religion i USA

(Pew Religious Landscape Study 2014)

Protestantisk kristendom har dominert USAs historie, siden de fleste som kom til koloniene i nordøst var fra protestantiske land som Sverige, Nederland og England.

England koloniserte områdene på Østkysten av USA fra rundt 1600. Jamestown, Virginia ble dannet i 1607 med ønske om økonomisk gevinst, men misjonsvirksomhet på vegne av den den anglikanske kirken var vanlig.

Andre kolonier ble dannet med et bevisst religiøst formål. Engelske pilegrimer ankom Massachusetts Bay-området i 1620. Disse ønsket å danne et samfunn der kirken og troen sto sentralt og ønsket å starte en ren kirke utenfor den anglikanske kirkens kontroll. Puritanerne ankom fra 1628. Pilegrimene og puritanerne knyttet tette bånd mellom kirke og stat som varte til 1830-tallet.

Andre kolonier fremhevet religiøs frihet fra starten. Rhode Island ble dannet etter at grunnleggeren Roger Williams ble tvunget ut av det puritanske Massachusetts Bay. Et annet eksempel var engelske kvekere, som grunnla Pennsylvania og fremhevet trosfrihet for alle.

Amerikansk protestantisk kristendom har siden 1700-tallet vært preget av vekkelser, det vil si bevegelser der mennesker har blitt overbevist om at de må omvende seg til Gud for å bli frelst. Jonathan Edwards som fra 1734 satte i gang den første store vekkelsen, fremmet kalvinistisk lære om predestinasjon. En annen viktig figur var John Wesley. Han brøt med den kalvinismen og regnes som en av grunnleggerne av metodismen.

Deismen var en annen viktig retning i denne perioden. Deistene trodde Gud skapte verden, men så trakk seg tilbake. Gud ville ikke gripe inn i historien slik de fleste protestanter trodde. Noen av de viktigste lederne i kampen om USAs uavhengighet var deister, blant andre Thomas Jefferson og Benjamin Franklin.

Den andre store vekkelsesbølgen startet tidlig på 1800-tallet, ofte blant de nye bosetningene som beveget seg vestover i landet. Utendørs møter (camp meetings) trakk til seg tusenvis av troende som lyttet til omreisende evangelister. I denne perioden opplevde metodistiske og baptistiske kirker stor vekst. I kjølvannet av vekkelsen oppstod en rekke nye trossamfunn i USA, som Jesu Kristi kirke av de siste dagers hellige , Jehovas vitner, adventister og Christian Science. Hellighetsbevegelsen ble populær mot slutten av 1800-tallet. Frances Willard var en av flere feminister med bakgrunn i hellighetsbevegelsen.

Rundt århundreskiftet ble protestantismen splittet mellom grupper som godtok den nye bibelkritikken og de grupper som avviste denne. De var også uenige om hvor viktig det var at en kristen gjennomgikk en personlig omvendelse og hadde ofte ulike politiske syn. Begrepet «fundamentalist» ble til blant protestanter som avviste historisk-kritisk metode, fremhevet viktigheten av omvendelse og sto for konservative politiske saker. Den mer liberale andre gruppen fikk betegnelsen «mainline». Fundamentalismens motstand mot modernitet og sekulær forskning var en viktig medvirkning til apeprosessen på 1920-tallet.

Fundamentalismen gjennomgikk en delvis splittelse der de som ble til den evangelikale bevegelsen var mer politisk aktive. De opplevde sterk vekst på andre halvdel av 1900-tallet. Southern Baptist Convention, som er det største protestantiske kirkesamfunnet i USA med 15 millioner medlemmer i 2017, er en del av den nasjonale foreningen for evangelikale.

Det oppsto også nye bevegelser. Pinsebevegelsen vokste ut fra en vekkelse i Azusa Street i Los Angeles i 1906 på samme tid som fundamentalismen vokste frem i urbane sentre i byer som Chicago, Los Angeles og Philadelphia.

Evangelikal protestantisme har hatt en fleksibel og markedsorientert struktur og brukt moderne kulturelle virkemidler. Det har ført til en utpreget kjendiskultur drevet av massemedier. Stjerner har trukket til seg tusenvis av tilhørere på stadioner, solgt millioner av bøker og dannet radio- og TV-stasjoner for å fremme sakene sine. Etter andre verdenskrig ble Billy Graham den mest kjente protestanten i verden. Graham representerte evangelikal kristendom.

En del av den evangelikale bevegelsen har vært preget av fremgangsteologien som hevder at økonomisk velstand og god helse er et tegn på Guds velsignelse. Kenneth Hagin har vært en viktig representanter for dette. I motsetning til mange andre kristenledere, har Hagin og andre fremgangsteologer en relativt stor gruppe tilhengere blant ikke-hvite amerikanere.

Hvite evangelikale kristne er i hovedsak politisk konservative, selv om en minoritet av dem tilhører den politiske venstresiden. Fra 1970-tallet ble evangelikale en viktig velgergruppe for Det republikanske partiet, med varierende grad av politisk gjennomslag. Kampsakene har vært blant annet motstand mot abort, velferdsstaten og kommunismen, samt støtte til militæret og krav om å gjeninnføre bønn og bibellesing i den offentlige skolen. Gruppen Moral Majority spilte en viktig rolle i å overbevise konservative kristne om at de skulle stemme på Ronald Reagan i 1980. Mange fulgte også rådene til katolikken Phyllis Schlafly. 81 prosent av hvite evangelikale velgere stemte i 2016 på president Donald J. Trump. De fikk i løpet av hans presidentperiode betydelig økt gjennomslag, sammen med konservative katolikker. Oppnevningen av flere sterkt konservative høyesterettsdommere endte med opphevelsen av retten til abort i 2022.

Kirkesamfunn som United Methodist Church, United Church of Christ, Presbyterian Church USA og Evangelical Lutheran Church of America regnes som «mainline». Mange liberale protestanter er tilknyttet National Council of Churches og har arbeidet internasjonalt gjennom Kirkenes verdensråd. Magasinet Christian Century har vært toneangivende for liberal protestantisme. Liberale protestanter har stort sett beholdt en tradisjonell gudstjenesteform.

Fra slutten av 1800-tallet ble mange inspirert av Walter Rauschenbuschs «social gospel» (det sosiale evangelium). Teologien oppsto i en tid med høy innvandring, industrialisering og urbanisering, og fokuserte på sosiale og politiske reformer for å fremme sosial rettferdighet.

På midten av 1900-tallet var Reinhold Niebuhr en viktig formidler av liberale protestantiske verdier. Noen hvite liberale protestanter var aktive i borgerrettsbevegelsen på 1950- og 1960-tallet. Liberale protestanter har fremmet abortrettigheter, seksualundervisning i skolen, De forente nasjoner, velferdsstaten, feminisme og homofiles rettigheter.

Liberale kirker har opplevd store tap i medlemsmassen siden 1970-tallet. På midten av 1950-tallet var rundt halve USAs befolkning tilknyttet et «mainline» kirkesamfunn. I 2014 var det nasjonale tallet 14,7 prosent, og det var noen regionale variasjoner. Enkelte historikere har påpekt at selv om liberale protestantisme har mistet innflytelse over kirkelivet i USA, så har liberale protestantiske ideer vunnet fram politisk, for eksempel når det gjelder likestilling, homofiles rettigheter og De forente nasjoner.

Den katolske kirke har en lang historie i området som nå er USA. Under kolonialiseringen av Nord-Amerika var katolske misjonærer aktive. Fra 1580-årene bygde fransiskanske munker fra Spania opp misjonsstasjoner i dagens Florida. Spanjoler dannet misjonsstasjoner blant annet i områder som i dag er Arizona, Texas og New Mexico. Engelske katolikker dannet Maryland i 1632. I tillegg var trolig noen av slavene katolikker.

Antallet katolikker i USA økte på midten av 1800-tallet grunnet innvandring fra Italia og Irland. Fra 1840-tallet ankom irske katolikker, og fra 1880-årene ankom et stort antall italienske katolikker. Mange protestanter fryktet Den katolske kirke ville prøve å ta over landet gjennom innvandring. Dette preget forholdet mellom katolikker og protestanter i lang tid. 1920-tallets Ku Klux Klan aksjonerte mot de de anså som den katolske faren. I 1960 fikk USA sin første katolske president, demokraten John F. Kennedy. Han måtte klargjøre offentlig at han ikke ville bli styrt av paven om han ble president. Skillet mellom katolikker og protestanter har de siste tiårene blitt mindre.

Amerikanske katolikker har hatt ulike politiske syn. Fra 1960-tallet representerte den meksikansk-amerikanske borgerrettsforkjemperen Cesar Chavez venstresiden, mens Phyllis Schlafly representerte de konservative.

Den katolske kirken har de siste tiårene gått gjennom et demografisk skifte. Ifølge en undersøkelse publisert av Public Religion Research Institute i 2017, var 87 prosent av katolikkene hvite tidlig på 1990-tallet. I 2016 var andelen hvite 55 prosent. Dette skyldes blant annet innvandring fra hovedsakelig katolske land i Latin-Amerika. I tillegg har det vært vekst i antall katolske afrikansk-amerikanere.

Den afrikansk-amerikanske kristentradisjonen er mangfoldig med ulike retninger. Slaveriet spilte historisk en viktig rolle i formingen av afrikansk-amerikansk kristendom. Noen av slavene som ankom dagens USA var katolikker, mens andre tilhørte islam og lokale religioner. Mange slaveeiere forsøkte å omvende slavene sine til kristendommen, noen i håp om at det skulle gjøre slavene mer lydige.

Slavene dannet egne religiøse grupperinger i skjul. Historien om jødenes utgang fra Egypt i andre Mosebok fikk en spesiell rolle som modell for hvordan man kunne bekjempe undertrykkelse. Noen ble inspirert til å gjøre opprør. I 1831 ledet predikanten Nat Turner det mest berømte og dødeligste slaveopprøret i USAs historie.

I 1816 dannet den tidligere slaven Richard Allen det første selvstendige kirkesamfunnet for afrikansk-amerikanske kristne, African Methodist Episcopal Church (AME) i Philadelphia, Pennsylvania. Sammen med seks andre kirkesamfunn danner AME den såkalte «historiske svarte kirken». Litt over halvparten (53 prosent) av alle amerikanere oppga i 2014 at de tilhørte en av disse kirkene. På 1950- og 1960-tallet var de viktige i borgerrettsbevegelsen med baptistpastoren Martin Luther King som en av de viktigste frontfigurene.

Mange afrikansk-amerikanere tilhører pinsebevegelsen. Den afrikansk-amerikanske predikanten William J. Seymour, sønn av tidligere slaver, spilte en viktig rolle i vekkelsen i Azuza Street i Los Angeles. Senere ble pinsebevegelsen splittet mellom svarte og hvite kirker, men i senere tid har det igjen blitt noe mer vanlig med flerkulturelle pinsemenigheter.

Fra 1920-tallet flyttet hundretusenvis av afrikansk-amerikanere fra sørstatene til industrialiserte byer i nord og vest. Flere religiøse skikkelser beveget seg vekk fra den historiske kirken og tilbød nye former for religiøsitet. Noen av migrantene knyttet seg til Den katolske kirken. I 1940 var antallet afrikansk-amerikanske katolikker 300 000. I 1975 hadde antallet mer enn tredoblet seg til over én million. I 2017 var antallet rundt tre millioner. I nyere tid har populære kristne afrikansk-amerikanske kristenledere inkludert fremgangsteologene Creflo Dollar og Thomas Dexter («T.D.») Jakes, som når et enormt publikum via massemedia.

Majoriteten av afrikansk-amerikanske kristne støtter Det demokratiske partiet.

Les om musikken i afrikansk-amerikanske kirker:

• gospel
• spirituals

De første ortodokse kristne ankom Nord-Amerika i 1794 da russisk-ortodokse misjonærer kom til det som nå er Alaska. Fremdeles er Alaska den delstaten med flest ortodokse kristne, der de representerte fem prosent av befolkningen i 2014. Andre delstater hadde én prosent eller færre ortodokse kristne.

Ortodokse kristne fra Øst-Europa og Sentral-Europa ankom USA fra 1890-årene frem til 1924. De var blant annet greske, serbiske, rumenske og russiske innvandrere som stort sett bosatte seg i industrialiserte byer. Siden 1990-tallet har det kommet flere ortodokse kristne blant annet fra den tidligere Sovjetunionen. I 2014 var 40 prosent av de ortodokse kristne førstegenerasjonsinnvandrere. 23 prosent var andregenerasjonsinnvandrere. De resterende 36 prosent var minst tredjegenerasjonsinnvandrere. 81 prosent var hvite, åtte prosent afrikansk-amerikanere, seks prosent latinamerikanere, tre prosent asiatiske og to prosent annet. 56 prosent prosent av de ortodokse kristne i 2014 var menn, noe som bryter med det vanlige mønsteret i religiøse tradisjoner.

Kristennasjonalisme i USA er en primært konservativ, nasjonalistisk ideologi. Den insisterer på at USA er en kristen nasjon som bør styres ut fra kristne verdier, at nasjonen har en spesiell rolle i Guds plan, og at viktige nasjonale dokument som grunnloven er guddommelig inspirert, altså at teksten er skrevet under påvirkning eller veiledning fra Gud.

Det finnes kristennasjonalisme innenfor alle større, amerikanske kirkesamfunn og i alle etniske grupperinger.

Det er flest tilhengere av kristennasjonalismen blant evangelikale, hvor omtrent to tredjedeler sympatiserer med eller er kristne nasjonalister. Hvite evangelikale dominerer.

• Les mer: kristennasjonalisme i USA