For videregående opplæring som er spesielt organisert for voksne, gjelder også lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring.
Departementet fastsetter hvilken opplæring og andre oppgaver i tilknytning til denne som skal høre inn under denne loven.
Denne lov omfatter ikke oppdragsundervisning og salg av tjenester i den videregående skolen.
Departementet kan gi samtykke til tidsavgrensede avvik fra loven når avvikene er vel underbygde og av interesse for utviklingen innen videregående opplæring.
Den videregående opplæringen tar sikte på å utvikle dyktighet, forståelse og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, legge et grunnlag for videre utdanning og hjelpe elevene i deres personlige utvikling.
Den videregående opplæringen skal bidra til å utvide kjennskapet til og forståelse av de kristne og humanistiske grunnverdier, vår nasjonale kulturarv, de demokratiske ideer og vitenskapelig tenkemåte og arbeidsmåte.
Den videregående opplæringen skal fremme menneskelig likeverd og likestilling, åndsfrihet og toleranse, økologisk forståelse og internasjonalt medansvar.
Den videregående opplæring skal normalt føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse, dokumentert delkompetanse eller annen avsluttet videregående opplæring.
Den videregående opplæringen skal normalt gis som 3 års heltidsopplæring.
Den videregående skolen skal ha tilbud om grunnkurs og om videregående kurs i flere trinn. Hvert kurs har normalt ett skoleårs varighet.
Den videregående skolen skal også ha tilbud om
-
teoriopplæring for lærlinger.
-
kortere kurs.
Tilbudene kan organiseres på ulike måter, herunder som kurs med redusert varighet og/eller innhold som kan gi delkompetanse.
Tilbud som omfattes av lov 23. mai 1980 nr. 13 om fagopplæring i arbeidslivet, skal som hovedregel organiseres slik at de to første årene av opplæringen gis i skole etter denne lov, mens den avsluttende spesialiseringsdelen gis i lærebedrift i samsvar med fagopplæringslovens bestemmelser.
§ 4.Fylkeskommunens ansvar for utbygging av den videregående opplæringen
Fylkeskommunen plikter å gi tilbud om videregående opplæring i samsvar med opplæringsretten etter § 8.
Fylkeskommunen plikter i tillegg å gi tilbud til et antall elever utover den gruppen som har rett til videregående opplæring. Departementet gir nærmere regler i forskrift, herunder regler om omfanget av tilbudet.
Planlegging og utbygging skal bl.a. ta hensyn til nasjonale målsettinger, søkernes ønsker og samfunnets behov for videregående opplæring innen alle utdanningsretninger og for ulike aldersgrupper. Utbyggingen skal også dekke behovet for opplæring i fengsler og sosiale og medisinske institusjoner, samt behovet for særskilt tilrettelagt opplæring.
Departementet fastsetter i en generell læreplan de overordnede mål for opplæringen og læreplaner for de enkelte fag med målene for og hovedmomentene i opplæringen.
Departementet skal gi forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål samt godskriving av tidligere gjennomgått skole, kurs eller annen praksis. Forskriften skal også omfatte hvilke tiltak som kan nyttes mot dem som bryter eksamensbestemmelsene, herunder adgang til å vise bort fra eksamen.
For å bli tatt inn til videregående opplæring må søkeren normalt ha gjennomgått 9-årig grunnskole eller tilsvarende.
En nemnd valgt av fylkesskolestyret tar inn søkere til grunnkurs og videregående kurs og bestemmer hvilke videregående skoler søkerne skal tilknyttes.
Departementet gir forskrift om inntak, herunder om inntak av søkere med annen bakgrunn enn gjennomgått 9-årig grunnskole, om søkere fra andre fylker og om framgangsmåten når det er flere søkere enn plasser.
Det skal så vidt mulig være adgang til å delta i opplæringen som elev i enkelte fag eller som hospitant.
Ungdom som fyller kravene i § 7 første ledd har etter søknad rett til 3 års heltids videregående opplæring. Retten må i sin helhet normalt tas ut innen 4 år etter fullført grunnskole. Når opplæring helt eller delvis gis i lærebedrift i henhold til fagopplæringsloven, må retten normalt tas ut innen 5 år.
Søkere har krav på inntak til ett av tre alternative grunnkurs, og 2 års videregående opplæring som bygger på grunnkurset.
Søkere som er 20 år eller yngre og som etter sakkyndig vurdering har særlig behov for særskilt tilrettelagt opplæring, og som på grunnlag av sakkyndig vurdering prioriterer et bestemt grunnkurs, har rett til inntak til dette grunnkurset innenfor en kvote fastsatt av departementet.
Elev som etter sakkyndig vurdering trenger særskilt tilrettelagt opplæring, kan få opplæring ut over 3 år når eleven etter den sakkyndige vurderingen trenger det og kan ta imot opplæring, dog ikke ut over 5 år eller fylte 22 år.
Fylkeskommunen skal tilby et annet opplæringsopplegg dersom en elev har vansker med å følge den opplæring som er valgt.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter, herunder om kvoter for inntak etter tredje ledd.
Departementet kan på grunnlag av gjeldende læreplaner fastsette retningslinjer for bruk av lærertimer til undervisning og ressurs til andre pedagogiske oppgaver.
Fylkeskommunen skal sørge for skolelokaler med tilhørende arealer for de skoler den driver. Skolene skal ha tilgang til det utstyr, inventar og de læremidler som trengs, herunder bibliotektjeneste.
En elev må delta i opplæringen i den formen den blir gitt.
§ 15 andre ledd blir nytt femte ledd og skal lyde:
Hver skole skal ha et reglement som fastsettes av skoleutvalget. Reglementet skal inneholde bestemmelser om elevenes rettigheter og plikter så langt disse ikke er fastsatt på annen måte, bestemmelser om atferd, hvilke tiltak skolen kan nytte overfor elever som bryter bestemmelsene og framgangsmåten ved behandling av slike saker.
§ 15 tredje ledd blir nytt sjette ledd og skal lyde:
Departementet kan gi nærmere forskrifter om reglementets innhold, deriblant om skolens adgang til å utelukke en elev fra opplæringen for en kortere tid.
Når en elev vedvarende har vist en oppførsel som i alvorlig grad går ut over orden og arbeidsro i skolen eller når en elev i alvorlig grad forsømmer sitt arbeid eller sine plikter, kan eleven vises bort fra skolen. Dersom eleven ikke er myndig, skal elevens foreldre/foresatte på forhånd ha fått melding om forhold som kan føre til bortvisning, jf ellers forvaltningslovens § 16. Vedtak om bortvisning fattes av rektor. Vedtak om bortfall av rettighet etter § 8 fattes av fylkestinget eller den fylkestinget bemyndiger. Tap av rettigheter etter § 8 medfører ikke at eleven faller utenfor ansvarsområdet for oppfølgingstjenesten etter § 11 a.
Fylkestinget eller den fylkestinget bemyndiger er klageinstans for vedtak om bortvisning. Departementet eller den departementet bemyndiger er klageinstans for vedtak om tap av rettighet etter § 8.
Undervisningspersonalet har plikt til å undervise på de trinn og i de fag og kurs som skolens ledelse fastsetter og har plikt til å møte til planlegging og samråding utenfor undervisningstiden. Undervisningspersonalet har videre plikt til å utføre andre oppgaver som henger sammen med skolens virksomhet.
Undervisningspersonalet har plikt til å være rettleiere for studenter ved pedagogiske høgskoler og pedagogiske seminarer, dersom disse får sin praksistid ved skolen.
Skoler som gir opplæring i samsvar med denne lov skal være fylkeskommunale. I særlige tilfeller kan staten, eller med departementets samtykke en kommune, drive en videregående skole. For private skoler gjelder bestemmelsene i § 39.
Når fylkeskommunen eier eller ved avtale har økonomisk ansvar for drift av en sosial eller medisinsk institusjon, har den ansvaret for opplæring av klientene ved institusjonen, herunder ansvar for lokaler og utstyr.
Fylkeskommunen bærer utgiftene til videregående opplæring for elever hjemmehørende i fylket etter regler fastsatt av departementet. Elever i offentlige videregående skoler betaler ikke skolepenger.
Departementet kan pålegge en fylkeskommune å gi et tilbud som omfatter søkere fra andre fylker mot eventuell refusjon.
Fylkeskommunen kan av departementet i særlige tilfeller pålegges å administrere opplæring som ikke hører inn under denne loven når slik opplæring gis i fengsler.
Fylkeskommunen skal i den nødvendige utstrekning sørge for at lærling etter fagopplæringsloven får den opplæring som lærlingen har rett til.
Departementet kan pålegge en fylkeskommune å opprette sentrale kurs for å dekke teoriopplæringen for lærlinger.
Fylkeskommunen må legge opp rutiner som gjør det mulig for departementet å innhente de nødvendige opplysninger for å kunne ivareta sentrale oppgaver og målsettinger.
Fylkeskommunen skal om nødvendig samarbeide med andre fylkeskommuner om utdanningstilbud.
Fylkeskommunen plikter for øvrig å sørge for at bestemmelsene i denne lov blir oppfylt.
ordet «bedrift» endres til « lærebedrift» i §§ 1, 4, 8, 10, 11, 15, 16, 17, 18 og 19.
-
uttrykkene «fagprøve (svenneprøve)» og «fagprøver (svenneprøver)» endres til «fagprøve/svenneprøve» og «fagprøver/svenneprøver» i §§ 11, 19, 20, 21 og 23.
-
ordet «regel» endres til «forskrift» i §§ 18 og 24.
Denne lov gjelder fagopplæring i arbeidslivet. Loven gir bestemmelser om fag under loven og om avleggelse av fag- og svenneprøve for lærlinger, skoleelever og kandidater som ønsker å dokumentere sine kunnskaper uten formell opplæring.
Loven gir også bestemmelser om lærlingers og lærebedrifters rettigheter og plikter, om arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonenes medvirkning til utforming og gjennomføring av opplæringen, og om fylkeskommunens og statens forpliktelser for å fremme fagopplæringen.
Loven tar sikte på å utvikle dyktighet, forståelse og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, legge grunnlag for videre utdanning og hjelpe lærlingene i deres personlige utvikling.
Opplæringen skal bidra til å utvide kjennskapet til og forståelse av de kristne og humanistiske grunnverdier, vår nasjonale kulturarv, de demokratiske ideer og vitenskapelig tenkemåte og arbeidsmåte.
Opplæringen skal fremme menneskelig likeverd og likestilling, åndsfrihet og toleranse, økologisk forståelse og internasjonalt medansvar.
Opplæringen skal normalt føre fram til yrkeskompetanse ved fagprøve eller svenneprøve.
Opplæring etter denne lov har som hovedmodell ett års fulltids opplæring i lærebedrift etter at lærlingen har fullført grunnkurs og videregående kurs I i den videregående skolen. Opplæringen i lærebedrift kan være kombinert med verdiskaping og kan tilsammen strekkes over to år.
Dersom det ikke er mulig for fylkeskommunen å kunne tilby opplæring i lærebedrift, må også sluttopplæringen skje i skole.
Samlet tid i skole og lærebedrift skal normalt ikke overstige fire år.
Lærekontrakt med full praktisk opplæring i lærebedrift kan inngås når lærlingen begynner i lære etter fylte 21 år. Det kan ikke godkjennes lærekontrakt med kandidat som fyller praksiskravet for å fremstille seg til prøve i faget med hjemmel i § 20.
I spesielle, små fag kan også hele den praktiske opplæringen gis i full tid i lærebedrift eller bare med grunnkurs før opplæringen i lærebedrift. Departementet avgjør hvilke fag dette gjelder.
Departementet gir tilleggsbestemmelser om teoriopplæringen for lærlinger når hovedmodellen ikke følges.
Departementet kan, på eget initiativ eller etter forslag fra tariffparter på området, og etter uttalelse fra Rådet for fagopplæring i arbeidslivet, bestemme at et arbeidsområde eller fag skal føres inn under denne lov.
Det kan på tilsvarende måte fattes vedtak om at et fag ikke lenger skal være underlagt denne lov.
Lærling etter denne lov er den som i samsvar med bestemmelsen i § 1 b har inngått lærekontrakt i fag som er lagt under denne lov, med sikte på fagprøve/svenneprøve.
Yrkesopplæringsnemnda formidler elevene til de lærebedrifter den på vegne av fylkeskommunen har inngått avtale om læreplasser med. Departementet gir forskrift om framgangsmåte.
Begrepene lærebedrift, opplæringskontor og opplæringsring brukes i denne lov slik:
1. Lærebedrift brukes om enhver enkeltbedrift, sammenslutning, offentlig etat eller institusjon, opplæringskontor eller opplæringsring som er godkjent i medhold av denne lov.
2. Opplæringskontor: Samarbeidsorgan mellom flere bedrifter som sammen påtar seg opplæringsansvar. Lærekontrakten tegnes med lærling og opplæringskontoret som parter. Lærlingen får opplæringen i en medlemsbedrift eller i perioder i forskjellige bedrifter.
3. Opplæringsring: To eller flere bedrifter som inngår samarbeidsavtale for i fellesskap å påta seg opplæringsansvaret for lærling(er). Lærekontrakten tegnes med lærling og den hovedansvarlige lærebedrift som parter.
Lærebedrifter skal godkjennes av fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda, som også kan frata en lærebedrift rett til å ha lærlinger. Lærebedrift som påtar seg opplæringen av en eller flere lærlinger, må kunne gi en opplæring som tilfredsstiller kravene i læreplanen og ha en faglig utdannet person som forestår opplæringen (faglig leder).
Kongen oppnevner Rådet for fagopplæring i arbeidslivet. Rådet skal bistå departementet med råd, utføre de gjøremål som er tillagt det etter denne lov og ta initiativ for å fremme fagopplæring. Rådet skal ha representanter fra arbeidslivets parter og fra departementet. Mer enn halvparten av medlemmene skal representere arbeidslivet med et like antall medlemmer for arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Rådets sammensetning og oppgaver fastsettes i reglement av departementet.
Hvert fag/fagområde skal være tilknyttet et faglig opplæringsråd. Departementet bestemmer, etter forslag fra Rådet for fagopplæring i arbeidslivet, hvilke opplæringsråd som skal opprettes, størrelsen på opplæringrådet, hvilke faglige virkefelt opplæringsrådet skal dekke og reglement for opplæringsrådets virksomhet. Reglementet skal inneholde bestemmelser vedrørende sekretariat/sekretærfunksjon.
Opplæringsrådet skal ha et likt antall representanter fra arbeidsgiverne og arbeidstakerne, oppnevnt etter forslag fra tariffpartene. Opplæringsrådet skal dessuten ha representanter med bred kjennskap til opplæringens innhold og oppgaver, men slik at representantene for arbeidsgiverne og arbeidstakerne til sammen utgjør flertall.
Departementet oppnevner opplæringsrådet. Funksjonstiden er fire år. Leder og nestleder velges blant partenes representanter for to år.
Opplæringsrådet er klageinstans for faglige vedtak fra yrkesopplæringsnemndene.
Departementet er klageinstans for vedtak fattet i opplæringsrådet.
I hvert fylke skal det være en yrkesopplæringsnemnd som på vegne av fylkeskommunen har det administrative ansvar for gjennomføring av lovens bestemmelser innenfor fylkeskommunen. Oppnevningen foretas av fylkestinget. Fylkestinget kan delegere oppnevningen til fylkesutvalget.
Skriftlig lærekontrakt mellom lærebedrift og lærling opprettes ved læreforholdets begynnelse.
For lærlinger med kontrakt hjemlet i § 1 b femte ledd, innledes læreforholdet med en prøvetid på seks måneder. Kontrakt opprettes i løpet av prøvetiden.
Departementet fastsetter regler for kontraktens innhold og form. Kontrakten skal, når ikke hovedmodellen følges, angi godskriving i læretid etter bestemmelsene gitt i medhold av § 18 siste ledd, og eventuelt godskriving for annen tidligere praksis. Kontrakten må for å bli gyldig godkjennes av fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda, og den får da virkning fra arbeidsforholdets begynnelse.
I prøvetiden kan både lærebedrift og lærling si opp læreforholdet. Arbeidsmiljølovens §§ 58 og 63 gjelder også om lærlingen ikke er skriftlig tilsatt på en bestemt prøvetid.
For personer som har begrenset arbeidsevne på grunn av fysiske og/eller psykiske funksjonshemninger, kan fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda samtykke i at det fastsettes avvikende kontraktsvilkår.
1. Opplæringen skal skje etter fastsatt læreplan. Lærebedriften skal sørge for at lærlingen får den opplæring som er nødvendig for å nå de fastsatte mål. Lærlingen skal gis fri for å kunne delta i skoleopplæring om dette er nødvendig for å få dekket den teoretiske opplæring som læreplanen forutsetter. For fag med teorifag ut over grunnkurs og videregående kurs I må lærebedriften dekke omkostningene ved denne tilleggsopplæringen.
2. Lærebedriften skal legge vekt på å skape et godt arbeids- og læremiljø. Lærlingens arbeidstid og eventuelt skoletid skal tilsammen ikke overskride lengden av den arbeidstid som gjelder for andre arbeidstakere i faget.
3. Lærebedriften melder lærlingen til den fagprøve/svenneprøve som holdes nærmest læretidens utløp. Lærebedriften stiller til rådighet nødvendig arbeidsplass, materialer, verktøy, redskaper og håndlangerhjelp under prøveavleggelsen. Produktet blir lærebedriftens eiendom.
4. Hvis lærebedriften stanser eller utvikler seg på en slik måte at den ikke lenger finner det mulig å gi lærlingen tilfredsstillende opplæring, skal lærebedriften underrette fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda om dette, jfr § 15 siste ledd.
Før fagprøve kan avlegges skal lærlingen ha gjennomført den pliktige teoriopplæring som er fastsatt for faget, med godkjent resultat.
Læreplanens teorikrav og den teoretiske del av fagprøven dekkes normalt ved gjennomført grunnkurs og videregående kurs I.
Departementet fastsetter, etter uttalelse fra opplæringsrådet, hvordan fagets teorikrav skal dekkes når læreplanen ikke forutsetter gjennomgått grunnkurs og videregående kurs før opplæring i lærebedrift.
Departementet kan fastsette retningslinjer for hvordan fagets teorikrav skal dekkes når kontrakt er inngått med hjemmel i § 1 b femte ledd.
Lærlinger har rett til å benytte den pedagogisk-psykologiske rådgivingstjeneste som er etablert i fylket i medhold av lov 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring.
Departementet kan, etter uttalelse fra opplæringsrådet, bestemme om annen opplæring med bestått eksamen kan godkjennes som teoretisk del av fagprøven for kandidat som avlegger prøve etter § 20, første ledd.
Læretiden kan avbrytes i forbindelse med permisjon etter samtykke fra fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda.
Hvis lærebedriften stanser eller ikke lenger fyller vilkårene for godkjenning etter § 4, eller fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda finner at opplæringen ikke er tilfredsstillende, skal nemnda medvirke til å skaffe lærlinger ny læreplass for resten av læretiden. Dersom det ikke er mulig å skaffe ny læreplass, skal nemnda medvirke til at lærlingen får fullført opplæringen fram til fagprøve i skole. Den nye lærebedriften trer inn i lærekontrakten i den tidligere lærebedrifts sted. Læretiden i den nye lærebedriften kan forlenges med inntil ett år, hvis lærlingen har fått mangelfull opplæring. Forlengelse skjer etter samtykke fra fylkeskommunen.
Lærekontrakten kan heves av partene dersom de er enige om det etter at fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda er orientert skriftlig av lærebedriften.
Etter samtykke fra fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda, kan kontrakten heves av såvel lærebedrift som lærling hvis:
1. den annen part gjør seg skyldig i vesentlige brudd på sine plikter i arbeidsforholdet,
2. lærling eller lærebedrift viser seg ute av stand til å fortsette læreforholdet,
3. lærlingen skriftlig erklærer at det vil være urimelig ulempe for ham eller henne å fortsette kontraktstiden ut.
Bestemmelsene om avskjed etter lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø § 66 gjelder ikke i disse tilfelle. Yrkesopplæringsnemnda bestemmer i tilfelle når læreforholdet skal opphøre. Lærebedriften skal utstede attest for den utståtte del av kontraktstiden med bevitnelse for gjennomført del av opplæringen.
For lærlinger med opplæringsrett plikter fylkeskommunen med medvirkning fra yrkesopplæringsnemnda, å sørge for oppfyllelse av retten, jfr § 15.
Ved frivillig heving av lærekontrakten faller rettigheten etter lov 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring § 8 bort dersom fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda ikke vedtar at retten skal være i behold.
Når det treffes vedtak om heving av lærekontrakt etter krav fra lærebedrift, beholdes rettigheten etter lov 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring § 8 med mindre det i vedtaket fastsettes at retten bortfaller. Tap av rettighet etter § 8 medfører ikke at lærlinger faller utenfor ansvarsområdet for oppfølgingstjenesten etter samme lovs § 11 a.
Departementet eller den departementet bemyndiger er klageinstans vedrørende vedtak om tap av rettighet.
Departementet fastsetter en generell læreplan med de overordnede mål for opplæringen og læreplaner for de enkelte fag med målene for og hovedmomentene i opplæringen.
Departementet fastsetter etter uttalelse fra Rådet for fagopplæring i arbeidslivet overordnede retningslinjer for læreplanarbeidet.
Opplæringsrådet definerer forslag til sluttkompetansen for det enkelte fag.
Opplæringsrådene avgir uttalelse om læreplanene for det samlede løp fra grunnkurs fram til avsluttet opplæring. Departementet fastsetter læreplanene.
Til å bistå i læreplanarbeidet oppretter departementet læreplangrupper. Læreplangruppene sammensettes med representanter fra arbeidslivet og fra skolesiden på en likeverdig måte. Opplæringsrådene foreslår de medlemmene i læreplangruppene som skal ha bakgrunn fra næringslivet. Departementet oppnevner de øvrige representanter.
Grunnkurs og videregående kurs I skal normalt dekke teorikravet til yrkesteori i læreplanen. Departementet kan i særskilte fag fastsette teorikrav ut over dette.
Departementet kan unntaksvis godkjenne læreplaner som forutsetter full praktisk opplæring i lærebedrift. Læreplanen skal da også inneholde bestemmelser om den teoretiske opplæring og hvordan denne skal dekkes inn.
Departementet fastsetter etter uttalelse fra opplæringsrådet samlet læretid for det enkelte fag under loven.
Departementet fastsetter etter uttalelse fra opplæringsrådet forskrift om godskriving av tidligere gjennomgått skole, kurs eller annen fagopplæring som læretid eller praksistid.
Fagprøve/svenneprøve kan avlegges som lærling, skoleelev eller i medhold av § 20.
Fagprøve/svenneprøve består av en teoretisk del og en praktisk del. Den teoretiske delen betraktes som avlagt hvis kandidaten har bestått prøve etter gjennomgått teoretisk undervisning som nevnt i § 13.
Når en lærling ikke består prøven betraktes kontraktstiden som utstått, men lærlingen anses ikke som faglært i faget. Lærebedriften skal gi lærlingen attest med opplysning om læretidens varighet og arbeidets art. Skoleelev som ikke består prøven får bevitnelse om gjennomgått, men ikke bestått skolegang.
Bestås ikke prøven, kan ny prøve avlegges. Læretiden kan eventuelt forlenges ved frivillig avtale mellom lærebedrift og lærling. Lærebedriften for lærlingen og fylkeskommunen for skoleeleven har ansvar også for gjennomføring av annengangsprøven. Plikten etter denne bestemmelse kan i spesielle tilfelle oppheves av yrkesopplæringsnemnda. Fylkeskommunen dekker lærebedriftens utgifter for gjennomføring av annengangsprøven.
Yrkesopplæringsnemnda utsteder fagbrev/svennebrev på grunnlag av bestått fagprøve/svenneprøve.
Det er bare anledning til å utstede fagbrev og svennebrev for prøver avlagt og bedømt i henhold til bestemmelsene i denne lov.
Etter uttalelse fra opplæringsrådet for vedkommende fag eller fagområde kan departementet godkjenne full fagutdanning fra annet land som likeverdig med norsk fagutdanning.
Departementet fastsetter, etter uttalelse fra Rådet for fagopplæring i arbeidslivet, forskrift om fagprøve og svenneprøve som gjelder ved alle avleggelser av fagprøver/svenneprøver.
Fagprøve/svenneprøve kan avlegges utenom læreforhold. Før førstegangsprøve må det dokumenteres minst 25 % lengre, allsidig praksis i faget enn den fastsatte læretid. Fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda avgjør om påberopt praksis kan godkjennes.
Opplæringsrådet for faget er klageinstans for yrkesopplæringsnemndas vedtak.
Yrkesopplæringsnemnda kan i helt spesielle tilfelle dispensere fra krav om tilleggspraksis.
Fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda oppnevner, eventuelt i samarbeid med andre fylkeskommuner, en eller om nødvendig flere prøvenemnder for det enkelte fag som det er prøvekandidater i. Sammensetning og funksjon for prøvenemnda fastsettes i forskrift om fagprøve og svenneprøve, jfr § 19 siste ledd.
Klagen avgjøres av en klagenemnd med tre medlemmer, oppnevnt av departementet etter innstilling fra opplæringsrådet for faget. To av medlemmene i klagenemnda må ha fagutdanning.
Lærebedrifter får tilskudd fra fylkeskommunen etter forskrift som fastsettes av departementet, jfr. lov 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring § 37.
III.
Ikrafttreden
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser i loven skal tre i kraft fra ulike tidspunkter. Departementet kan gi overgangsregler.
Lov om endringer i lov 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring og i lov 23. mai 1980 nr. 13 om fagopplæring i arbeidslivet.
Ot.prp.nr.31 (1992–1993), Innst.O.nr.80 (1992–1993), Besl.O.nr.93 (1992–1993). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 29. april og 4. mai 1993. Fremmet av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
I.
I lov 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
§ 1.Lovens område
Loven gjelder videregående opplæring for ungdom og voksne. Denne opplæringen bygger på grunnskolen og hører normalt hjemme i 10. – 12. skoleår.
Denne loven regulerer rett til inntak til videregående opplæring, elevers rettigheter og plikter og det offentliges ansvar på dette området.
For opplæring i lærebedrift gjelder lov 23. mai 1980 nr. 13 om fagopplæring i arbeidslivet.
For videregående opplæring som er spesielt organisert for voksne, gjelder også lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring.
Departementet fastsetter hvilken opplæring og andre oppgaver i tilknytning til denne som skal høre inn under denne loven.
Denne lov omfatter ikke oppdragsundervisning og salg av tjenester i den videregående skolen.
Departementet kan gi samtykke til tidsavgrensede avvik fra loven når avvikene er vel underbygde og av interesse for utviklingen innen videregående opplæring.
§ 2 skal lyde:
§ 2.Formål
Den videregående opplæringen tar sikte på å utvikle dyktighet, forståelse og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, legge et grunnlag for videre utdanning og hjelpe elevene i deres personlige utvikling.
Den videregående opplæringen skal bidra til å utvide kjennskapet til og forståelse av de kristne og humanistiske grunnverdier, vår nasjonale kulturarv, de demokratiske ideer og vitenskapelig tenkemåte og arbeidsmåte.
Den videregående opplæringen skal fremme menneskelig likeverd og likestilling, åndsfrihet og toleranse, økologisk forståelse og internasjonalt medansvar.
§ 3 skal lyde:
§ 3.Opplæringsordning
Den videregående opplæring skal normalt føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse, dokumentert delkompetanse eller annen avsluttet videregående opplæring.
Den videregående opplæringen skal normalt gis som 3 års heltidsopplæring.
Den videregående skolen skal ha tilbud om grunnkurs og om videregående kurs i flere trinn. Hvert kurs har normalt ett skoleårs varighet.
Den videregående skolen skal også ha tilbud om
Tilbudene kan organiseres på ulike måter, herunder som kurs med redusert varighet og/eller innhold som kan gi delkompetanse.
Tilbud som omfattes av lov 23. mai 1980 nr. 13 om fagopplæring i arbeidslivet, skal som hovedregel organiseres slik at de to første årene av opplæringen gis i skole etter denne lov, mens den avsluttende spesialiseringsdelen gis i lærebedrift i samsvar med fagopplæringslovens bestemmelser.
§ 4 skal lyde:
§ 4.Fylkeskommunens ansvar for utbygging av den videregående opplæringen
Fylkeskommunen plikter å gi tilbud om videregående opplæring i samsvar med opplæringsretten etter § 8.
Fylkeskommunen plikter i tillegg å gi tilbud til et antall elever utover den gruppen som har rett til videregående opplæring. Departementet gir nærmere regler i forskrift, herunder regler om omfanget av tilbudet.
Planlegging og utbygging skal bl.a. ta hensyn til nasjonale målsettinger, søkernes ønsker og samfunnets behov for videregående opplæring innen alle utdanningsretninger og for ulike aldersgrupper. Utbyggingen skal også dekke behovet for opplæring i fengsler og sosiale og medisinske institusjoner, samt behovet for særskilt tilrettelagt opplæring.
§ 5 første ledd skal lyde:
Departementet fastsetter i en generell læreplan de overordnede mål for opplæringen og læreplaner for de enkelte fag med målene for og hovedmomentene i opplæringen.
§ 6 første ledd skal lyde:
Departementet skal gi forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål samt godskriving av tidligere gjennomgått skole, kurs eller annen praksis. Forskriften skal også omfatte hvilke tiltak som kan nyttes mot dem som bryter eksamensbestemmelsene, herunder adgang til å vise bort fra eksamen.
§ 7 skal lyde:
§ 7.Inntak til videregående opplæring
For å bli tatt inn til videregående opplæring må søkeren normalt ha gjennomgått 9-årig grunnskole eller tilsvarende.
En nemnd valgt av fylkesskolestyret tar inn søkere til grunnkurs og videregående kurs og bestemmer hvilke videregående skoler søkerne skal tilknyttes.
Departementet gir forskrift om inntak, herunder om inntak av søkere med annen bakgrunn enn gjennomgått 9-årig grunnskole, om søkere fra andre fylker og om framgangsmåten når det er flere søkere enn plasser.
Det skal så vidt mulig være adgang til å delta i opplæringen som elev i enkelte fag eller som hospitant.
§ 8 skal lyde:
§ 8.Rett til videregående opplæring
Ungdom som fyller kravene i § 7 første ledd har etter søknad rett til 3 års heltids videregående opplæring. Retten må i sin helhet normalt tas ut innen 4 år etter fullført grunnskole. Når opplæring helt eller delvis gis i lærebedrift i henhold til fagopplæringsloven, må retten normalt tas ut innen 5 år.
Søkere har krav på inntak til ett av tre alternative grunnkurs, og 2 års videregående opplæring som bygger på grunnkurset.
Søkere som er 20 år eller yngre og som etter sakkyndig vurdering har særlig behov for særskilt tilrettelagt opplæring, og som på grunnlag av sakkyndig vurdering prioriterer et bestemt grunnkurs, har rett til inntak til dette grunnkurset innenfor en kvote fastsatt av departementet.
Elev som etter sakkyndig vurdering trenger særskilt tilrettelagt opplæring, kan få opplæring ut over 3 år når eleven etter den sakkyndige vurderingen trenger det og kan ta imot opplæring, dog ikke ut over 5 år eller fylte 22 år.
Fylkeskommunen skal tilby et annet opplæringsopplegg dersom en elev har vansker med å følge den opplæring som er valgt.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter, herunder om kvoter for inntak etter tredje ledd.
§ 9 bokstav a skal lyde:
§ 10 skal lyde:
§ 10.Undervisningstid
Departementet kan gi regler om
Skoleutvalget fastsetter ordningen for den enkelte skole innenfor disse rammer og i samsvar med fylkeskommunale vedtak.
§ 11. Overskriften skal lyde:
§ 11. Spesialundervisning, pedagogisk- psykologisk rådgivning og sosial- pedagogiske tiltak
§ 11 femte ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om spesialundervisning, pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste og sosialpedagogiske tiltak.
Ny § 11 a skal lyde:
§ 11 a.Oppfølgingstjeneste
Fylkeskommunen skal ha en oppfølgingstjeneste for ungdom som har rett til opplæring etter § 8 og som ikke er i opplæring eller arbeid.
Departementet gir forskrifter om oppfølgingstjeneste.
§ 12 skal lyde:
§ 12.Skolerom, elevheim og utstyr
Fylkeskommunen skal sørge for skolelokaler med tilhørende arealer for de skoler den driver. Skolene skal ha tilgang til det utstyr, inventar og de læremidler som trengs, herunder bibliotektjeneste.
§ 15 nytt andre ledd skal lyde:
En elev har rett til å få den opplæringen som læreplanene fastsetter.
§ 15 nytt tredje ledd skal lyde:
En elev har plikt til å delta aktivt i opplæringen for å nå opplæringens mål.
§ 15 nytt fjerde ledd skal lyde:
En elev må delta i opplæringen i den formen den blir gitt.
§ 15 andre ledd blir nytt femte ledd og skal lyde:
Hver skole skal ha et reglement som fastsettes av skoleutvalget. Reglementet skal inneholde bestemmelser om elevenes rettigheter og plikter så langt disse ikke er fastsatt på annen måte, bestemmelser om atferd, hvilke tiltak skolen kan nytte overfor elever som bryter bestemmelsene og framgangsmåten ved behandling av slike saker.
§ 15 tredje ledd blir nytt sjette ledd og skal lyde:
Departementet kan gi nærmere forskrifter om reglementets innhold, deriblant om skolens adgang til å utelukke en elev fra opplæringen for en kortere tid.
§ 16. Bortvisning av elever
§ 16 andre og tredje ledd skal lyde:
Når en elev vedvarende har vist en oppførsel som i alvorlig grad går ut over orden og arbeidsro i skolen eller når en elev i alvorlig grad forsømmer sitt arbeid eller sine plikter, kan eleven vises bort fra skolen. Dersom eleven ikke er myndig, skal elevens foreldre/foresatte på forhånd ha fått melding om forhold som kan føre til bortvisning, jf ellers forvaltningslovens § 16. Vedtak om bortvisning fattes av rektor. Vedtak om bortfall av rettighet etter § 8 fattes av fylkestinget eller den fylkestinget bemyndiger. Tap av rettigheter etter § 8 medfører ikke at eleven faller utenfor ansvarsområdet for oppfølgingstjenesten etter § 11 a.
Fylkestinget eller den fylkestinget bemyndiger er klageinstans for vedtak om bortvisning. Departementet eller den departementet bemyndiger er klageinstans for vedtak om tap av rettighet etter § 8.
§ 17 skal lyde:
§ 17.Undervisningsstillinger m.m.
Departementet fastsetter hvilke undervisningsstillinger og andre pedagogiske stillinger og funksjoner det skal være i den videregående skole.
§ 20 første ledd skal lyde:
Personalet har enkeltvis og samlet, og i samarbeid med elevene ansvar for at opplæringen skjer i samsvar med læreplanens generelle og spesielle deler.
§ 20 andre ledd skal lyde:
Undervisningspersonalet har plikt til å undervise på de trinn og i de fag og kurs som skolens ledelse fastsetter og har plikt til å møte til planlegging og samråding utenfor undervisningstiden. Undervisningspersonalet har videre plikt til å utføre andre oppgaver som henger sammen med skolens virksomhet.
§ 20 tredje ledd skal lyde:
Undervisningspersonalet har plikt til å være rettleiere for studenter ved pedagogiske høgskoler og pedagogiske seminarer, dersom disse får sin praksistid ved skolen.
§ 24 fjerde ledd skal lyde:
Fylkesskolestyret kan oppnevne egne utvalg og gi utvalgene rett til å ta avgjørelse.
§ 35 skal lyde:
§ 35.Plikter for fylkeskommunen
Skoler som gir opplæring i samsvar med denne lov skal være fylkeskommunale. I særlige tilfeller kan staten, eller med departementets samtykke en kommune, drive en videregående skole. For private skoler gjelder bestemmelsene i § 39.
Når fylkeskommunen eier eller ved avtale har økonomisk ansvar for drift av en sosial eller medisinsk institusjon, har den ansvaret for opplæring av klientene ved institusjonen, herunder ansvar for lokaler og utstyr.
Fylkeskommunen bærer utgiftene til videregående opplæring for elever hjemmehørende i fylket etter regler fastsatt av departementet. Elever i offentlige videregående skoler betaler ikke skolepenger.
Departementet kan pålegge en fylkeskommune å gi et tilbud som omfatter søkere fra andre fylker mot eventuell refusjon.
Fylkeskommunen kan av departementet i særlige tilfeller pålegges å administrere opplæring som ikke hører inn under denne loven når slik opplæring gis i fengsler.
Fylkeskommunen skal i den nødvendige utstrekning sørge for at lærling etter fagopplæringsloven får den opplæring som lærlingen har rett til.
Departementet kan pålegge en fylkeskommune å opprette sentrale kurs for å dekke teoriopplæringen for lærlinger.
Fylkeskommunen må legge opp rutiner som gjør det mulig for departementet å innhente de nødvendige opplysninger for å kunne ivareta sentrale oppgaver og målsettinger.
Fylkeskommunen skal om nødvendig samarbeide med andre fylkeskommuner om utdanningstilbud.
Fylkeskommunen plikter for øvrig å sørge for at bestemmelsene i denne lov blir oppfylt.
§ 37 bokstav a skal lyde:
Staten yter årlig tilskudd:
Tilskuddet inngår i det samlede rammetilskuddet til videregående opplæring i fylkeskommunene.
Tilskuddet fordeles til fylkeskommunene etter forskrifter gitt av Kongen.
II.
I lov 23. mai 1980 nr. 13 om fagopplæring i arbeidslivet gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
§ 1.Lovens område.
Denne lov gjelder fagopplæring i arbeidslivet. Loven gir bestemmelser om fag under loven og om avleggelse av fag- og svenneprøve for lærlinger, skoleelever og kandidater som ønsker å dokumentere sine kunnskaper uten formell opplæring.
Loven gir også bestemmelser om lærlingers og lærebedrifters rettigheter og plikter, om arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonenes medvirkning til utforming og gjennomføring av opplæringen, og om fylkeskommunens og statens forpliktelser for å fremme fagopplæringen.
For opplæring i skole gjelder lov 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring.
Ny § 1 a skal lyde:
§ 1 a.Formål.
Loven tar sikte på å utvikle dyktighet, forståelse og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, legge grunnlag for videre utdanning og hjelpe lærlingene i deres personlige utvikling.
Opplæringen skal bidra til å utvide kjennskapet til og forståelse av de kristne og humanistiske grunnverdier, vår nasjonale kulturarv, de demokratiske ideer og vitenskapelig tenkemåte og arbeidsmåte.
Opplæringen skal fremme menneskelig likeverd og likestilling, åndsfrihet og toleranse, økologisk forståelse og internasjonalt medansvar.
Ny § 1 b skal lyde:
§ 1 b.Opplæringsordning (struktur).
Opplæringen skal normalt føre fram til yrkeskompetanse ved fagprøve eller svenneprøve.
Opplæring etter denne lov har som hovedmodell ett års fulltids opplæring i lærebedrift etter at lærlingen har fullført grunnkurs og videregående kurs I i den videregående skolen. Opplæringen i lærebedrift kan være kombinert med verdiskaping og kan tilsammen strekkes over to år.
Dersom det ikke er mulig for fylkeskommunen å kunne tilby opplæring i lærebedrift, må også sluttopplæringen skje i skole.
Samlet tid i skole og lærebedrift skal normalt ikke overstige fire år.
Lærekontrakt med full praktisk opplæring i lærebedrift kan inngås når lærlingen begynner i lære etter fylte 21 år. Det kan ikke godkjennes lærekontrakt med kandidat som fyller praksiskravet for å fremstille seg til prøve i faget med hjemmel i § 20.
I spesielle, små fag kan også hele den praktiske opplæringen gis i full tid i lærebedrift eller bare med grunnkurs før opplæringen i lærebedrift. Departementet avgjør hvilke fag dette gjelder.
Departementet gir tilleggsbestemmelser om teoriopplæringen for lærlinger når hovedmodellen ikke følges.
§ 2 skal lyde:
§ 2.Fag under loven.
Departementet kan, på eget initiativ eller etter forslag fra tariffparter på området, og etter uttalelse fra Rådet for fagopplæring i arbeidslivet, bestemme at et arbeidsområde eller fag skal føres inn under denne lov.
Det kan på tilsvarende måte fattes vedtak om at et fag ikke lenger skal være underlagt denne lov.
§ 3 skal lyde:
§ 3.Hvem som er lærling.
Lærling etter denne lov er den som i samsvar med bestemmelsen i § 1 b har inngått lærekontrakt i fag som er lagt under denne lov, med sikte på fagprøve/svenneprøve.
Yrkesopplæringsnemnda formidler elevene til de lærebedrifter den på vegne av fylkeskommunen har inngått avtale om læreplasser med. Departementet gir forskrift om framgangsmåte.
§ 4 første ledd skal lyde:
Begrepene lærebedrift, opplæringskontor og opplæringsring brukes i denne lov slik:
§ 4 andre ledd skal lyde:
Lærebedrifter skal godkjennes av fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda, som også kan frata en lærebedrift rett til å ha lærlinger. Lærebedrift som påtar seg opplæringen av en eller flere lærlinger, må kunne gi en opplæring som tilfredsstiller kravene i læreplanen og ha en faglig utdannet person som forestår opplæringen (faglig leder).
§ 5 skal lyde:
§ 5.Rådet for fagopplæring i arbeidslivet.
Kongen oppnevner Rådet for fagopplæring i arbeidslivet. Rådet skal bistå departementet med råd, utføre de gjøremål som er tillagt det etter denne lov og ta initiativ for å fremme fagopplæring. Rådet skal ha representanter fra arbeidslivets parter og fra departementet. Mer enn halvparten av medlemmene skal representere arbeidslivet med et like antall medlemmer for arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Rådets sammensetning og oppgaver fastsettes i reglement av departementet.
§ 6 skal lyde:
§ 6.Opplæringsråd.
Hvert fag/fagområde skal være tilknyttet et faglig opplæringsråd. Departementet bestemmer, etter forslag fra Rådet for fagopplæring i arbeidslivet, hvilke opplæringsråd som skal opprettes, størrelsen på opplæringrådet, hvilke faglige virkefelt opplæringsrådet skal dekke og reglement for opplæringsrådets virksomhet. Reglementet skal inneholde bestemmelser vedrørende sekretariat/sekretærfunksjon.
Opplæringsrådet skal ha et likt antall representanter fra arbeidsgiverne og arbeidstakerne, oppnevnt etter forslag fra tariffpartene. Opplæringsrådet skal dessuten ha representanter med bred kjennskap til opplæringens innhold og oppgaver, men slik at representantene for arbeidsgiverne og arbeidstakerne til sammen utgjør flertall.
Departementet oppnevner opplæringsrådet. Funksjonstiden er fire år. Leder og nestleder velges blant partenes representanter for to år.
Opplæringsrådet er klageinstans for faglige vedtak fra yrkesopplæringsnemndene.
Departementet er klageinstans for vedtak fattet i opplæringsrådet.
§ 7 første ledd skal lyde:
I hvert fylke skal det være en yrkesopplæringsnemnd som på vegne av fylkeskommunen har det administrative ansvar for gjennomføring av lovens bestemmelser innenfor fylkeskommunen. Oppnevningen foretas av fylkestinget. Fylkestinget kan delegere oppnevningen til fylkesutvalget.
§ 7 sjette ledd skal lyde:
Nemnda kan også av fylkeskommunen eller staten pålegges andre oppgaver i tilknytning til fagopplæringen.
§ 8 skal lyde:
§ 8.
Tilsyn i den enkelte virksomhet.
Representant(er) for arbeidstakere skal sammen med faglig leder føre tilsyn innen den enkelte lærebedrift med at:
Kap. IV. Overskriften skal lyde:
Kap. IV Lærekontrakt. Lærebedriftenes og lærlingenes rettigheter og plikter.
§ 10 skal lyde:
§ 10.Prøvetid og lærekontrakt.
Skriftlig lærekontrakt mellom lærebedrift og lærling opprettes ved læreforholdets begynnelse.
For lærlinger med kontrakt hjemlet i § 1 b femte ledd, innledes læreforholdet med en prøvetid på seks måneder. Kontrakt opprettes i løpet av prøvetiden.
Departementet fastsetter regler for kontraktens innhold og form. Kontrakten skal, når ikke hovedmodellen følges, angi godskriving i læretid etter bestemmelsene gitt i medhold av § 18 siste ledd, og eventuelt godskriving for annen tidligere praksis. Kontrakten må for å bli gyldig godkjennes av fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda, og den får da virkning fra arbeidsforholdets begynnelse.
I prøvetiden kan både lærebedrift og lærling si opp læreforholdet. Arbeidsmiljølovens §§ 58 og 63 gjelder også om lærlingen ikke er skriftlig tilsatt på en bestemt prøvetid.
For personer som har begrenset arbeidsevne på grunn av fysiske og/eller psykiske funksjonshemninger, kan fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda samtykke i at det fastsettes avvikende kontraktsvilkår.
§ 11 skal lyde:
§ 11.Lærebedriftens rettigheter og plikter.
§ 12 skal lyde:
§ 12.Lærlingens rettigheter og plikter.
§ 13 skal lyde:
§ 13.Om skolegang og teoretisk del av fagprøven.
Før fagprøve kan avlegges skal lærlingen ha gjennomført den pliktige teoriopplæring som er fastsatt for faget, med godkjent resultat.
Læreplanens teorikrav og den teoretiske del av fagprøven dekkes normalt ved gjennomført grunnkurs og videregående kurs I.
Departementet fastsetter, etter uttalelse fra opplæringsrådet, hvordan fagets teorikrav skal dekkes når læreplanen ikke forutsetter gjennomgått grunnkurs og videregående kurs før opplæring i lærebedrift.
Departementet kan fastsette retningslinjer for hvordan fagets teorikrav skal dekkes når kontrakt er inngått med hjemmel i § 1 b femte ledd.
Lærlinger har rett til å benytte den pedagogisk-psykologiske rådgivingstjeneste som er etablert i fylket i medhold av lov 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring.
Departementet kan, etter uttalelse fra opplæringsrådet, bestemme om annen opplæring med bestått eksamen kan godkjennes som teoretisk del av fagprøven for kandidat som avlegger prøve etter § 20, første ledd.
§ 15 skal lyde:
§ 15.Endringer i læreforholdet.
Læretiden kan avbrytes i forbindelse med permisjon etter samtykke fra fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda.
Hvis lærebedriften stanser eller ikke lenger fyller vilkårene for godkjenning etter § 4, eller fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda finner at opplæringen ikke er tilfredsstillende, skal nemnda medvirke til å skaffe lærlinger ny læreplass for resten av læretiden. Dersom det ikke er mulig å skaffe ny læreplass, skal nemnda medvirke til at lærlingen får fullført opplæringen fram til fagprøve i skole. Den nye lærebedriften trer inn i lærekontrakten i den tidligere lærebedrifts sted. Læretiden i den nye lærebedriften kan forlenges med inntil ett år, hvis lærlingen har fått mangelfull opplæring. Forlengelse skjer etter samtykke fra fylkeskommunen.
§ 16 skal lyde:
§ 16.Heving av lærekontrakt.
Lærekontrakten kan heves av partene dersom de er enige om det etter at fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda er orientert skriftlig av lærebedriften.
Etter samtykke fra fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda, kan kontrakten heves av såvel lærebedrift som lærling hvis:
Bestemmelsene om avskjed etter lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø § 66 gjelder ikke i disse tilfelle. Yrkesopplæringsnemnda bestemmer i tilfelle når læreforholdet skal opphøre. Lærebedriften skal utstede attest for den utståtte del av kontraktstiden med bevitnelse for gjennomført del av opplæringen.
For lærlinger med opplæringsrett plikter fylkeskommunen med medvirkning fra yrkesopplæringsnemnda, å sørge for oppfyllelse av retten, jfr § 15.
Ved frivillig heving av lærekontrakten faller rettigheten etter lov 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring § 8 bort dersom fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda ikke vedtar at retten skal være i behold.
Når det treffes vedtak om heving av lærekontrakt etter krav fra lærebedrift, beholdes rettigheten etter lov 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring § 8 med mindre det i vedtaket fastsettes at retten bortfaller. Tap av rettighet etter § 8 medfører ikke at lærlinger faller utenfor ansvarsområdet for oppfølgingstjenesten etter samme lovs § 11 a.
Departementet eller den departementet bemyndiger er klageinstans vedrørende vedtak om tap av rettighet.
§ 17 skal lyde:
§ 17.Tjenesteforhold.
Lærlingen er arbeidstaker i lærebedriften med de rettigheter og plikter som følger av lover og tariffavtale.
Ved læretidens avslutning opphører også ordinært arbeidsavtalen. Dersom lærlingen skal fortsette i bedriften, inngås ny arbeidsavtale.
§ 18 skal lyde:
§ 18.Læreplaner og læretid.
Departementet fastsetter en generell læreplan med de overordnede mål for opplæringen og læreplaner for de enkelte fag med målene for og hovedmomentene i opplæringen.
Departementet fastsetter etter uttalelse fra Rådet for fagopplæring i arbeidslivet overordnede retningslinjer for læreplanarbeidet.
Opplæringsrådet definerer forslag til sluttkompetansen for det enkelte fag.
Opplæringsrådene avgir uttalelse om læreplanene for det samlede løp fra grunnkurs fram til avsluttet opplæring. Departementet fastsetter læreplanene.
Til å bistå i læreplanarbeidet oppretter departementet læreplangrupper. Læreplangruppene sammensettes med representanter fra arbeidslivet og fra skolesiden på en likeverdig måte. Opplæringsrådene foreslår de medlemmene i læreplangruppene som skal ha bakgrunn fra næringslivet. Departementet oppnevner de øvrige representanter.
Grunnkurs og videregående kurs I skal normalt dekke teorikravet til yrkesteori i læreplanen. Departementet kan i særskilte fag fastsette teorikrav ut over dette.
Departementet kan unntaksvis godkjenne læreplaner som forutsetter full praktisk opplæring i lærebedrift. Læreplanen skal da også inneholde bestemmelser om den teoretiske opplæring og hvordan denne skal dekkes inn.
Departementet fastsetter etter uttalelse fra opplæringsrådet samlet læretid for det enkelte fag under loven.
Departementet fastsetter etter uttalelse fra opplæringsrådet forskrift om godskriving av tidligere gjennomgått skole, kurs eller annen fagopplæring som læretid eller praksistid.
§ 19 skal lyde:
§ 19.Fagprøve/svenneprøve.
Fagprøve/svenneprøve kan avlegges som lærling, skoleelev eller i medhold av § 20.
Fagprøve/svenneprøve består av en teoretisk del og en praktisk del. Den teoretiske delen betraktes som avlagt hvis kandidaten har bestått prøve etter gjennomgått teoretisk undervisning som nevnt i § 13.
Når en lærling ikke består prøven betraktes kontraktstiden som utstått, men lærlingen anses ikke som faglært i faget. Lærebedriften skal gi lærlingen attest med opplysning om læretidens varighet og arbeidets art. Skoleelev som ikke består prøven får bevitnelse om gjennomgått, men ikke bestått skolegang.
Bestås ikke prøven, kan ny prøve avlegges. Læretiden kan eventuelt forlenges ved frivillig avtale mellom lærebedrift og lærling. Lærebedriften for lærlingen og fylkeskommunen for skoleeleven har ansvar også for gjennomføring av annengangsprøven. Plikten etter denne bestemmelse kan i spesielle tilfelle oppheves av yrkesopplæringsnemnda. Fylkeskommunen dekker lærebedriftens utgifter for gjennomføring av annengangsprøven.
Yrkesopplæringsnemnda utsteder fagbrev/svennebrev på grunnlag av bestått fagprøve/svenneprøve.
Det er bare anledning til å utstede fagbrev og svennebrev for prøver avlagt og bedømt i henhold til bestemmelsene i denne lov.
Etter uttalelse fra opplæringsrådet for vedkommende fag eller fagområde kan departementet godkjenne full fagutdanning fra annet land som likeverdig med norsk fagutdanning.
Departementet fastsetter, etter uttalelse fra Rådet for fagopplæring i arbeidslivet, forskrift om fagprøve og svenneprøve som gjelder ved alle avleggelser av fagprøver/svenneprøver.
§ 20 skal lyde:
§ 20.Prøveavleggelse utenom læreforhold.
Fagprøve/svenneprøve kan avlegges utenom læreforhold. Før førstegangsprøve må det dokumenteres minst 25 % lengre, allsidig praksis i faget enn den fastsatte læretid. Fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda avgjør om påberopt praksis kan godkjennes.
Opplæringsrådet for faget er klageinstans for yrkesopplæringsnemndas vedtak.
Yrkesopplæringsnemnda kan i helt spesielle tilfelle dispensere fra krav om tilleggspraksis.
§ 21 skal lyde:
§ 21.Administrasjon av prøver.
Fylkeskommunen har ansvar for at det blir avholdt fagprøver/svenneprøver for lærlinger, skoleelever og andre prøvekandidater.
§ 22 skal lyde:
§ 22.Prøvenemnder.
Fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda oppnevner, eventuelt i samarbeid med andre fylkeskommuner, en eller om nødvendig flere prøvenemnder for det enkelte fag som det er prøvekandidater i. Sammensetning og funksjon for prøvenemnda fastsettes i forskrift om fagprøve og svenneprøve, jfr § 19 siste ledd.
§ 23 andre ledd skal lyde:
Klagen avgjøres av en klagenemnd med tre medlemmer, oppnevnt av departementet etter innstilling fra opplæringsrådet for faget. To av medlemmene i klagenemnda må ha fagutdanning.
§ 23 fjerde ledd skal lyde:
Leder og nestleder oppnevnes for samme periode.
§ 23 sjette ledd skal lyde:
Forskrift om framgangsmåte og behandling i klagesaker fastsettes av departementet.
§ 24 skal lyde:
§ 24.Tilskudd.
Lærebedrifter får tilskudd fra fylkeskommunen etter forskrift som fastsettes av departementet, jfr. lov 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring § 37.
III.
Ikrafttreden
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser i loven skal tre i kraft fra ulike tidspunkter. Departementet kan gi overgangsregler.