Disse sakene vil prege det kvenske miljøet i 2026

– Jeg tror 2026 blir et hektisk og travelt år, sier Hilde Skanke, daglig leder ved Kväänin institutti – Kvensk institutt.

2025 har vært et begivenhetsrikt år i det kvenske miljøet. Kvensk språk fylte 20, mystisk hus skapte arkitekturdiskusjon og prøvene til storforestillingen «Kniven i ilden» inntok Riksteatret.

Men skal vi tro instituttlederen, blir 2026 enda travlere.

Ifølge Skanke vokser interessen for kvensk språk og kultur for hver dag som går, og nå er flere tunge prosesser i ferd med å rulle for alvor.

– Forventningene mine er store. Samtidig er det stor forskjell på å ha forventninger og å få dem oppfylt. Men jeg tror 2026 blir et veldig bra år.

I denne saken får du oversikt over noen av de viktigste temaene som ifølge en rekke kvenske aktører vil prege året 2026.

Her kan du navigere i saken ved å trykke på lenkene under:

• Ny handlingsplan for kvensk språk
• Styrking av kvensk språkopplæring
• Kvenske språk- og kultursentre
• Kompetansesenter om fornorsking
• Kventing / Kvensk råd
• Automatisk fredning av kvenske/norskfinske kulturminner
• Forslag til statsbudsjettet for 2027

Ny handlingsplan for kvensk språk

Siden mars 2025 har regjeringen arbeidet med en ny handlingsplan for kvensk språk. Arbeidet skjer i kjølvannet av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

Handlingsplanen skal være regjeringens viktigste strategiske verktøy for å sikre framtiden til det kvenske språket.

Man må tilbake til 2021 for å finne den forrige planen. Derfor er forventningene hos Hilde Skanke høye.

– Det blir spennende å lese de konkrete tiltakene for å styrke kvensk, og om regjeringen følger våre innspill.

Sammen med flere andre kvenske aktører har Kvensk institutt nemlig sittet i en referansegruppe som har vært med på å utforme den nye planen.

I tillegg leverte 21 aktører skriftlige høringsinnspill mot slutten av 2025.

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), som har hovedansvaret for arbeidet, har så langt holdt kortene tett til brystet.

Agnete Masternes Hanssen (Ap), statssekretær for same- og minoritetspolitiske saker, vil heller ikke nå si mye om innholdet, men kan si noe om framdriften.

– Vårt mål er at vi skal få lagt det frem i løpet av våren.

Når det gjelder innholdet, beskriver statssekretæren dialogen med det kvenske miljøet som god, og har derfor tro på at handlingsplanen vil bidra til å styrke språket.

– Dette begrenser seg ikke bare til 2026, men skal stake ut kursen for flere år framover.

Styrking av språkopplæring

I tillegg til den mye omtalte handlingsplanen mener Hilde Skanke at styrking av kvensk språkopplæring vil bli et sentralt tema i 2026.

Hun peker blant annet på behovet for en ordning som kan bidra til at Norge får flere grunnskolelærere med kompetanse til å undervise i kvensk.

– Det er helt nødvendig for å sikre barn og unge muligheten til å følge kvensk fra A til Å i utdanningsløpet, sier Skanke.

Ifølge henne vil instituttet også satse på utvikling av språkteknologi som kan gjøre opplæringen enklere. Det dreier seg om taleteknologi.

– Flere ungdommer har sagt at utfordringen med å lære kvensk er at de ikke hører språket, eller får bruke det selv.

– Dette er arbeid vi har planlagt en stund, og jeg håper vi kan komme i gang allerede i år.

M. Seppola Simonsen, leder i den kvenske ungdomsorganisasjonen Kvääninuoret, er enig i at opplæring vil være et viktig tema i 2026.

Organisasjonen har lenge krevd at retten til kvensk opplæring må gjelde i hele landet, og ikke bare i de to nordligste fylkene. Dette arbeidet vil fortsette i år, sier hen.

– Dette er et tema som blir stadig mer presserende etter hvert som den kvenskspråklige befolkningen blir eldre.

Kvenske språk- og kultursentre

Kvenungdommens moderorganisasjon, Norske kveners forbund – Ruija kvääniliitto, mener også at det haster med å redde det kvenske språket.

Det var også budskapet fra leder Kristin Mellem i kvenfolkets nyttårstale.

– Dette er et varsla havari, en «alle mann på dekk»-situasjon. Vi som bryr oss om språket, hører en alarm som ringer så kraftig, men myndighetene forstår det ikke, sa hun tidligere i år.

I tillegg til styrking av kvensk opplæring mener Mellem at myndighetene må legge bedre til rette for arenaer der eldre og yngre kan møtes og bruke språket sammen.

Derfor mener hun at kvenske språk- og kultursentre vil prege 2026.

– Det handler både om å opprette nye sentre og om å styrke dem som allerede finnes, sier kvenlederen.

I dag strekker tilbudet seg bare til Storfjord i Nord-Troms. Mellem mener tiden er inne for å se lenger sørover.

– Vi må snakke om å etablere sentre i de store byene, som Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo, sier hun.

Kventinget/Kvensk råd

I mange år har det vært snakk om å etablere et eget folkevalgt organ for kvenene. Det har blant annet vært snakk om kventinget og kvensk råd.

Ifølge Kristin Mellem er det på tide å komme videre i arbeidet med kvenske rettigheter. Derfor kan spørsmålet om et slikt organ bli et tema i 2026.

– Vi må begynne å se på modellene og hvordan de kan utformes. Om vi kaller det kventing eller et kvensk råd, får man finne ut. Det viktigste først er å diskutere hvordan et slikt organ kan se ut.

Kvenlederen understreker at et slikt organ må utvikles av kvenene selv. Det er ikke snakk om å kopiere Sametinget.

– Vi kan la oss inspirere av det samiske, men det er ikke alt som lar seg overføre, og det er heller ikke alt vi ønsker å ha med. Det kvenske må selv definere sine løsninger.

Ifølge Mellem ønsker de en institusjon som hviler på kvenske verdier og er tett på folk.

– Den skal være hensiktsmessig dimensjonert, og kvener må selv få forvalte og fordele muligheter i saker som er viktige for oss.

Kompetansesenter om fornorsking

I oktober ble det kjent at regjeringen har gitt UiT Norges arktiske universitet i oppdrag å utarbeide en plan for et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikken.

Dette er ett av 17 tiltak Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

Før årsskiftet opplyste universitetet at førsteamanuensis Ketil Zachariassen ved UiT skal lede utredningsarbeidet.

Han leder en faggruppe med kompetanse innen blant annet historie, urfolk og nasjonale minoriteter, rettsvitenskap, samfunnsvitenskap og kulturforståelse.

I tillegg er det lagt opp til tett dialog med kvenske, samiske, norskfinske og skogfinske miljøer.

NRK har forsøkt å få en kommentar fra Zachariassen, men han har ikke hatt anledning til å uttale seg. I en pressemelding understreker han likevel viktigheten av involvering fra de berørte miljøene.

– Forslagene skal utvikles sammen med de miljøene som senteret er ment å tjene.

Etter planen skal utredningen ferdigstilles innen 15. november.

Kvenske kulturminner

I september gikk fristen ut for høringsinnspill til ny kulturmiljølov, som skal erstatte dagens lov fra 1978.

Etter dagens regelverk blir kvenske kulturminner, på linje med alle andre enn samiske kulturminner, automatisk fredet bare dersom de er fra før 1536.

Flere organisasjoner og institusjoner, blant dem Fortidsminneforeningen, Vadsø museum – Ruija kvenmuseum og Norske kveners forbund, krevde i sine høringsinnspill at kvenske og norskfinske kulturminner må få samme vern som samiske.

– Svært mange av de fysiske kulturminnene i nord har tilknytning både til samisk og kvensk kultur. Derfor vil det være naturlig å likestille dem, uttalte generalsekretær i Fortidsminneforeningen, Ola Harald Fjeldheim, i forbindelse med innspillet.

Etter planen skal Klima- og miljødepartementet ferdigstille arbeidet med den nye loven i løpet av 2026. Dermed kan året bli et skjebneår for kvenske og norskfinske kulturminner.

– Det er viktig at vi tar vare på de kulturminnene som fortsatt står i Nord-Norge. Vi mistet mye under andre verdenskrig, sier Kristin Mellem.

Statsbudsjettet for 2027

Ifølge Norske kveners forbund og Kväänin institutti – Kvensk institutt vil statsbudsjettet for 2027 allerede prege året 2026.

Årets budsjett var en stor skuffelse for mange i det kvenske miljøet. Nå forventes det at kvenske formål får en betydelig økning i regjeringens neste budsjettforslag.

– Særlig når regjeringen også legger fram den nye handlingsplanen, sier instituttleder Hilde Skanke.

Det samme understreker forbundsleder Kristin Mellem. Hun mener det er lite verdt med konkrete tiltak dersom det ikke følger penger med.

– Statsbudsjettet er noe vi jobber kontinuerlig med, og det blir helt avgjørende for om tiltakene faktisk kan realiseres, sier hun.