Ot.prp.nr.9 (1988–1989), Innst.O.nr.13 (1988–1989), Besl.O.nr.7 (1988–1989). Odels- og Lagtingsvedtak hhv. 9. og 14. desember 1988. Fremmet av Finans- og tolldepartementet.
Kontanter, sjekker, bankremisser og andre like likvide midler blir for personlig skattepliktige bare å medregne i formuen med de beløp som overstiger kr. 3.000.
§ 42 femte ledd bokstav a første punktum skal lyde:
Renter og utbytte av sparekapital som nevnt i § 37 bokstav c annet ledd, samt avkastning på sparedelen av en livsforsikring (kapitalforsikring), regnes som inntekt med de beløp som overstiger kr 3.000 for skattepliktige i klasse 1, kr 6.000 for skattepliktige i klasse 2 og for skattepliktige i klasse 1 som nevnt i § 76 og § 77 nr. 1-4, samt for ektefeller hvorav den ene lignes særskilt etter § 16 fjerde eller femte ledd.
§ 42 femte ledd bokstav a tredje punktum oppheves.
§ 42 femte ledd bokstav a fjerde og femte punktum blir tredje og fjerde punktum.
§ 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd første punktum skal lyde:
Fradrag etter første ledd skal minst settes til et beløp som svarer til 13 pst. av lønnen.
§ 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd femte punktum skal lyde:
Fradraget beregnet etter reglene i dette ledd skal ikke settes lavere enn kr 3.000 og ikke høyere enn til kr 7.000.
§ 44 annet ledd nr. 1 første ledd annet punktum skal lyde:
Fradraget kan ikke utgjøre mer enn 10 prosent av gjennomsnittet av den skattepliktiges inntekt ved ligningen i det år fradrag kreves og i foregående år.
Personlige skattytere skal ha klassefradrag i inntekten ved kommuneligningen. Ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt, skal ha et klassefradrag på kr 35.600 (klasse 2). Det samme gjelder skattyter som er enslig og har omsorg for barn som ikke har fylt 18 år ved utgangen av inntektsåret, eller har eldre barn som han virkelig forsørger. Andre personlige skattytere skal ha et fradrag på kr 17.800 (klasse 1).
Er ektefellene skilt eller separert i inntektsåret, kan ektefelle som det meste av året har forsørget den annen, gis et klassefradrag på kr 35.600 i stedet for fradrag for betalt bidrag etter § 44 første ledd e.
Hvis en av ektefellene er avgått ved døden i inntektsåret, skal gjenlevende ektefelle som lignes for sin og avdødes inntekt under ett, ha et fradrag på kr 35.600. Kreves den laveste inntekt skattlagt etter § 16 fjerde eller femte ledd, settes fradraget i avdødes inntekt til kr 17.800. Det samme gjelder når arving som har overtatt boet uskiftet, krever sin og avdødes inntekt skattlagt særskilt. Et dødsbo skal for det inntektsår da dødsfallet fant sted ha det fradrag som skattyteren ville ha fått om han hadde levd. Hvis gjenlevende ektefelle er eller sannsynligvis vil bli lignet særskilt, skal boet ha et fradrag på kr 17.800. Boet skal ikke ha klassefradrag for de etterfølgende inntektsår.
Fra og med den måned skattyteren fyller 70 år gis det et særfradrag i inntekten på kr 1.880 pr. påbegynt måned. Ektefeller gis til sammen samme særfradragsbeløp som enslige.
For skattytere som har rett til fradrag etter § 77 nr. 1 og nr. 2, skal det ikke beregnes skatt når den antatte inntekt ved statsskatteligningen ikke overstiger kr 52.200 for enslige og kr 82.000 for ektepar. Det samme gjelder for skattytere som mottar overgangsstønad etter § 10-4 eller § 12-3 eller etterlattepensjon etter § 10-5 i lov om folketrygd. For skattytere som nevnt skal kommuneskatt, fylkesskatt, fellesskatt og trygdeavgift ikke overstige 50 prosent av inntekt over beløpsgrensene. Ved fastsettelsen av inntekten skal det gjøres et tillegg på 5 prosent av skattyterens og eventuell ektefelles nettoformue ved statsskatteligningen, utover skattefritt beløp etter § 79.
2.
Hvis en skattyter har så lav inntekt at den sammen med andre fordeler som er oppebåret, ikke kan anses tilstrekkelig til nødtørftig underhold for vedkommende selv og i tilfelle de personer som denne har plikt til å forsørge, kan skatten beregnes etter bestemmelsene i nr. 1. Slik skatteberegning kan bare innrømmes når skattyterens økonomiske stilling også ellers er slik at det foreligger et påtagelig behov for reduksjon av skatten.
3.
Departementet kan gi forskrifter om praktiseringen.
II
I lov av 18. august nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 44 første ledd bokstav a tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Fradraget skal likevel ikke reduseres til et lavere beløp enn 50 pst. av de samlede kostnader ved bilholdet. Departementet kan gi forskrift om fastsetting av samlede kostnader etter foregående punktum.
III
Endringene under I gjelder fra og med inntektsåret 1989.
Endringen under II gjelder fra og med inntektsåret 1988.
Lov om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).
Ot.prp.nr.9 (1988–1989), Innst.O.nr.13 (1988–1989), Besl.O.nr.7 (1988–1989). Odels- og Lagtingsvedtak hhv. 9. og 14. desember 1988. Fremmet av Finans- og tolldepartementet.
I
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 37 bokstav c nytt tredje ledd skal lyde:
Kontanter, sjekker, bankremisser og andre like likvide midler blir for personlig skattepliktige bare å medregne i formuen med de beløp som overstiger kr. 3.000.
§ 42 femte ledd bokstav a første punktum skal lyde:
Renter og utbytte av sparekapital som nevnt i § 37 bokstav c annet ledd, samt avkastning på sparedelen av en livsforsikring (kapitalforsikring), regnes som inntekt med de beløp som overstiger kr 3.000 for skattepliktige i klasse 1, kr 6.000 for skattepliktige i klasse 2 og for skattepliktige i klasse 1 som nevnt i § 76 og § 77 nr. 1-4, samt for ektefeller hvorav den ene lignes særskilt etter § 16 fjerde eller femte ledd.
§ 42 femte ledd bokstav a tredje punktum oppheves.
§ 42 femte ledd bokstav a fjerde og femte punktum blir tredje og fjerde punktum.
§ 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd første punktum skal lyde:
Fradrag etter første ledd skal minst settes til et beløp som svarer til 13 pst. av lønnen.
§ 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd femte punktum skal lyde:
Fradraget beregnet etter reglene i dette ledd skal ikke settes lavere enn kr 3.000 og ikke høyere enn til kr 7.000.
§ 44 annet ledd nr. 1 første ledd annet punktum skal lyde:
Fradraget kan ikke utgjøre mer enn 10 prosent av gjennomsnittet av den skattepliktiges inntekt ved ligningen i det år fradrag kreves og i foregående år.
§ 74 oppheves.
§ 75 første, andre og tredje ledd skal lyde:
Personlige skattytere skal ha klassefradrag i inntekten ved kommuneligningen. Ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt, skal ha et klassefradrag på kr 35.600 (klasse 2). Det samme gjelder skattyter som er enslig og har omsorg for barn som ikke har fylt 18 år ved utgangen av inntektsåret, eller har eldre barn som han virkelig forsørger. Andre personlige skattytere skal ha et fradrag på kr 17.800 (klasse 1).
Er ektefellene skilt eller separert i inntektsåret, kan ektefelle som det meste av året har forsørget den annen, gis et klassefradrag på kr 35.600 i stedet for fradrag for betalt bidrag etter § 44 første ledd e.
Hvis en av ektefellene er avgått ved døden i inntektsåret, skal gjenlevende ektefelle som lignes for sin og avdødes inntekt under ett, ha et fradrag på kr 35.600. Kreves den laveste inntekt skattlagt etter § 16 fjerde eller femte ledd, settes fradraget i avdødes inntekt til kr 17.800. Det samme gjelder når arving som har overtatt boet uskiftet, krever sin og avdødes inntekt skattlagt særskilt. Et dødsbo skal for det inntektsår da dødsfallet fant sted ha det fradrag som skattyteren ville ha fått om han hadde levd. Hvis gjenlevende ektefelle er eller sannsynligvis vil bli lignet særskilt, skal boet ha et fradrag på kr 17.800. Boet skal ikke ha klassefradrag for de etterfølgende inntektsår.
§ 77 nr. 1 første ledd skal lyde:
Fra og med den måned skattyteren fyller 70 år gis det et særfradrag i inntekten på kr 1.880 pr. påbegynt måned. Ektefeller gis til sammen samme særfradragsbeløp som enslige.
§ 78 skal lyde:
II
I lov av 18. august nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 44 første ledd bokstav a tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Fradraget skal likevel ikke reduseres til et lavere beløp enn 50 pst. av de samlede kostnader ved bilholdet. Departementet kan gi forskrift om fastsetting av samlede kostnader etter foregående punktum.
III
Endringene under I gjelder fra og med inntektsåret 1989.
Endringen under II gjelder fra og med inntektsåret 1988.