Lov om endringar i lov av 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a.
Dato
LOV-1991-06-07-25
Departement
Landbruksdepartementet
Publisert
Avd I 1991 Nr. 9
Gjelder for
Norge
Kunngjort
21.06.1991
Korttittel
Lov om endr. i lov av 21. desember 1979 n
Ot.prp.nr.38 (1990–1991), Innst.O.nr.47 (1990–1991), Besl.O.nr.52 (1990–1991). Odels- og Lagtingsvedtak 21. og 30. mai 1991. Fremja av Landbruksdepartementet.
Blir jordskifte halde samtidig eller i samband med oreigning for bygging, utbetring, vedlikehald og drift av offentlege vegar og jernbanar, jfr. § 1 andre ledd bokstav a) og b), held jordskifteretten oreigningsskjønnet som del av jordskiftesaka. For behandlinga gjeld reglane i denne loven og § 27 i lov av 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker. Ved anke til jordskifteoverrett gjeld dessutan § 32 fjerde ledd og § 35 i skjønnsloven for overskjønnet.
§ 7 fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan gi jordskiftekandidat allment løyve til å styre jordskiftesaker og einskilde rettsmøte med unntak av saker i samband med oreigning som nemnt i § 6. I slike saker kan det givast særskilt løyve når særlege grunnar ligg føre. Tilsvarande allment løyve kan departementet gi til jordskiftekandidat ved jordskifteoverretten til å styre overjordskifte og einskilde rettsmøte i jordskifteoverretten, med unntak av ankesaker i samband med oreigning som nemnt i § 6.
§ 9 sjette ledd skal lyde:
I saker etter § 6 skal halvparten av jordskiftemeddommarane, både ved jordskiftet og overjordskiftet, oppnemnast frå utvalet etter § 14 i lov av 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker.
§ 22 første og andre ledd skal lyde:
Partane skal få melding om avgjerder under saka i samsvar med reglane i kap. 12 i lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål, slik at § 154 i første ledd gjeld for dommar, § 164 andre ledd for orskurder (kjennelsar) og § 165 andre ledd for andre avgjerder.
Så snart saka er ferdig, skal jordskiftet avsluttast i rettsmøte. Tid og stad for avsluttinga av jordskiftet skal gjerast kjent for partane på førehand så langt det er høve til det. Om jordskifteretten finn grunn til det, kan avsluttingsmøte med partane sløyfast. I alle høve skal partane så snart som mogleg få forkynt utskrift av rettsboka på same måte som for dom og orskurd (kjennelse) etter første ledd.
§ 23 første ledd skal lyde:
For den tida jordskiftet varer, kan jordskifteretten gi reglar for bruken eller leggje slike band på bruken av skiftefeltet som retten finn tenleg av omsyn til jordskiftet.
§ 24 skal lyde:
Så snart råd er etter at saka er rettskraftig, skal rettsformannen ta eit rettkjent utdrag av rettsboka og få dette tinglyst. Alt av varig verdi skal takast med i utdraget. Før utdraget blir sendt til tinglysing, må rettsformannen innhente dei offisielle eigedomsnummera frå oppmålingsstyresmakta. Etter tinglysinga skal ein av partane få utdraget saman med ein kopi av jordskiftekartet. Dette skal vere til bruk for dei alle.
Når rettsformannen finn grunn til det, kan melding om reglar i medhald av §§ 23 og 60, avgjerd etter § 62 siste ledd og om anna som gjeld rettshøva i skiftefeltet, tinglysast på dei eigedomane det gjeld. Det same gjeld når eit avslutta jordskifte ikkje trår i kraft på grunn av anke.
Overskrifta til 6. kapittel skal lyde:
Skifteplanen og tilhøyrande reglar.
§ 58 første ledd skal lyde:
Alle nye grenser skal stikkast ut i marka og skrivast ned. Blir kart nytta, skal grensene settast av på det.
§ 59 nytt fjerde ledd skal lyde:
Fristar for gjennomføring av felles tiltak kan jordskifteoverdommaren etter søknad forlenge også utan at vilkåra i tredje ledd første punktum ligg føre.
§ 60 skal lyde:
For tida frå jordskiftet blir slutta til det er sett i verk, kan jordskifteretten gi reglar for bruken og fastsette vederlag for denne i samsvar med reglane i § 23, og elles leggje slike band på partar og andre når det gjeld bruken i skiftefeltet som retten meiner er tenleg for å hindre at føresetnadene for skifte blir endra.
Blir dom etter § 17 eller rettsforlik anka til lagmannsrett etter at jordskiftet er avslutta, kan jordskiftedommaren endre vedtak som nemnt i første ledd i tida fram til ankesaka er endeleg avgjort, når føremålet for reglane har falle bort eller kan oppnåast på annan måte enn opphavleg fastsett. Han kan og gi nye mellombels reglar for å avhjelpe vanskar som melder seg for partane i denne tida. Tilsvarande gjeld for jordskifteoverdommaren når eit overjordskifte er påanka. Før slike vedtak blir gjort, skal partane få høve til å uttale seg.
Overskrifta til 7. kapittel skal lyde:
Rettsmiddel
§ 61 skal lyde:
Mot jordskifte, og mot einskilde avgjerder tatt i samband med jordskifte, kan det brukast rettsmiddel etter reglane i dette kapitlet.
Dom etter § 17 kan ankast til lagmannsretten. Rettsforlik kan ankast til lagmannsretten i samsvar med § 286 andre ledd i lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål.
Desse avgjerdene kan påkjærast til lagmannsretten:
a)
Avgjerd i spørsmål om avvising av andre enn materielle grunnar.
b)
Avgjerd i samband med retting av dom.
c)
Avgjerd om godtgjersle til vitne og sakkunnige m.m. som etter særleg lovregel kan påkjærast til høgare domstol.
d)
Avgjerd om gebyr etter § 74.
e)
Avgjerd i spørsmål om oppreising mot fristforsøming.
f)
Avgjerd om oppattaking etter § 73 første ledd.
g)
Slike avgjerder i oreigningsskjønn etter § 6 som er nemnt i § 48 første ledd i lov av 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker.
h)
Andre avgjerder om saksbehandlinga eller rettsbruken som jordskifteretten i særlege høve fastset kan påkjærast særskilt.
I alle andre høve er rettsmiddelet anke til jordskifteoverretten.
§ 62 skal lyde:
Med dei unntak som denne paragrafen nemner, er det ikkje høve til å bruke rettsmiddel før jordskiftet er slutt.
Dom etter § 17 kan påankast straks av granne og av nokon som verken er godkjent som eigar eller som bruksrettshavar i skiftefeltet. Jordskifteretten kan gjere vedtak om at det same skal gjelde for andre som har ankerett. Slikt vedtak må takast inn i dommen.
Rettsforlik kan påankast straks.
Avgjerder som nemnt i § 61 tredje ledd kan påkjærast straks. Opplysning om dette, om frist etter § 63 andre ledd og at avgjerda ikkje kan ankast seinare, skal takast inn i avgjerda.
Når jordskifteretten i særlege høve finn det tenleg, kan vedtak om fremme av jordskifte, jfr. § 14 første ledd andre punktum, stillast til påanking til jordskifteoverretten straks.
Er det mykje om å gjere å kome i gang med eit tiltak før skiftet er slutt, kan jordskifteretten gjere vedtak om at avgjerder om dette skal stillast til påanking til jordskifteoverretten straks.
§ 63 skal lyde:
Fristen for anke er to månader. Fristen blir rekna frå forkynninga av jordskiftet, jfr. § 22 andre ledd fjerde punktum, men slik at når det etter § 62 er høve til å anke straks, skal fristen reknast frå den tid vedkomande part har fått avgjerda forkynt.
Fristen for kjæremål er to veker.
Anke og kjæremål skal givast inn til den jordskifteretten som har tatt den avgjerda som anken eller kjæremålet gjeld. Rettsformannen skal snarast råd gjere alle interesserte partar kjende med anken eller kjæremålet.
For anke til lagmannsrett gjeld elles, så langt dei høver, kap. 25 og for kjæremål §§ 398 a – 404 i lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål.
Når avgjerd i ankesak til lagmannsrett har ført til endring i jordskiftet, skal jordskiftedommaren gi dei partane som endringa får verknad for, høve til å krevje ny frist for anke til jordskifteoverretten. Det same skal gjelde for dei partane som i anketida har fått endra eller skipa nye mellombels bruksreglar i medhald av § 60. Kjem det slikt krav, skal jordskiftedommaren forkynne ny frist for anke til jordskifteoverretten for alle partane i jordskiftesaka, rekna frå denne forkynninga.
Er det eit overjordskifte som er påanka, gir eit vedtak av jordskifteoverdommaren i medhald av § 60 ingen ny ankerett tilsvarande regelen i femte ledd, men vedtaket kan vurderast på nytt etter krav frå nokon vedtaket råkar, om jordskifteoverretten likevel må attende og gjere om skiftet.
§ 64 nytt tredje ledd skal lyde:
Om eit kjæremål skal ha oppsetjande verknad på same måten som anke i dei tilfelle første og andre ledd nemner, skal avgjerast etter reglane i § 400 i lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål.
§ 65 første ledd skal lyde:
Så snart råd er etter at anke eller kjæremål til lagmannsrett er endeleg avgjort, skal jordskifteretten halde fram med eller ta opp att og gjere om skiftet i den mon det følgjer av den endelege avgjerda.
§ 67 første ledd skal lyde:
Ved anke til jordskifteoverrett bør ankepostane gå fram av sjølve ankefråsegna. Er dette ikkje tilfelle, bør jordskiftedommaren syte for å få klarlagt kva anken gjeld før den blir gjort kjend for dei andre partane. Er ikkje ankepostane alt klarlagde, skal jordskifteoverretten, når saksførehavinga tar til, gi ankeparten pålegg om å seie greitt frå om kva for postar han ankar på.
§ 70 skal lyde:
Kjem det opp tvist om grenser, eigedomsrett, bruksrett eller anna som jordskifteretten ikkje har avgjort ved dom, og som heller ikkje er endeleg avgjort på annan måte, skal jordskifteoverretten avgjere tvisten om det trengst av omsyn til jordskiftet.
Når jordskifteretten har avvist eit krav om jordskifte av materielle grunnar, og jordskifteoverretten kjem til at saka skulle ha vore fremma, skal jordskifteoverretten ved orskurd (kjennelse) oppheve avvisinga. Jordskifteoverretten kan vise saka tilbake til jordskifteretten med pålegg om fremming. Har jordskifteretten gjort vedtak om fremming, og jordskifteoverretten i ankesak etter § 62 femte ledd kjem til at saka ikkje bør fremmast eller bør fremmast på annan måte, kan jordskifteoverretten ved orskurd (kjennelse) anten avvise kravet om jordskifte eller gjere endringar i vedtaket.
Når jordskifteoverretten kjem til at det er gjort slike feil ved saksbehandlinga eller rettsbruken at eit jordskifte heilt eller delvis bør gjerast om, kan jordskifteoverretten ved orskurd (kjennelse) oppheve jordskiftet eller deler av det og vise saka tilbake til jordskifteretten til ny behandling, i staden for sjølv å gjennomføre overjordskiftet. Det same gjeld når jordskifteoverretten i særlege høve elles kjem til at oppheving og tilbakevising vil vere meir tenleg enn å gjennomføre overjordskifte. For eit slikt tilbakevist jordskifte gjeld same reglar om bruk av rettsmiddel som for jordskifte elles, jfr. § 61.
Det kan ikkje brukast rettsmiddel mot vedtak frå jordskifteoverretten om å vise ei sak tilbake til jordskifteretten. Orskurdene (kjennelsane) som har ført til vedtak om tilbakevising får rettskraft om dei ikkje blir påkjæra innan fristen er ute.
§ 71 skal lyde:
Eit overjordskifte kan ankast til lagmannsretten til heil eller delvis oppheving på grunn av feil ved rettsbruken eller saksbehandlinga. Dommar og rettsforlik kan ankast etter same reglar som for jordskifte.
Om kjæremål til lagmannsretten gjeld reglane i § 61 tredje ledd og § 62 fjerde ledd tilsvarende.
Om fristar, frå kva tid det er høve til anke og kjæremål og om saksbehandlinga gjeld same reglar som for anke og kjæremål i samband med jordskifte.
§ 72 skal lyde:
Anke til jordskifteoverretten som berre gjeld påståtte feil med omsyn til kart, utrekningar eller målearbeid, blir avgjort av jordskifteoverdommaren som einedommar.
Viser det seg at det er gjort feil som har hatt merkande innverknad på jordskiftet, skal jordskifteoverdommaren gi jordskifteretten pålegg om å rette feilen og gjere om skiftet i den mon rettinga gjer nødvendig.
Når jordskiftet er gjort om i samsvar med pålegg som nemnt i andre ledd, skal alle partar som endringa kan ha noko å seie for, få avgjerda forkynt. Dei har ankerett i den mon endringa har hatt noko å seie for jordskiftet.
Er jordskiftet anka til jordskifteoverretten på anna grunnlag og, og slik anke fører til at det blir halde overjordskifte, skal jordskifteoverretten sjølv gjere dei endringane som retting av tekniske feil gjer nødvendig. Kjem jordskifteoverretten sjølv over slike feil, så skal dei rettast, om dei har noko vidare å seie.
§ 74 skal lyde:
For jordskiftesak behandla ved jordskifterett skal ein betale 4 gonger rettsgebyret, 1 gong rettsgebyret pr. part og 1 gong rettsgebyret pr. påbegynt km merka grense.
For grensegangssak behandla ved jordskifterett skal ein betale 4 gonger rettsgebyret, 1 gong rettsgebyret pr. part og 1 gong rettsgebyret pr. påbegynt 0,5 km merka grense.
For anke behandla ved jordskifteoverrett skal ein betale 7 gonger rettsgebyret.
For stadfesting av minneleg jordskifte skal ein betale 4 gonger rettsgebyret.
Dersom saka blir trekt tilbake eller nekta fremma, skal ein betale 2 gonger rettsgebyret.
For krav om gjenopptaking skal ein betale 2 gonger rettsgebyret. Blir kravet tatt til følgje, skal ein betale gebyr som for ny sak.
Jordskifteretten kan endre parts- og km-gebyra dersom arbeidsmengda avvik særs mykje frå det vanlege.
Reglane i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr kapittel 1 og § 27 gjeld tilsvarande dersom ikkje anna er fastsatt i eller i medhald av denne loven.
Partane betaler jordskiftekostnadene så nær som fast kontorhald, porto, telefon og løn, skyss- og kostpengar til tenestemennene.
§ 78 skal lyde:
Fører anke etter § 72 første ledd til pålegg som nemnt i § 72 andre ledd eller til endring som nemnt i § 72 fjerde ledd, skal det offentlege bere alle kostnadene som retting av slike feil har ført med seg.
§ 79 skal lyde:
Det kan krevjast at den som set fram krav om jordskifte eller overjordskifte skal betale forskott eller gi trygd for dei kostnadene som etter eit førebels overslag vil falle på partane. Rekvirenten kan givast ein frist på opptil tre veker til dette. Held han ikkje fristen, blir det rekna jamgodt med at han har kalla kravet tilbake.
Overskrifta til 12. kapittel skal lyde:
Ymse reglar
§ 91 første ledd skal lyde:
Avgjerd tatt ved offentleg jordskifte og i grensegangssak er tvangsgrunnlag. Når avgjerda er endeleg, kan ho settast i verk etter reglane om fullføring av orskurd (kjennelse). Lov av 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker §§ 53, 55 og 57 gjeld tilsvarande for oreigningsskjønn som jordskifteretten har halde i medhald av § 6.
§ 97 skal lyde:
Etternemnde reglar i lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål gjeld i jordskifte- og grensegangssaker, enten
a)
på tilsvarande måte så langt dei høver, for § 22, kap. 3, kap. 4, § 64, § 70, §§ 75-79, §§ 85-88, § 91, §§ 97-99, jfr. §§ 285-287, kap. 12, §§ 169-170, heile andre delen, § 338 andre ledd, § 361, § 369, §§ 467-471, jfr. § 472, eller
b)
slik det er vist til i ymse paragrafar i loven her, for kap. 9, kap. 11, § 144, § 154 første ledd, § 164 andre ledd, § 165 andre ledd, kap. 13, kap. 15, § 286 andre ledd, § 301, § 335, kap. 25, §§ 398 a – 404 og kap. 27.
For jordskiftesak etter § 2 pkt. h og grensegangssak etter kap. 11 gjeld også § 63.
II.
1.
Lovendringa trer i kraft frå den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at dei einskilde reglane i loven skal tre i kraft til ulik tid.
2.
Dei nye reglane om anke i § 61 andre og fjerde ledd får verknad for saker som blir slutta i jordskifteretten etter at reglane er sette i kraft. Det same gjeld reglane i § 63 femte ledd og § 70.
Reglane om kjæremål får verknad for avgjerder som blir tekne i jordskifteretten og jordskifteoverretten etter at reglane er sette i kraft.
Lov om endringar i lov av 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a.
Ot.prp.nr.38 (1990–1991), Innst.O.nr.47 (1990–1991), Besl.O.nr.52 (1990–1991). Odels- og Lagtingsvedtak 21. og 30. mai 1991. Fremja av Landbruksdepartementet.
I.
I lov om jordskifte o.a. av 21. desember 1979 nr. 77 skal gjerast følgjande endringar:
Lovens tittel skal lyde:
Lov av 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jordskifteloven).
§ 6 skal lyde:
Blir jordskifte halde samtidig eller i samband med oreigning for bygging, utbetring, vedlikehald og drift av offentlege vegar og jernbanar, jfr. § 1 andre ledd bokstav a) og b), held jordskifteretten oreigningsskjønnet som del av jordskiftesaka. For behandlinga gjeld reglane i denne loven og § 27 i lov av 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker. Ved anke til jordskifteoverrett gjeld dessutan § 32 fjerde ledd og § 35 i skjønnsloven for overskjønnet.
§ 7 fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan gi jordskiftekandidat allment løyve til å styre jordskiftesaker og einskilde rettsmøte med unntak av saker i samband med oreigning som nemnt i § 6. I slike saker kan det givast særskilt løyve når særlege grunnar ligg føre. Tilsvarande allment løyve kan departementet gi til jordskiftekandidat ved jordskifteoverretten til å styre overjordskifte og einskilde rettsmøte i jordskifteoverretten, med unntak av ankesaker i samband med oreigning som nemnt i § 6.
§ 9 sjette ledd skal lyde:
I saker etter § 6 skal halvparten av jordskiftemeddommarane, både ved jordskiftet og overjordskiftet, oppnemnast frå utvalet etter § 14 i lov av 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker.
§ 22 første og andre ledd skal lyde:
Partane skal få melding om avgjerder under saka i samsvar med reglane i kap. 12 i lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål, slik at § 154 i første ledd gjeld for dommar, § 164 andre ledd for orskurder (kjennelsar) og § 165 andre ledd for andre avgjerder.
Så snart saka er ferdig, skal jordskiftet avsluttast i rettsmøte. Tid og stad for avsluttinga av jordskiftet skal gjerast kjent for partane på førehand så langt det er høve til det. Om jordskifteretten finn grunn til det, kan avsluttingsmøte med partane sløyfast. I alle høve skal partane så snart som mogleg få forkynt utskrift av rettsboka på same måte som for dom og orskurd (kjennelse) etter første ledd.
§ 23 første ledd skal lyde:
For den tida jordskiftet varer, kan jordskifteretten gi reglar for bruken eller leggje slike band på bruken av skiftefeltet som retten finn tenleg av omsyn til jordskiftet.
§ 24 skal lyde:
Så snart råd er etter at saka er rettskraftig, skal rettsformannen ta eit rettkjent utdrag av rettsboka og få dette tinglyst. Alt av varig verdi skal takast med i utdraget. Før utdraget blir sendt til tinglysing, må rettsformannen innhente dei offisielle eigedomsnummera frå oppmålingsstyresmakta. Etter tinglysinga skal ein av partane få utdraget saman med ein kopi av jordskiftekartet. Dette skal vere til bruk for dei alle.
Når rettsformannen finn grunn til det, kan melding om reglar i medhald av §§ 23 og 60, avgjerd etter § 62 siste ledd og om anna som gjeld rettshøva i skiftefeltet, tinglysast på dei eigedomane det gjeld. Det same gjeld når eit avslutta jordskifte ikkje trår i kraft på grunn av anke.
Overskrifta til 6. kapittel skal lyde:
Skifteplanen og tilhøyrande reglar.
§ 58 første ledd skal lyde:
Alle nye grenser skal stikkast ut i marka og skrivast ned. Blir kart nytta, skal grensene settast av på det.
§ 59 nytt fjerde ledd skal lyde:
Fristar for gjennomføring av felles tiltak kan jordskifteoverdommaren etter søknad forlenge også utan at vilkåra i tredje ledd første punktum ligg føre.
§ 60 skal lyde:
For tida frå jordskiftet blir slutta til det er sett i verk, kan jordskifteretten gi reglar for bruken og fastsette vederlag for denne i samsvar med reglane i § 23, og elles leggje slike band på partar og andre når det gjeld bruken i skiftefeltet som retten meiner er tenleg for å hindre at føresetnadene for skifte blir endra.
Blir dom etter § 17 eller rettsforlik anka til lagmannsrett etter at jordskiftet er avslutta, kan jordskiftedommaren endre vedtak som nemnt i første ledd i tida fram til ankesaka er endeleg avgjort, når føremålet for reglane har falle bort eller kan oppnåast på annan måte enn opphavleg fastsett. Han kan og gi nye mellombels reglar for å avhjelpe vanskar som melder seg for partane i denne tida. Tilsvarande gjeld for jordskifteoverdommaren når eit overjordskifte er påanka. Før slike vedtak blir gjort, skal partane få høve til å uttale seg.
Overskrifta til 7. kapittel skal lyde:
Rettsmiddel
§ 61 skal lyde:
Mot jordskifte, og mot einskilde avgjerder tatt i samband med jordskifte, kan det brukast rettsmiddel etter reglane i dette kapitlet.
Dom etter § 17 kan ankast til lagmannsretten. Rettsforlik kan ankast til lagmannsretten i samsvar med § 286 andre ledd i lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål.
Desse avgjerdene kan påkjærast til lagmannsretten:
I alle andre høve er rettsmiddelet anke til jordskifteoverretten.
§ 62 skal lyde:
Med dei unntak som denne paragrafen nemner, er det ikkje høve til å bruke rettsmiddel før jordskiftet er slutt.
Dom etter § 17 kan påankast straks av granne og av nokon som verken er godkjent som eigar eller som bruksrettshavar i skiftefeltet. Jordskifteretten kan gjere vedtak om at det same skal gjelde for andre som har ankerett. Slikt vedtak må takast inn i dommen.
Rettsforlik kan påankast straks.
Avgjerder som nemnt i § 61 tredje ledd kan påkjærast straks. Opplysning om dette, om frist etter § 63 andre ledd og at avgjerda ikkje kan ankast seinare, skal takast inn i avgjerda.
Når jordskifteretten i særlege høve finn det tenleg, kan vedtak om fremme av jordskifte, jfr. § 14 første ledd andre punktum, stillast til påanking til jordskifteoverretten straks.
Er det mykje om å gjere å kome i gang med eit tiltak før skiftet er slutt, kan jordskifteretten gjere vedtak om at avgjerder om dette skal stillast til påanking til jordskifteoverretten straks.
§ 63 skal lyde:
Fristen for anke er to månader. Fristen blir rekna frå forkynninga av jordskiftet, jfr. § 22 andre ledd fjerde punktum, men slik at når det etter § 62 er høve til å anke straks, skal fristen reknast frå den tid vedkomande part har fått avgjerda forkynt.
Fristen for kjæremål er to veker.
Anke og kjæremål skal givast inn til den jordskifteretten som har tatt den avgjerda som anken eller kjæremålet gjeld. Rettsformannen skal snarast råd gjere alle interesserte partar kjende med anken eller kjæremålet.
For anke til lagmannsrett gjeld elles, så langt dei høver, kap. 25 og for kjæremål §§ 398 a – 404 i lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål.
Når avgjerd i ankesak til lagmannsrett har ført til endring i jordskiftet, skal jordskiftedommaren gi dei partane som endringa får verknad for, høve til å krevje ny frist for anke til jordskifteoverretten. Det same skal gjelde for dei partane som i anketida har fått endra eller skipa nye mellombels bruksreglar i medhald av § 60. Kjem det slikt krav, skal jordskiftedommaren forkynne ny frist for anke til jordskifteoverretten for alle partane i jordskiftesaka, rekna frå denne forkynninga.
Er det eit overjordskifte som er påanka, gir eit vedtak av jordskifteoverdommaren i medhald av § 60 ingen ny ankerett tilsvarande regelen i femte ledd, men vedtaket kan vurderast på nytt etter krav frå nokon vedtaket råkar, om jordskifteoverretten likevel må attende og gjere om skiftet.
§ 64 nytt tredje ledd skal lyde:
Om eit kjæremål skal ha oppsetjande verknad på same måten som anke i dei tilfelle første og andre ledd nemner, skal avgjerast etter reglane i § 400 i lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål.
§ 65 første ledd skal lyde:
Så snart råd er etter at anke eller kjæremål til lagmannsrett er endeleg avgjort, skal jordskifteretten halde fram med eller ta opp att og gjere om skiftet i den mon det følgjer av den endelege avgjerda.
§ 67 første ledd skal lyde:
Ved anke til jordskifteoverrett bør ankepostane gå fram av sjølve ankefråsegna. Er dette ikkje tilfelle, bør jordskiftedommaren syte for å få klarlagt kva anken gjeld før den blir gjort kjend for dei andre partane. Er ikkje ankepostane alt klarlagde, skal jordskifteoverretten, når saksførehavinga tar til, gi ankeparten pålegg om å seie greitt frå om kva for postar han ankar på.
§ 70 skal lyde:
Kjem det opp tvist om grenser, eigedomsrett, bruksrett eller anna som jordskifteretten ikkje har avgjort ved dom, og som heller ikkje er endeleg avgjort på annan måte, skal jordskifteoverretten avgjere tvisten om det trengst av omsyn til jordskiftet.
Når jordskifteretten har avvist eit krav om jordskifte av materielle grunnar, og jordskifteoverretten kjem til at saka skulle ha vore fremma, skal jordskifteoverretten ved orskurd (kjennelse) oppheve avvisinga. Jordskifteoverretten kan vise saka tilbake til jordskifteretten med pålegg om fremming. Har jordskifteretten gjort vedtak om fremming, og jordskifteoverretten i ankesak etter § 62 femte ledd kjem til at saka ikkje bør fremmast eller bør fremmast på annan måte, kan jordskifteoverretten ved orskurd (kjennelse) anten avvise kravet om jordskifte eller gjere endringar i vedtaket.
Når jordskifteoverretten kjem til at det er gjort slike feil ved saksbehandlinga eller rettsbruken at eit jordskifte heilt eller delvis bør gjerast om, kan jordskifteoverretten ved orskurd (kjennelse) oppheve jordskiftet eller deler av det og vise saka tilbake til jordskifteretten til ny behandling, i staden for sjølv å gjennomføre overjordskiftet. Det same gjeld når jordskifteoverretten i særlege høve elles kjem til at oppheving og tilbakevising vil vere meir tenleg enn å gjennomføre overjordskifte. For eit slikt tilbakevist jordskifte gjeld same reglar om bruk av rettsmiddel som for jordskifte elles, jfr. § 61.
Det kan ikkje brukast rettsmiddel mot vedtak frå jordskifteoverretten om å vise ei sak tilbake til jordskifteretten. Orskurdene (kjennelsane) som har ført til vedtak om tilbakevising får rettskraft om dei ikkje blir påkjæra innan fristen er ute.
§ 71 skal lyde:
Eit overjordskifte kan ankast til lagmannsretten til heil eller delvis oppheving på grunn av feil ved rettsbruken eller saksbehandlinga. Dommar og rettsforlik kan ankast etter same reglar som for jordskifte.
Om kjæremål til lagmannsretten gjeld reglane i § 61 tredje ledd og § 62 fjerde ledd tilsvarende.
Om fristar, frå kva tid det er høve til anke og kjæremål og om saksbehandlinga gjeld same reglar som for anke og kjæremål i samband med jordskifte.
§ 72 skal lyde:
Anke til jordskifteoverretten som berre gjeld påståtte feil med omsyn til kart, utrekningar eller målearbeid, blir avgjort av jordskifteoverdommaren som einedommar.
Viser det seg at det er gjort feil som har hatt merkande innverknad på jordskiftet, skal jordskifteoverdommaren gi jordskifteretten pålegg om å rette feilen og gjere om skiftet i den mon rettinga gjer nødvendig.
Når jordskiftet er gjort om i samsvar med pålegg som nemnt i andre ledd, skal alle partar som endringa kan ha noko å seie for, få avgjerda forkynt. Dei har ankerett i den mon endringa har hatt noko å seie for jordskiftet.
Er jordskiftet anka til jordskifteoverretten på anna grunnlag og, og slik anke fører til at det blir halde overjordskifte, skal jordskifteoverretten sjølv gjere dei endringane som retting av tekniske feil gjer nødvendig. Kjem jordskifteoverretten sjølv over slike feil, så skal dei rettast, om dei har noko vidare å seie.
§ 74 skal lyde:
For jordskiftesak behandla ved jordskifterett skal ein betale 4 gonger rettsgebyret, 1 gong rettsgebyret pr. part og 1 gong rettsgebyret pr. påbegynt km merka grense.
For grensegangssak behandla ved jordskifterett skal ein betale 4 gonger rettsgebyret, 1 gong rettsgebyret pr. part og 1 gong rettsgebyret pr. påbegynt 0,5 km merka grense.
For anke behandla ved jordskifteoverrett skal ein betale 7 gonger rettsgebyret.
For stadfesting av minneleg jordskifte skal ein betale 4 gonger rettsgebyret.
Dersom saka blir trekt tilbake eller nekta fremma, skal ein betale 2 gonger rettsgebyret.
For krav om gjenopptaking skal ein betale 2 gonger rettsgebyret. Blir kravet tatt til følgje, skal ein betale gebyr som for ny sak.
Jordskifteretten kan endre parts- og km-gebyra dersom arbeidsmengda avvik særs mykje frå det vanlege.
Reglane i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr kapittel 1 og § 27 gjeld tilsvarande dersom ikkje anna er fastsatt i eller i medhald av denne loven.
Partane betaler jordskiftekostnadene så nær som fast kontorhald, porto, telefon og løn, skyss- og kostpengar til tenestemennene.
§ 78 skal lyde:
Fører anke etter § 72 første ledd til pålegg som nemnt i § 72 andre ledd eller til endring som nemnt i § 72 fjerde ledd, skal det offentlege bere alle kostnadene som retting av slike feil har ført med seg.
§ 79 skal lyde:
Det kan krevjast at den som set fram krav om jordskifte eller overjordskifte skal betale forskott eller gi trygd for dei kostnadene som etter eit førebels overslag vil falle på partane. Rekvirenten kan givast ein frist på opptil tre veker til dette. Held han ikkje fristen, blir det rekna jamgodt med at han har kalla kravet tilbake.
Overskrifta til 12. kapittel skal lyde:
Ymse reglar
§ 91 første ledd skal lyde:
Avgjerd tatt ved offentleg jordskifte og i grensegangssak er tvangsgrunnlag. Når avgjerda er endeleg, kan ho settast i verk etter reglane om fullføring av orskurd (kjennelse). Lov av 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker §§ 53, 55 og 57 gjeld tilsvarande for oreigningsskjønn som jordskifteretten har halde i medhald av § 6.
§ 97 skal lyde:
Etternemnde reglar i lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål gjeld i jordskifte- og grensegangssaker, enten
For jordskiftesak etter § 2 pkt. h og grensegangssak etter kap. 11 gjeld også § 63.
II.
Reglane om kjæremål får verknad for avgjerder som blir tekne i jordskifteretten og jordskifteoverretten etter at reglane er sette i kraft.