§ 1.Lovens virkeområde

Loven gjelder utlendingers adgang til riket og deres opphold her, jfr. §§ 48 og 49.

Også norske statsborgere kan pålegges plikter etter loven.

§ 2.Lovens formål

Loven skal gi grunnlag for kontroll med inn- og utreise og med utlendingers opphold i riket i samsvar med norsk innvandringspolitikk.

Loven skal ivareta rettssikkerheten til utlendinger som reiser inn i eller ut av riket, som oppholder seg her eller som søker en tillatelse etter loven.

Loven skal gi grunnlag for vern mot forfølgelse for flyktninger og andre utlendinger som er forfulgt.

§ 3.Utlendings rettsstilling

Dersom ikke noe annet følger av gjeldende rettsregler, har utlending under sitt opphold i riket samme rettigheter og plikter som norske statsborgere.

§ 4.Lovens forhold til internasjonale regler

Loven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av når disse har til formål å styrke utlendingens stilling.

§ 5.Utøvelse av myndighet etter loven

Stortinget godkjenner hovedprinsippene for regulering av innvandringen.

Kongen gir forskrift om regulering av innvandringen.

For øvrig gjennomføres loven av Kongen, departementet, Utlendingsdirektoratet, politiet og andre offentlige myndigheter. Dersom det ikke fremgår direkte av loven, bestemmer Kongen hvilke oppgaver og hvilken myndighet de ulike offentlige instanser skal ha etter loven.

§ 6.Tillatelser til arbeid og opphold

Utlending som akter å ta arbeid mot eller uten vederlag eller som vil drive ervervsvirksomhet i riket, må ha arbeidstillatelse.

Utlending som akter å ta opphold i riket utover 3 måneder uten å ta arbeid, må ha oppholdstillatelse. Opphold i annet nordisk land likestilles med opphold i riket. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om beregning av oppholdstid.

Nordisk borger er unntatt fra kravet om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse. Kongen kan ved forskrift fastsette ytterligere unntak.

Første gangs arbeidstillatelse og oppholdstillatelse må være gitt før innreise. Ved forskrift fastsatt av Kongen kan det gjøres unntak for utlending som har særlig tilknytning til riket eller når det foreligger særlige rimelighetsgrunner. Kongen kan også gi forskrift om fremgangsmåten ved søknad.

Vedtak om arbeidstillatelse og oppholdstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet. Kongen kan ved forskrift legge myndighet til å innvilge søknader til politiet.

§ 7.Innholdet av arbeidstillatelse og oppholdstillatelse

Første gangs tillatelse til arbeid eller opphold gis i alminnelighet for ett år. Tillatelsen kan gis for kortere eller lengre tid dersom formålet med arbeidet eller oppholdet eller andre grunner tilsier det.

Tillatelsen gir rett til opphold i hele riket med mindre det er fastsatt begrensninger i samsvar med regler gitt i eller i medhold av loven.

Arbeidstillatelse kan knyttes til et bestemt arbeid og et bestemt arbeidssted, og det kan også fastsettes andre begrensninger når dette følger av regler gitt i eller i medhold av loven. Når slike begrensninger ikke er fastsatt, gir arbeidstillatelse adgang til å ta arbeid og drive ervervsvirksomhet i hele riket.

Utlending som har oppholdstillatelse, kan gis tillatelse til å arbeide på deltid og i ferier. Kongen kan gi nærmere regler ved forskrift.

§ 8.Når arbeidstillatelse og oppholdstillatelse skal gis

Utlending har etter søknad rett til arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter følgende regler:

Når sterke menneskelige hensyn taler for det, eller når utlendingen har særlig tilknytning til riket, kan arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse gis selv om vilkårene ikke er oppfylt. Kongen kan fastsette nærmere regler ved forskrift.

§ 9.Arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse til familiemedlemmer

De nærmeste familiemedlemmene til norsk eller nordisk borger som er bosatt i riket eller til utlending som har eller får lovlig opphold i riket i medhold av §§ 8 eller 12, har etter søknad rett til oppholdstillatelse dersom underhold er sikret og det ikke foreligger omstendigheter som nevnt i § 8 første ledd nr. 3.

Familiemedlemmer som nevnt i første ledd har også rett til arbeidstillatelse. Unntatt fra dette er personer under 15 år og familiemedlemmer til utlending som selv bare har oppholdstillatelse eller som har arbeidstillatelse med begrensninger.

Kongen kan fastsette ved forskrift hvem som skal betraktes som nærmeste familiemedlemmer etter denne paragrafen og kan også gjøre unntak for familiemedlemmer til utlending hvis opphold er forutsatt ikke å bli varig.

§ 10.Gruppearbeidstillatelse

Arbeidsgiver i riket kan søke om tillatelse til å ta i arbeid et bestemt antall utenlandske arbeidstakere for tidsbegrenset oppdrag (gruppearbeidstillatelse). Utlending som omfattes av slik tillatelse, gis etter ankomst til riket individuell tillatelse til arbeid, med mindre det foreligger omstendigheter som nevnt i § 8 første ledd nr. 3.

Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om tillatelsen og om fremgangsmåten ved søknad.

Vedtak etter denne paragrafen treffes av Utlendingsdirektoratet med mindre vedtaksmyndighet er lagt til annen instans.

§ 11.Fornyelse av arbeidstillatelse og oppholdstillatelse

Utlending har etter søknad rett til fornyelse av arbeidstillatelse og oppholdstillatelse når underhold er sikret etter forskrift fastsatt av Kongen, fornyelse ikke kan nektes etter forskrift gitt i medhold av § 5 annet ledd, og det ikke foreligger omstendigheter som nevnt i § 8 første ledd nr. 3.

Fornyet tillatelse gis i alminnelighet for ett år. Tillatelsen kan gis for kortere eller lengre tid dersom formålet med arbeidet eller oppholdet eller andre grunner tilsier det. Fornyet arbeidstillatelse kan ikke knyttes til et bestemt arbeid og et bestemt arbeidssted med mindre noe annet er fastsatt i forskrift gitt i medhold av § 5 annet ledd.

Utlending som søker om fornyelse av arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, kan få fortsatt opphold på samme vilkår inntil søknaden er avgjort og har rett til dette dersom utlendingen søker senest en måned før tillatelsen utløper.

§ 12.Bosettingstillatelse

Utlending som de siste 3 år har oppholdt seg sammenhengende i riket med oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse uten begrensninger, har etter søknad rett til bosettingstillatelse dersom det ikke foreligger forhold som nevnt i § 29 første ledd. Bosettingstillatelse kan også gis i andre tilfeller etter nærmere regler i forskrift fastsatt av Kongen.

Bosettingstillatelse gir rett til opphold og til å ta arbeid uten tidsbegrensning. Den gir utvidet vern mot bortvisning og utvisning, jfr. § 30.

Vedtak om bosettingstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet. § 11 tredje ledd gjelder tilsvarende ved søknad om bosettingstillatelse.

Tillatelsen faller bort når innehaveren har hatt bopel utenfor riket sammenhengende i mer enn 2 år. Utlending kan etter søknad gis adgang til å være borte fra riket lenger uten at tillatelsen faller bort. Nærmere regler kan gis ved forskrift fastsatt av Kongen.

§ 13.Tilbakekall

Arbeidstillatelse, oppholdstillatelse og bosettingstillatelse kan tilbakekalles dersom utlendingen i søknaden mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket eller dersom det for øvrig følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler.

§ 14.Melding til myndighetene

Utlending som har fått arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse før innreise, skal senest innen en uke etter innreisen melde seg for politiet på oppholdsstedet. Det samme gjelder utlending som akter å søke om, eller for øvrig trenger, slik tillatelse.

Utlending som har arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, skal gi melding til politiet ved skifte av bopel. Det samme gjelder utlending som skifter bopel mens behandling av sak etter loven pågår.

Kongen kan gi forskrift om at også utlending som ikke trenger arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse eller som har bosettingstillatelse, skal gi melding til politiet om sin bopel i riket og melding til vedkommende myndighet om sitt arbeid eller erverv.

§ 15.Vern mot forfølgelse

Utlending må ikke i medhold av loven sendes til noe område der utlendingen kan frykte forfølgelse som kan begrunne anerkjennelse som flyktning eller ikke vil være trygg mot å bli sendt videre til slikt område. Tilsvarende vern skal gjelde utlending som av liknende grunner som angitt i flyktningedefinisjonen står i en nærliggende fare for å miste livet eller bli utsatt for en umenneskelig behandling.

Når vedtaksmyndigheten i sak etter loven kommer til at utlendingen ikke går inn under reglene i første ledd, skal den av eget tiltak vurdere om reglene i § 8 annet ledd bør anvendes.

Vernet etter første ledd gjelder ikke utlending som med rimelig grunn anses som en fare for rikets sikkerhet eller som har fått endelig dom for en særlig alvorlig forbrytelse og som av denne grunn utgjør en fare for samfunnet. Vernet gjelder heller ikke når det foreligger omstendigheter som angitt i flyktningekonvensjonen art. 1 F.

Vernet etter første ledd kommer til anvendelse ved alle former for vedtak etter loven.

§ 16.Flyktning

Flyktning etter loven er utlending som går inn under flyktningekonvensjonen 28. juli 1951 art. 1 A, jfr. protokoll 31. januar 1967.

Flyktning som går inn under flyktningekonvensjonen art. 1 C-F kan helt eller delvis utelukkes fra de rettigheter og det vern som er fastsatt i dette kapittel og som ikke gjelder saksbehandlingen. Flyktning som går inn under art. 1 C-E kan likevel ikke utelukkes fra vernet mot forfølgelse etter § 15.

§ 17.Rett til asyl (fristed) m.v.

Flyktning som er i riket eller på norsk grense har etter søknad rett til asyl (fristed) i riket. Dette gjelder likevel ikke flyktning som

Adgangen til å returnere flyktning til annen stat i medhold av første ledd bokstavene c og d skal ikke benyttes dersom flyktningen har en tilknytning til riket som gjør at Norge er nærmest til å gi flyktningen beskyttelse.

Også flyktningens ektefelle og umyndige barn har rett til asyl dersom ikke særlige grunner taler mot det.

Pass eller annet reisedokument søkeren er i besittelse av, må innleveres sammen med søknad om asyl.

Kongen kan ved forskrift fastsette at utlending som søker asyl, må oppholde seg i den kommune der vedkommende blir utplassert inntil søknaden er endelig avgjort.

Etter anmodning av asylsøker kan Utlendingsdirektoratet gi vedkommende oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse inntil søknaden om asyl er avgjort. Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for dette vedtaket.

§ 18.Virkning av asyl

Innvilgelse av asyl innebærer at utlendingen har status som flyktning, får oppholdstillatelse og etter søknad gis arbeidstillatelse etter § 7. Utlendingen har den rettsstilling som følger av norsk lov og flyktningekonvensjonen eller annen overenskomst med fremmed stat om flyktninger.

Innvilget asyl kan tilbakekalles når flyktningen ikke lenger går inn under flyktningedefinisjonen, jfr. § 16, eller dersom det for øvrig følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler.

§ 19.Reisebevis for flyktning

Flyktning som har eller gis lovlig opphold i riket, skal etter søknad også gis reisebevis for flyktning for reise utenfor Norge dersom ikke særlige grunner taler mot det. Har flyktningen reisedokument utstedt av fremmed stat, gjelder denne retten bare når flyktningen er innvilget asyl eller bosettingstillatelse, eller Norge i henhold til internasjonal avtale har plikt til å utstede reisebevis for flyktning.

Pass eller annet reisedokument søkeren er i besittelse av, må innleveres sammen med søknad om reisebevis for flyktning.

Kongen kan gi forskrift om utstedelse, gyldighetsområde, fornyelse og inndragning av reisebevis for flyktning og de nærmere vilkårene for dette.

§ 20.Virkning av flyktningebedømmelse i fremmed stat

Utlending som har fått asyl eller reisebevis for flyktning av fremmed stat, skal anses som flyktning med fast bopel i denne staten. Søker slik flyktning asyl eller reisebevis i Norge, skal den tidligere flyktningebedømmelsen ikke underkjennes med mindre den er åpenbart feilaktig eller det foreligger andre særlige grunner til det.

§ 21.Vedtaksmyndighet og saksbehandlingsregler i asyl- og flyktningesaker

Utlendingsdirektoratet avgjør spørsmål om vern mot utsendelse, flyktningestatus og asyl samt reisebevis for flyktning.

Utlendingsdirektoratet avgjør også om den som er kommet til riket som overføringsflyktning, jfr. § 22, skal gis status som flyktning. Direktoratet skal i slike saker legge tilbørlig vekt på om søkeren hadde grunn til å regne med å bli behandlet som flyktning.

Ved behandlingen av sak etter første og annet ledd skal Utlendingsdirektoratet av eget tiltak innhente informasjon som er nødvendig og tilgjengelig, jfr. forvaltningsloven § 17. Uavhengig av reglene om taushetsplikt kan FN's høykommissær for flyktninger gis innsyn i saksdokumentene. I den utstrekning det er nødvendig i forbindelse med innhenting av opplysninger, kan innsyn også gis til flyktninge- eller menneskerettsorganisasjon.

§ 22.Overføring av flyktninger m.v.

Innenfor de rammer og etter de retningslinjer som er fastsatt av overordnet myndighet for overføring av flyktninger, treffer Utlendingsdirektoratet vedtak om innreisetillatelse. Kongen kan fastsette en annen vedtaksmyndighet.

Overføring etter første ledd kan også omfatte utlendinger som ikke antas å være flyktninger.

Forvaltningsloven kapittel IV og V om saksforberedelse og vedtak gjelder ikke sak om overføring etter de foregående ledd. Utlendingsdirektoratets vedtak kan bare påklages til departementet av den hvis sak det uttrykkelig er tatt stilling til.

Utlending som er gitt innreisetillatelse etter første ledd, får oppholdstillatelse og gis etter søknad arbeidstillatelse etter § 7. Når endelig vedtak er truffet i spørsmålet om flyktningestatus, jfr. § 21 annet ledd, har utlendingen rett til asyl og reisebevis for flyktning etter reglene i §§ 17 til 19.

§ 23.Grensepassering og grensekontroll

Enhver som kommer til riket, skal straks melde seg for passkontrollen eller nærmeste politimyndighet. Unntak gjelder når det er inngått avtale om grensepassering med andre stater, og ellers når departementet bestemmer.

Inn- og utreise skal skje over godkjente grenseovergangssteder dersom ikke annet er bestemt. Departementet avgjør hvor det skal være godkjente grenseovergangssteder.

Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om inn- og utreisekontroll. Kongen kan ved forskrift også gi politiet myndighet til å foreta innkreving av pass og andre reisedokumenter fra utlending før innreisen til riket samt pålegge fører av skip eller luftfartøy å kontrollere at reisende har gyldig reisedokument.

§ 24.Pass

Dersom ikke annet er bestemt, skal utlending som kommer til riket, ha pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument.

Departementet fastsetter kravene for å godta pass eller annet legitimasjonspapir som gyldig for innreise og opphold i riket.

Utlendingsdirektoratet kan i særlige tilfeller frita utlending fra kravet om pass eller godta annet dokument enn det som følger av de alminnelige reglene.

§ 25.Visum

Utlending må ha visum for å kunne reise inn i riket med mindre Kongen ved forskrift har gjort unntak fra visumkravet.

Visum gis ved påtegning i pass eller annet legitimasjonspapir eller ved særskilt dokument, etter nærmere regler fastsatt av Kongen, som også gir regler om fremgangsmåten ved søknad.

Visum for besøk gis for en innreise og for opphold av bestemt varighet inntil 3 måneder. Ved særlig behov kan slikt besøksvisum gis med gyldighet for flere innreiser. Kongen kan gi nærmere regler om behandlingen av søknader om besøksvisum.

Søknad om visum avgjøres av Utlendingsdirektoratet. Myndighet til å avgjøre søknad om besøksvisum kan også legges til utenrikstjenesten etter nærmere regler fastsatt av Kongen.

§ 26.Avmønstringstillatelse og landlov

Utlending som forlater stilling om bord i skip eller luftfartøy, eller som er blindpassasjer, må ikke gå i land i riket uten tillatelse fra politiet. Reglene om vedtaksmyndighet i bortvisningssak og om klagerett gjelder tilsvarende.

Regler om utenlandske sjøfolks landlov under opphold på skip i norsk havn og om adgangen til å nekte landlov fastsettes av Kongen.

§ 27.Bortvisning ved innreise

Ved innreise eller innen 7 dager etter innreise til riket kan det treffes vedtak om å bortvise utlending

Vedtak om bortvisning etter første ledd bokstavene a-f treffes av politimesteren eller den som særskilt er utpekt etter politiloven § 7. Vedtak om bortvisning etter bokstav g treffes av Utlendingsdirektoratet. 7 dagersfristen anses overholdt dersom sak om bortvisning er reist innen 7 dager.

Påberoper en utlending seg å være flyktning eller for øvrig gir opplysninger som tyder på at beskyttelsesreglene i § 15 første ledd vil komme til anvendelse, skal saken forelegges Utlendingsdirektoratet til behandling og avgjørelse.

§ 28.Bortvisning etter innreise

Dersom sak om bortvisning ikke er reist innen 7 dager, kan utlending bortvises etter vedtak av Utlendingsdirektoratet etter samme regler som i § 27 første ledd.

Utlending som har arbeidstillatelse, oppholdstillatelse eller bosettingstillatelse kan ikke bortvises etter denne paragrafen.

§ 29.Utvisning

Utlending kan utvises

Utvisning etter første ledd bokstav b besluttes ikke dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene. Utlending som har arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, eller nordisk borger som har hatt bopel i riket i mer enn 3 måneder, kan bare utvises dersom det straffbare forholdet kan føre til fengselsstraff i mer enn 1 år.

Utvisning er til hinder for senere innreise i riket. Innreiseforbudet kan gjøres varig eller tidsbegrenset, men ikke for kortere tidsrom enn 2 år. Etter søknad kan den som er utvist få adgang til riket, men som regel ikke før 2 år er gått fra utreisen.

§ 30.Innskrenkninger i adgangen til å bortvise og utvise

Utlending som er født i riket og som senere uavbrutt har hatt fast bopel her, kan ikke bortvises eller utvises.

Utlending som fyller kravene til å få bosettingstillatelse, kan bare bortvises eller utvises

Utvisning etter annet ledd bokstav b besluttes ikke dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene.

§ 31.Saksforberedelse og vedtaksmyndighet

Sak om bortvisning etter § 27 første ledd bokstav g og § 28 og om utvisning forberedes av politiet. Finner politiet at det foreligger grunn til å bortvise eller utvise utlending, sendes saken til Utlendingsdirektoratet til avgjørelse.

Utlendingsdirektoratet avgjør også søknad om adgang til riket fra utlending som er utvist.

§ 32.Alminnelige regler om saksbehandlingen

Forvaltningsloven gjelder når ikke annet følger av loven her.

§ 33.Utlendings rett til å uttale seg

Utlending som har krav på forhåndsvarsel og informasjon etter forvaltningsloven §§ 16 og 17, skal ha rett til å uttale seg skriftlig eller muntlig.

I asylsaker og andre saker hvor beskyttelsesreglene i § 15 kommer til anvendelse, samt i saker som gjelder bortvisning og utvisning, skal utlendingsmyndighetene sørge for at utlendingen får mulighet til å fremlegge sine synspunkter på et språk utlendingen kan kommunisere forsvarlig på. Dette skal skje så snart som mulig og under enhver omstendighet før vedtak i saken treffes.

§ 34.Veiledningsplikt

I sak om bortvisning, utvisning og tilbakekall av gitt tillatelse og når utlending søker asyl, skal politiet gi veiledning om at utlendingen har rett til fullmektig (jfr. forvaltningsloven § 12) og rettshjelp (jfr. § 42) samt rett til å sette seg i kontakt med sitt lands representasjon, en representant for FN's høykommissær for flyktninger og en norsk flyktningeorganisasjon. For øvrig gjelder den alminnelige veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11.

§ 35.Ugildhet

Offentlig tjenestemann som har handlet i sak om straffeforfølgning mot vedkommende utlending, kan ikke tilrettelegge grunnlaget for eller selv treffe avgjørelse i sak om bortvisning, arbeidstillatelse, oppholdstillatelse, bosettingstillatelse og utvisning. Unntatt herfra er saker som gjelder overtredelse av regler gitt i eller i medhold av loven her.

§ 36.Rettslig avhør

Utlending kan kreve at opplysninger som ikke kan fremlegges på annen tilfredsstillende måte i sak etter loven, innhentes ved rettslig avhør etter fremgangsmåten i tvistemålsloven kapittel 20 om bevisopptak utenfor rettssak. Utlendingsmyndighetene har tilsvarende adgang. Retten avgjør om bevisopptak er nødvendig.

Adgangen til å kreve rettslig avhør gjelder ikke når det pågår sak om bortvisning mot utlendingen. Adgangen gjelder heller ikke dersom den som skal avhøres befinner seg i utlandet.

§ 37.Identifisering

Dersom det ved innreise til riket eller senere oppstår tvil om utlendings identitet, kan politiet beslaglegge reisedokument, billetter og andre dokumenter som kan bidra til å klarlegge identiteten. Tilsvarende gjelder ved tvil om tidligere oppholdssted, når dette har betydning for retten til opphold i riket. Politiet skal gjøre utlendingen kjent med at beslaget kan bringes inn for retten etter reglene i straffeprosessloven § 208.

Dersom utlendingen på oppfordring ikke utleverer dokumenter som nevnt i første ledd, eller det for øvrig foreligger grunn til å anta at utlendingen tilbakeholder eller skjuler opplysninger av betydning om sin identitet eller tidligere oppholdssted, kan politiet foreta undersøkelse av utlendingens klær og andre eiendeler samt av transportmiddel og annet oppbevaringssted.

Dersom utlending ikke kan dokumentere sin identitet, eller det er klare holdepunkter for å anta at den oppgitte identitet ikke er den riktige, kan det tas fotografi og fingeravtrykk av utlendingen.

Er det grunn til mistanke om at utlending oppgir falsk identitet, kan politiet pålegge utlendingen meldeplikt eller bestemt oppholdssted i inntil to uker. Dersom slikt pålegg ikke overholdes eller anses åpenbart utilstrekkelig, kan utlendingen pågripes og fengsles i inntil to uker etter fremgangsmåten i straffeprosessloven § 175 flg. § 41 femte ledd gjelder tilsvarende.

Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler til gjennomføring av bestemmelsene i denne paragrafen.

§ 38.Overprøving av vedtak

Vedtak truffet av politiet eller utenriksstasjon kan påklages til Utlendingsdirektoratet. For øvrig kan vedtak påklages til departementet, jfr. forvaltningsloven kapittel VI om klage.

§ 39.Tidspunktet for iverksetting av vedtak

Vedtak om bortvisning etter § 27 kan iverksettes straks. Avslag på søknad om fornyet arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse eller om bosettingstillatelse fremsatt innen fristen i § 11 tredje ledd, kan ikke iverksettes før vedtaket er blitt endelig. Det samme gjelder vedtak om tilbakekall etter § 13 samt vedtak om utvisning av utlending som har arbeidstillatelse, oppholdstillatelse eller bosettingstillatelse. For øvrig kan iverksetting utsettes etter forvaltningsloven § 42.

Avslag på søknad om første gangs arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse og på søknad om fornyelse som nevnt i første ledd fremsatt etter fristen i § 11 tredje ledd, kan ikke iverksettes før utlendingen har fått mulighet til å fremsette klage og tidligst 48 timer etterat melding om vedtaket er kommet frem til utlendingen. Det samme gjelder vedtak om bortvisning etter § 28 fordi utlendingen mangler slik tillatelse som er nødvendig etter kapittel 2.

§ 40.Tidspunktet for iverksetting av vedtak i asylsaker og saker om vern mot forfølgelse

I saker der omstendigheter som nevnt i § 15 første ledd er påberopt, kan vedtak som innebærer at utlending må forlate riket, ikke iverksettes før det er blitt endelig. Unntatt fra dette er saker hvor Utlendingsdirektoratet finner det åpenbart at slike omstendigheter ikke foreligger og saker hvor utlendingen har søknad om asyl til behandling i annet land eller har fått avslag på slik søknad der.

Politiet skal forelegge spørsmålet om utsettelse med iverksetting for Utlendingsdirektoratet dersom utlending påberoper seg omstendigheter som nevnt i § 15 første ledd på tidspunktet for iverksetting av vedtak, og det ikke fremgår at det allerede er tatt standpunkt til de forhold som påberopes. Finner direktoratet at slike omstendigheter åpenbart ikke foreligger, kan det bestemme at vedtaket skal iverksettes.

Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for vedtak etter første og annet ledd.

§ 41.Fremgangsmåten ved iverksetting av vedtak

Vedtak som innebærer at utlending må forlate riket, iverksettes ved at utlendingen pålegges å reise med en gang eller innen en fastsatt frist. Dersom pålegget ikke blir fulgt eller det er overveiende sannsynlig at det ikke vil føre til at utlendingen forlater riket, kan politiet føre utlendingen ut. Når særlige grunner taler for det, kan utlendingen bli ført til et annet land enn det vedkommende kom fra. Beslutninger som gjelder iverksetting regnes ikke som enkeltvedtak, jfr. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b.

For å sikre at et vedtak som nevnt i første ledd skal kunne iverksettes, kan politiet pålegge utlendingen:

Slikt pålegg kan bare gis når det er særlig grunn til å frykte at utlendingen vil unndra seg iverksetting. Pålegget gjelder ikke utover to uker med mindre utlendingen samtykker eller det besluttes av forhørsretten ved kjennelse.

Når det er nødvendig for å sikre formålet, kan utlendingen pågripes og fengsles etter fremgangsmåten i straffeprosessloven § 175 flg.

Fengsling kan besluttes for høyst to uker. Fristen kan bare forlenges dersom utlendingen ikke frivillig forlater riket og det er overveiende sannsynlig at utlendingen ellers vil unndra seg gjennomføring av vedtak som nevnt i første ledd. I slike tilfeller kan fristen forlenges for høyst to uker, men ikke mer enn to ganger.

Pågripelse og fengsling foretas ikke dersom det i betraktning av sakens art og omstendighetene for øvrig ville være et uforholdsmessig inngrep, eller retten finner at den i stedet kan pålegge meldeplikt, passbeslag eller bestemt oppholdssted.

Tvangsmidler som nevnt i annet og tredje ledd kan anvendes når vedtak som innebærer at utlending må forlate riket er fattet, og når det verserer sak som kan føre til slikt vedtak.

§ 42.Rettshjelp

Retten skal oppnevne prosessfullmektig når den prøver spørsmålet om fengsling etter § 37 fjerde ledd annet punktum eller § 41 tredje ledd. Det samme gjelder når retten prøver spørsmålet om pålegg etter § 41 annet ledd, med mindre det ville medføre særlig ulempe eller tidsspille, eller retten finner det ubetenkelig å unnlate å oppnevne prosessfullmektig. Dersom utlendingen allerede har advokat på den offentliges bekostning, skal vedkommende advokat som regel oppnevnes. Oppnevningen faller bort når retten bestemmer det.

Retten skal av eget tiltak og uten behovsprøving gi bevilling til fri sakførsel når prosessfullmektig oppnevnes etter første ledd.

I sak som nevnt i § 34 har utlending rett til fritt rettsråd uten behovsprøving. I andre saker etter loven har utlending rett til ytelser etter lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp når de alminnelige vilkårene er oppfylt. Dersom retten tar til følge begjæring om å holde rettslig avhør etter § 36 i sak hvor utlending har krav på fritt rettsråd, skal også utgiftene til juridisk bistand under bevisopptaket dekkes etter lov om fri rettshjelp.

I de tilfelle det er ydet fri sakførsel og fritt rettsråd uten behovsprøving, kan det offentliges utgifter i forbindelse med rettshjelpen kreves helt eller delvis erstattet dersom utlendingen har økonomisk evne til det. Nærmere bestemmelser om dette kan fastsettes ved forskrift etter loven her eller i medhold av lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp.

§ 43.Særregler av hensyn til rikets sikkerhet m.v.

Innreise kan nektes og søknad om arbeidstillatelse, oppholdstillatelse og bosettingstillatelse kan avslås, eller det kan settes begrensninger eller vilkår, når utenrikspolitiske hensyn, hensynet til rikets sikkerhet eller tvingende samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig. Av samme grunner kan vedtak iverksettes på et tidligere tidspunkt enn etter reglene i §§ 39 og 40. Kongen kan gi nærmere regler ved forskrift. Vedtak treffes av Utlendingsdirektoratet.

Under krig eller når krig truer eller under særlige forhold ellers kan Kongen av hensyn til rikets sikkerhet gi ytterligere bestemmelser om meldeplikt enn det som fremgår av § 14 og forskrift gitt i medhold av § 45.

§ 44.Legitimasjons-, møte- og opplysningsplikt

Når politiet krever det, må utlending vise legitimasjon og om nødvendig gi opplysninger for å bringe utlendingens identitet og lovligheten av oppholdet i riket på det rene.

I forbindelse med forberedelse av sak etter loven kan politiet pålegge den utlending saken gjelder, å møte personlig og gi opplysninger som kan ha betydning for vedtaket.

§ 45.Plikt til å gi melding

Kongen kan gi bestemmelser om:

Kongen kan gi nærmere regler om hvilke opplysninger fortegnelsene skal inneholde.

Den det skal gis melding om, plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for at meldeplikten kan bli oppfylt.

§ 46.Ansvar for utgifter m.v.

Utlending som i medhold av loven føres ut av riket, plikter å betale utgiftene ved sin egen utreise. Utlendingen skal også betale utgifter til vakthold når dette er nødvendig fordi utlendingen ikke vil forlate riket frivillig. Kravet har utpantingsrett, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven § 3 nr. 5. Politiet kan beslaglegge billetter hos utlendingen til bruk ved utreise.

Når utlending som er kommet med skip eller luftfartøy blir bortvist etter §§ 27 og 28, plikter fartøyets eier eller leier, og på dennes vegne dets fører eller agent i riket, enten å ta utlendingen om bord igjen, på annen måte bringe utlendingen ut av riket, eller å dekke utgifter som måtte bli påført det offentlige ved at utlendingen føres ut. På samme måte foreligger plikt til å ta om bord og dekke utgifter til eskorte av utlendingen ut av riket når politiet finner dette nødvendig.

Dersom utgiftene ved at utlendingen føres ut av riket ikke dekkes etter første eller annet ledd, dekkes de av staten.

Har utlending som trenger tillatelse fra politiet etter § 26 for å gå i land i riket, gjort dette uten slik tillatelse, gjelder det samme som etter annet ledd. Ansvaret omfatter da i alminnelighet også utgifter som måtte blir påført det offentlige i inntil tre måneder ved utlendingens opphold i riket.

§ 47.Straff

Med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder straffes den som

Med bøter eller med fengsel inntil 2 år straffes den som

Medvirkning straffes på samme måte.

Er overtredelse som nevnt i første og annet ledd begått av noen som har handlet på vegne av selskap, forening eller stiftelse, kan foretaket idømmes bøtestraff, selv om ingen gjerningsmann kan straffes for overtredelsen.

Overtredelse av første ledd regnes som forseelse.

Overtredelse av denne paragrafen påtales bare når allmenne hensyn krever det.

§ 48.Nærmere om hvem loven gjelder for

Utlending er etter loven enhver som ikke er norsk statsborger.

For utlendinger tilknyttet diplomatiske eller lønte konsulære representasjoner i riket, deres ektefeller og forsørgede barn bestemmer Kongen hvilke av lovens regler som skal gjelde. Kongen kan gi særlig forskrift for denne gruppen. Det samme gjelder ansatte i mellomstatlige organisasjoner og personlig ansatte hos utenlandske representanter.

§ 49.Avgrensning av lovens virkeområde

Loven gjelder for riket, herunder for innretninger og anlegg som nyttes på den norske del av kontinentalsokkelen. Den gjelder også for innretninger og anlegg tilknyttet den norske del av kontinentalsokkelen.

Kongen kan ved forskrift fravike lovens regler for innretninger og anlegg som nevnt i første ledd samt gi forskrift om pass- og grensekontroll ved reise mellom disse og norsk landterritorium.

Loven gjelder også for Jan Mayen. Kongen kan gi forskrift om utlendingers adgang til Jan Mayen som fraviker lovens regler.

Loven gjelder ikke for Svalbard. Kongen kan gi bestemmelser om kontroll med utlending som kommer fra Svalbard.

Loven gjelder ikke for norske skip i utenriks fart.

§ 50.Forskrifter i medhold av loven

Foruten forskrifter som nevnt i de enkelte paragrafene kan Kongen ved forskrift gi nærmere regler til gjennomføring av loven.

§ 51.Ikrafttreden og overgangsbestemmelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov 27. juli 1956 om utlendingers adgang til riket m.v. (fremmedloven).

Forskrifter gitt i medhold av den tidligere loven fortsetter å gjelde til de blir endret eller opphevet i medhold av loven her.

Utlending som ved lovens ikrafttreden har hatt oppholdstillatelse på ubestemt tid i ett år eller mer, anses for å ha bosettingstillatelse.