Som inntekt regnes også vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforhold i henhold til avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver samt etterlønn og etterpensjon som arbeidsgiver eller pensjonsinnretning utbetaler ved arbeidstakers eller pensjonists død, så langt beløpet overstiger 1-1/2 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Sluttvederlag som etter overenskomst mellom hovedorganisasjoner for arbeidstakere og arbeidsgivere blir utbetalt arbeidstakere ved oppsigelse. Av tilleggssluttvederlag som blir utbetalt etter avtale mellom den enkelte arbeidsgiver og arbeidstakerne, regnes som inntekt bare den del som overstiger 50 pst. av det beløp den enkelte arbeidstaker har krav på etter avtale som nevnt i første punktum. Når sluttvederlag etter første punktum utbetales i forbindelse med at arbeidstakere mottar avtalefestet pensjon med statstilskott (AFP), gjelder skattefriheten for inntil kr. 950 pr. måned.
Fradraget kan ikke redusere personinntekten for den enkelte skattyter under et grensebeløp på 145 pst. av lønnen til den høyest lønnede ansatte i virksomheten på årsbasis.
Foreldrefradrag i inntekten kan kreves når begge ektefeller har inntekt av arbeid og har hjemmeværende barn under 12 år i inntektsåret. Fradrag gis i den laveste inntekten. Fradraget er 43 pst. av denne inntekten for ett barn under 12 år, høyst kr. 3.600. For to eller flere barn under 12 år er fradraget 53 pst. av inntekten, høyst kr. 4.600. Inntekt av arbeid i den annen ektefelles eller felles bedrift fastsettes i tilfelle etter reglene i § 16 femte ledd. Dette gjelder også ved felles ligning. Er den ene av ektefellene ufør, under utdanning eller på annen lignende måte forhindret fra å ha daglig pass og stell av barn, kan den annen ektefelle kreve fradraget i sin arbeidsinntekt. Når utgifter til pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr. 17.900 for ett barn, og til kr. 21.500 for to eller flere barn. For barn som på grunn av handicap e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefradrag for legitimerte utgifter etter foregående punktum, også om barnet er over 12 år.
Foreldrefradrag kan også kreves i enslig forsørgers inntekt av arbeid, når forsørgeren har omsorg for barn under 12 år i inntektsåret. Fradraget er 43 pst. av inntekten for ett barn under 12 år, høyst kr. 3.600. For to eller flere barn under 12 år er fradraget 53 pst. av inntekten, høyst kr. 4.600. Når utgifter til pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr. 17.900 for ett barn, og til kr. 21.500 for to eller flere barn. For barn som på grunn av handicap e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefradrag for legitimerte utgifter etter foregående punktum, også om barnet er over 12 år.
For skattytere som har rett til fradrag etter § 77 nr. 1 og 2, skal det ikke beregnes skatt eller trygdeavgift når den alminnelige inntekt ikke overstiger kr. 60.400 for enslige og kr. 94.200 for ektepar.
III.
Endringene i skatteloven § 42 første ledd og § 55 første ledd nr. 1 ny bokstav e trer i kraft fra og med inntektsåret 1992 når vederlaget til arbeidstakeren er utbetalt i henhold til avtale med arbeidsgiveren, herunder rettsforlik. For vederlag som er fastsatt i avgjørelse av en domstol, trer disse endringene i kraft fra og med inntektsåret 1993. Endringene for øvrig under I trer i kraft fra og med inntektsåret 1992.
Endringene under II trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1993.
Lov om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).
Ot.prp.nr.1 (1992–1993), Innst.O.nr.32 (1992–1993), Besl.O.nr.30 (1992–1993). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 2. og 8. desember 1992. Fremmet av Finans- og tolldepartementet.
I.
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 42 første ledd annet punktum skal lyde:
Som inntekt regnes også vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforhold i henhold til avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver samt etterlønn og etterpensjon som arbeidsgiver eller pensjonsinnretning utbetaler ved arbeidstakers eller pensjonists død, så langt beløpet overstiger 1-1/2 ganger folketrygdens grunnbeløp.
§ 42 tredje ledd bokstav h skal lyde:
Sluttvederlag som etter overenskomst mellom hovedorganisasjoner for arbeidstakere og arbeidsgivere blir utbetalt arbeidstakere ved oppsigelse. Av tilleggssluttvederlag som blir utbetalt etter avtale mellom den enkelte arbeidsgiver og arbeidstakerne, regnes som inntekt bare den del som overstiger 50 pst. av det beløp den enkelte arbeidstaker har krav på etter avtale som nevnt i første punktum. Når sluttvederlag etter første punktum utbetales i forbindelse med at arbeidstakere mottar avtalefestet pensjon med statstilskott (AFP), gjelder skattefriheten for inntil kr. 950 pr. måned.
§ 55 første ledd nr. 1 ny bokstav e:
Vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforhold i henhold til avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver.
§ 60 femte ledd fjerde punktum skal lyde:
Fradraget kan ikke redusere personinntekten for den enkelte skattyter under et grensebeløp på 145 pst. av lønnen til den høyest lønnede ansatte i virksomheten på årsbasis.
§ 60 femte ledd femte punktum oppheves.
II.
§ 44 første ledd g nr. 1 annet ledd femte punktum skal lyde:
Fradrag beregnet etter reglene i dette ledd skal ikke settes lavere enn kr. 3.300 og ikke høyere enn kr. 27.600.
§ 44 sjette ledd skal lyde:
Foreldrefradrag i inntekten kan kreves når begge ektefeller har inntekt av arbeid og har hjemmeværende barn under 12 år i inntektsåret. Fradrag gis i den laveste inntekten. Fradraget er 43 pst. av denne inntekten for ett barn under 12 år, høyst kr. 3.600. For to eller flere barn under 12 år er fradraget 53 pst. av inntekten, høyst kr. 4.600. Inntekt av arbeid i den annen ektefelles eller felles bedrift fastsettes i tilfelle etter reglene i § 16 femte ledd. Dette gjelder også ved felles ligning. Er den ene av ektefellene ufør, under utdanning eller på annen lignende måte forhindret fra å ha daglig pass og stell av barn, kan den annen ektefelle kreve fradraget i sin arbeidsinntekt. Når utgifter til pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr. 17.900 for ett barn, og til kr. 21.500 for to eller flere barn. For barn som på grunn av handicap e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefradrag for legitimerte utgifter etter foregående punktum, også om barnet er over 12 år.
§ 44 syvende ledd skal lyde:
Foreldrefradrag kan også kreves i enslig forsørgers inntekt av arbeid, når forsørgeren har omsorg for barn under 12 år i inntektsåret. Fradraget er 43 pst. av inntekten for ett barn under 12 år, høyst kr. 3.600. For to eller flere barn under 12 år er fradraget 53 pst. av inntekten, høyst kr. 4.600. Når utgifter til pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr. 17.900 for ett barn, og til kr. 21.500 for to eller flere barn. For barn som på grunn av handicap e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefradrag for legitimerte utgifter etter foregående punktum, også om barnet er over 12 år.
§ 75 første ledd skal lyde:
Personlige skattytere skal ha klassefradrag i inntekten ved kommuneligningen. Klassefradraget er 22.200 kroner i klasse 1 og 44.400 kroner i klasse 2.
§ 77 nr. 1 første ledd første punktum skal lyde:
Fra og med den måned skattyteren fyller 70 år gis det et særfradrag i inntekten på kr. 1.440 pr. påbegynt måned.
§ 78 nr. 1 første punktum skal lyde:
For skattytere som har rett til fradrag etter § 77 nr. 1 og 2, skal det ikke beregnes skatt eller trygdeavgift når den alminnelige inntekt ikke overstiger kr. 60.400 for enslige og kr. 94.200 for ektepar.
III.
Endringene i skatteloven § 42 første ledd og § 55 første ledd nr. 1 ny bokstav e trer i kraft fra og med inntektsåret 1992 når vederlaget til arbeidstakeren er utbetalt i henhold til avtale med arbeidsgiveren, herunder rettsforlik. For vederlag som er fastsatt i avgjørelse av en domstol, trer disse endringene i kraft fra og med inntektsåret 1993. Endringene for øvrig under I trer i kraft fra og med inntektsåret 1992.
Endringene under II trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1993.