Inkluderende praksis

Hvordan kan barnehager, skoler, SFO og PPT skape fellesskap der alle barn og elever opplever å høre til? Her finner du faglig støtte, praktiske verktøy og konkrete eksempler på hvordan dere kan jobbe systematisk med inkluderende praksis.

Artikkel
Sist endret: 29.01.2026

Inkludering handler om at alle barn og elever får muligheten til å delta i fellesskapet, uavhengig av hvilke individuelle forutsetninger de har. Inkluderende fellesskap er et av grunnprinsippene i utdanningssystemet vårt. 

Kjennetegn på et inkluderende fellesskap er at barn og elever 

  • har tilgang til fellesskapet
  • samarbeider med andre
  • får læringsutbytte både sosialt og faglig
  • opplever at de blir anerkjent og akseptert 

Forskning viser at et godt inkluderende fellesskap fremmer den sosiale og faglige utviklingen. Det gjelder både for barn og elever som trenger tilrettelegging, og for dem som har godefaglige og sosiale forutsetninger. Gode og inkluderende fellesskap kan forebygge utenforskap. 

God tilrettelegging er en forutsetning for å gi alle en reell mulighet til å delta i fellesskapet.

Kompetansepakke om inkluderende praksis

Vi har laget en kompetansepakke med faglig påfyll og støtte til å utvikle kompetanse om en mer inkluderende praksis og en kultur for mangfold. Tilbudet er gratis og åpent for alle dere som jobber med barn og elever - enten det er i barnehagen, SFO, grunnskolen, videregående skole eller i PP-tjenesten. 

Kompetansepakke om inkluderende praksis

Film om inkluderende praksis

I denne filmen får du en engasjerende og faglig forankret introduksjon til hva inkluderende praksis betyr i barnehage og skole. Kristian Øen, nå førsteamanuensis ved NLA Høgskolen, deler, i samtale med Ronny Brede Aase, innsikt fra forskning og praksis. De løfter frem viktigheten av å lytte til barnas stemmer, reflektere over egen praksis og utvikle en felles kultur der alle voksne tar ansvar for alle barn. Filmen gir et godt utgangspunkt for videre refleksjon og diskusjon i personalgrupper. Filmen er hentet fra kompetansepakken for inkluderende praksis.

Mangfold

Alle barne- og elevgrupper er mangfoldige. Barna eller elevene har ulike perspektiver, erfaringer og kulturelle og individuelle forutsetninger, de har ulike meninger, holdninger, handlinger, interesser, væremåter, opplevelser og erfaringer, og de kan ha ulik etnisitet, religiøsitet, sosioøkonomisk bakgrunn, kjønn, legning og utseende for å nevne noe.  

Det er også viktig å huske at det er mangfold i mangfoldet. Barn og elever som er fra en bestemt kultur, eller som har en bestemt bakgrunn eller funksjonsnedsettelse, er like mangfoldige som andre.  

Holdninger til mangfold og inkludering formidles gjennom handlinger. Dere som jobber i barnehagen, skolen, SFO og PPT har ansvar for å aktivt synligjøre at hver og en har en verdi, og det er viktig å være bevisst deres egen væremåte for å kunne fremstå som en god rollemodell i fellesskapet. 

Film om kultur for mangfold

I denne samtalen mellom Jan Grue, professor i sosiologi, og Ronny Brede Aase får du innsikt i hva det vil si å skape en kultur for mangfold. Jan Grue reflekterer over begrepet mangfold, hvordan det ofte brukes om dem som står utenfor normen, og hvorfor det er viktig å jobbe systematisk for å gjøre fellesskapet tilgjengelig for alle. Filmen inviterer til refleksjon og samtale om hvordan vi/dere som jobber i barnehagen, skolen, SFO og PPT kan ta ansvar for å bygge inkluderende strukturer i praksis. Filmen er hentet fra kompetansepakken om inkluderende praksis.

Tidlig innsats  

Tidlig innsats handler om å gi et godt pedagogisk tilbud fra tidlig småbarnsalder og videre i utdanningsløpet. Sammen med resten av laget rundt barna og elevene er det viktig at dere som jobber i barnehagen, skolen, SFO og PPT forebygger og oppdager utfordringer, og setter inn tiltak umiddelbart. Dette kan både være å tilrettelegge innenfor det ordinære tilbudet og å sette inn særskilte tiltak.

Tilbudet barna og elevene får tidlig i utdanningsløpet legger grunnlaget for hvordan de lykkes videre i livet. Derfor er det viktig å alltid gi alle barn og elever et godt tilpasset pedagogisk tilbud. Når det oppstår nye behov underveis i utdanningsløpet, er det viktig at dere raskt hjelper og tilrettelegger for å unngå at utfordringene blir større. 

I jobben med tidlig innsats snakker vi ofte om å 

  • forebygge 
  • fange opp  
  • følge opp 

Dere kan gi barn og elever gode muligheter for å leke, lære og utvikle seg gjennom å: 

  • være trygge voksne og gode rollemodeller 
  • skape et trygt og inkluderende miljø  
  • tilpasse undervisningen  
  • sikre gode overganger og medvirkning  
  • samarbeide med foreldre og støtteapparat  

Det er ikke alltid like lett å se tegnene på at et barn eller elev står i en sårbar eller vanskelig situasjon og har behov for hjelp eller støtte. 

Det finnes flere måter å fange opp behovene på. Når dere er trygg på hva dere bør legge merke til, og hvordan dere bør respondere, vil dere oftere lykkes med å fange opp behov for støtte tidlig. Da har dere mulighet til å sette inn gode tiltak før behovene vokser seg større eller blir til utfordringer. 

Samtaler og ustrukturerte observasjoner 

Gjennom samtaler og ustrukturert observasjon kan dere fange opp om noen står i fare for å havne utenfor det sosiale og faglige fellesskapet. 
Her er noen eksempler på tegn dere kan se etter: 

  • Uttrykk og atferd: innesluttet, trist, engstelig, sint, konfliktsøkende, redd og endrer atferd 
  • Fysiske tegn: mangelfull hygiene, vondt i hodet og/eller mage, blåmerker, selvskading og usunt eller mangelfullt kosthold 
  • Psykososiale tegn: vansker i relasjoner til andre, utsatt for mobbing, konsentrasjonsvansker, forsinket utvikling og kommunikasjonsvansker 
  • Læring: forsinket eller avvikende språkutvikling, vansker i lese-, skrive- og/eller matematikkopplæringen og vansker på flere områder samtidig 

Ser dere flere tegn og signaler som varer over tid, er det større grunn til bekymring og til at dere bør gå videre med saken. 

Systematisk kartlegging og strukturerte observasjoner 

Systematisk kartlegging og strukturert observasjon gir mindre rom for egne vurderinger enn det samtaler og ustrukturert observasjon gjør. Det kan redusere feilkilder og gi dere et mer objektivt blikk.

Kartlegging handler om å gjennomføre målrettede undersøkelser, observasjoner og vurderinger for 

  • å oppdage og beskrive forutsetninger og vansker 
  • å identifisere interesser, ressurser og utviklingsmuligheter 
  • å avdekke behov for funksjonsstøttende eller kompenserende hjelpemidler 
  • å vurdere muligheter og mangler i det pedagogiske tilbudet 
  • å undersøke virkningen av iverksatte tiltak 

Kartlegging kan være å innhente informasjon fra foreldre eller andre ansatte, samtale, bruke ulike former for observasjon på individ- eller systemnivå og å gjennomføre screeningundersøkelser eller individuelle kartleggingsundersøkelser. 

Hjelp fra PP-tjenesten til kartlegging, metoder og verktøy 

Hvis dere har behov for mer kompetanse kan dere kontakte PP-tjenesten. De kan både bidra i saker om enkeltbarn og -elever, og hjelpe dere med å bygge kompetanse. PP-tjenesten kan også bidra med en god oversikt over metoder og verktøy dere kan bruke i arbeidet. 

Når et barn eller en elev har behov for støtte, må dere sette i gang tiltak. Det er best å handle så tidlig som mulig, men sent er bedre enn aldri. Dette gjelder gjennom hele utdanningsløpet. 

Et tiltak kan knyttes til det enkelte barnet, eller til større eller mindre barne- og elevgrupper. Tiltak for et enkelt barn eller en elev kan være nyttige også for fellesskapet. Tiltakene kan være store og små, kortvarige eller langvarige, intensive fra start eller fases inn gradvis. Felles for dem alle er at de må: 

  • være målrettede, behovsbaserte og kunnskapsforankret
  • evalueres og justeres ved behov 
  • utvikles i samarbeid med barn, elever og foreldre 

Det er viktig å sette av tid til å samarbeid med kollegaer og bruke ekstern kompetanse ved behov.  

Film om tidlig innsats

I denne samtalen mellom Mirjam Harkestad Olsen, professor i spesialpedagogikk ved UiT, og Ronny Brede Aase får du en tydelig og praksisnær innføring i hva tidlig innsats betyr. Mirjam forklarer hvordan forebygging, identifisering og tilrettelegging henger sammen, og hvorfor det er avgjørende å handle raskt når barn og elever viser tegn på å trenge støtte. Filmen gir konkrete eksempler og refleksjoner som kan brukes i videre arbeid med inkluderende praksis. Filmen er hentet fra kompetansepakken om Inkluderende praksis.

Tilpasse og tilrettelegge 

Barn og elever lærer, leker og utvikler seg på forskjellige måter. Derfor må dere tilpasse og tilrettelegge slik at alle får mulighet til å delta og oppleve mestring i fellesskapet. Hva som er god inkludering, avhenger av barnets eller elevens egen opplevelse av å høre til i fellesskapet. Når dere skal tilrettelegge, er det derfor nyttig å la barna eller elevene medvirke.  

God tilrettelegging handler om å: 

  • se det allmennpedagogiske og spesialpedagogiske i sammenheng  
  • lytte til barn og elever og la dem medvirke  
  • skape et trygt og forutsigbart miljø med gode relasjoner  
  • samarbeide med foreldre, kollegaer og støtteapparat 

At dere som jobber i barnehagen, skolen, SFO og PPT samarbeider godt med barna og elevene, foreldrene, kollegaer og andre ressurspersoner i laget rundt, bidrar til faglig, sosial og emosjonell læring og utvikling hos barna og elevene. Det samme gjelder når dere lytter til barnas og elevenes stemme, og når dere utnytter hverandres kompetanse og ressurser. Når det psykososiale miljøet er preget av struktur, forutsigbarhet, etablerte rutiner og gode relasjoner, er det lettere å legge til rette for ulike behov i fellesskapet. 

Les mer om

Film om tilpassing og tilrettelegging

I denne samtalen mellom Marit Holm Hopperstad, førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved NTNU, og Ronny Brede Aase får du innsikt i hvorfor tilpasning og tilrettelegging er avgjørende for at alle barn og elever skal oppleve tilhørighet og mestring. Marit forklarer hvordan «tilpasningens balansekunst» handler om å ivareta både individuelle behov og fellesskapet, og hvorfor barnas stemme er viktig i dette arbeidet. Filmen gir konkrete refleksjoner og verktøy for å skape inkluderende læringsmiljøer i praksis. Filmen er hentet fra kompetansepakken om inkluderende praksis.

Til toppen