annet dokument ombord, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder.
Foretar han uriktig innførsel i fartøydokument, eller bevirker han på annen måte at et slikt dokument får et uriktig innhold, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 1 år.
En fartøysjef eller et annet besetningsmedlem som uten at forholdet går inn under §§ 14-1 – 14-19, gjentatt eller på utilbørlig måte overtrer sine tjenesteplikter eller for øvrig viser utilbørlig forhold i tjenesten, straffes med bøter.
§ 14-21.Sanksjoner ved bruk av ikke godkjent landingsplass m.v.
Dersom innehaveren av en landingsplass eller et annet luftfartsanlegg lar anlegget bruke skjønt det ikke tilfredsstiller de fastsatte krav, eller – i tilfelle hvor det kreves godkjenning av luftfartsmyndigheten – skjønt slik godkjenning ikke foreligger, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 1 år.
Overtrer innehaveren bestemmelsen i § 7-28, straffes han med bøter.
Den som overskrider rådighetsinnskrenkninger fastsatt etter §§ 7-12 – 7-15, eller overtrer bestemmelser fastsatt med hjemmel i § 7-22, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder. På samme måte straffes forsøk.
Driver noen luftfartsvirksomhet eller annen virksomhet uten å ha konsesjon, tillatelse eller godkjenning som kreves etter denne lov eller forskrifter gitt med hjemmel i den, straffes han med bøter eller fengsel inntil 6 måneder.
Det samme gjelder for den som under utøvelsen av slik virksomhet overtrer eller tilsidesetter vilkår som er satt for slik konsesjon, tillatelse eller godkjenning.
Den som overtrer forskrift gitt med hjemmel i § 8-10, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder.
Den som handler i strid med et forbud etter § 13-1 mot at et luftfartøy forlater landingsplass, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. På samme måte straffes forsøk.
Den som hindrer utføring av besiktelse, tilsyn eller annen undersøkelse etter denne lov eller forskrifter gitt med hjemmel i den, eller som unnlater å yte hjelp ved slik undersøkelse når det kreves med hjemmel i loven eller forskriftene, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder. Det samme gjelder den som i strid med reglene i § 12-7 fjerner eller rører luftfartøy, vrakrester eller annet etter en luftfartsulykke.
§ 14-26.Overtredelse av pålegg om medvirkning i ettersøknings- eller redningstiltak m.v.
Dersom noen som er pålagt å medvirke ved ettersøknings- eller redningstiltak etter forskrifter gitt med hjemmel i § 12-1, unnlater å møte frem til tjeneste eller på annen måte overtrer sine plikter, straffes han med bøter.
Den som i annet tilfelle enn nevnt i § 14-3 unnlater å gi melding som er påbudt i denne lov eller forskrifter gitt med hjemmel i den, eller opplysning som kreves med hjemmel i loven eller forskriftene, eller som gir uriktig eller ufullstendig melding eller opplysning, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.
Straff etter denne paragraf kommer ikke til anvendelse ved overtredelse av bestemmelsene i kapittel X.
§ 14-28.Manglende innlevering av miljødyktighetsbevis m.v.
Den som unnlater å innlevere et nasjonalitets- og registreringsbevis, luftdyktighetsbevis, miljødyktighetsbevis, sertifikat eller annet dokument i tilfelle hvor innlevering er påbudt i denne lov eller kreves med hjemmel i den, straffes med bøter.
§ 14-29.Overtredelse av forskrift gitt med hjemmel i denne lov
Den som overtrer forskrift gitt med hjemmel i denne lov, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder, om ikke forholdet rammes av et annet straffebud i dette kapittel.
§ 14-30.Skjerpet straff ved tap av menneskeliv eller betydelig skade på legeme eller helbred.
Medfører en overtredelse som nevnt i § 14-5, § 14-6, § 14-8, §§ 14-11 – 14-14, § 14-17 eller §§ 14-20 – 14-22 tap av menneskeliv eller betydelig skade på legeme, helse eller eiendom, kan fengsel inntil 5 år anvendes.
Det samme gjelder ved overtredelse som nevnt i § 14-7, dersom noen lider betydelig formuestap som følge av at det ikke har foreligget foreskrevet forsikring eller annen sikkerhet.
Blir en overtredelse som nevnt i §§ 14-1 – 14-29 begått av uaktsomhet, er straffen bøter eller fengsel inntil 6 måneder, dog slik at det ikke i noe tilfelle kan anvendes strengere straff enn den som er fastsatt for forsettlig overtredelse.
Medvirkning til overtredelse som nevnt i §§ 14-1 – 14-11 og 14-13 – 14-31 er straffbar og straffes med den straff som er fastsatt i vedkommende straffebud.
§ 14-33.Andre enn eier eller bruker som straffebudene er rettet mot
Straffebud i dette kapittel som er rettet mot eieren eller brukeren av et luftfartøy, mot innehaveren av en landingsplass eller et annet luftfartsanlegg eller mot innehaveren av en virksomhet som nevnt i § 14-23, får anvendelse også på underordnede, når de i sin tjeneste forgår seg på den måte som er nevnt i vedkommende straffebud. Det som her er bestemt, gjelder tilsvarende for styremedlemmer og andre tillitsmenn i selskaper og andre juridiske personer.
For luftfartøyer som ikke har fører ombord eller ikke drives frem med motor, eller som for øvrig er av særlig art, kan departementet gjøre unntak fra bestemmelsene i denne lov eller gi særlige forskrifter, for så vidt det ikke er betenkelig av hensyn til luftfartens sikkerhet eller av andre grunner. Dog kan det ikke foretas endring i bestemmelser av privatrettslig eller strafferettslig innhold.
Departementet kan gi forskrifter om innretninger som er bestemt til å bevege seg i luften, men ikke kan ansees som luftfartøyer.
Departementet kan bestemme at utenlandsk luftfartøy som har norsk bruker, skal være underkastet visse av de bestemmelser i loven og forskriftene som gjelder norske fartøyer.
For så vidt angår overtredelser av vedkommende bestemmelser, regnes et slikt fartøy som norsk etter straffelovens § 12 nr. 1 og 2.
Departementet kan bestemme at visse bestemmelser i loven og forskriftene som gjelder norske fartøyer, ikke skal anvendes på norsk fartøy som etter avtale har utenlandsk bruker, såfremt fartøyet i stedet blir underkastet tilsvarende regler i vedkommende fremmede stat.
Departementet bestemmer hvilken myndighet som skal være luftfartsmyndighet etter denne lov, og fastsetter – forsåvidt ikke forholdet er regulert ved særskilt lovbestemmelse – i hvilken utstrekning luftfartsmyndigheten kan overdra sine beføyelser etter loven til andre.
Kongen kan gi forskrifter om utfylling og gjennomføring av EØS-avtalen på luftfartens område, herunder regler om lisensiering og markedsadgang.
Regler gitt i medhold av første ledd skal gå foran lovens alminnelige bestemmelser, herunder regler om konsesjon for ervervsmessig og regelbundet trafikk (rutefart).
Enhver plikter uten hinder av taushetsplikt å gi EFTAs overvåkingsorgan og EFTA-domstolen de opplysninger organene kan kreve iht rettsakten omhandlet i EØS-avtalen om regler for bruk av EDB-baserte reservasjonssystemer eller forskrifter om gjennomføring av nevnte rettsakt. Det kan settes tidsfrist for når opplysninger skal gis.
Prisdirektoratet kan kreve tilsvarende opplysninger. Enhver skal uten hinder av taushetsplikt, innenfor de rammer rettsakten nevnt i første ledd gir, ha rett til å besvare henvendelser fra EF-kommisjonen og EF-domstolen.
Ved kontroll som foretas av EFTAs overvåkingsorgan eller Prisdirektoratet i henhold til forskrifter gitt i medhold av rettsakten omhandlet i EØS-avtalen om regler for bruk av EDB-baserte reservasjonssystemer, gjelder lov om oppehalding av pris- og rasjoneringsføresegnene o.a. av 9. juli 1948 § 8 tilsvarende.
EFTAs overvåkingsorgan og EF-kommisjonen kan være til stede ved og delta i kontroll foretatt av Prisdirektoratet innen de rammer rettsakten nevnt i første ledd gir.
Prisdirektoratet og EF-kommisjonen kan være til stede ved og delta i kontroll foretatt av EFTAs overvåkingsorgan innen de rammer rettsakten nevnt i første ledd gir.
Uten hinder av lovbestemt taushetsplikt kan norske myndigheter gi EFTAs overvåkingsorgan og EF-kommisjonen alle opplysninger som er nødvendige for å håndheve rettsakten omhandlet i EØS-avtalen om regler for bruk av EDB-baserte reservasjonssystemer.
EFTAs overvåkingsorgan og EFTA-domstolen kan ilegge foretak, sammenslutninger av foretak eller fysiske personer bøter for forsettlig eller uaktsom overtredelse av rettsakten omhandlet i EØS-avtalen om regler for bruk av EDB-baserte reservasjonssystemer, samt vedtak fattet i medhold av bestemmelsene i nevnte rettsakt.
Annen del. militær luftfart og annen statsluftfart med offentligrettslig formål
Kapittel XVII. Militær luftfart
§ 17-1.Krav om norsk nasjonalitet
For at et fartøy skal kunne brukes til norsk militær luftfart, må det enten ha norsk nasjonalitet etter § 17-2 eller gå inn under bestemmelsen i § 17-11.
Landingsplasser og andre luftfartsanlegg til militær bruk skal tilfredsstille de krav som Kongen fastsetter, og være godkjent av den myndighet Kongen bestemmer.
Enhver som det har rettslig interesse for, kan kreve å bli kjent med innholdet av fartøydokumenter for norske militære luftfartøyer, med mindre vedkommende militære myndighet finner at innholdet må hemmeligholdes av militære sikkerhetsgrunner.
§ 17-10.Bruk av sivilt luftfartøy til militær luftfart
Uten hensyn til det som er bestemt i første del, kan et fartøy som er ført inn i det sivile luftfartøyregister, midlertidig brukes til norsk militær luftfart, såfremt fartøyet er forsynt med særskilt tilleggsmerke og luftfartsmyndigheten på forhånd er underrettet.
I brukstiden er fartøyet fremdeles undergitt reglene i kapittel III. Når bruken er opphørt, skal det sendes melding til luftfartsmyndigheten.
§ 17-11.Bruk av utenlandsk fartøy til militær luftfart
De regler som er gitt foran i dette kapittel, gjelder også, så langt de passer og internasjonal overenskomst ikke er til hinder, når utenlandsk fartøy brukes av den norske stat til militær luftfart.
Kongen kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring og utfylling av reglene foran i dette kapittel, herunder om at militær myndighet kan tre i stedet for luftfartsmyndigheten ved håndheving av de bestemmelser i første del som kommer til anvendelse på norsk militær luftfart.
§ 17-14.Om utenlandske fartøyers adgang til norsk område
Kongen bestemmer om og på hvilke vilkår luftfartøyer som brukes til militær luftfart av fremmed stat eller internasjonal organisasjon, kan gis adgang til norsk område.
For så vidt ikke annet følger av forskrifter fastsatt etter første ledd, og internasjonal overenskomst eller folkerettslige grunnsetninger ikke er til hinder, skal de regler som er gitt foran om norsk militær luftfart, gjelde tilsvarende for fremmed militær luftfart innenfor norsk område.
Den som overtrer noen bestemmelse som er fastsatt eller gjort gjeldende med hjemmel i §§ 17-1 – 17-13, straffes etter reglene i kapittel XIV.
Straff etter første ledd kommer ikke til anvendelse såfremt forholdet rammes av den militære straffelov, med mindre det gjelder overtredelse av bestemmelsene i § 7-11, jf. § 17-6.
Kapittel XVIII. Annen statsluftfart med offentligrettslig formål
§ 18-1.Norsk statsluftfart med offentligrettslig formål
For norsk statsluftfart som utelukkende har offentligrettslig formål, men ikke er militær, gjelder bestemmelsene i denne lovs første del tilsvarende, dog ikke §§ 11-2 og 12-3 tredje og fjerde ledd.
Kongen kan for slik luftfart gjøre ytterligere unntak fra bestemmelsene i første del eller gi særlige forskrifter. Dog kan det ikke gjøres endring i bestemmelser av privatrettslig eller strafferettslig innhold.
§ 18-2.Om vilkår (for luftfartøyer med utenlandsk bruker m.v.) for adgang til norsk område
Kongen bestemmer om og på hvilke vilkår luftfartøyer som brukes av fremmed stat eller internasjonal organisasjon til slikt formål som nevnt i § 18-1, kan gis adgang til norsk område.
For så vidt ikke annet følger av forskrifter fastsatt etter første ledd, og internasjonal overenskomst eller folkerettslige grunnsetninger ikke er til hinder, gjelder bestemmelsene i denne lovs første del, bortsett fra §§ 3-42 – 3-49, 11-2 og 12-3 tredje og fjerde ledd, tilsvarende for luftfart innenfor norsk område med fartøy som nevnt i første ledd.
Dersom en person som har førerkort for motorvogn eller sertifikat utstedt eller godkjent av luftfartsmyndigheten har søkt lege, og denne finner at vedkommende ikke fyller de helsemessige krav som gjelder, skal legen advare ham. Dersom legen antar at forholdet er varig plikter han å gi melding i samsvar med de forskrifter departementet gir.
Departementet kan fastsette at reglene i første ledd skal gjelde tilsvarende i forhold til tjenestegjørende på landingsplass, ved annet luftfartsanlegg eller for øvrig utenfor luftfartøy i stilling som er av betydning for luftfartens sikkerhet.
Så lenge den opprinnelige Varsjava-konvensjon av 12. oktober 1929 ikke er trådt ut av kraft i forhold til Norge, skal lov av 12. juni 1936 om befordring med luftfartøy og forskrifter gitt i medhold av denne lov vedbli å gjelde for internasjonal luftbefordring når avgangsstedet og bestemmelsesstedet etter fraktavtalen ligger i konvensjonsstater som ikke begge har sluttet seg til Haag-protokollen, eller når disse steder ligger i en konvensjonsstat som ikke har sluttet seg til Haag-protokollen, og mellomlandingssted i en annen stat er avtalt, selv om dette ikke er en konvensjonsstat. Videre får reglene i § 10-25 tilsvarende anvendelse også i tilfelle som omhandlet i dette ledd. Det samme gjelder §§ 10-31 – 10-36 og 10-38 annet ledds annet punktum. Likeledes får § 10-23 annet ledd anvendelse for så vidt gjelder befordring utført av en annen fraktfører enn den som har sluttet fraktavtalen. Henvisningene i §§ 10-25 og 10-31 – 10-36 til bestemmelsene i kap. X gjelder i stedet de tilsvarende bestemmelser i nevnte lov av 12. juni 1936 med tilhørende forskrifter.
«I den utstrekning loven av 12. juni 1936 fortsatt gjelder, skal annet punktum i dens § 8 annet ledd lyde: I tilfelle av forsinkelse skal meddelelsen gis senest 14 dager regnet fra den dag da godset ble utlevert.»
Reglene i den opphevede § 138 A slik bestemmelsen lød før opphevingen gjennom loven her gjelder fortsatt ved befordring som utføres av norsk luftfartsforetak når befordringen omfattes av Warszawa-konvensjonen.
Så lenge Warszawa-konvensjonen med endringer etter Haag-protokollen 28. september 1955 ikke er trådt ut av kraft i forhold til Norge, skal luftbefordring som omfattes av konvensjonen reguleres av bestemmelsene i luftfartsloven kapittel 9 slik de lød før endringene gjennom loven her gjelde.
I forhold til en stat som er bundet av Warszawa-konvensjonen slik den lyder etter endringene i Montreal-protokoll nr. 3, men ikke av konvensjonen slik den lyder etter Montreal-protokoll nr. 4, skal for så vidt gjelder transport av gods, reglene i luftfartsloven kapittel 9 slik de lød før endringene gjennom loven her gjelde.
I forhold til en stat som er bundet av Warszawa-konvensjonen slik den lyder etter Montreal-protokoll nr. 4, men ikke av konvensjonen slik den lyder etter Montreal-protokoll nr. 3, skal for så vidt gjelder befordring av passasjerer og reisegods, luftgods, luftfartsloven kapittel 9 gjelde slik det lød før endringene gjennom loven her.
Opphører Warszawa-konvensjonen slik den lyder i sin opprinnelige form 12. oktober 1929 eller i sin endrede form gjennom Haag-protokollen 28. september 1955 å gjelde mellom Norge og andre stater som følge av oppsiing fra norsk side, skal departementet kunngjøre dette.
Forskrifter gitt i medhold av noen bestemmelse som oppheves ved denne lov, vedblir for så vidt de er forenlige med loven, å gjelde inntil de i tilfelle blir opphevet eller endret med hjemmel i denne lov. Om forskrifter som nevnt i § 19-3 gjelder det som der er bestemt.
Lov om luftfart.
Ot.prp.nr.84 (1992–1993), Innst.O.nr.123 (1992–1993), Besl.O.nr.135 (1992–1993). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 2. og 9. juni 1993. Fremmet av Samferdselsdepartementet.
Innledende bestemmelser
Kapittel I. Lovens virkeområde
Luftfart kan her i riket bare finne sted i samsvar med denne lov og forskrifter gitt med hjemmel i loven.
🔗Del paragrafMed mindre annet bestemmes av Kongen, får loven anvendelse på luftfart i tilknytning til petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen.
Loven gjelder også ellers for luftfart med norsk luftfartøy utenfor norsk område når annet ikke framgår av lovens innhold og det er forenlig med fremmed rett som skal få anvendelse i henhold til overenskomst med fremmed stat eller for øvrig ut fra alminnelige rettsgrunnsetninger.
Reglene i kapittel IX får anvendelse også på luftfart med utenlandsk luftfartøy utenfor norsk område i den utstrekning det følger av overenskomst med fremmed stat eller for øvrig av alminnelige rettsgrunnsetninger.
Med hensyn til straffebestemmelsenes anvendelse på handlinger foretatt utenfor norsk område gjelder reglene i den borgerlige straffelov kapittel 1, jf. nærværende lovs § 15-2 første ledd annet punktum.
🔗Del paragrafFørste del. Sivil luftfart
Kapittel II. Alminnelige bestemmelser
Med «luftfart» og «luftfartøy» menes i denne lovs første del sivil luftfart og sivilt luftfartøy.
🔗Del paragrafLuftfart innenfor norsk område kan bare foretas med fartøy som har:
Tillatelsen som nevnt i første ledd nr. 3 gis i tilfelle på slike vilkår som i det enkelte tilfelle finnes påkrevd for å sikre at luftfarten foregår på betryggende måte, eller som for øvrig finnes nødvendig av allmenne hensyn. Tillatelsen kan når som helst tilbakekalles.
🔗Del paragrafKongen kan av militære grunner eller av hensyn til den offentlige sikkerhet innskrenke eller forby adgangen til luftfart innenfor visse områder.
Når den offentlige sikkerhet krever det, eller under andre ekstraordinære forhold, kan Kongen midlertidig innskrenke eller forby adgangen til luftfart innenfor hele riket.
🔗Del paragrafLuftfart med overlydshastighet innenfor norsk område er forbudt.
Når særlige grunner taler for det, kan Kongen tillate luftfart med overlydshastighet innenfor norsk område. Det kan settes vilkår for tillatelsen.
🔗Del paragrafKapittel III. Registrering, nasjonalitet og merking. Rettigheter i luftfartøyer
A. Registrering av luftfartøyer
Over norske luftfartøyer skal det føres et register av den myndighet som departementet bestemmer.
For registrering i luftfartøyregisteret betales gebyr etter samme regler som for tinglysing og registrering i lov om rettsgebyr kapittel 6, jf. kapittel 1.
Registreringer i Norges luftfartøyregister kan skje i elektronisk register (EDB-register). Det som i lov eller forskrift er bestemt om registrering i dagbok og register, gjelder i så fall tilsvarende for registrering i EDB-registre. Departementet kan gi nærmere forskrifter om bruken av EDB-registre ved tinglysning.
🔗Del paragrafEt luftfartøy kan bare bli registrert når det har norsk eier. Som norsk regnes:
Når forholdene tilsier det, kan departementet tillate at et fartøy blir registrert, selv om eieren ikke oppfyller vilkårene etter første ledd.
🔗Del paragrafEt luftfartøy som er registrert i fremmed stat, kan ikke registreres her i riket før det er slettet i det utenlandske register. Tilsvarende gjelder for fartøy som tilhører internasjonalt luftfartsforetak. Hviler det på fartøyet registrert rettighet som etter overenskomst med fremmed stat skal anerkjennes her i riket, kan fartøyet ikke overføres til luftfartøyregisteret, med mindre rettighetshaveren er utløst eller samtykker i overføringen, eller rettigheten er falt bort ved tvangssalg.
Et fartøy som er ført inn i det militære luftfartøyregister (jf. §§ 17-2 og 17-3), kan ikke registreres etter nærværende kapittel før det er slettet i det militære register.
🔗Del paragrafRegistrering skjer på grunnlag av skriftlig søknad fra eieren. Søknaden skal inneholde alle opplysninger som trengs for registreringen, og være ledsaget av bevis for at søkeren er eier av fartøyet og for at vilkårene etter §§ 3-2 og 3-3 er oppfylt. Er det til søkerens eiendomsrett knyttet vilkår eller begrensninger som kan føre til at eiendomsretten går over til en annen, skal dette opplyses i søknaden.
Dersom søkeren gjør det sannsynlig at han er eier, men ikke kan føre tilstrekkelige bevis for sin adkomst, kan registreringsmyndigheten etter hans begjæring kunngjøre en oppfordring til mulige eiere om å melde seg innen en frist, som settes til minst 2 måneder. Melder ingen seg, kan registreringsmyndigheten godta søkeren som eier.
🔗Del paragrafFinner registreringsmyndigheten å kunne godta søknaden, registrerer den fartøyet og tildeler det registreringsmerke. I registeret skal innføres:
Skjer det etter registreringen endring i fartøyets eiendomsforhold eller i eierens nasjonalitet, eller undergår fartøyet endring av betydning for dets identifisering, skal eieren uten opphold sende registreringsmyndigheten melding om endringen med nødvendige opplysninger og bevis. Tilsvarende gjelder når det skjer endring i andre registrerte forhold. Ved salg skal meldingen gis av kjøperen, men av selgeren hvis salget medfører at fartøyet ikke lenger er å anse som norsk.
Finner registreringsmyndigheten å kunne godta meldingen, skal den føres inn i registeret. I tilfelle som nevnt i § 3-7 eller § 3-8 skal fartøyet slettes eller anmerkning gjøres på dets blad i registeret.
🔗Del paragrafFartøyet skal slettes i registeret:
Et fartøy ansees i alle fall som forsvunnet når det er gått 3 måneder etter at siste flyging ble påbegynt, og det ikke foreligger opplysninger om at det fremdeles er i behold.
Har det inntrådt noe forhold som nevnt foran under første ledd nr. 2-4, skal eieren uten opphold melde det til registreringsmyndigheten, om det ikke allerede er gjort etter § 3-6.
🔗Del paragrafHviler det registrert heftelse på fartøyet, skal det ikke slettes i registeret uten at rettighetshaveren samtykker. I stedet gjøres anmerkning om det forhold som skulle ha medført slettelse. Slik anmerkning berører ikke heftelsen, men har ellers samme virkning som slettelse.
🔗Del paragrafNår et luftfartøy i utlandet eies av noen som oppfyller vilkårene etter § 3-2 og som akter å få det registrert i Norge, kan fartøyet etter søknad fra ham registreres foreløpig i registeret etter forskrifter som departementet fastsetter. Reglene i § 3-3 første ledd gjelder tilsvarende.
🔗Del paragrafLuftfartøy som er under bygging her i riket, kan etter begjæring av eieren registreres foreløpig i registeret, såfremt fartøyet har nådd et slikt byggetrinn at det kan identifiseres, og eieren oppfyller vilkårene etter § 3-2.
🔗Del paragrafNår et fartøy er blitt foreløpig registrert etter § 3-9 eller § 3-10, gjelder bestemmelsene i §§ 3-6 – 3-8 og §§ 3-17 – 3-40 så langt de passer. Blir fartøyet senere endelig registrert, skal de heftelser som er anmerket fortsatt stå ved lag.
🔗Del paragrafB. Luftfartøyers nasjonalitet
Når et luftfartøy er registrert etter § 3-5, har det norsk nasjonalitet.
Registreringsmyndigheten utsteder nasjonalitets- og registreringsbevis for fartøyet etter forskrifter gitt av departementet.
🔗Del paragrafNår et luftfartøy er slettet i registeret eller anmerkning gjort etter § 3-8, skal fartøyets eier eller – såfremt fartøyet er gått over til eier i utlandet – den tidligere eier uten opphold sende nasjonalitets- og registreringsbeviset tilbake til registreringsmyndigheten. Er det ellers ført inn i registeret endring i noe forhold som omhandles i beviset, skal eieren uten opphold sende inn beviset til registreringsmyndigheten, som gir det påskrift om endringen eller bytter det om med et nytt.
🔗Del paragrafNår et luftfartøy er blitt foreløpig registrert etter § 3-9, skal det utstedes midlertidig nasjonalitets- og registreringsbevis for fartøyet etter nærmere regler som departementet gir.
Fartøyet har norsk nasjonalitet så lenge beviset står ved makt.
Reglene i § 3-13 gjelder tilsvarende.
🔗Del paragrafNorsk fartøy som brukes til luftfart etter denne lov, skal ha norsk nasjonalitets- og registreringsbevis i samsvar med reglene i dette kapittel.
Utenlandsk fartøy skal ved luftfart innenfor norsk område ha nasjonalitets- og registreringsbevis eller tilsvarende dokument fra fremmed stat som har overenskomst med Norge om rett til slik luftfart. Tilsvarende gjelder for fartøy som tilhører internasjonalt luftfartsforetak.
Brukes et fartøy med særskilt tillatelse etter § 2-2 første ledd nr. 3, gjelder det som departementet fastsetter om bevis for slik tillatelse.
🔗Del paragrafC. Merking av luftfartøyer
Et luftfartøy som er innført i norsk register etter § 3-5 eller § 3-9, skal merkes med norsk nasjonalitetsmerke og det tildelte registreringsmerke. Disse merker skal fartøyet føre så lenge det står i registeret.
Fartøy som hører hjemme i fremmed stat som har overenskomst med Norge om rett til luftfart innenfor norsk område, skal ved slik fart være merket i samsvar med reglene i fartøyets hjemland. Tilsvarende gjelder for fartøy som tilhører internasjonalt luftfartsforetak.
Fartøy som brukes med tillatelse etter § 2-2 første ledd nr. 3, skal være merket i samsvar med forskrifter gitt av departementet.
🔗Del paragrafD. Fremgangsmåte ved registrering. Rettigheter m.v.
1. Fremgangsmåte m.v.
Registreringsmyndigheten skal føre dagbok for dokumenter som forlanges registrert, og luftfartøyregister med blad for hvert enkelt luftfartøy. Registreringen foregår ved at et utdrag av dokumentet føres inn i dagboken og luftfartøyregisteret, og at dokumentet påføres attest om registrering. Regler om form og føring av dagbok og luftfartøyregister gis av departementet. Registrene er åpne for offentligheten på den måten som departementet bestemmer.
Dokument som kreves registrert, skal snarest mulig føres inn i dagboken for den dag det kommer inn til registreringsmyndigheten, og skal ansees som dagbokført denne dag (dagbokføringsdato). Dog skal dokument som kommer inn etter et av departementet fastsatt klokkeslett, føres inn i dagboken for den påfølgende dag.
Er det åpenbart at et dokument ikke kan registreres, kan det uten dagbokføring returneres til den som har krevet registrering. Han skal samtidig gjøres kjent med hvorfor dokumentet ikke kan registreres, og at det ikke er dagbokført. Likeså skal han gjøres kjent med at dokumentet vil bli dagbokført dersom dette kreves. Fremsettes slikt krav, skal dokumentet dagbokføres den dag kravet kommer inn (jf. annet ledd) og i tilfelle nektes registrert etter § 3-19. Dog kan dagbokføring ikke kreves før gebyr er betalt, med mindre annet er fastsatt av departementet.
Foreligger vilkårene for registrering, skal dokumentet innføres i luftfartøyregisteret snarest mulig og senest innen 2 uker etter innføringen i dagboken. Dette skjer ved at et kort utdrag av meldingen eller av de viktigste rettsstiftelser føres på vedkommende luftfartøys blad. Deretter skal dokumentet snarest mulig og senest innen 2 uker etter innføringen i luftfartøyregisteret sendes tilbake til den som har levert det inn, eller til den som han utpeker. Like hermed regnes det at dokumentet, etter anmodning fra person som nevnt, blir lagt klart for avhenting på registreringsmyndighetens kontor.
🔗Del paragrafDokument som forlanges registrert, må være skrevet på norsk, dansk, svensk eller engelsk. Departementet kan gi forskrifter om dokumentets avfatning og form (herunder bruk av godkjent blankett).
Skal et skjøte eller pantedokument som ikke er utstedt av offentlig myndighet, kunne registreres, må underskriften være bekreftet av to myndige personer bosatt i Norge eller i samsvar med forskrifter gitt av departementet. Det skal uttrykkelig bekreftes at underskriften er skrevet eller vedkjent i vedkommendes nærvær, og erklæres om utstederen er over 18 år. Dette gjelder også meddelelse av samtykke etter § 3-24. Nærmere forskrifter om legitimasjon av utstederens identitet, alder og myndighet kan gis av departementet.
Regler om gjenparter gis i forskrifter av departementet. Med mindre annet er bestemt i forskriftene, må den som forlanger noe registrert, foruten dokumentet innlevere gjenpart eller avskrift av det. Gjenparten oppbevares på den måte som departementet bestemmer.
🔗Del paragrafEt dokument skal nektes registrert dersom gebyr ikke er betalt, eller dersom dokumentet ikke fyller de krav som er stilt i § 3-18 eller § 3-24, eller det er i strid med innskrenkninger i disposisjonsretten ifølge luftfartøyregisteret, eller dersom registreringsmyndigheten finner at dokumentet åpenbart er ugyldig.
Et dokument kan nektes registrert dersom det er utydelig eller uklart slik at det er tvilsomt hvordan det skal innføres i luftfartøyregisteret, eller dersom det ikke fyller de krav som er stilt i § 3-22, eller dersom det er formulert slik at det i vesentlige henseender er uklart hva som gjelder mellom partene.
Spørsmålet om å nekte registrering treffes på grunnlag av dokumentet selv og de andre dokumenter og bevis som foreligger. Når registreringsmyndigheten finner grunn til det, kan den selv innhente opplysninger.
Blir et dagbokført dokument nektet registrert, gjøres anmerkning om det i dagbok og luftfartøyregister. Den som har forlangt registrering, skal straks i rekommandert brev eller på annen etterviselig måte underrettes om nektelsen og grunnen til den, om klageadgang og klagefrist, og om at søksmål om avgjørelsen ikke kan reises uten at han først har brukt klageadgangen, jf. § 3-21. Er det andre som saken direkte gjelder, skal slik underretning samtidig gis til dem.
Underretning som nevnt i fjerde ledd skal gis også i andre tilfelle hvor noen har forlangt en forretning og ikke fått medhold ved registreringsmyndighetens avgjørelse.
🔗Del paragrafPå ethvert dokument som er registrert, gir registreringsmyndigheten attest om registreringen.
Står det noe i dokumentet om eierforhold, prioritet eller lignende, som avviker fra det som tidligere er registrert, skal det i attesten gjøres anmerkning om det. Er dokumentet en pantobligasjon eller et skadesløsbrev, skal det dessuten gjøres anmerkning om registrerte heftelser som kan øve innflytelse på panthaverens rett.
Enhver skal på begjæring få utskrift eller kopi av dagbok, luftfartøyregister (attestert registerutskrift) og arkiverte gjenparter.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om registreringsattesters form og innhold og om utskrifter (herunder masseutskrifter). Det kan bestemmes at attestert registerutskrift kan tre istedenfor anmerkning som nevnt i annet ledd.
🔗Del paragrafBlir registreringsmyndigheten oppmerksom på at et dokument er innført i luftfartøyregisteret på uriktig måte, skal den rette feilen. Har noen på grunn av feilen fått uriktig opplysning, skal registreringsmyndigheten såvidt mulig underrette ham om rettingen i rekommandert brev.
Avgjørelser av registreringsmyndigheten kan påklages til departementet av enhver som har rettslig klageinteresse i saken.
Klagefristen er 3 uker, om ikke registreringsmyndigheten i særlige tilfelle setter en lengre frist. For den som har fått underretning om avgjørelsen, regnes fristen fra den dag da underretningen ble sendt. For andre regnes fristen fra den dag da vedkommende har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen. Ved oversittelse av klagefristen gjelder reglene i forvaltningslovens § 31.
De innskrenkninger i adgangen til å ta kjæremål til følge som er fastsatt i tinglysingslovens §§ 10 a og 10 b, gjelder tilsvarende ved klage over registreringsmyndighetens avgjørelser.
🔗Del paragraf2. Rettighetsregistrering
I luftfartøyregisteret kan anmerkes dokument som går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller oppheve en rett som har et registrert luftfartøy til gjenstand.
Når et søksmål, som er brakt inn for herreds- eller byretten eller en høyere rett, gjelder rettighet som etter sin art kan registreres etter første ledd, kan retten ved kjennelse beslutte at stevningen eller et utdrag av den skal registreres. Det samme gjelder beslutning om en midlertidig forføyning i medhold av tvangsfullbyrdelseslovens kapittel 15.
🔗Del paragrafRegisterhjemmel som eier av et luftfartøy har den luftfartøyregisteret utpeker som eier eller berettiget til å råde som eier. Tilsvarende gjelder for registerhjemmel med hensyn til andre rettigheter.
Den som har registerhjemmel til luftfartøyet, har også hjemmel til motorer, propeller, utstyr, instrumenter og annet som hører til fartøyet, når ikke registeret utpeker en annen som berettiget til disse.
Når en rettighet omfatter et luftfartøy med motorer og annet som er nevnt i annet ledd faller retten til disse ting ikke bort om tingene midlertidig blir skilt fra fartøyet.
🔗Del paragrafDokument som gir uttrykk for frivillig rettsstiftelse, kan ikke registreres med mindre utstederen har registerhjemmel ved dagbokføringen eller samtykke fra den som da er hjemmelshaver. Dersom utstederen eller den som har samtykket er død, kan dokumentet likevel registreres, hvis han ved dagbokføringen står som hjemmelshaver. Dette gjelder selv om det er registrert attest eller melding etter annet eller tredje ledd.
Dokument utstedt av loddeierne mens privat skifte av hjemmelshaverens dødsbo pågår, kan registreres når det senest samtidig registreres attest fra skifteretten om at boet er overtatt til privat skifte. Dette gjelder bare i inntil 2 år fra hjemmelshaverens død, med mindre skifteretten forlenger fristen.
Dokument utstedt av skifteretten mens offentlig skifte av hjemmelshaverens bo pågår, kan registreres når det senest samtidig registreres melding om at skifteretten har overtatt boet som dødsbo eller til skifte av felleseie eller har åpnet konkurs.
Tvangsauksjonsskjøte kan ikke registreres med mindre auksjonen etter norsk rett er bindende for hjemmelshaveren. Dom, kjennelse eller voldgiftsdom kan ikke registreres med mindre de etter norsk rett er bindende for hjemmelshaveren.
🔗Del paragrafVed registrering av dokument som gjelder en frivillig rettsstiftelse, overføres registerhjemmelen når dokumentet gir uttrykk for et ubetinget eiendoms- eller rettighetserverv. Gir dokumentet uttrykk for et betinget erverv, går hjemmelen over når det blir registrert bevis for eller er en vitterlig kjensgjerning at den betingelse som ervervet er gjort avhengig av, er oppfylt.
Bestemmelsen i første ledd gjelder også dokument utstedt av loddeiere eller skifterett i medhold av § 3-24 annet eller tredje ledd. Loddeiere som ønsker selv å overta registrert luftfartøy som de har arvet, får registerhjemmel ved registering av erklæring om overtagelsen. Blir boet overtatt av gjenlevende ektefelle alene i medhold av skiftelovens § 64 eller arvelovens kapittel III, går hjemmelen over til gjenlevende ektefelle ved registrering av attest fra skifteretten om at boet er overtatt av den gjenlevende.
Ved registrering av dom, kjennelse eller voldgiftsdom som stadfester eller gir uttrykk for et ubetinget eiendoms- eller rettighetserverv, overføres registerhjemmelen. Er ervervet i henhold til avgjørelsen betinget, gjelder det samme når det registreres bevis for eller er en vitterlig kjensgjerning at betingelsen er oppfylt.
🔗Del paragrafNår et dokument er dagbokført, går rettsstiftelser som dokumentet gir uttrykk for, foran rettsstiftelse som ikke er dagbokført.
Kolliderer rettsstiftelser etter flere dagbokførte dokumenter, bestemmes rekkefølgen etter dagen for innføringen i dagboken. Rettsstiftelser etter dokumenter innført samme dag er likestillet; dog går utleggs- og arrestforretninger foran andre rettsstiftelser. Er flere utleggsforretninger innført samme dag, går den eldste foran.
Reglene i denne paragraf medfører ingen endring i det som er bestemt i pantelovens § 3-18 om rettsvern for salgspant i deler og tilbehør. Departementet kan gi nærmere regler om registrering av slikt salgspant.
🔗Del paragrafEn eldre rettsstiftelse går uten hensyn til reglene i § 3-26 foran en yngre, dersom:
For lovbestemte rettigheter har registrering ingen betydning med mindre annet er bestemt ved lov.
Ved avhendelse eller annen eiendomsovergang skal rett som utledes fra den tidligere eier og som fremgår av den nye eiers hjemmelsdokument eller innføres i dagboken senest samme dag som dette, gå foran rett som utledes fra den nye eier. Det innbyrdes forhold mellom flere rettigheter som utledes fra den tidligere eier, bestemmes etter reglene i § 3-26. Det samme gjelder det innbyrdes forhold mellom flere rettigheter som utledes fra den nye eier, dog slik at frivillig stiftet panterett som godtgjøres å sikre lån gitt til erverv av luftfartøyet og som er innført i dagboken senest samme dag som hans hjemmelsdokument, går foran både tvungne og frivillige rettsstiftelser uansett når de er dagbokført.
Blir det overført heftelser fra utenlandsk register etter § 3-37, går de foran alle andre rettsstiftelser og har innbyrdes prioritet fra den opprinnelige registrering i det utenlandske register.
Bestemmelsene i § 3-26 får ikke anvendelse på:
Prioritet for en registrert heftelse kan endres ved at den berettigede viker for en likestillet eller etterstående heftelse, forutsatt at hjemmelshaveren til det beheftede luftfartøy og rettighetshavere etter registrerte rettsstiftelser med mellomliggende prioritet samtykker.
Samtykke fra rettighetshaverne er dog ikke nødvendig hvor en panterett viker for en annen panterett som ikke lyder på større beløp enn det vikelsen gjelder.
Den som viker for en heftelse, får prioritet etter mulige heftelser med mellomliggende prioritet, med mindre rettighetshaverne samtykker i å stå tilbake.
Samtykke som nevnt i første ledd er ikke noe vilkår for å få registrert en prioritetsvikelse.
🔗Del paragrafNår ikke annet er avtalt eller følger av stiftelsesgrunnlaget eller av § 3-30, rykker etterstående rettsstiftelser opp, uten endring av den innbyrdes prioritet, i den utstrekning en foranstående heftelse faller bort ved innfrielse. Bortfall av rettsvernet etter § 3-34 ansees ikke som innfrielse.
🔗Del paragrafEn helt eller delvis innfridd pantobligasjon kan etter avtale med hjemmelshaveren til det beheftede luftfartøy gjenopplånes (utnyttes påny), slik at den gir sikkerhet for det nye beløp med samme prioritet som det innfridde beløp. Dette gjelder dog ikke hvor innfrielsen er registrert eller det er gitt påtegning på obligasjonen om innfrielsen. Heller ikke kan en obligasjon opplånes eller gjenopplånes etter at det er registrert utlegg som panthaveren har fått varsel om eller på annen måte kjennskap til, med mindre panthaveren ikke godt kan avbryte kredittforholdet uten å risikere å lide tap.
Hvor en pantobligasjon slettes og det senest samtidig registreres en ny pantobligasjon (ombytting), får den nye samme prioritet som den slettede, forutsatt at utstederen har avgitt erklæring om dette og den nye obligasjonen ikke lyder på et større beløp enn den slettede.
Skadesløsbrev er likestillet med pantobligasjoner i denne paragraf.
🔗Del paragrafFor at en frivillig stiftet rett skal ha rettsvern i konkurs, må retten være dagbokført senest dagen før konkursåpningen. Likevel har rettserverv som nevnt i § 3-27 tredje, fjerde og femte ledd rettsvern i konkurs uten hensyn til om og når ervervet er dagbokført.
Har det vært åpnet forhandling om tvangsakkord under en umiddelbart forutgående gjeldsforhandling, jf. lov om fordringshavernes dekningsrett § 1-4 sjette ledd, må retten være dagbokført senest dagen før åpningen av forhandling om tvangsakkord. Når retten er stiftet med samtykke av gjeldsnemnda, er dog dens rettsvern overfor konkursboet ikke avhengig av registrering.
For at en frivillig stiftet rett skal ha rettsvern ved tvangsakkord, må retten være dagbokført senest dagen før åpningen av forhandling om tvangsakkord. Unntaket i første ledds annet punktum gjelder tilsvarende.
🔗Del paragrafBlir et dokument innført på uriktig måte i luftfartøyregisteret, kan det likevel gjøres gjeldende i samsvar med sitt innhold overfor et senere registrert rettserverv.
Ved dom kan det imidlertid bestemmes at et senere registrert frivillig rettserverv skal gå foran det tidligere registrerte. Vilkårene for dette er:
Tilsvarende gjelder når et dokument ikke er innført i luftfartøyregisteret innen 2 uker etter at det ble dagbokført.
Blir det i luftfartøyregisteret innført et dokument som ikke først er dagbokført, får dette også den virkning som en innføring i dagboken har.
Når et dokument som er dagbokført, senere nektes registrert, blir det ved anvendelsen av reglene i §§ 3-26, 3-27 og 3-31 å anse som om det ikke hadde vært innført.
🔗Del paragrafDen som mener å være eier eller rettighetshaver, eller medberettiget som sådan, uten å avlede dette fra hjemmelshaveren, kan ikke overfor tredjemann gjøre gjeldende at hjemmelshaveren var uberettiget til å inngå en avtale med tredjemann, dersom avtalen er registrert og tredjemann var i god tro ved dagbokføringen.
Det som er sagt i første ledd, gjelder ikke hvor hjemmelen skyldes et dokument som er ugyldig på grunn av falsk, forfalskning, mindreårighet eller tvang som nevnt i avtalelovens § 28.
🔗Del paragraf3. Foreldelse av rettsvern m.v.
Dersom en registrert heftelse skal hvile på luftfartøyet i en klart bestemt tid eller frem til et klart angitt tidspunkt, faller virkningen av registreringen bort 5 år deretter. At hovedstol og avdragenes størrelse er angitt i et pantedokument, er ikke tilstrekkelig til at dette ledd får anvendelse.
For panterett stiftet ved utleggs-, utpantnings- eller avsetningsforretning faller virkningen av registreringen bort 5 år etter at dokumentet ble dagbokført. For arrestforretning og annen midlertidig forføyning under tvangsfullbyrdelse er fristen 2 år.
Skal en heftelse ikke hvile på luftfartøyet for alltid, uten at reglene i første eller annet ledd kommer til anvendelse, faller virkningene av registreringen bort 10 år etter at dokumentet ble dagbokført, men ikke før 5 år etter minstetidens utløp dersom dokumentet angir en minstetid.
Virkningen av registreringen faller ikke bort dersom ny registrering skjer før fristens utløp. Registrering av påtegning på et tidligere registrert dokument avbryter ikke fristen, med mindre påtegningen inneholder en uttrykkelig gjentagelse av rettsstiftelsen. Som sådan regnes forhøyelse av beløpet i pantedokument. Fra ny registrering løper en ny frist av samme lengde som den opprinnelige.
🔗Del paragrafEn heftelse skal slettes av luftfartøyregisteret når det blir registrert bevis for at den er falt bort eller for at den berettigede samtykker i slettelse.
For at en pantobligasjon som er omsetningsgjeldsbrev, skal kunne slettes, må dokumentet sammen med kvittering eller samtykke leveres inn til registreringsmyndigheten. Er det umulig eller uforholdsmessig vanskelig å få kvittering eller samtykke, kan registreringsmyndigheten, når dokumentet innleveres og det sannsynliggjøres at heftelsen er falt bort eller ikke består, på hjemmelshaverens forlangende kunngjøre en oppfordring til mulige rettighetshavere om å melde seg innen 2 måneder. Melder ingen seg, slettes heftelsen.
En heftelse som er falt bort ved tvangsauksjon eller nødvendig auksjon over luftfartøyet, skal uten hensyn til bestemmelsen i annet ledds første punktum slettes når det registreres auksjonsskjøte som viser at heftelsen er falt bort. Tilsvarende gjelder når det godtgjøres at en heftelse er falt bort ved tvangssalg av fartøyet i utlandet, forutsatt at tvangssalget etter norske interlegale rettsregler er bindende for rettighetshaveren.
Enhver heftelse som er over 10 år gammel, kan slettes etter oppfordring som nevnt i annet ledds annet punktum når det sannsynliggjøres at den er opphørt.
Heftelse som registreringsmyndigheten finner er åpenbart opphørt, skal den slette av eget tiltak. Det samme skal gjøres når virkningen av registreringen er bortfalt etter reglene i § 3-34.
I tilfelle av uriktig slettelse gjelder § 3-32 tilsvarende.
🔗Del paragraf4. Forskjellige bestemmelser
Når det gjøres sannsynlig at eiendomsretten til et registrert fartøy er gått over til en annen enn den som har registerhjemmel, og at erververen ikke kan skaffe seg hjemmel i samsvar med reglene i §§ 3-24 – 3-25, gjelder reglene foran i § 3-4, annet ledd tilsvarende.
🔗Del paragrafDersom det ved registreringen av et fartøy påhviler dette rettsbeskyttet panterett eller annen heftelse som er stiftet her i riket og som etter regelen i dette kapittel trenger registrering for å få rettsvern, beholder heftelsen sin prioritet, såfremt dokumentet kommer inn til registrering innen 3 måneder etter at fartøyet ble ført inn i registeret. Er fartøyet foreløpig ført inn etter § 3-9 eller § 3-10, regnes fristen fra den dag dette skjedde.
Er heftelsen tinglyst, kan tinglysingsdommeren slette den når dokumentet er registrert eller fristen etter første ledd er utløpt.
🔗Del paragrafNår et fartøy blir overført til norsk register fra utenlandsk register, skal registrerte heftelser som hviler på fartøyet og som etter overenskomst med fremmed stat skal anerkjennes her i riket, føres over til dets blad i registeret.
Andre utenlandske heftelser kan bare registreres med samtykke av eieren og da med prioritet etter reglene i §§ 3-26 flg.
Rettigheter som ikke rettsgyldig kan stiftes etter norsk lov, kan ikke føres over til norsk register.
🔗Del paragrafPantsetting av et registrert luftfartøy kan også omfatte reservedeler som til enhver tid er lagret på bestemte steder her i riket, når de tilhører eieren av luftfartøyet, og deres art og omtrentlige antall framgår av pantebrevet. Det samme gjelder lagre i en fremmed stat som har sluttet seg til den internasjonale konvensjon om anerkjennelse av rettigheter i luftfartøyer. Hvert lager skal ha et oppslag som gir opplysning om panteretten og panthaverens navn og adresse.
Til reservedeler reknes deler av et luftfartøy, motorer, propeller, utstyr, instrumenter og andre ting som holdes lagret for å erstatte deler av fartøyet eller tilbehør som blir utskiftet.
Sikkerheten i reservedeler som avhendes og bortføres fra lageret, faller ikke bort dersom erververen forsto eller burde forstå at avhendelsen var uberettiget av hensyn til panthaveren.
Ved utleggsforretning kan eieren av luftfartøyet kreve at reservedeler som hører til fartøyet og er lagret her i riket, skal tas med som tilbehør. Den som har panterett i fartøyet med reservedeler, kan motsette seg at det blir tatt særskilt utlegg i reservedelene.
🔗Del paragrafStaten skal erstatte tap som noen lider uforskyldt ved:
Departementet kan gi de forskrifter som finnes påkrevet til gjennomføring av reglene foran i dette kapittel.
Om beregning av frister gjelder reglene i domstolsloven.
Med pantobligasjon forstås gjeldsbrev som gir panterett. Med pantedokument forstås ethvert dokument som gir uttrykk for en panterett stiftet ved avtale.
🔗Del paragrafE. Anerkjennelse av rettigheter i utenlandske luftfartøyer i henhold til konvensjon av 19. juni 1948
Bestemmelsene i dette avsnitt gjelder utenlandske luftfartøyer som er innført i nasjonalitetsregister i en stat som har ratifisert eller tiltrådt konvensjonen av 19. juni 1948 om internasjonal anerkjennelse av rettigheter i luftfartøyer. Bestemmelsene i § 3-47 skal dog også gjelde norske luftfartøyer.
Like med en konvensjonsstat regnes ethvert territorium som en konvensjonsstat har ratifisert eller tiltrådt konvensjonen for, såfremt det føres særskilt nasjonalitetsregister for luftfartøyer i territoriet.
Et luftfartøys hjemland er den stat eller det territorium hvor det er innført i nasjonalitetsregister.
🔗Del paragrafFølgende rettigheter i et luftfartøy skal anerkjennes her i riket, såfremt de er gyldig stiftet i samsvar med loven i en konvensjonsstat hvor fartøyet var registrert på stiftelsestiden, og dessuten er innført i et offentlig rettighetsregister i hjemlandet:
Andre rettigheter i et luftfartøy enn lovbestemt panterett for krav som er nevnt i § 3-47, kan ikke anerkjennes eller stiftes her i riket med prioritet foran de under nr. 1-4 nevnte rettigheter.
Til luftfartøyet regnes også motorer og annet som er nevnt i § 3-23 annet ledd, selv om tingene midlertidig er skilt fra fartøyet.
🔗Del paragrafRettighetenes innbyrdes prioritet og de virkninger som registreringen ellers har i forhold til tredjemann, bedømmes etter loven i den konvensjonsstat hvor rettigheten er registrert.
Blir en rettighet senere overført til en annen konvensjonsstats register, bedømmes hver registrerings gyldighet etter loven i den stat som ved registreringen var fartøyets hjemland.
🔗Del paragrafDen prioritet som tilkommer en panterett eller annen i § 3-43 nr. 4 nevnt rettighet, omfatter alle beløp som rettigheten skal sikre.
Prioritet for renter anerkjennes dog ikke for så vidt de er påløpt mer enn 3 år før tvangsfullbyrdelse er påbegynt.
🔗Del paragrafSkal en registrert rettighet som anerkjennes etter § 3-43, sikre betalingen av et pengekrav, og omfatter rettigheten etter loven i fartøyets hjemland tillike reservedeler, anerkjennes også retten i reservedeler som til enhver tid er lagret her i riket, såfremt lagringsstedet er nevnt i stiftelsesdokumentet, og en fortegnelse som viser arten og det omtrentlige antall av de reservedeler rettigheten omfatter, er tatt inn i eller heftet ved dokumentet. Hvert lager skal ha et oppslag som gir opplysning om den registrerte rettighet og om innehaverens navn og adresse.
Bestemmelsene i § 3-39 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
🔗Del paragrafDersom et krav på bergelønn eller erstatning for ekstraordinære utgifter som har vært nødvendige for å bevare et luftfartøy som er forulykket eller stedt i nød, har panterett i fartøyet etter loven i en konvensjonsstat hvor arbeidet ble avsluttet, skal panteretten anerkjennes her i riket med prioritet foran alle andre rettigheter i fartøyet. Er det flere slike panterettigheter, går de som grunner seg på en senere hendelse, foran dem som grunner seg på en tidligere.
Panteretten kan dog ikke anerkjennes dersom det er gått 3 måneder uten at den er anmerket i fartøyets rettighetsregister og beløpet godkjent eller sak reist om panteretten. Om søksmålsfristen er overholdt, bedømmes etter loven i den stat hvor saken er reist.
🔗Del paragrafBlir et luftfartøy eller en rettighet i fartøyet gjenstand for arrest, utlegg eller tvangssalg, og saksøkte med kjennskap til forfølgningen overdrar eller stifter en rettighet som nevnt i § 3-43, kan overdragelsen eller rettigheten ikke anerkjennes til skade for saksøkeren eller tvangssalgskjøperen.
🔗Del paragrafBestemmelsene i dette avsnitt er ikke til hinder for inndragning, tilbakeholdelse eller andre forholdsregler som er eller blir fastsatt for å sikre overholdelsen av lover om inn- og utførsel, innvandring eller luftfart.
🔗Del paragrafKapittel IV. Luftdyktighet og miljødyktighet
Fartøy som brukes til luftfart etter denne lov, skal være luftdyktig og miljødyktig.
Et fartøy kan ikke ansees som luftdyktig, med mindre det er slik konstruert, bygd, utstyrt og vedlikeholdt og har slike flygeegenskaper at det tilfredsstiller sikkerhetens krav. Departementet gir nærmere forskrifter om luftdyktighet.
Et fartøy kan ikke anses som miljødyktig med mindre det oppfyller de krav som departementet fastsetter for å motvirke støy, luftforurensning og andre former for miljøforstyrrelser til skade eller ulempe for person eller eiendom utenfor fartøyet.
🔗Del paragrafLuftfartsmyndigheten foretar besiktigelse av luftfartøyer og fører også ellers tilsyn med at fartøyer som brukes til luftfart etter denne lov, er luftdyktige og miljødyktige.
Luftfartsmyndigheten kan la besiktigelse og tilsyn foreta ved norsk eller utenlandsk sakkyndig som den oppnevner, eller ved utenlandsk myndighet.
🔗Del paragrafNår det ved besiktigelse eller på annen måte er godtgjort at et luftfartøy er luftdyktig og miljødyktig, utsteder luftfartsmyndigheten luftdyktighetsbevis henholdsvis miljødyktighetsbevis for fartøyet. Bevisene kan utstedes for bestemt tid og kan begrenses til å gjelde luftfart av bestemt art eller innenfor bestemt område. Departementet kan bestemme at det i vedkommende bevis eller i særskilt dokument som skal følge med dette, skal tas inn nærmere anvisninger om de forutsetninger med hensyn til bruken av fartøyet som må iakttas, for at dette kan regnes for luftdyktig henholdsvis miljødyktig.
Bevisene skal på begjæring fornyes, såfremt fartøyet oppfyller de krav til luftdyktighet, henholdsvis miljødyktighet som gjelder når fornyelsen skal skje. Luftfartsmyndigheten kan overlate til sakkyndig eller myndighet som iverksetter besiktigelse i henhold til § 4-2 annet ledd, å foreta fornyelsen.
🔗Del paragrafNorsk fartøy som skal brukes til luftfart etter denne lov, skal ha luftdyktighetsbevis og miljødyktighetsbevis som er utstedt eller godkjent av luftfartsmyndigheten.
Utenlandsk fartøy skal ved luftfart innenfor norsk område ha enten luftdyktighetsbevis og miljødyktighetsbevis som nevnt i første ledd eller luftdyktighetsbevis og miljødyktighetsbevis utstedt eller godkjent i fremmed stat som har overenskomst med Norge om at slike bevis skal anerkjennes her i riket.
Luftfartsmyndighetene kan gi et fartøy særskilt tillatelse til luftfart uten hinder av reglene i første og annet ledd. Tillatelsen kan når som helst tilbakekalles.
🔗Del paragrafDersom ikke luftfartsmyndigheten bestemmer noe annet, blir et norsk luftdyktighetsbevis henholdsvis miljødyktighetsbevis ugyldig:
Luftfartsmyndigheten kan erklære et luftdyktighetsbevis eller miljødyktighetsbevis ugyldig når det ellers har inntrådt forhold som etter dens skjønn kan ha betydning for luftdyktigheten henholdsvis miljødyktigheten.
I tilfelle som nevnt i første ledd nr. 3 varer ugyldigheten inntil skaden er utbedret i samsvar med nærmere forskrifter som departementet gir. Ellers varer ugyldigheten inntil fartøyet er erklært luftdyktig henholdsvis miljødyktig.
Når et bevis er blitt ugyldig, kan luftfartsmyndigheten kreve det innlevert.
🔗Del paragrafDet som er bestemt foran i §§ 4-3 og 4-5 om utstedelse, fornyelse og ugyldighet av luftdyktighetsbevis, og miljødyktighetsbevis, gjelder tilsvarende for luftfartsmyndighetens godkjenning av utenlandsk bevis.
🔗Del paragrafEieren eller brukeren av et fartøy som brukes til luftfart etter denne lov, skal påse at fartøyet er luftdyktig og miljødyktig, og har foreskrevne luftdyktighetsbevis og miljødyktighetsbevis.
Har det inntrådt noe forhold av betydning for luftdyktigheten eller miljødyktigheten, skal han snarest mulig gi luftfartsmyndigheten melding om det i samsvar med nærmere forskrifter som departementet fastsetter. Han plikter å gi luftfartsmyndigheten de opplysninger som trengs for utøvingen av tilsynet med luftdyktigheten og miljødyktigheten.
🔗Del paragrafLuftfartsmyndigheten kan kreve adgang til ethvert fartøy som brukes til luftfart etter denne lov, og har rett til å foreta enhver undersøkelse av fartøyet og dets utstyr som den finner nødvendig for å kunne utføre besiktigelse og tilsyn. Herunder kan luftfartsmyndigheten kreve den hjelp som den trenger av eieren eller brukeren og besetningen. Den kan således kreve fartøyet klargjort til besiktigelse, lasten losset og prøveflyging og andre nødvendige prøver utført. Undersøkelser m.m. etter denne paragraf skal foregå på slik måte at det ikke voldes unødig ulempe med hensyn til fartøyets trafikk eller på annen måte.
Det som i første ledd er sagt om luftfartsmyndigheten, får tilsvarende anvendelse på norsk og utenlandsk sakkyndig og utenlandsk myndighet som foretar besiktigelse eller tilsyn i henhold til § 4-2 annet ledd.
🔗Del paragrafNår det gjelder å prøve et luftfartøys egenskaper eller det foreligger andre særlige grunner, kan luftfartsmyndigheten etter nærmere forskrifter som departementet gir, gjøre unntak fra det som er bestemt i eller i medhold av dette kapittel.
🔗Del paragrafDepartementet kan bestemme at bygging av luftfartøy, fremstilling av tilbehør og reservedeler og utføring av nærmere angitte vedlikeholds-, reparasjons- og endringsarbeider på luftfartøy, tilbehør og reservedeler bare må foretas av folk med særskilt godkjenning eller ved godkjent bedrift.
Departementet gir nærmere regler om suspensjon og tilbakekall av slik særskilt godkjenning som nevnt i første ledd.
🔗Del paragrafKapittel V. Bemanning
Fartøy som brukes til luftfart etter denne lov, skal være bemannet på betryggende måte.
Departementet gir nærmere forskrifter om bemanningen.
Eieren eller brukeren av fartøyet skal sørge for at dette er behørig bemannet.
🔗Del paragrafLuftfartsmyndigheten fører tilsyn med at bestemmelsene om bemanning blir overholdt. Den kan la tilsyn foreta ved norsk eller utenlandsk sakkyndig som den oppnevner, eller ved utenlandsk myndighet.
🔗Del paragrafDen som skal gjøre tjeneste på luftfartøy, må oppfylle de vilkår departementet fastsetter med hensyn til statsborgerforhold, alder, fysisk og psykisk skikkethet, vandel, edruskap, utdanning og øvelse m.m.
🔗Del paragrafSertifikat for tjeneste på luftfartøy som fører eller i annen egenskap som departementet bestemmer, utstedes av luftfartsmyndigheten til den som godtgjør at han fyller de fastsatte vilkår for den tjeneste sertifikatet gjelder.
Sertifikatet kan begrenses til å omfatte luftfart med bestemte arter av luftfartøyer, luftfart av bestemt art eller luftfart innenfor bestemt område.
Sertifikatet utstedes for bestemt tid. Det skal på begjæring fornyes for bestemt tid, såfremt innehaveren oppfyller de vilkår som gjelder for tjenesten når fornyelsen skal skje.
🔗Del paragrafDen som gjør tjeneste på luftfartøy i egenskap som nevnt i § 5-4, skal ha sertifikat som er utstedt eller godkjent av luftfartsmyndigheten, eller sertifikat utstedt eller godkjent i fremmed stat som har overenskomst med Norge om at slike sertifikater skal anerkjennes her i riket.
I internasjonal luftfart skal dog den som gjør tjeneste på norsk fartøy, ha sertifikat utstedt eller godkjent av luftfartsmyndigheten.
For luftfart innenfor norsk område kan luftfartsmyndigheten nekte å godta sertifikat utstedt i fremmed stat til norsk statsborger.
Luftfartsmyndigheten kan gi særskilt tillatelse til tjenestegjøring på luftfartøy uten hinder av bestemmelsen i første ledd. Tillatelsen kan når som helst tilbakekalles.
🔗Del paragrafLuftfartsmyndigheten kan tilbakekalle norsk sertifikat for bestemt tid, inntil videre eller for resten av gyldighetstiden, dersom innehaveren i eller utenfor tjeneste gjør seg skyldig i forseelse av betydning for denne eller om han ellers ikke fyller vilkårene for å gjøre den tjeneste sertifikatet gjelder.
Sertifikatet skal tilbakekalles for minst ett år dersom innehaveren blir ilagt straff for å ha gjort tjeneste ombord påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet rus- eller bedøvelsesmiddel. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelsen i § 6-11 annet ledd. Er han tidligere i de siste 5 år ilagt straff for en av de nevnte overtredelser, skal sertifikatet tilbakekalles for alltid.
Når luftfartsmyndigheten finner grunn til å anta at det foreligger et forhold som kan begrunne tilbakekalling, kan den straks sette sertifikatet ut av kraft inntil spørsmålet om tilbakekalling er avgjort. Er det innledet politietterforsking mot innehaveren, har politiet tilsvarende adgang til å sette sertifikatet foreløpig ut av kraft, men ikke for lengre tid enn 3 uker uten samtykke av luftfartsmyndigheten.
Blir vedtak om tilbakekalling påklaget, kan klagemyndigheten forkorte eller forlenge tilbakekallingstiden. Er sertifikatet tilbakekalt etter reglene i annet ledd, kan klagemyndigheten etter søknad sette ned tilbakekallingstiden også under den minstetid som der er fastsatt, når det foreligger særdeles formildende omstendigheter og tilbakekalling for så lang tid som fastsatt vil virke urimelig hardt.
Når et sertifikat er tilbakekalt eller satt ut av kraft, skal dokumentet innleveres til luftfartsmyndigheten.
🔗Del paragrafDet som er bestemt foran i §§ 5-5 og 5-6 om utstedelse, fornyelse og tilbakekalling av sertifikat, gjelder tilsvarende for luftfartsmyndighetens godkjenning av utenlandsk sertifikat.
🔗Del paragrafDen som har sertifikat utstedt eller godkjent av luftfartsmyndigheten, skal snarest mulig melde fra til denne om forhold som kan ha betydning for spørsmålet om han fremdeles fyller vilkårene for tjenesten.
Sertifikatinnehaveren er pliktig til når som helst å underkaste seg de undersøkelser og prøver som luftfartsmyndigheten finner påkrevd.
🔗Del paragrafLuftfartsmyndigheten kan tillate at et luftfartøy brukes til luftfart i utdanningsøyemed og ellers når det foreligger særlig grunn, selv om fartøyet ikke er bemannet på den måte som er fastsatt i eller i medhold av dette kapittel.
🔗Del paragrafKapittel VI. Fartøysjefen og tjenesten ombord
På norsk fartøy, som brukes til luftfart etter denne lov, skal det være en fartøysjef.
Fartøysjefen har høyeste myndighet ombord.
🔗Del paragrafFartøysjefen skal påse at fartøyet er luftdyktig, miljødyktig og behørig utrustet, bemannet og lastet, og at flygingen ellers forberedes og gjennomføres i samsvar med gjeldende bestemmelser.
Bestemmelsen i § 4-7 annet ledd om plikt til å gi melding om forhold av betydning for luftdyktigheten og miljødyktigheten og til å gi opplysninger som trengs for utøvingen av tilsynet, gjelder tilsvarende for fartøysjefen. Han plikter videre i samsvar med nærmere forskrifter som fastsettes av departementet, å gi melding til luftfartsmyndigheten om forhold av betydning for spørsmålet om besetningsmedlemmenes tjenestedyktighet.
🔗Del paragrafFartøysjefen fører oppsyn med fartøy, besetning, passasjerer og gods.
Når han finner det nødvendig, kan han midlertidig anvise besetningsmedlemmer annen tjeneste enn den de er tilsatt for.
Passasjerer plikter å rette seg etter de anvisninger fartøysjefen gir for god skikk og orden ombord.
Fartøysjefen kan nekte å ta ombord og har rett til å sette av besetningsmedlemmer, passasjerer og gods når forholdene krever det.
🔗Del paragrafNår det er nødvendig av hensyn til fartøyets sikkerhet eller for å beskytte person eller eiendom ombord eller for å opprettholde orden og lydighet ombord, har fartøysjefen rett til å bruke makt og iverksette andre tiltak i den utstrekning det etter forholdene kan ansees forsvarlig.
Ethvert medlem av besetningen plikter å yte fartøysjefen hjelp. Etter oppfordring av fartøysjefen kan også passasjerer yte hjelp.
Når det er påtrengende nødvendig av hensyn til fartøyets sikkerhet eller for å beskytte person eller eiendom ombord, kan besetningsmedlemmer og passasjerer uten oppfordring fra fartøysjefen iverksette forebyggende tiltak og herunder bruke makt, i den utstrekning det etter forholdene kan ansees forsvarlig.
🔗Del paragrafBlir det ombord på luftfartøy forøvd straffbar handling av alvorligere art, skal fartøysjefen så vidt mulig foreta det som trengs for å sikre bevis, og som ikke uten skade kan utsettes.
Fartøysjefen skal såvidt mulig sørge for at den skyldige ikke unnviker, og kan i det øyemed om nødvendig ta ham i forvaring. Uten eget samtykke kan den skyldige ikke holdes i forvaring lenger enn inntil han kan overleveres til politiet i Norge eller til vedkommende myndighet i utlandet.
Fartøysjefen kan ta i forvaring gjenstander som antas å ha betydning som bevismidler. Han skal gi politi eller myndighet som nevnt i annet ledd de nødvendige opplysninger og bevismidler som han har sikret seg etter første punktum.
Reglene i § 6-4 annet ledd gjelder tilsvarende.
🔗Del paragrafBlir tiltak etter §§ 6-4 eller 6-5 iverksatt på forsvarlig måte, kan det for skade som derved voldes den som tiltaket var rettet mot, ikke kreves erstatning av fartøysjefen, besetningsmedlemmer eller passasjerer, og heller ikke av fartøyets eier eller bruker eller den på hvis vegne reisen ble foretatt.
🔗Del paragrafFartøysjefen skal påse at foreskrevne fartøydokumenter er ombord og blir forskriftsmessig ført.
🔗Del paragrafKommer fartøyet i nød, skal fartøysjefen gjøre alt som står i hans makt for å trygge fartøy, ombordværende og gods. Må fartøyet forlates, skal han såvidt mulig sørge for å bringe fartøydokumentene i sikkerhet.
🔗Del paragrafInntreffer ved bruken av et fartøy en luftfartsulykke som medfører at noen avgår ved døden eller at det skjer betydelig skade på person, på fartøyet eller på eiendom utenfor fartøyet, skal fartøysjefen uten opphold sørge for at luftfartsmyndigheten blir underrettet, og snarest mulig deretter gi denne rapport om forholdet. Det samme gjelder når det har vært alvorlig fare for slik ulykke, eller det har inntruffet noe som tyder på vesentlige feil ved fartøyet eller bakketjenesten.
Er fartøysjefen ikke i stand til å gi slik underretning og rapport, skal det gjøres av fartøyets eier eller bruker.
Departementet kan fastsette begrensninger i meldeplikten, utvide den til å omfatte andre besetningsmedlemmer enn fartøysjefen eller bestemme at melding skal gis også til andre enn luftfartsmyndigheten.
🔗Del paragrafDen som gjør tjeneste på luftfartøy, skal lyde sine foresattes ordrer i tjenesten, vise omsorg for fartøy, ombordværende og gods og ellers samvittighetsfullt utføre sine tjenesteplikter.
🔗Del paragrafIngen må gjøre tjeneste ombord når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel eller på grunn av sykdom, legemidler, tretthet eller lignende årsak er uskikket til å utføre tjenesten på betryggende måte. Har han større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,4 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til en så stor alkoholkonsentrasjon, regnes han i alle tilfeller for påvirket av alkohol (ikke edru) i forhold til bestemmelsene i denne lov. Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff.
Den som har gjort tjeneste, må ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første 6 timer etter tjenesten, når han forstår eller må forstå at det kan bli innledet politietterforskning vedrørende hans forhold i tjenesten. Dette forbud gjelder ikke etter at politiet har latt lege ta blodprøver eller har avgjort at det ikke skal tas blodprøve.
Når det er grunn til å tro at noen har overtrådt bestemmelsene i første eller annet ledd, kan politiet fremstille ham til undersøkelse av lege, som kan ta blodprøver. Vedkommende departement gir nærmere regler om slik legeundersøkelse og alt som står i samband med det.
🔗Del paragrafKongen fastsetter i hvilken utstrekning bestemmelsene i dette kapittel kommer til anvendelse for utenlandsk luftfartøy innenfor norsk område.
🔗Del paragrafKapittel VII. Landingsplasser og bakketjeneste
A. Alminnelige bestemmelser
Område som innrettes til landingsplass for luftfartøyer, og andre luftfartsanlegg skal tilfredsstille de sikkerhetskrav og andre krav departementet fastsetter.
Departementet kan gi forskrifter om under hvilke vilkår et område kan brukes som landingsplass uten å være særskilt innrettet for det.
Departementet gir forskrifter om drift og vedlikehold av landingsplasser og luftfartsanlegg.
🔗Del paragrafLuftfartsmyndigheten fører tilsyn med landingsplasser og luftfartsanlegg og påser for øvrig at de bestemmelser som er gitt i eller i medhold av dette kapittel, blir overholdt. Den kan til enhver tid kreve adgang til plasser og anlegg og til annen eiendom i den utstrekning det er nødvendig for utøving av tilsynet.
🔗Del paragrafDepartementet kan fastsette områder hvor lufttrafikken skal være undergitt særskilt regulering.
🔗Del paragrafFor å trygge og effektivisere luftfarten opprettes en flysikringstjeneste.
Departementet gir nærmere forskrifter om flysikringstjenesten og bestemmer i hvilken utstrekning den kan varetas av andre enn statsorganer.
Departementet fastsetter de vilkår som må oppfylles av tjenestegjørende i flysikringstjenesten, og gi regler om sertifikat for slik tjeneste.
Departementet gir nærmere regler om suspensjon og tilbakekall av slikt sertifikat som nevnt i tredje ledd.
🔗Del paragrafB. Konsesjon
For å anlegge, drive eller inneha landingsplass til allmenn bruk kreves konsesjon fra Kongen. Staten trenger dog ikke konsesjon.
Kongen kan bestemme at en landingsplass under hensyn til dens karakter, trafikkens omfang eller varighet eller andre særlige forhold skal kunne anlegges, drives eller innehas uten konsesjon.
🔗Del paragrafKonsesjonen må bare gis når det finnes forenlig med allmenne hensyn. Før avgjørelsen treffes, skal det være innhentet uttalelse fra vedkommende kommunale og andre myndigheter.
🔗Del paragrafKonsesjon gis for bestemt tid og på slike vilkår som finnes påkrevd.
🔗Del paragrafNår konsesjonstiden er utløpt, har staten rett til helt eller delvis å innløse konsesjonshaverens anlegg med rettigheter og løst tilbehør mot erstatning etter skjønn. Erstatningen fastsettes til det som det ville koste å anskaffe et tilsvarende nytt anlegg, beregnet etter prisene på innløsningstiden og med fradrag for verdiforringelsen på grunn av elde, bruk, nedsatt anvendelighet eller lignende. For ting som ikke lenger kan skaffes, skal dog omsetningsverdien legges til grunn.
Innløsing kan foretas i konsesjonstiden med ett års varsel, når allmenne hensyn eller offentlige interesser gjør det nødvendig, og da mot erstatning etter vanlige ekspropriasjonsregler.
🔗Del paragrafKonsesjonen kan tilbakekalles dersom konsesjonsvilkår, lovbestemmelser eller forskrifter som gjelder for konsesjonshaverens virksomhet, på vesentlig måte blir overtrådt under utøving av virksomheten.
🔗Del paragrafKongen kan bestemme at det skal kreves tillatelse fra vedkommende departement til å anlegge, drive eller inneha landingsplass som ikke er til allmenn bruk, eller til å anlegge, drive eller inneha annet luftfartsanlegg. Kongen kan gi nærmere forskrifter om slik tillatelse.
🔗Del paragrafC. Godkjenning
Landingsplass til allmenn bruk må være godkjent av luftfartsmyndigheten. For plass som nevnt i § 7-1 annet ledd trengs dog ikke godkjenning med mindre luftfartsmyndigheten særskilt bestemmer det. Departementet fastsetter i hvilken utstrekning godkjenning skal kreves for landingsplasser som ikke er til allmenn bruk, og for andre luftfartsanlegg.
For godkjenningen settes slike vilkår som luftfartsmyndigheten finner påkrevd.
Tilfredsstiller anlegget ikke de krav som til enhver tid gjelder for godkjenning av slike anlegg, eller blir de fastsatte vilkår vesentlig tilsidesatt, kan luftfartsmyndigheten tilbakekalle godkjenningen.
Er det inntrådt noe forhold som kan medføre at anlegget ikke lenger tilfredsstiller kravene, plikter innehaveren å gi melding til luftfartsmyndigheten så snart han får kjennskap til forholdet. Er det farlig å bruke anlegget, skal innehaveren straks sette dette ut av drift i den utstrekning det er nødvendig, uten å vente på luftfartsmyndighetens avgjørelse.
🔗Del paragrafD. Luftfartshindringer
Vedkommende departement kan bestemme at det for en landingsplass til allmenn bruk skal utarbeides og fastsettes en plan over de høydebegrensninger og andre rådighetsinnskrenkninger som finnes nødvendige i området utenfor plassen med hensyn til bebyggelse, master, ledninger, beplantning, forstyrrende virksomhet og andre luftfartshindringer. I sjø- og isflyhavner kan planen også omfatte selve havneområdet. Før det treffes bestemmelse om særskilt plan i medhold av første punktum, skal det undersøkes om den plan som trengs, kan utføres i medhold av bestemmelsene om reguleringsplanlegging i plan- og bygningsloven.
I planen skal angis grensene for det område den omfatter.
Planens gyldighet kan begrenses til et bestemt tidsrom.
🔗Del paragrafNår det er truffet bestemmelse etter § 7-12, skal luftfartsmyndigheten i samråd med de berørte kommuner og fylkeskommunens planleggingsmyndigheter, utarbeide forslag til plan.
Forslaget legges ut på et høvelig sted til ettersyn for dem saken vedkommer. Utleggingen og kunngjøringen om utleggingen skal skje etter bestemmelsene i plan- og bygningslovens § 27-1.
Når saken er ferdigbehandlet, gir luftfartsmyndigheten tilråding til departementet, som fastsetter planen.
Luftfartsmyndigheten kan kreve at innehaveren av plassen skaffer opplysninger om materialet og yter annen hjelp som trengs for behandlingen av saken. Departementet kan pålegge innehaveren helt eller delvis å utføre gjøremål som etter første og annet ledd påhviler luftfartsmyndigheten.
🔗Del paragrafPlanen legges ut og kunngjøres på samme måte som bestemt i § 7-13 annet ledd. Departementet kan bestemme at planen også skal kunngjøres på annen måte.
Etter krav fra departementet skal planen tinglyses for de eiendommer som antas å ville bli berørt i vesentlig grad av rådighetsinnskrenkningene. Er skjønn forlangt etter § 7-18, skal slik tinglysing alltid kreves for så vidt angår de eiendommer som skjønnsbegjæringen gjelder.
Utgiftene til kunngjøring og tinglysing bæres av plassens innehaver.
🔗Del paragrafDe høydebegrensninger og andre rådighetsinnskrenkninger som er fastsatt i planen, må ikke overskrides uten samtykke av departementet. For slikt samtykke kan settes vilkår, f.eks. om endring eller merking av den bebyggelse e.l. som det er tale om.
I tilfelle av overskridelse uten samtykke skal luftfartsmyndigheten sette vedkommende en frist til å rette forholdet. Det samme kan luftfartsmyndigheten gjøre når vilkårene for et samtykke etter første ledd ikke blir overholdt.
Blir fristen oversittet, kan luftfartsmyndigheten la det nødvendige utføre ved namsmyndighetens hjelp og på vedkommendes bekostning. Får staten ikke sine utlegg dekket hos ham, kan den kreve dem erstattet av plassens innehaver.
🔗Del paragrafFinnes det i området ved planens ikraftreden luftfartshindring som er i strid med planen, skal hindringen fjernes om ikke departementet samtykker i at den blir stående. Reglene i § 7-15 første ledds annet punktum, annet og tredje ledd gjelder tilsvarende. Utgifter til tiltak etter § 7-15 tredje ledd skal dog bæres av plassens innehaver, bortsett fra tilfelle hvor § 7-15 annet ledds annet punktum er brakt til anvendelse.
🔗Del paragrafNår en eiendom berøres av rådighetsinnskrenkninger, har eieren rett til erstatning fra plassens innehaver for så vidt innskrenkningene medfører at eiendommen ikke kan utnyttes på regningssvarende måte, hensett til dens størrelse og beliggenhet og forholdene forøvrig, eller at eieren på annen måte lider et formuestap som han etter alminnelige rettsgrunnsetninger har krav på å få erstattet. Det som her er bestemt, gjelder tilsvarende for rettigheter i fast eiendom.
Likeså kan det kreves erstatning fra innehaveren dersom noen lider skade eller tap ved tiltak etter § 7-16.
Erstatning kan dog ikke kreves uten at det forgjeves er søkt dispensasjon etter § 7-15 første ledd. Staten innestår for at erstatningen blir betalt.
🔗Del paragrafSaker om erstatning etter § 7-17 avgjøres ved skjønn.
Skjønn må forlanges av den som krever erstatning, innen en frist som fastsettes i planen. Fristen må ikke settes kortere enn 2 år fra kunngjøringen. Regelen om oppreisning i lov om domstolene av 13. august 1915 §§ 153-158 gjelder tilsvarende.
Skjønnskostnadene bæres av plassens innehaver, om ikke skjønnsretten bestemmer noe annet.
🔗Del paragrafInnehaveren av plassen skal påse at de fastsatte rådighetsinnskrenkninger blir overholdt. I tilfelle av overtredelse skal han uten opphold gi melding til luftfartsmyndigheten.
🔗Del paragrafPlanen kan endres på samme måte som bestemt for istandbringelse av ny plan. Lempninger i fastsatte rådighetsinnskrenkninger kan dog foretas uten at forslag blir lagt ut på forhånd.
🔗Del paragrafPlanen blir stående ved makt til den blir opphevd av departementet eller dens gyldighetstid er utløpt.
I tilfelle av oppheving gjelder bestemmelsene i § 7-14 tilsvarende.
🔗Del paragrafFor område som ikke går inn under noen plan, kan departementet gi bestemmelser om luftfartshindringer. Reglene i § 7-15 første og annet ledd og tredje ledds første punktum og §§ 7-16 – 7-18 gjelder i så fall tilsvarende, dog slik at utgifter som etter §§ 7-16 – 7-18 skulle påhvile plassens innehaver, bæres av staten.
🔗Del paragrafE. Andre bestemmelser
Departementet kan gi forskrifter om hvilke landingsplasser som kan brukes til internasjonal eller innenriks luftfart eller til visse arter luftfart ellers.
🔗Del paragrafDepartementet kan gi forskrifter om adgangen til og ferdselen på landingsplasser og om luftfartøyers opphold på disse.
Dersom et luftfartøy eller deler av det eller gjenstander fra det er til hinder eller ulempe for virksomheten på en landingsplass, kan dens innehaver fjerne eller flytte det for fartøyeierens regning hvis ikke fartøyeieren selv gjør det innen en frist fastsatt av landingsplassens innehaver. Ved fastsettelsen av fristen skal det tas tilbørlig hensyn til landingsplassens drift og fartøyets verdi.
For sine utgifter har landingsplassens innehaver panterett i gjenstander nevnt i annet ledd som fjernes, forvares eller berges. Panteretten har fortrinnsrett foran alle andre fordringer etter bestemmelsene om legalpanterett, dog med forbehold for det som er bestemt i § 12-3. Oppnås ikke full dekning av utgiftene, er fartøyets eier ansvarlig for restbeløpet.
🔗Del paragrafNår hensynet til sikkerheten i luftfarten tilsier det, kan kontroll av personer, reisegods og gods som befinner seg på landingsplasser, foretas i samsvar med forskrifter gitt av departementet.
Departementet kan, på samme vilkår, gi forskrifter om at innehaver av landingsplass til allmenn bruk (etter § 7-5), flyselskaper, fraktagenter eller andre som driver virksomhet i tilknytning til lufthavnen, skal utarbeide og gjennomføre en sikkerhetsinstruks.
🔗Del paragrafDepartementet kan fastsette avgifter for benyttelse av landingsplasser som er til allmenn bruk. Departementet kan videre fastsette avgifter for at andre luftfartsanlegg eller tjenester som stilles til rådighet for eier eller bruker av luftfartøy, selv om fartøyet ikke gjør bruk av dem.
🔗Del paragrafMed samtykke fra Stortinget kan departementet bestemme at det skal innkreves midler (avgift) fra passasjerer på en statlig landingsplass til spesiell finansiering av bestemte utbyggingstiltak på vedkommende lufthavn. Departementet fastsetter satsenes størrelse og hvilke passasjerkategorier som omfattes av ordningen. Det kan settes vilkår for bruken av midlene (avgiften).
Midlene (avgiften) kan tilfalle et særskilt finansieringsselskap med formål å finansiere et utbyggingstiltak som nevnt i første ledd. Departementet kan gjennomføre kontroll med selskapets virksomhet.
Departementet kan gi bestemmelser om plikt for luftfartøyets eier eller bruker til å medvirke til gjennomføring av ordningen og kan gjennomføre kontroll med at medvirkningen skjer i samsvar med de bestemmelser som er fastsatt.
Bestemmelsene i luftfartsloven §§ 13-2 og 13-7 gis tilsvarende anvendelse.
🔗Del paragrafLandingsplasser og andre luftfartsanlegg til allmenn bruk skal være åpne for utenlandske luftfartøyer på samme vilkår som for norske fartøyer i tilsvarende internasjonal luftfart, når det er sluttet overenskomst om det med vedkommende fremmede stat.
🔗Del paragrafDepartementet fastsetter de vilkår som må oppfylles av tjenestegjørende på landingsplass, ved annet luftfartsanlegg eller forøvrig utenfor luftfartøy i stilling som er av betydning for luftfartens sikkerhet, og gir regler om sertifikat for slik tjeneste.
Departementet kan fastsette at tjenestegjørende som omfattes av første ledd, snarest mulig skal melde fra til luftfartsmyndigheten om forhold som kan ha betydning for spørsmålet om han fremdeles fyller vilkårene for tjenesten. § 5-8 annet ledd gjelder tilsvarende.
Departementet gir regler om suspensjon og tilbakekall av sertifikat som nevnt i første ledd.
🔗Del paragrafKapittel VIII. Ervervsmessig luftfartsvirksomhet m.m.
A. Luftruter
For luftfart i ervervsmessig og regelbundet trafikk (rutefart) innenfor norsk område kreves konsesjon fra Kongen.
Kongen kan bestemme at det for visse arter rutefart skal være tilstrekkelig med tillatelse etter § 8-8.
🔗Del paragrafKonsesjon må bare gis når det finnes forenlig med allmenne hensyn.
🔗Del paragrafKonsesjon til å drive rutefart utelukkende innenfor riket kan bare gis til noen som etter § 3-2 regnes for norsk.
Oppfyller konsesjonshaveren ikke lenger vilkårene etter første ledd, faller konsesjonen bort, om ikke forholdet blir rettet innen en frist som vedkommende departement fastsetter.
Når særlige grunner taler for det, kan Kongen gjøre unntak fra det som er bestemt i denne paragraf.
🔗Del paragrafKonsesjon gis for bestemt tid og på slike vilkår som finnes påkrevd.
🔗Del paragrafStaten har rett til helt eller delvis å innløse konsesjonshaverens bedrift i samsvar med reglene i § 7-8. Kongen kan gjøre unntak fra denne bestemmelse for så vidt angår konsesjon til rutefart mellom Norge og utlandet.
🔗Del paragrafKonsesjonen kan tilbakekalles dersom konsesjonsvilkår, lovbestemmelser eller forskrifter som gjelder for konsesjonshaverens virksomhet, på vesentlig måte blir overtrådt under utøving av virksomheten.
🔗Del paragrafVed meddelelse av konsesjon kan bestemmelse i dette kapittel fravikes i den utstrekning overenskomst med fremmed stat gjør det påkrevd.
🔗Del paragrafB. Annen luftfartsvirksomhet
Den som innenfor norsk område vil drive annen ervervsmessig luftfartsvirksomhet enn rutefart, må ha tillatelse fra vedkommende departement, om ikke annet blir bestemt av Kongen. Når det gjelder skoleflyging, oppvisningsflyging, konkurranseflyging eller annen luftfartsvirksomhet av særlig art, kan departementet bestemme at slik tillatelse skal kreves selv om virksomheten ikke drives ervervsmessig.
For slike tillatelser gjelder bestemmelsene i §§ 8-2 – 8-4, 8-6 og 8-7 tilsvarende.
🔗Del paragrafC. Forskjellige bestemmelser
Departementet kan gi forskrifter om adgangen til å overlate luftfartøy, tilbehør eller reservedeler til en annen til bruk for egen regning.
🔗Del paragrafDepartementet kan gi forskrifter om priser og tilhørende vilkår for rutefart, om formidling av rutefart samt om overbooking.
Departementet kan fastsette forskrifter for luftfartsvirksomhet som omfattes av § 8-8.
🔗Del paragrafKapittel IX. Bestemmelser om lufttrafikk m.m.
Departementet gir forskrifter om hva som skal iakttas for å unngå sammenstøt mellom luftfartøyer eller andre luftfartsulykker og ellers for å trygge mot farer og ulemper herunder støy som følge av luftfart.
Departementet gir nærmere forskrifter om operative forhold.
🔗Del paragrafDepartementet kan fastsette flygeveier som luftfartøyer skal følge innenfor norsk område, og gi særlige forskrifter for fartøyer som skal passere rikets grense, således om hvor grensen kan passeres og hvilke landingsplasser fartøyene skal bruke ved avgang eller ankomst.
🔗Del paragrafNår hensynet til den offentlige orden eller sikkerhet krever det, kan vedkommende myndighet pålegge et luftfartøy å lande. Landingen skal foretas snarest mulig. Er ikke annen anvisning gitt, skal fartøyet lande på nærmeste, innenlandske landingsplass til allmenn bruk hvor landing er mulig.
Kommer et fartøy inn i et område hvor luftfart er forbudt, skal fartøyet uten opphold forlate området, på hurtigste måte underrette vedkommende myndighet og, for så vidt myndigheten ikke gir annen anvisning, lande på nærmeste innenlandske landingsplass til allmenn bruk hvor landing er mulig.
Etterkommer et fartøy ikke bestemmelsene i første eller annet ledd, kan vedkommende myndighet ved tvangsmidler hindre fartøyet i å fortsette flygingen.
🔗Del paragrafKrigsmateriell må ikke føres med luftfartøy uten tillatelse fra vedkommende departement. Departementet gir forskrifter om hva som skal forstås med krigsmateriell og kan gjøre unntak fra bestemmelsen i første punktum.
Departementet kan av hensyn til den offentlige orden eller sikkerhet forby eller gi regulerende forskrifter om føring av annet gods enn krigsmateriell.
Departementet kan forby eller gi regulerende forskrifter om adgangen til å medføre og bruke fotografiapparater i luftfartøy.
🔗Del paragrafFor så vidt forholdet ikke er regulert ved særskilt lovbestemmelse, fastsetter departementet hvilke fartøydokumenter et luftfartøy skal ha, i hvilken utstrekning de skal medføres ombord, og hvorledes de skal opprettes, føres og oppbevares.
🔗Del paragrafEnhver som det har rettslig interesse for, kan kreve å bli kjent med innholdet av fartøydokumenter.
🔗Del paragrafDepartementet gir forskrifter om i hvilken utstrekning de som gjør tjeneste på luftfartøy, skal ha med seg sertifikater og andre dokumenter.
🔗Del paragrafVedkommende myndighet har rett til å undersøke luftfartøyer og kontrollere fartøydokumentene og de dokumenter som de tjenestegjørende ombord skal være forsynt med.
🔗Del paragrafKapittel X. Befordring med luftfartøy
A. Omfang
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder befordring med luftfartøy av passasjerer, reisegods eller gods når befordringen utføres mot vederlag. Utføres befordringen av et luftfartsforetak, gjelder kapitlets regler også når befordringen skjer uten vederlag.
🔗Del paragrafVed postbefordring svarer fraktføreren bare overfor postverket. Ansvar reguleres ikke av bestemmelsene i kapitlet her, men av særskilte regler som gjelder mellom fraktføreren og postverket.
Bestemmelsene om befordringsdokumenter i §§ 10-3 – 10-8 gjelder ikke når befordringen utføres under usedvanlige forhold og faller utenfor vanlig luftfartsvirksomhet.
🔗Del paragrafB. Befordringsdokumenter
For passasjertransporter skal det utstedes billett. Billetten kan være individuell eller kollektiv. En billett skal inneholde:
Billetter behøver ikke utstedes dersom opplysninger etter første ledd nr. 1. og 2. registreres på annen måte.
Transportavtalen og bestemmelsene i kapitlet her gjelder selv om bestemmelsene i paragrafen her ikke er overholdt.
🔗Del paragrafVed befordring av innskrevet reisegods skal reisegodsbevis utferdiges. Er reisegodsbeviset ikke heftet sammen med eller inntatt i en passasjerbillett som fyller kravene i § 10-3 første ledd, skal det inneholde:
Reisegodsbevis behøver ikke utstedes dersom opplysninger etter første ledd nr. 1. og 2. registreres på annen måte.
Transportavtalen og bestemmelsene i kapitlet her gjelder selv om bestemmelsene i paragrafen her ikke er overholdt.
🔗Del paragrafVed godsbefordring skal det utferdiges luftfraktbrev.
Luftfraktbrev behøver ikke utferdiges dersom opplysningene om befordringene er registrert på annen måte og avsenderen samtykker i dette. Fraktføreren skal i så fall gi avsenderen en godskvittering dersom avsenderen krever det. Godskvitteringen skal inneholde tilstrekkelige opplysninger til at godset kan identifiseres og skal gi avsenderen rett til de registrerte opplysninger om transporten.
Er luftfraktbrev ikke utferdiget, kan fraktføreren ikke nekte å ta imot gods til transport med den begrunnelse at det system som er brukt for å registrere opplysninger om transporten, ikke er tilgjengelig på omlastings- eller bestemmelsessted.
🔗Del paragrafLuftfraktbrevet utferdiges av avsenderen i tre eksemplarer. Det første eksemplar skal være påtegnet for fraktføreren og underskrives av avsenderen. Det annet eksemplar skal være påtegnet for mottakeren og underskrives både av avsenderen og fraktføreren. Det tredje eksemplar underskrives av fraktføreren og leveres tilbake til avsenderen etter at godset er mottatt. Underskriftene kan være trykt eller erstattet av stempel.
Har fraktføreren utferdiget luftfraktbrevet etter begjæring av avsenderen, ansees han for å ha gjort det på avsenderens vegne, om ikke annet blir godtgjort.
🔗Del paragrafFraktføreren kan kreve at avsenderen utferdiger særskilte luftfraktbrev når befordringen omfatter flere kolli.
Anvendes fremgangsmåten i § 10-5 annet ledd, skal fraktføreren overlevere særskilte godskvitteringer til avsenderen når denne krever det.
🔗Del paragrafLuftfraktbrevet og godskvitteringen skal inneholde:
Transportavtalen er gyldig og bestemmelsene i kapitlet her gjelder selv om bestemmelsene i §§ 10-5 – 10-8 ikke er overholdt.
🔗Del paragrafAvsenderen er ansvarlig for at de opplysninger som han eller noen som har handlet på vegne av ham har gitt i luftfraktbrevet er riktig. Det samme gjelder opplysninger gitt for registrering eller for innføring i godskvittering. Er opplysningene om godset uriktige eller ufullstendige, plikter avsenderen å erstatte skade som dette medfører for fraktføreren eller noen denne er ansvarlig for.
Er avsenderen ikke ansvarlig etter første ledd for uriktige eller ufullstendige opplysninger som er registrert eller tatt inn i godskvitteringen, svarer fraktføreren for de skader som dette medfører for avsenderen eller noen som denne er ansvarlig overfor. Forutsetningen er at fraktføreren har begått feil ved innføringen av avsenderens opplysninger i godskvitteringen eller ved registreringen. Det samme gjelder dersom noen annen på fraktførerens vegne har påført godskvitteringen opplysningene eller har registrert dem.
🔗Del paragrafLuftfraktbrevet eller godskvitteringen gjelder som bevis for avslutningen av fraktavtalen, mottakelsen av godset og vilkårene for transporten som er tatt inn i luftfraktbrevet eller godskvitteringen, om ikke annet blir godtgjort.
Luftfraktbrevets eller godskvitteringens opplysninger om godsets vekt, dimensjoner, pakning og stykketall ansees riktige, om ikke annet blir godtgjort. Andre opplysninger i luftfraktbrevet om godsets mengde, rominnhold eller tilstand gjelder derimot ikke som bevis overfor fraktføreren, med mindre han har undersøkt riktigheten i nærvær av avsenderen og bekreftet dette ved påskrift på luftfraktbrevet, eller opplysningene gjelder godsets synlige tilstand.
🔗Del paragrafC. Rådighet over godset og utlevering av godset
Når avsenderen oppfyller sine forpliktelser etter fraktavtalen, har han rett til å rå over godset ved å ta det tilbake på avgangs- eller bestemmelseslandingsplassen, ved å stanse det i tilfelle av landing underveis, ved å la det utlevere – på bestemmelsesstedet eller underveis – til en annen enn den mottaker som er oppgitt i luftfraktbrevet eller godskvitteringen, eller ved å kreve det sendt tilbake til avgangslandingsplassen. Sin rådighet over godset kan avsenderen dog bare utøve når det ikke medfører skade for fraktføreren eller andre avsendere, og han må erstatte de kostnader som påløper. Kan avsenderens ordre ikke utføres, skal fraktføreren straks underrette ham.
Utfører fraktføreren avsenderens ordre uten å bli forevist det eksemplar av luftfraktbrevet som ble levert til avsenderen eller godskvitteringen, er fraktføreren ansvarlig for den skade som derved måtte påføres rette innehaver av luftfraktbrevet eller godskvitteringen, men med regress mot avsenderen.
Avsenderens rett opphører samtidig med at mottakerens rett etter § 10-13 inntrer. Nekter mottakeren å ta imot godset, eller kan han ikke treffes, trer avsenderen igjen inn i sin rett til å råde over godset.
🔗Del paragrafNår godset er kommet frem til bestemmelsesstedet, kan mottakeren, bortsett fra de tilfelle som er nevnt i § 10-12, kreve at fraktføreren skal utlevere godset til ham mot at han betaler de skyldige beløp og ellers oppfyller de befordringsvilkår som er nevnt i transportavtalen.
Fraktføreren skal underette mottakeren så snart godset er kommet frem, om ikke annet er avtalt.
🔗Del paragrafInnrømmer fraktføreren at godset er tapt, eller er det ikke kommet frem senest 7 dager etter at det skulle ha vært fremme, kan mottakeren overfor fraktføreren gjøre gjeldende de rettigheter som fraktavtalen gir ham.
🔗Del paragrafEnhver avtale som avviker fra bestemmelsene i §§ 10-12, 10-13 eller 10-14 er ugyldig, dersom den ikke er inntatt i luftfraktbrevet eller godskvitteringen.
🔗Del paragrafAvsenderen plikter å gi opplysninger og legge frem de dokumenter som trengs for å oppfylle toll-, avgifts- og politiforskrifter før godset kan utleveres til mottakeren. Han er overfor fraktføreren ansvarlig for skade som følger av at disse opplysninger eller dokumenter mangler eller er ufullstendige eller ikke forskriftsmessige, med mindre fraktføreren eller hans folk har gjort seg skyldig i feil eller forsømmelse.
Fraktføreren plikter ikke å undersøke om opplysningene og dokumentene er riktige og fullstendige.
🔗Del paragrafD. Fraktførerens ansvar
Blir en passasjer drept eller skadd på legeme eller helse, er fraktføreren ansvarlig, såfremt den hendelse som har forårsaket skaden, er inntruffet ombord i luftfartøyet eller i sammenheng med at passasjeren går ombord eller forlater fartøyet. Fraktføreren er likevel ikke ansvarlig for dødsfall eller personskader som utelukkende er forårsaket av passasjerens helsetilstand.
🔗Del paragrafBlir reisegods skadd, eller går det helt eller delvis tapt, er fraktføreren ansvarlig, såfremt den hendelse som har forårsaket skaden er inntruffet ombord på luftfartøy eller i forbindelse med at passasjeren gikk ombord på eller forlot luftfartøyet eller mens godset var i fraktførerens varetekt. Fraktføreren er likevel ikke ansvarlig dersom skaden er forårsaket utelukkende av godsets egen beskaffenhet eller av feil eller mangler ved godset.
🔗Del paragrafFraktføreren er ansvarlig for tap som følge av at godset blir skadd eller går helt eller delvis tapt som følge av hendelse inntruffet under lufttransport. Han blir likevel ikke ansvarlig om han godtgjør at skaden utelukkende er følge av:
Som lufttransport regnes i paragrafen her den tid som godset er i fraktførerens varetekt på en flyplass, ombord på et luftfartøy eller, ved landing utenfor en flyplass, uansett hvor godset befinner seg. Lufttransport omfatter ikke slike transporter til lands eller vanns som skjer utenfor en flyplass. Utføres en slik transport i forbindelse med innlasting, utlevering eller omlasting på grunn av transportavtalen, skal likevel skaden ansees å være forårsaket ved en hendelse under lufttransporten, om ikke annet blir godtgjort.
🔗Del paragrafFraktføreren er ansvarlig for tap som følge av forsinkelse ved lufttransport av passasjerer, reisegods og gods, med mindre han godtgjør at han selv og hans folk har tatt alle nødvendige forholdsregler for å unngå tapet, eller at dette ikke har vært mulig for dem.
🔗Del paragrafVed befordring av passasjerer eller reisegods skal erstatning settes ned eller helt falle bort dersom den skadelidte selv ved egen skyld har medvirket til skaden. Blir en passasjer drept eller skadd og noen annen enn passasjeren selv krever erstatning, skal erstatningen også settes ned eller helt falle bort dersom fraktføreren godtgjør at passasjeren ved egen skyld har medvirket til skaden.
Ved godstransport skal erstatningen settes ned eller helt falle bort dersom skadelidte ved egen skyld har medvirket til skaden.
Nedsetting eller bortfall av erstatning etter første og annet ledd skjer etter en vurdering av hva som er rimelig hensett til graden av medvirkning.
For lufttransport innen riket som foretas uten mellomlanding utenlands, gjelder lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning §§ 5-1 og 5-2.
🔗Del paragrafVed befordring av passasjerer er fraktførerens samlede ansvar for hver enkelt skadd eller drept passasjer begrenset til 100.000 spesielle trekkrettigheter (SDR). Skal erstatningen gis i form av periodiske utbetalinger, skal den kapitaliserte verdien ikke overstige denne begrensningen.
Fraktførerens ansvar for tap som følge av forsinkelse ved befordring av passasjer er begrenset til 4.150 spesielle trekkrettigheter (SDR) for hver passasjer.
Ved befordring av reisegods er fraktførerens ansvar for tap på grunn av at godset forsinkes, skades eller helt eller delvis går tapt, begrenset til 1.000 spesielle trekkrettigheter (SDR) for hver passasjer.
Ved befordring av gods er fraktførerens ansvar begrenset til 17 spesielle trekkrettigheter (SDR) pr. kg. Dersom avsenderen ved overlevering av godset til fraktføreren særskilt angir verdien av godset og betaler fastsatte tilleggsavgifter, gjelder det oppgitte beløp som grense for fraktførerens ansvar. Dette gjelder likevel ikke dersom fraktføreren godtgjør at verdien er lavere enn det oppgitte beløp. Dersom bare en del av godset kommer bort, skades, går tapt eller forsinkes, regnes bare den sammenlagte vekten av de berørte kolli med når grensen for fraktførerens ansvar skal bestemmes. Dersom verdien av andre kolli som omfattes av samme luftfraktbrev eller godskvittering påvirkes, skal disse kolliene regnes med.
Sakskostnader kan tilkjennes saksøkeren uten hinder av ansvarsgrensene i denne paragraf. Dette gjelder likevel ikke for godstransport hvis fraktføreren innen 6 måneder fra tidspunktet for skadehendelsen eller innen saksanlegget skriftlig har tilbudt skadelidte en erstatning som ikke er mindre enn domsbeløpet bortsett fra sakskostnadene.
Med «spesiell trekkrettighet» (SDR) menes her den spesielle trekkrettighet som er fastsatt av Det internasjonale valutafond. I tilfelle søksmål skal ansvarsgrensene regnes til norske penger etter kronens verdi uttrykt i spesielle trekkrettigheter på dagen for domsavsigelsen.
🔗Del paragrafEthvert forbehold som tilsikter å frita fraktføreren for ansvar eller å fastsette en lavere ansvarsgrense enn bestemt i § 10-22, er ugyldig.
Ved godsbefordring kan dog forbehold tas for tap eller skade som følge av godsets egen beskaffenhet eller feil ved godset.
🔗Del paragrafDe ansvarsgrenser som er fastsatt i § 10-22, gjelder uansett hvilket ansvarsgrunnlag som påberopes.
🔗Del paragrafBlir fraktførerens tilsatte eller noen som fraktføreren ellers svarer for saksøkt for skade som de har voldt i tjeneste eller oppdrag for denne, skal den samlede erstatning som kan ilegges dem og fraktføreren, ikke overstige den grense som gjelder for fraktføreren.
🔗Del paragrafMottas innskrevet reisegods eller gods uten klage fra mottakerens side, formodes godset å være utlevert i god stand og overensstemmende med befordringsdokumentet, om ikke annet blir godtgjort.
Er godset skadd eller delvis tapt, må mottakeren klage om det til fraktføreren umiddelbart etter at skaden eller tapet er oppdaget, og senest innen 7 dager for reisegods og 14 dager for gods, regnet fra mottakelsen. Ved forsinkelse må det klages senest innen 21 dager fra den dag da godset ble stilt til rådighet for mottakeren.
Klage skal gis ved påtegning på befordringsdokumentet eller ved brev avsendt innen fristens utløp.
🔗Del paragrafBlir klage om skaden ikke gitt innen den frist som følger av § 10-26, faller ethvert krav mot fraktføreren bort, med mindre han har handlet svikaktig.
🔗Del paragrafErstatningssøksmål etter dette kapittel må reises enten på fraktførerens bosted eller på det sted hvor bedriften har sitt hovedsete eller den forretningsavdeling som har sluttet fraktavtalen, eller på bestemmelsesstedet.
Søksmål kan også reises ved domstolen på det sted fraktføreren har et kontor, dersom passasjeren har bosted her i riket, når søksmålet gjelder krav som følge av at passasjer er drept, skadd eller blitt forsinket eller krav på grunn av at reisegods har gått helt eller delvis tapt, blir skadd eller blitt forsinket.
Søksmål må reises ved norsk domstol eller domstol i en annen konvensjonsstat, med mindre avgangsstedet eller bestemmelsesstedet etter fraktavtalen ligger i en stat som ikke er tilsluttet Varsjava-konvensjonen.
🔗Del paragrafErstatningskrav etter dette kapittel faller bort om ikke søksmål er reist innen 2 år regnet fra luftfartøyets ankomst til bestemmelsesstedet eller fra den dag da det skulle ha kommet frem eller da befordringen ble avbrutt.
🔗Del paragrafSkal en befordring, som etter en eller flere fraktavtaler utgjør en enhet, utføres av flere fraktførere etter hverandre, er enhver fraktfører som mottar den reisende, det innskrevne reisegods eller godset, ansvarlig for den del av befordringen som det påhviler ham å utføre.
Ved befordring av innskrevet reisegods eller av gods kan avsenderen også holde seg til den første fraktfører, og den som har rett til å kreve utlevering, til den siste fraktfører, selv om skaden, tapet eller forsinkelsen er inntruffet mens godset var i en annen fraktførers varetekt. Er to fraktførere ansvarlige, hefter de solidarisk.
🔗Del paragrafE. Befordring utført av en annen fraktfører enn den som har sluttet fraktavtalen
Bestemmelsene i §§ 10-32 – 10-36 gjelder når en befordring blir helt eller delvis utført av en annen fraktfører enn den som har sluttet fraktavtalen, med mindre det godtgjøres at dette er skjedd uten den avtalesluttende fraktførers samtykke.
Bestemmelsene i §§ 10-33, 10-35 og 10-36 gjelder bare den del av befordringen som ikke utføres av den avtalesluttende fraktfører.
🔗Del paragrafBåde den fraktfører som har sluttet fraktavtalen og den fraktfører som helt eller delvis utfører den, skal ansees som fraktførere i forhold til reglene i dette kapittel. For den avtalesluttende fraktfører gjelder dette hele befordringen, men for den utførende fraktfører bare for så vidt angår den del av befordring som han utfører.
🔗Del paragrafVed bedømmelsen av en fraktførers ansvar skal handlinger og unnlatelser av den annen fraktfører eller av dennes folk i tjenesten ansees å ha samme virkning som hans egne handlinger og unnlatelser. Dette skal likevel ikke i noe tilfelle medføre at den utførende fraktførers ansvar overstiger de grenser som er fastsatt i § 10-22.
Har den avtalesluttende fraktfører påtatt seg forpliktelser ut over dem som er fastsatt i dette kapittel, eller har passasjer eller avsender oppgitt en særlig interesse i samsvar med § 10-22 annet ledd, får dette ikke virkning i forhold til den utførende fraktfører med mindre det er godtatt av ham.
🔗Del paragrafMelding eller klage som i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel rettes til den ene fraktfører, får virkning også i forhold til den annen. Ordre som nevnt i § 10-12 får ikke virkning med mindre den er gitt til den avtalesluttende fraktfører.
🔗Del paragrafDen avtalesluttende og den utførende fraktfører og deres folk i tjenesten er til sammen ikke ansvarlig utover det høyeste erstatningsbeløp som noen av fraktførerne svarer for. Hver enkelt har bare ansvar opp til den grense som gjelder for ham.
🔗Del paragrafErstatningssøksmål kan, uansett om det rettes mot begge fraktførere eller bare den ene av dem, reises ved domstol som etter § 10-28 er kompetent i sak mot den avtalesluttende fraktfører, eller ved domstol på den utførende fraktførers bosted eller på det sted hvor hans bedrift har sitt hovedsete.
Blir søksmål reist mot bare den ene fraktfører og vil denne, om han taper, gjøre regresskrav gjeldende mot den annen, kan han dra regresskravet inn i saken i samsvar med tvistemålslovens § 69 uten hensyn til om det er verneting for det etter de alminnelige regler.
🔗Del paragrafF. Andre bestemmelser
Ved befordring som delvis utføres med luftfartøy og delvis med annet befordringsmiddel, gjelder dette kapittel bare luftbefordringen.
Vilkårene for de andre befordringsmåter kan inntas i luftbefordringsdokumentet.
🔗Del paragrafForbehold i fraktavtalen og særlige avtaler forut for skaden er ugyldige for så vidt de går ut på at tvist skal avgjøres etter en lov som avviker fra denne lovs bestemmelser om befordringen eller ved annet verneting enn fastsatt i dette kapittel.
Ved godsbefordring kan det dog uten hinder av første ledd avtales at tvist skal avgjøres ved voldgift på et sted som er rett verneting etter § 10-28, forutsatt at saken skal avgjøres i samsvar med Varsjava-konvensjonens bestemmelser i den utstrekning befordringen omfattes av konvensjonen. Likeledes kan det ved godsbefordring i tilfelle som nevnt i § 10-31 avtales at tvist skal avgjøres ved voldgift på et sted som er rett verneting etter § 10-36, forutsatt at saken skal avgjøres i samsvar med Guadalajara-konvensjonens bestemmelser i den utstrekning befordringen omfattes av denne konvensjon.
🔗Del paragrafFor innenriks luftbefordring uten avtalt mellomlanding i fremmed stat kan departementet godkjenne at billett, reisegodsbevis eller luftfraktbrev ikke blir utferdiget selv om opplysningene ikke registreres på noen annen måte.
🔗Del paragrafMed Varsjava-konvensjonen forstås den overenskomst om internasjonal luftbefordring som ble undertegnet i Varsjava 12. oktober 1929, slik den er endret ved protokoll avsluttet i Haag 28. september 1955.
Med Guadalajara-konvensjonen forstås den tilleggsoverenskomst til Varsjava-konvensjonen som ble undertegnet i Guadalajara 18. september 1961 om internasjonal luftbefordring utført av en annen person enn den avtalesluttende fraktfører.
🔗Del paragrafHar en stat som har tiltrådt Warszawa-konvensjonen, tatt forbehold som omhandlet i Haag-protokollen 28. september 1955 artikkel XXVI, Guatemala-protokollen 8. mars 1971 artikkel XXIII para 1 bokstav b, Montreal-protokoll nr. 3 25. september 1975 artikkel XXI para 1 bokstav b eller Montreal-protokoll nr. 4 samme dag artikkel XXI para 1 bokstav a, gjelder reglene i kapitlet her ikke luftbefordring som utføres for statens militære myndigheter med et der i staten registrert luftfartøy, såfremt fartøyets hele lasteevne er reservert av disse myndigheter eller for deres regning.
Reglene i dette kapittel gjelder heller ikke internasjonal luftbefordring som utføres direkte av en stat, eller av territorium for hvis utenriksanliggender den svarer, såfremt staten ved ratifikasjonen eller tiltredelsen av Varsjava-konvensjonen av 12. oktober 1929 har tatt forbehold etter tilleggsprotokollen til konvensjonens artikkel 2.
🔗Del paragrafKapittel XI. Skadeserstatning og forsikring
Eieren av et luftfartøy er uansett skyld ansvarlig for skade eller tap som oppstår utenfor fartøyet som følge av at fartøyet brukes til luftfart. Dersom luftfartøyet er registrert i luftfartøyregisteret, anses den som eier som står oppført i registeret som luftfartøyets eier.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke:
Når ikke annet blir bestemt av departementet, skal det for fartøy som brukes til luftfart etter denne lov, foreligge godkjent forsikring eller annen sikkerhet til dekning av erstatningsplikt som nevnt i § 11-1.
Departementet kan bestemme at det også skal foreligge godkjent forsikring eller annen sikkerhet til dekning av skade som voldes personer eller ting i vedkommende luftfartøy eller i samband med at de går eller føres ombord eller forlater eller føres fra fartøyet, eller skade som voldes innskrevet gods mens fraktføreren har ansvaret etter kapittel X.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om forsikring eller sikkerhetsstillelse, herunder om virkningen av at forsikringen eller sikkerheten ikke holdes i kraft.
🔗Del paragrafKapittel XII. Luftfartsulykker
A. Redningstjeneste
Departementet gir forskrifter om ettersøkings- og redningstjeneste i tilfelle hvor luftfartøy er saknet, i nød eller forulykket. Herunder kan gis bestemmelser om plikt for enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner til å medvirke ved forberedelsen og gjennomføringen av ettersøkings- og redningstiltak, og om godtgjøring for slik medvirkning.
🔗Del paragrafNår det finnes grunn til det og internasjonal overenskomst ikke er til hinder, kan vedkommende departement pålegge fartøyets eier eller bruker å erstatte helt eller delvis statens utgifter til ettersøking av saknet fartøy. Det samme gjelder redningsutgifter for så vidt de ikke blir dekket ved bergelønn.
🔗Del paragrafB. Berging
Den som berger eller medvirker til å berge et luftfartøy som er i nød eller forulykket, ombordværende gods eller noe som har hørt til fartøyet eller godset, har krav på bergelønn etter reglene i sjøfartsloven av 20. juli 1893 kapittel 9, enten bergingen er foregått til sjøs, til lands eller i luften. Rett til andel i bergelønnen har også den som har reddet eller medvirket til redning av menneskeliv fra fartøyet under den nød som har gitt anledning til bergingen.
Godtgjøring kan også kreves for ekstraordinære utgifter som har vært nødvendige for å bevare fartøyet eller gods fra fartøyet. De i første ledd nevnte regler om berging gjelder tilsvarende for slik godtgjøring.
Dersom arbeidet er avsluttet her i riket, har fordringshaveren tilbakeholdsrett og panterett i fartøyet eller godset med prioritet foran alle andre rettigheter. Er det flere slike panterettigheter, går de som grunner seg på en senere hendelse foran de som grunner seg på en tidligere. Eieren av gods har ikke personlig ansvar for fordringen.
Panteretten i gods faller bort når dette utleveres, og panteretten i fartøyet etter 3 måneder dersom den ikke er anmerket i registeret og beløpet godkjent eller sak reist om panteretten. Søksmål kan reises på det sted hvor arbeidet er avsluttet, eller hvor fartøyet eller godset er.
🔗Del paragrafC. Undersøkelse av luftfartsulykker m.m.
Inntreffer ved bruken av et fartøy en luftfartsulykke som medfører at noen avgår ved døden eller at det skjer betydelig skade på person, på fartøyet eller på eiendom utenfor fartøyet, skal den myndighet Kongen bestemmer, foreta undersøkelse. Det samme gjelder når det har vært alvorlig fare for slik ulykke, eller det har inntruffet noe som tyder på vesentlige feil ved fartøyet eller bakketjenesten.
🔗Del paragrafEnhver plikter på forlangende å gi undersøkelsesmyndigheten de opplysninger han sitter inne med om forhold som kan være av betydning for undersøkelsen. Dette gjelder uten hensyn til taushetsplikt som ellers påhviler vedkommende.
Myndigheten har rett til å nytte privat grunn og kan kreve å få undersøke og ta i besittelse fartøy, vrakrester, dokumenter og andre ting i den utstrekning den trenger det for å kunne utføre sitt verv. Den kan påby legeundersøkelse etter reglene i § 6-11 tredje ledd. Om nødvendig kan myndigheten kreve hjelp av politiet.
Myndigheten kan også, om det finnes nødvendig for undersøkelsen, kreve bevisopptak etter reglene i lov om rettergangsmåten for tvistemål.
Myndigheten skal i samsvar med nærmere forskrifter som departementet gir, så vidt mulig underrette fartøyets eier og – om fartøyet brukes av en annen enn eieren – dets bruker, samt forsikreren og andre som saken angår, om undersøkelsen og gi dem adgang til innen undersøkelsen avsluttes å fremkomme med det de finner påkrevd for å vareta sitt tarv. De interesserte har rett til, i den utstrekning det kan skje uten hinder for undersøkelsen, å være til stede ved denne og gjøre seg kjent med dokumentene.
🔗Del paragrafDen som blir vitne til en luftfartsulykke, skal straks melde fra til nærmeste politimyndighet eller luftfartsmyndigheten, dersom han ikke etter forholdene har grunn til å anta at slik melding er unødvendig. Det samme gjelder den som finner et luftfartøy, deler av et luftfartøy eller andre ting under forhold som tyder på at det har inntruffet en luftfartsulykke.
🔗Del paragrafEt luftfartøy som er forulykket, vrakrester eller andre ting fra et slikt fartøy og spor etter ulykken må ikke fjernes eller røres uten tillatelse av undersøkelsesmyndigheten eller politiet, med mindre det er nødvendig for å redde eller avverge fare for liv eller eiendom eller for å hindre at noe som kan ha betydning for undersøkelsen, går til grunne eller forsvinner.
🔗Del paragrafDersom et luftfartøy som er forulykket utenfor en landingsplass, eller vrakrester eller andre ting fra et slikt fartøy er til hinder for den alminnelige ferdsel eller på annen måte til ulempe for allmenheten eller er til fare for folk eller eiendom, og eieren ikke fjerner det eller på annen måte retter forholdet, kan politiet sette ham en frist til å gjøre det. Oversittes fristen, kan politiet la det nødvendige foreta på eierens bekostning.
Er eieren ukjent, eller er det av hensyn til ferdselen eller av annen grunn nødvendig å skride inn straks, kan politiet sette i verk tiltak som nevnt i første ledd uten at det gis eieren noen frist.
🔗Del paragrafKapittel XIII. Forskjellige bestemmelser
Er det når en flyging skal påbegynnes, grunn til å anta at luftfartøyet ikke er luftdyktig eller behørig bemannet, eller at det for øvrig aktes brukt i strid med denne lov eller forskrifter gitt med hjemmel i den, kan flygingen forbys og fartøyet om nødvendig hindres i å forlate landingsplassen. Beslutning om dette treffes av luftfartsmyndigheten eller av noen som den gir fullmakt; i siste tilfelle skal beslutningen uten opphold forelegges for luftfartsmyndigheten til prøving.
🔗Del paragrafEr avgifter som påløper i forbindelse med et luftfartøys benyttelse av norsk landingsplass til allmenn bruk, eller andre luftfartsanlegg eller tjenester som er stilt til rådighet for eier eller bruker av luftfartøy, ikke blitt betalt til fastsatt tid eller tilstrekkelig sikkerhet stilt, kan innehaveren eller luftfartsmyndigheten hindre fartøyet i å forlate plassen.
Luftfartsmyndigheten kan i tillegg;
inntil avgiften er betalt eller tilstrekkelig sikkerhet stilt.
Departementet kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføringen av denne bestemmelsen.
Reglene i første og andre ledd får anvendelse i den grad de ikke kommer i konflikt med lov av 20. mai 1939 nr. 2 om arrestfrihet m.v. for luftfartøyer og Overenskomst om innføring av visse ensartede regler om arrest i luftfartøyer av 29. mai 1933.
🔗Del paragrafDepartementet kan av hensyn til luftfartens sikkerhet gi forskrifter om behandling, oppbevaring og levering av drivstoff og annet som brukes til utrusting av luftfartøyer, og om tilsyn med at bestemmelsene blir overholdt.
🔗Del paragrafEier eller bruker av luftfartøy og innehaver av godkjent landingsplass eller annet luftfartsanlegg plikter å gi slike opplysninger som luftfartsmyndigheten forlanger for å kunne utføre sine gjøremål. Det samme gjelder innehaver av godkjent bedrift som nevnt i § 4-10 eller av annen virksomhet som drives med godkjenning eller tillatelse etter denne lov eller forskrifter gitt med hjemmel i den.
Opplysningene kan meddeles videre i den utstrekning det er nødvendig som følge av internasjonal overenskomst. For øvrig kan de meddeles videre eller offentliggjøres i den utstrekning de ikke inneholder forretnings- eller driftshemmeligheter. Når den som mener å ha krav på hemmelighold, har gjort innvending mot at opplysningene meddeles videre eller offentliggjøres, må dette bare skje etter særskilt avgjørelse av vedkommende departement.
De som i stillings medfør får kjennskap til opplysningene, har taushetsplikt i den utstrekning opplysningene ikke må meddeles videre eller offentliggjøres.
🔗Del paragrafStortinget kan bestemme at kommuner og fylkeskommuner helt eller delvis skal dekke utgifter til bygging og utbedring av statens landingsplasser og luftfartsanlegg, herunder utgifter til erverv av grunn og eiendomsinngrep.
Er to eller flere kommuner og/eller fylkeskommuner pålagt å dekke utgifter etter første ledd uten at Stortinget har fordelt beløpet mellom dem, foretas fordelingen av vedkommende departement. Fordelingen av beløp mellom kommuner som ligger i samme fylke, kan av departementet overlates til fylkesutvalget.
🔗Del paragrafBlir staten i henhold til internasjonal overenskomst påført utgifter som følge av at luftfartøy brukes for norsk regning utenfor riket, kan vedkommende departement, for så vidt ikke annet er fastsatt i vilkår for konsesjon eller tillatelse etter kapittel VIII, kreve utgiftene refundert av fartøyets eier eller bruker.
🔗Del paragrafAvgifter som fastsettes etter § 7-26 er tvangsgrunnlag for utlegg. Det samme gjelder for refusjonsbeløp som staten har krav på etter denne lov.
🔗Del paragrafDepartementet kan gi forskrifter om at det skal betales gebyr også for andre forretninger enn de som omfattes av § 3-1 annet ledd.
🔗Del paragrafKapittel XIV. Straffebestemmelser
Dersom eieren eller brukeren av et luftfartøy som ikke er norsk og heller ikke har fremmed nasjonalitet som nevnt i § 2-2 første ledd nr. 2, uten særskilt tillatelse bruker fartøyet til luftfart innenfor norsk område eller overskrider vilkårene for en gitt tillatelse, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 1 år.
🔗Del paragrafDersom eieren eller brukeren av et luftfartøy bruker det til luftfart i strid med § 2-4 første ledd, eller bryter vilkår som er satt for tillatelse etter § 2-4 annet ledd, straffes han med bøter eller fengsel i inntil 1 år.
🔗Del paragrafDen som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger når han melder et luftfartøy til registrering eller begjærer det slettet i registeret, eller når han søker om tillatelse etter § 3-2 annet ledd eller § 3-7 første ledd nr. 2, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.
På samme måte straffes den som unnlater å gi registreringsmyndigheten melding som er påbudt i denne lov, eller som gir uriktig eller ufullstendig melding.
🔗Del paragrafDen som uberettiget fjerner nasjonalitets- eller registreringsmerke eller annet foreskrevet merke fra et luftfartøy eller forsyner fartøyet med uriktig merke, straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år.
Dersom eieren eller brukeren av et luftfartøy bruker det til luftfart skjønt det mangler nasjonalitets- eller registreringsmerker eller har uriktige merker, straffes han på samme måte som nevnt i første ledd.
🔗Del paragrafDersom eieren eller brukeren av et luftfartøy bruker det til luftfart skjønt det ikke er luftdyktig eller miljødyktig eller behørig bemannet, utrustet eller lastet for den reise det er bestemt for, eller av andre grunner ikke er i slik stand at det tilfredsstiller sikkerhetens krav, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 2 år, forutsatt at det ikke i medhold av denne lov er gitt tillatelse til bruken.
🔗Del paragrafMed bøter eller med fengsel inntil 2 år straffes den som ved bygging av luftfartøy eller fremstilling av tilbehør eller reservedeler eller under utføring av vedlikeholds-, reparasjons- eller endringsarbeid viser uforsvarlig forhold og derved volder fare for at fartøyet kan bli brukt uten å tilfredsstille sikkerhetens krav. På samme måte straffes den som viser uforsvarlig forhold som nevnt ved utrusting, lasting eller annen klargjøring av luftfartøy.
🔗Del paragrafDersom eieren eller brukeren av et luftfartøy bruker det til luftfart skjønt det for fartøyet ikke foreligger foreskrevet forsikring eller annen sikkerhet som nevnt i § 11-2, straffes han med bøter eller fengsel inntil 1 år.
Bruker han fartøyet til luftfart uten fartøydokument som kreves etter denne lov eller forskrift gitt med hjemmel i den, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.
🔗Del paragrafEn fartøysjef som foretar flyging med fartøyet under slike omstendigheter som nevnt i §§ 14-1, 14-4 annet ledd, 14-5 eller 14-7, straffes på samme måte som fastsatt for eier eller bruker.
🔗Del paragrafGjør noen tjeneste på luftfartøy uten å ha gyldig sertifikat eller tillatelse som kreves etter denne lov, eller – i tilfelle hvor slikt dokument ikke er nødvendig – uten å tilfredsstille de vilkår som er fastsatt for tjenesten, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 1 år.
🔗Del paragrafDersom noen som har forpliktet seg til å gjøre tjeneste på luftfartøy, unnlater å tiltre tjenesten eller unndrar seg fortsatt tjenestegjøring, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder.
Unnlater noen som hører til besetningen på luftfartøy, uten gyldig grunn å møte frem til tjeneste i rett tid, eller forlater han tjenesten uten tillatelse, straffes han med bøter.
🔗Del paragrafDersom noen som hører til besetningen på luftfartøy, ikke adlyder en foresatts ordre i tjenesten, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder.
Har han ved lydighetsnektelsen utsatt fartøyet eller menneskeliv for fare, eller har han fastholdt den tross gjentatt ordre, eller foreligger det forøvrig særdeles skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 3 år anvendes.
🔗Del paragrafDen som gjør eller forsøker å gjøre tjeneste ombord i strid med bestemmelsene i § 6-11 første ledd, straffes med bøter eller med fengsel inntil 2 år. Har noen gjort tjeneste påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel eller har han overtrådt bestemmelsene i § 6-11 annet ledd, anvendes fengselsstraff, om ikke særdeles formildende omstendigheter er til stede.
🔗Del paragrafDen som overtrer noen forskrift departementet har gitt til unngåelse av sammenstøt mellom luftfartøyer eller av andre luftfartsulykker eller for ellers å trygge mot farer og ulemper som følge av luftfart, straffes med bøter eller med fengsel inntil 2 år.
Den som fraviker flygevei fastsatt etter § 9-2, eller som overtrer forskrifter departementet har gitt om luftfartøyer som skal passere rikets grense, straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år. Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt fører luftfartøy urettmessig inn i en sone som er opprettet for å beskytte midlertidige eller faste anlegg eller innretninger for undersøkelse etter eller utnytting, lagring eller transport av undersjøiske naturforekomster.
Den som overtrer noen forskrift departementet har gitt om operative forhold, straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år
🔗Del paragrafDen som under føring av luftfartøy i en luftled eller et annet område hvor lufttrafikken er undergitt særskilt regulering, unnlater å etterkomme eller handler i strid med en anvisning av trafikkledelsen som han plikter å følge, straffes med bøter eller med fengsel inntil 2 år.
På samme måte straffes en fartøysjef som overtrer bestemmelsene om landingsplikt i § 9-3.
🔗Del paragrafOvertrer eieren eller brukeren av et luftfartøy bestemmelsene i § 9-4 første ledd om føring av krigsmateriell, eller bestemmelser gitt etter samme paragrafs annet ledd om føring av annet gods, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 1 år.
På samme måte straffes en fartøysjef som foretar flyging med fartøyet når det brukes til slik ulovlig befordring som nevnt i første ledd.
🔗Del paragrafDen som overtrer forskrift Kongen har gitt etter § 2-3, straffes med bøter eller med fengsel inntil 2 år.
🔗Del paragrafKommer et luftfartøy i nød, og fartøysjefen unnlater å gjøre det som står i hans makt for å bevare fartøyet, ombordværende eller gods, eller det som ellers påligger ham etter § 6-8, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 1 år.
🔗Del paragrafDersom noen som hører til besetningen på et luftfartøy, ved smugling eller på annen måte i strid med tjenesteplikter utsetter fartøy eller gods for å bli beslaglagt eller tilbakeholdt av norsk eller utenlandsk myndighet, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.
🔗Del paragrafUnnlater en fartøysjef eller et annet besetningsmedlem å foreta det som påhviler ham når det gjelder å opprette, føre eller oppbevare fartøydokument eller å medføre fartøydokument, sertifikat eller annet dokument ombord, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder.
Foretar han uriktig innførsel i fartøydokument, eller bevirker han på annen måte at et slikt dokument får et uriktig innhold, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 1 år.
🔗Del paragrafEn fartøysjef eller et annet besetningsmedlem som uten at forholdet går inn under §§ 14-1 – 14-19, gjentatt eller på utilbørlig måte overtrer sine tjenesteplikter eller for øvrig viser utilbørlig forhold i tjenesten, straffes med bøter.
🔗Del paragrafDersom innehaveren av en landingsplass eller et annet luftfartsanlegg lar anlegget bruke skjønt det ikke tilfredsstiller de fastsatte krav, eller – i tilfelle hvor det kreves godkjenning av luftfartsmyndigheten – skjønt slik godkjenning ikke foreligger, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 1 år.
Overtrer innehaveren bestemmelsen i § 7-28, straffes han med bøter.
🔗Del paragrafDen som overskrider rådighetsinnskrenkninger fastsatt etter §§ 7-12 – 7-15, eller overtrer bestemmelser fastsatt med hjemmel i § 7-22, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder. På samme måte straffes forsøk.
🔗Del paragrafDriver noen luftfartsvirksomhet eller annen virksomhet uten å ha konsesjon, tillatelse eller godkjenning som kreves etter denne lov eller forskrifter gitt med hjemmel i den, straffes han med bøter eller fengsel inntil 6 måneder.
Det samme gjelder for den som under utøvelsen av slik virksomhet overtrer eller tilsidesetter vilkår som er satt for slik konsesjon, tillatelse eller godkjenning.
Den som overtrer forskrift gitt med hjemmel i § 8-10, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder.
🔗Del paragrafDen som handler i strid med et forbud etter § 13-1 mot at et luftfartøy forlater landingsplass, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. På samme måte straffes forsøk.
🔗Del paragrafDen som hindrer utføring av besiktelse, tilsyn eller annen undersøkelse etter denne lov eller forskrifter gitt med hjemmel i den, eller som unnlater å yte hjelp ved slik undersøkelse når det kreves med hjemmel i loven eller forskriftene, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder. Det samme gjelder den som i strid med reglene i § 12-7 fjerner eller rører luftfartøy, vrakrester eller annet etter en luftfartsulykke.
På samme måte straffes forsøk.
🔗Del paragrafDersom noen som er pålagt å medvirke ved ettersøknings- eller redningstiltak etter forskrifter gitt med hjemmel i § 12-1, unnlater å møte frem til tjeneste eller på annen måte overtrer sine plikter, straffes han med bøter.
🔗Del paragrafDen som i annet tilfelle enn nevnt i § 14-3 unnlater å gi melding som er påbudt i denne lov eller forskrifter gitt med hjemmel i den, eller opplysning som kreves med hjemmel i loven eller forskriftene, eller som gir uriktig eller ufullstendig melding eller opplysning, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.
Straff etter denne paragraf kommer ikke til anvendelse ved overtredelse av bestemmelsene i kapittel X.
🔗Del paragrafDen som unnlater å innlevere et nasjonalitets- og registreringsbevis, luftdyktighetsbevis, miljødyktighetsbevis, sertifikat eller annet dokument i tilfelle hvor innlevering er påbudt i denne lov eller kreves med hjemmel i den, straffes med bøter.
🔗Del paragrafDen som overtrer forskrift gitt med hjemmel i denne lov, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder, om ikke forholdet rammes av et annet straffebud i dette kapittel.
🔗Del paragrafMedfører en overtredelse som nevnt i § 14-5, § 14-6, § 14-8, §§ 14-11 – 14-14, § 14-17 eller §§ 14-20 – 14-22 tap av menneskeliv eller betydelig skade på legeme, helse eller eiendom, kan fengsel inntil 5 år anvendes.
Det samme gjelder ved overtredelse som nevnt i § 14-7, dersom noen lider betydelig formuestap som følge av at det ikke har foreligget foreskrevet forsikring eller annen sikkerhet.
🔗Del paragrafBlir en overtredelse som nevnt i §§ 14-1 – 14-29 begått av uaktsomhet, er straffen bøter eller fengsel inntil 6 måneder, dog slik at det ikke i noe tilfelle kan anvendes strengere straff enn den som er fastsatt for forsettlig overtredelse.
🔗Del paragrafMedvirkning til overtredelse som nevnt i §§ 14-1 – 14-11 og 14-13 – 14-31 er straffbar og straffes med den straff som er fastsatt i vedkommende straffebud.
🔗Del paragrafStraffebud i dette kapittel som er rettet mot eieren eller brukeren av et luftfartøy, mot innehaveren av en landingsplass eller et annet luftfartsanlegg eller mot innehaveren av en virksomhet som nevnt i § 14-23, får anvendelse også på underordnede, når de i sin tjeneste forgår seg på den måte som er nevnt i vedkommende straffebud. Det som her er bestemt, gjelder tilsvarende for styremedlemmer og andre tillitsmenn i selskaper og andre juridiske personer.
🔗Del paragrafKapittel XV. Gjennomføringsbestemmelser
For luftfartøyer som ikke har fører ombord eller ikke drives frem med motor, eller som for øvrig er av særlig art, kan departementet gjøre unntak fra bestemmelsene i denne lov eller gi særlige forskrifter, for så vidt det ikke er betenkelig av hensyn til luftfartens sikkerhet eller av andre grunner. Dog kan det ikke foretas endring i bestemmelser av privatrettslig eller strafferettslig innhold.
Departementet kan gi forskrifter om innretninger som er bestemt til å bevege seg i luften, men ikke kan ansees som luftfartøyer.
🔗Del paragrafDepartementet kan bestemme at utenlandsk luftfartøy som har norsk bruker, skal være underkastet visse av de bestemmelser i loven og forskriftene som gjelder norske fartøyer.
For så vidt angår overtredelser av vedkommende bestemmelser, regnes et slikt fartøy som norsk etter straffelovens § 12 nr. 1 og 2.
Departementet kan bestemme at visse bestemmelser i loven og forskriftene som gjelder norske fartøyer, ikke skal anvendes på norsk fartøy som etter avtale har utenlandsk bruker, såfremt fartøyet i stedet blir underkastet tilsvarende regler i vedkommende fremmede stat.
🔗Del paragrafDepartementet bestemmer hvilken myndighet som skal være luftfartsmyndighet etter denne lov, og fastsetter – forsåvidt ikke forholdet er regulert ved særskilt lovbestemmelse – i hvilken utstrekning luftfartsmyndigheten kan overdra sine beføyelser etter loven til andre.
🔗Del paragrafDepartementet kan gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelser foran i denne lov.
🔗Del paragrafKapittel XVI. EØS-regler
Kongen kan gi forskrifter om utfylling og gjennomføring av EØS-avtalen på luftfartens område, herunder regler om lisensiering og markedsadgang.
Regler gitt i medhold av første ledd skal gå foran lovens alminnelige bestemmelser, herunder regler om konsesjon for ervervsmessig og regelbundet trafikk (rutefart).
🔗Del paragrafEnhver plikter uten hinder av taushetsplikt å gi EFTAs overvåkingsorgan og EFTA-domstolen de opplysninger organene kan kreve iht rettsakten omhandlet i EØS-avtalen om regler for bruk av EDB-baserte reservasjonssystemer eller forskrifter om gjennomføring av nevnte rettsakt. Det kan settes tidsfrist for når opplysninger skal gis.
Prisdirektoratet kan kreve tilsvarende opplysninger. Enhver skal uten hinder av taushetsplikt, innenfor de rammer rettsakten nevnt i første ledd gir, ha rett til å besvare henvendelser fra EF-kommisjonen og EF-domstolen.
🔗Del paragrafVed kontroll som foretas av EFTAs overvåkingsorgan eller Prisdirektoratet i henhold til forskrifter gitt i medhold av rettsakten omhandlet i EØS-avtalen om regler for bruk av EDB-baserte reservasjonssystemer, gjelder lov om oppehalding av pris- og rasjoneringsføresegnene o.a. av 9. juli 1948 § 8 tilsvarende.
EFTAs overvåkingsorgan og EF-kommisjonen kan være til stede ved og delta i kontroll foretatt av Prisdirektoratet innen de rammer rettsakten nevnt i første ledd gir.
Prisdirektoratet og EF-kommisjonen kan være til stede ved og delta i kontroll foretatt av EFTAs overvåkingsorgan innen de rammer rettsakten nevnt i første ledd gir.
🔗Del paragrafUten hinder av lovbestemt taushetsplikt kan norske myndigheter gi EFTAs overvåkingsorgan og EF-kommisjonen alle opplysninger som er nødvendige for å håndheve rettsakten omhandlet i EØS-avtalen om regler for bruk av EDB-baserte reservasjonssystemer.
🔗Del paragrafEFTAs overvåkingsorgan og EFTA-domstolen kan ilegge foretak, sammenslutninger av foretak eller fysiske personer bøter for forsettlig eller uaktsom overtredelse av rettsakten omhandlet i EØS-avtalen om regler for bruk av EDB-baserte reservasjonssystemer, samt vedtak fattet i medhold av bestemmelsene i nevnte rettsakt.
🔗Del paragrafAnnen del. militær luftfart og annen statsluftfart med offentligrettslig formål
Kapittel XVII. Militær luftfart
For at et fartøy skal kunne brukes til norsk militær luftfart, må det enten ha norsk nasjonalitet etter § 17-2 eller gå inn under bestemmelsen i § 17-11.
🔗Del paragrafEt fartøy regnes som norsk militært luftfartøy:
Det militære luftfartøyregister føres av den militære myndighet som Kongen bestemmer.
Et fartøy som er ført inn i det sivile luftfartøyregister, kan ikke føres inn i det militære register før det er slettet i det sivile.
Kongen gir nærmere forskrifter om det militære register og om vilkårene for og fremgangsmåten ved registrering.
Militære luftfartøyer skal merkes i samsvar med regler som Kongen gir.
🔗Del paragrafNorske militære luftfartøyer skal med hensyn til luftdyktighet og bemanning tilfredsstille de krav som Kongen fastsetter.
🔗Del paragrafLandingsplasser og andre luftfartsanlegg til militær bruk skal tilfredsstille de krav som Kongen fastsetter, og være godkjent av den myndighet Kongen bestemmer.
🔗Del paragrafDe bestemmelser som er gitt foran i § 5-9, § 6-11, §§ 7-12 – 7-22, § 7-24, § 11-1, § 11-2, § 12-1, § 12-3 første og annet ledd, §§ 12-4 – 12-7 og § 13-1, gjelder tilsvarende for norsk militær luftfart.
🔗Del paragrafForskrifter som blir gitt i medhold av §§ 7-3, 7-4 og 9-1, skal gjelde også for norsk militær luftfart for så vidt ikke annet blir bestemt av Kongen.
🔗Del paragrafKongen kan fastsette at også andre bestemmelser i denne lovs første del enn de som er nevnt foran, skal gjelde tilsvarende for norsk militær luftfart.
🔗Del paragrafEnhver som det har rettslig interesse for, kan kreve å bli kjent med innholdet av fartøydokumenter for norske militære luftfartøyer, med mindre vedkommende militære myndighet finner at innholdet må hemmeligholdes av militære sikkerhetsgrunner.
🔗Del paragrafUten hensyn til det som er bestemt i første del, kan et fartøy som er ført inn i det sivile luftfartøyregister, midlertidig brukes til norsk militær luftfart, såfremt fartøyet er forsynt med særskilt tilleggsmerke og luftfartsmyndigheten på forhånd er underrettet.
I brukstiden er fartøyet fremdeles undergitt reglene i kapittel III. Når bruken er opphørt, skal det sendes melding til luftfartsmyndigheten.
🔗Del paragrafDe regler som er gitt foran i dette kapittel, gjelder også, så langt de passer og internasjonal overenskomst ikke er til hinder, når utenlandsk fartøy brukes av den norske stat til militær luftfart.
🔗Del paragrafKongen kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring og utfylling av reglene foran i dette kapittel, herunder om at militær myndighet kan tre i stedet for luftfartsmyndigheten ved håndheving av de bestemmelser i første del som kommer til anvendelse på norsk militær luftfart.
🔗Del paragrafKongen kan gi ytterligere forskrifter om norsk militær luftfart.
🔗Del paragrafKongen bestemmer om og på hvilke vilkår luftfartøyer som brukes til militær luftfart av fremmed stat eller internasjonal organisasjon, kan gis adgang til norsk område.
For så vidt ikke annet følger av forskrifter fastsatt etter første ledd, og internasjonal overenskomst eller folkerettslige grunnsetninger ikke er til hinder, skal de regler som er gitt foran om norsk militær luftfart, gjelde tilsvarende for fremmed militær luftfart innenfor norsk område.
🔗Del paragrafDen som overtrer noen bestemmelse som er fastsatt eller gjort gjeldende med hjemmel i §§ 17-1 – 17-13, straffes etter reglene i kapittel XIV.
Straff etter første ledd kommer ikke til anvendelse såfremt forholdet rammes av den militære straffelov, med mindre det gjelder overtredelse av bestemmelsene i § 7-11, jf. § 17-6.
🔗Del paragrafDen som overtrer noen bestemmelse som er fastsatt eller gjort gjeldende med hjemmel i § 17-14, straffes etter reglene i kapittel XIV.
🔗Del paragrafKapittel XVIII. Annen statsluftfart med offentligrettslig formål
For norsk statsluftfart som utelukkende har offentligrettslig formål, men ikke er militær, gjelder bestemmelsene i denne lovs første del tilsvarende, dog ikke §§ 11-2 og 12-3 tredje og fjerde ledd.
Kongen kan for slik luftfart gjøre ytterligere unntak fra bestemmelsene i første del eller gi særlige forskrifter. Dog kan det ikke gjøres endring i bestemmelser av privatrettslig eller strafferettslig innhold.
🔗Del paragrafKongen bestemmer om og på hvilke vilkår luftfartøyer som brukes av fremmed stat eller internasjonal organisasjon til slikt formål som nevnt i § 18-1, kan gis adgang til norsk område.
For så vidt ikke annet følger av forskrifter fastsatt etter første ledd, og internasjonal overenskomst eller folkerettslige grunnsetninger ikke er til hinder, gjelder bestemmelsene i denne lovs første del, bortsett fra §§ 3-42 – 3-49, 11-2 og 12-3 tredje og fjerde ledd, tilsvarende for luftfart innenfor norsk område med fartøy som nevnt i første ledd.
🔗Del paragrafSlutningsbestemmelser
Kapittel XIX. Ikrafttredelse og overgangsregler
Denne lov trer i kraft fra den dag Kongen bestemmer.
Det kan bestemmes at visse deler av loven skal tre i kraft fra et tidligere tidspunkt enn andre.
🔗Del paragrafFra den tid Kongen bestemmer oppheves eller endres følgende lover slik:
Dersom en person som har førerkort for motorvogn eller sertifikat utstedt eller godkjent av luftfartsmyndigheten har søkt lege, og denne finner at vedkommende ikke fyller de helsemessige krav som gjelder, skal legen advare ham. Dersom legen antar at forholdet er varig plikter han å gi melding i samsvar med de forskrifter departementet gir.
Departementet kan fastsette at reglene i første ledd skal gjelde tilsvarende i forhold til tjenestegjørende på landingsplass, ved annet luftfartsanlegg eller for øvrig utenfor luftfartøy i stilling som er av betydning for luftfartens sikkerhet.
🔗Del paragrafSå lenge den opprinnelige Varsjava-konvensjon av 12. oktober 1929 ikke er trådt ut av kraft i forhold til Norge, skal lov av 12. juni 1936 om befordring med luftfartøy og forskrifter gitt i medhold av denne lov vedbli å gjelde for internasjonal luftbefordring når avgangsstedet og bestemmelsesstedet etter fraktavtalen ligger i konvensjonsstater som ikke begge har sluttet seg til Haag-protokollen, eller når disse steder ligger i en konvensjonsstat som ikke har sluttet seg til Haag-protokollen, og mellomlandingssted i en annen stat er avtalt, selv om dette ikke er en konvensjonsstat. Videre får reglene i § 10-25 tilsvarende anvendelse også i tilfelle som omhandlet i dette ledd. Det samme gjelder §§ 10-31 – 10-36 og 10-38 annet ledds annet punktum. Likeledes får § 10-23 annet ledd anvendelse for så vidt gjelder befordring utført av en annen fraktfører enn den som har sluttet fraktavtalen. Henvisningene i §§ 10-25 og 10-31 – 10-36 til bestemmelsene i kap. X gjelder i stedet de tilsvarende bestemmelser i nevnte lov av 12. juni 1936 med tilhørende forskrifter.
«I den utstrekning loven av 12. juni 1936 fortsatt gjelder, skal annet punktum i dens § 8 annet ledd lyde: I tilfelle av forsinkelse skal meddelelsen gis senest 14 dager regnet fra den dag da godset ble utlevert.»
Reglene i den opphevede § 138 A slik bestemmelsen lød før opphevingen gjennom loven her gjelder fortsatt ved befordring som utføres av norsk luftfartsforetak når befordringen omfattes av Warszawa-konvensjonen.
Så lenge Warszawa-konvensjonen med endringer etter Haag-protokollen 28. september 1955 ikke er trådt ut av kraft i forhold til Norge, skal luftbefordring som omfattes av konvensjonen reguleres av bestemmelsene i luftfartsloven kapittel 9 slik de lød før endringene gjennom loven her gjelde.
I forhold til en stat som er bundet av Warszawa-konvensjonen slik den lyder etter endringene i Montreal-protokoll nr. 3, men ikke av konvensjonen slik den lyder etter Montreal-protokoll nr. 4, skal for så vidt gjelder transport av gods, reglene i luftfartsloven kapittel 9 slik de lød før endringene gjennom loven her gjelde.
I forhold til en stat som er bundet av Warszawa-konvensjonen slik den lyder etter Montreal-protokoll nr. 4, men ikke av konvensjonen slik den lyder etter Montreal-protokoll nr. 3, skal for så vidt gjelder befordring av passasjerer og reisegods, luftgods, luftfartsloven kapittel 9 gjelde slik det lød før endringene gjennom loven her.
Opphører Warszawa-konvensjonen slik den lyder i sin opprinnelige form 12. oktober 1929 eller i sin endrede form gjennom Haag-protokollen 28. september 1955 å gjelde mellom Norge og andre stater som følge av oppsiing fra norsk side, skal departementet kunngjøre dette.
🔗Del paragrafForskrifter gitt i medhold av noen bestemmelse som oppheves ved denne lov, vedblir for så vidt de er forenlige med loven, å gjelde inntil de i tilfelle blir opphevet eller endret med hjemmel i denne lov. Om forskrifter som nevnt i § 19-3 gjelder det som der er bestemt.
🔗Del paragrafHenvisninger i andre lover til bestemmelser som oppheves ved denne lov, skal gjelde tilsvarende bestemmelser i denne lov.
🔗Del paragraf