Verktøylinje
Lov om luftfart (luftfartsloven)
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Luftfartsloven - luftl
-
Innledende bestemmelser (§§ 1-1 - 1-3)
-
Kapittel I. Lovens virkeområde mv. (§§ 1-1 - 1-3)
- § 1-1. Lovens generelle virkeområde
- § 1-2. Lovens virkeområde på kontinentalsokkelen og utenfor norsk område
- § 1-3. Definisjon av luftfartøy
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
Lov om luftfart (luftfartsloven)
Første del. Sivil luftfart
Kapittel VII. Landingsplasser, bakketjenesten, flysikringstjenester og sikkerhetskritisk virksomhet utenfor luftfartsanlegg
D. Luftfartshindringer
§ 7-12.Plan over luftfartshindringer m.v.
Vedkommende departement kan bestemme at det for en landingsplass skal utarbeides og fastsettes en plan over de høydebegrensninger og andre rådighetsinnskrenkninger som finnes nødvendige i området utenfor landingsplassen med hensyn til bebyggelse, master, ledninger, beplantning, forstyrrende virksomhet og andre luftfartshindringer. I sjø- og isflyhavner kan planen også omfatte selve havneområdet.
Restriksjoner skal normalt fastsettes gjennom utarbeiding av reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Særskilt plan i medhold av første punktum skal bare utarbeides dersom det etter en konkret vurdering anses nødvendig.
I planen skal angis grensene for det område den omfatter.
Planens gyldighet kan begrenses til et bestemt tidsrom.
§ 7-13.Utarbeidelse av plan etter § 7-12
Når det er truffet bestemmelse etter § 7-12, skal luftfartsmyndigheten i samråd med de berørte kommuner og fylkeskommunens planleggingsmyndigheter, utarbeide forslag til plan.
Forslaget legges ut på et høvelig sted til ettersyn for dem saken vedkommer. Utleggingen og kunngjøringen om utleggingen skal skje etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 5-2 annet og tredje ledd.
Når saken er ferdigbehandlet, gir luftfartsmyndigheten tilråding til departementet, som fastsetter planen.
Luftfartsmyndigheten kan kreve at innehaveren av plassen skaffer opplysninger om materialet og yter annen hjelp som trengs for behandlingen av saken. Departementet kan pålegge innehaveren helt eller delvis å utføre gjøremål som etter første og annet ledd påhviler luftfartsmyndigheten.
§ 7-14.Kunngjøring av plan m.v.
Planen legges ut og kunngjøres på samme måte som bestemt i § 7-13 annet ledd. Departementet kan bestemme at planen også skal kunngjøres på annen måte.
Etter krav fra departementet skal planen tinglyses for de eiendommer som antas å ville bli berørt i vesentlig grad av rådighetsinnskrenkningene. Er skjønn forlangt etter § 7-18, skal slik tinglysing alltid kreves for så vidt angår de eiendommer som skjønnsbegjæringen gjelder.
Utgiftene til kunngjøring og tinglysing bæres av plassens innehaver.
🔗Del paragraf§ 7-15.Overskridelse av plan m.v.
De høydebegrensninger og andre rådighetsinnskrenkninger som er fastsatt i planen, må ikke overskrides uten samtykke av departementet. For slikt samtykke kan settes vilkår, f.eks. om endring eller merking av den bebyggelse e.l. som det er tale om.
I tilfelle av overskridelse uten samtykke skal luftfartsmyndigheten sette vedkommende en frist til å rette forholdet. Det samme kan luftfartsmyndigheten gjøre når vilkårene for et samtykke etter første ledd ikke blir overholdt.
Blir fristen oversittet, kan luftfartsmyndigheten la det nødvendige utføre ved namsmyndighetens hjelp og på vedkommendes bekostning. Får staten ikke sine utlegg dekket hos ham, kan den kreve dem erstattet av plassens innehaver.
🔗Del paragraf§ 7-16.Om fjerning av luftfartshinder
Finnes det i området ved planens ikraftreden luftfartshindring som er i strid med planen, skal hindringen fjernes om ikke departementet samtykker i at den blir stående. Reglene i § 7-15 første ledds annet punktum, annet og tredje ledd gjelder tilsvarende. Utgifter til tiltak etter § 7-15 tredje ledd skal dog bæres av plassens innehaver, bortsett fra tilfelle hvor § 7-15 annet ledds annet punktum er brakt til anvendelse.
🔗Del paragraf§ 7-17.Erstatning ved rådighetsinnskrenkninger
Når en eiendom berøres av rådighetsinnskrenkninger, har eieren rett til erstatning fra plassens innehaver for så vidt innskrenkningene medfører at eiendommen ikke kan utnyttes på regningssvarende måte, hensett til dens størrelse og beliggenhet og forholdene forøvrig, eller at eieren på annen måte lider et formuestap som han etter alminnelige rettsgrunnsetninger har krav på å få erstattet. Det som her er bestemt, gjelder tilsvarende for rettigheter i fast eiendom.
Likeså kan det kreves erstatning fra innehaveren dersom noen lider skade eller tap ved tiltak etter § 7-16.
Erstatning kan dog ikke kreves uten at det forgjeves er søkt dispensasjon etter § 7-15 første ledd. Staten innestår for at erstatningen blir betalt.
🔗Del paragraf§ 7-18.Om skjønn
Saker om erstatning etter § 7-17 avgjøres ved skjønn.
Skjønn må forlanges av den som krever erstatning, innen en frist som fastsettes i planen. Fristen må ikke settes kortere enn 2 år fra kunngjøringen. Regelen om oppfriskning i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14 gjelder tilsvarende.
Skjønnskostnadene bæres av plassens innehaver, om ikke retten bestemmer noe annet.
§ 7-19.Innehavers plikter
Innehaveren av plassen skal påse at de fastsatte rådighetsinnskrenkninger blir overholdt. I tilfelle av overtredelse skal han uten opphold gi melding til luftfartsmyndigheten.
🔗Del paragraf§ 7-20.Lempning m.v.
Planen kan endres på samme måte som bestemt for istandbringelse av ny plan. Lempninger i fastsatte rådighetsinnskrenkninger kan dog foretas uten at forslag blir lagt ut på forhånd.
🔗Del paragraf§ 7-21.Gyldighetstid
Planen blir stående ved makt til den blir opphevd av departementet eller dens gyldighetstid er utløpt.
I tilfelle av oppheving gjelder bestemmelsene i § 7-14 tilsvarende.
🔗Del paragraf§ 7-22.Om områder som ikke går inn under noen plan
For område som ikke går inn under noen plan, kan departementet gi bestemmelser om luftfartshindringer. Reglene i § 7-15 første og annet ledd og tredje ledds første punktum og §§ 7-16 – 7-18 gjelder i så fall tilsvarende, dog slik at utgifter som etter §§ 7-16 – 7-18 skulle påhvile plassens innehaver, bæres av staten.
Departementet kan gi forskrifter om rapportering og merking av luftfartshindringer. Tiltakshaver eller eier bærer kostnadene for merking av luftfartshindre og vedlikehold av merkingen.